OMFANGET AV RUSMIDDELPÅVIRKET KJØRING HVA VET VI OM KONSEKVENSENE? Jørg Mørland Professor dr med Folkehelseinstituttet Actis «Forebygg for meg» 8.4.2016
Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig? Omfanget av rusmiddelpåvirket kjøring i Norge. Hva vet vi om konsekvensene?
3 Hvordan bestemmes risikoen? Undersøke trafikkulykker o Ulykker blant pasienter som bruker medisin Reseptregisteret + trafikkulykkesregisteret Samme person med og uten medisin o Undersøke skadde eller omkomne førere Analyse blodprøver Sammenligne skyldige og uskyldige førere Sammenligne med førere i normal trafikk
4 Hvordan bestemmes risikoen? Psykomotoriske tester o Friske frivillige o o Liten/moderat dose av alkohol, legemiddel eller illegalt rusmiddel Parametere relevante for kjøreferdigheten Reaksjonstid Riktig/feil respons Oppmerksomhet Multitasking Hukommelse Risikotaking Impulsivitet Planlegging
5 Hvordan bestemmes risikoen? Kjøresimulator eller kjøring i trafikken o Personer og dose som i psykomotoriske tester o o Ulike typer trafikk: motorvei, by, etc. Undersøke kjøreferdigheten Fart, vingling, avstand til bilen foran Reaksjon på trafikklys Reaksjon på uventede hendelser Dyr på veien Plutselig utkjøring Bråbremsing Brudd på trafikkreglene, andre feil Risikotaking Multitasking
Hvilke stoffer gir trafikkfarlig påvirkning? Overrepresentasjon i blodprøver fra førere involvert i trafikkulykker og Bruk gir negative utslag i eksperimentelle ferdighetstester som: Kjøring på vei/ spesielle baner Kjøring i bilsimulator Kognitive og psykomotoriske tester av ferdigheter av betydning for sikker kjøring
Illegale rusmidler Cannabis Amfetaminer Amfetamin Metamfetamin MDMA (Ecstasy) MDEA MDA Kokain Heroin
Legemidler Mange brukes ikke bare lovlig etter forskrivning Misbrukes jevnlig av mange Sovemidler og nerveberoligende medikamenter(varseltrekant) Diazepam (Valium etc.) Nitrazepam (Mogadon etc.) Klonazepam (Rivotril etc.) Alprazolam (Xanor) Oksazepam (Sobril etc.) Bromazepam (Lexotan etc.) Flunitrazepam (Rohypnol etc.) Zopiklon (Imovane etc.) mm Smertestillende medikamenter mm(varseltrekant) Kodein Morfin Metadon Buprenorfin
Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig? Omfanget av rusmiddelpåvirket kjøring i Norge. Hva vet vi om konsekvensene?
Hva vet vi om forekomsten av påvirket kjøring på norske veier Den viktigste kilden til informasjon er såkalte veikantundersøkelser 2 større veikantundersøkelser i Norge i 2005/2006 og 2008/2009, ca 10 000 bilførere deltok i hver undersøkelse
Roadside survey in Norway(2008 2009) Collaboration with the Mobile Police Service 9000 random drivers 6 regions of the country Anonymous Voluntary 24 h & 7 days a week All seasons of the year Urban and rural areas
Collection of saliva We chose by random roads and time periods for the study during 1 year The Mobile Police stopped random cars for mandatory breath alcohol testing or control of drivers license
After the police controls, the drivers were sent to the project team We informed the driver that our study was anonymous and it would not be possible to trace positive findings to individual drivers
We asked for a voluntary sample of saliva We used this collection device to collect saliva: maximum 5 minutes
Percent Differences between the capital area, other urban areas and rural areas 2,5 2 1,5 1 Alcohol >0.2 g/l Medicinal drugs Illegal drugs 0,5 0 Greater Oslo Other urban areas Rural areas
Spørsmål om Hvor mange norske sjåfører i normaltrafikk kjører med av alkohol, narkotika, og trafikkfarlige legemidler i blodet der konsentrasjonen er over de nye faste grensene (etablert i 2012)? Disse grensene representerer grovt sett en påvirkning som ledsager 0,2 promille alkohol
Utgangspunktet Den norske veikantundersøkelsen fra 2008-2009 Her samlet man spyttprøver der stoffer ble påvist og også konsentrasjonsbestemt På bakgrunn av konsentrasjoner av narkotika og legemidler i spytt kan man grovberegne konsentrasjonen i blod for grupper av individer (men ikke på individnivå pga stor individuell variasjon i spytt/blod konsentrasjoner av stoffer) Grensen ble satt til påvirkning svarende til mer enn 0.2 promille
Legemidler 1.2 % av bilførerne i normaltrafikk hadde legemidler i blodet i konsentrasjoner som var høyere enn den faste forbudsgrensen svarende til 0.2 promille (2012) De vanligste var zopiklon(0.63%), diazepam(0.35%), klonazepam(0.11%) Vi vet ikke hvor mange av disse førerne som hadde fått forskrevet de påviste legemidlene. Ved jevnlig forskrivning for sykdom kan risikoen for påvirkning av legemidlene være lavere.
Illegale stoff 0.6 % av bilførerne i normaltrafikk hadde konsentrasjoner høyere enn grensen svarende til 0.2 promille De vanligste stoffene var THC(0.49%), amfetaminer(0.18%), kokain(0.03%) Til sammenligning ble alkohol funnet hos 0.2% av bilførerne i normaltrafikk i konsentrasjoner over 0.2 promille
Oppsummert Prosentandel i normaltrafikk >forbudsgrensen Legemidler : 1.2 % Narkotika: 0.6 % Alkohol: 0.2 % Totalt: 2.0 % Ca 9-10 ganger så mange kjører med narkotika/legemidler i blodet i konsentrasjoner som kan gi påvirkning sammenlignet med alkohol
Kjøreturer i Norge med påvirket fører Estimat : ca 7 mill kjøreturer per dag Alkohol(0.2 %): ca 14 000 Narkotika(0.6 %): ca 40 000 Legemidler(1.2 %): ca 86 000 Til sammen: ca 140 000 kjøreturer pr dag med påvirket fører Noen skjevfordeling: legemidler: hyppigst hos eldre kvinner, narkotika: hyppigst hos yngre menn
Disposisjon Hvordan vet vi om et rusmiddel er trafikkfarlig? Omfanget av rusmiddelpåvirket kjøring i Norge. Hva vet vi om konsekvensene? En del om trafikkdrepte førere Lite om førerrus der andre skades eller drepes (passsjerer, syklister, fotgjengere) Lite om trafikkskader med ikke-dødelig utgang
Antall førere Omkomne bilførere 300 250 200 150 100 50 0 <25 25-34 35-44 45-54 55-64 64+ Age Totalt antall Undersøkt for rusmidler
Prosent Forekomst av rusmidler drepte førere 70 60 50 40 30 20 10 0 70 60 50 40 30 20 10 0 Bilførere MC-førere Alle drepte Eneulykker Kollisjoner med andre kj.tøy Alkohol Legemidler Narkotika Totalt
Prosent Drepte fører mht alder (alle ulykkestyper) 60 Bilførere 40 20 0 60 MC-førere 40 20 0 <25 25-34 Alder 35-54 55+ Kun alkohol Alkohol+andre stoffer Kun andre stoffer
Svært få kjøreturer ender med dødsulykke Grovt regnet ca 150 drepte per år 2011:167; 2012:145; 2013:187; 2014:147; 2015:123 Ca 2.5 milliarder kjøreturer per år Sjansen for dødsulykke er uhyre liten Sjansen for å bli en ulykkesdrept bilfører kan beregnes, dersom han har rusmidler/medikamenter i kroppen sammenlignet med å være edru
Forekomst Risiko Risiko kan beregnes ved spesielle analytiske epidemiologiske studie-design: kjennskap til forekomst av bruken av alkohol, illegale stoffer og medikamenter blant bilførere i vanlig trafikk- kjennskap til forekomsten av de samme substansene blant trafikkdrepte/ulykkesskadde førere mulighet for såkalte kasus kontroll studier med beregning av risiko, odds ratio
Alcohol and accident risk Young drivers have higher risk than older ones Data from New Zealand Transport Agency
29 Alkohol og risiko for alvorlig Risikoøkni ng trafikkulykke Relativ risiko* Promille alkohol Liten 1 3 0,1 0,5 promille Middels 2 10 0,5 0,8 promille Stor 5 30 0,8 1,2 promille Svært stor 20 200 Over 1,2 promille *I forhold til edru fører Data fra DRUID-prosjektet (Europa) Kilde: http://www.emcdda.europa.eu/publications/thematicpapers/druid
30 Rus og risiko for alvorlig trafikkulykke Gjennomsnittli g risikoøkning Rusmiddel/legemiddel Liten/middels Hasj/marihuana Middels Kokain Opioider Beroligende medisiner og sovemidler Stor Amfetamin Alkohol (0.8 1.2 promille) Kombinasjon av legemidler/narkotika Svært stor Kombinasjon av alkohol + andre stoffer Data fra DRUID-prosjektet (Europa) Kilde: http://www.emcdda.europa.eu/publications/thematicpapers/druid
Årsaker til trafikkulykker generelt Ofte mange typer sammenfallende årsaker Grovfordeling av årsakene tilsier: <10 % vei <10 % kjøretøy >80 % fører
Førere som dreper De som kjører alkoholpåvirket De som kjører påvirket av illegale rusmidler og legemidler (de siste ofte feil eller misbrukt) De som kjører for fort De som kjører på rødt eller bryter andre trafikkregler De som ikke bruker setebelter De yngste og kanskje de eldste Mange tilhører flere av kategoriene på en gang De to første kategoriene er antakelig ansvarlige for opp mot 50% av dødsulykkene i vestlige land
Pågrepne bilførere mistenkt for påvirket kjøring Alkohol: ca 5000 per år Narkotika/legemidler: ca 6000 per år Til sammen 11 000 per år eller ca 30 per dag
34 Rus blant pågrepne førere
Utfordringen Hvordan få ca 140 000 kjøreturer per dag med mulig påvirket fører til å bli tilnærmet ingen? En betydelig økning av politiets innsats, kan bidra pga opplevd økt risiko for å bli pågrepet, mens for eksempel en tredobling av antall pågrepne fra ca 30 per dag til 90 fortsatt bare vil representere toppen av isfjellet Andre virkningsfulle tiltak? (Opplysning, strengere praktisering av førerkortforskriften, bevisstgjøring pga de nye endringene i veitrafikkloven,..) Vi har fått til meget lav forekomst av alkoholpåvirket kjøring i Norge!
36 Takk for oppmerksomheten! jorg.morland@fhi.no