Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer for sykehushygiene. Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet? Hanne-Merete Eriksen seniorrådgiver Nasjonalt folkehelseinstitutt, Oslo
Nordiske Ministerråds kvalitetsmålingsprosjekter, 2007 Pasientsikkerhet prosjektet Består av seks arbeidsgrupper Nasjonalt folkehelseinstitutt leder arbeidsgruppen innen helsetjenesteervervete infeksjoner Sluttrapport ferdig ved utgangen av 2009 2
Mål for arbeidsgruppen innen helsetjenesteervervete infeksjoner Foreslå en eller flere pasientsikkerhetsindikatorer som omfatter helsetjenesteervervete infeksjoner Målgruppe for offentliggjørelse av kvalitesdata er; Fagpersonell Myndighetene Befolkningen Pasienter h1 3
Lysbilde 3 h1 annet begrep? hmer; 27.02.2009
Helsetjenesteervervete infeksjoner (HEI) og pasientsikkerhet 4
To overvåkingsmetoder Prevalensundersøkelser Kohortundersøkelse (insidensundersøkelse) Norsk overvåking av infeksjoner i sykehustjenesten (NOIS) 5
Helsetjenesteervervete infeksjoner og pasientsikkerhet 6
Prevalensundersøkelser av de fire registrerte HEI Til enhver tid: Minst 1 av 16 har en HEI i sykehus Minst 1 av 14 har en HEI i sykehjem 7
NOIS: Insidensandel etter type inngrep, 2007 Insidensandel etter type inngrep 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Appendektomi Fjerning av blindtarm Bypass (ex høstested) Hofteprotese Keisersnitt Kolecystektomi Fjerning av galleblære Insidensandel: antall infeksjoner/antall inngrep*100 8
Konsekvenser av HEI Beboere med HEI i sykehjem 7 ganger så høy risiko for sykehusinnleggelse 5 ganger så høy risiko for å dø Innen 30 dager etter infeksjonen enn de uten HEI Konsekvenser av postoperative sårinfeksjoner 75 dype eller organ/hulrom infeksjoner i 2007 40 reinnlagt 34 ble reoperert 9
Utfordring: Hvilke smitteverntiltak er effektive og egner seg som en kvalitetsindikator? 10
Gruppen startet med å vurdere mange potensielle indikatorer Possible structure indicators Systematic and written risk assessment quantifying the need for rooms for isolation of patients Single room Isolation room with anteroom, decontamination room and toilet Isolation room with controllable ventilation Sufficient single rooms and isolation rooms according to risk assessment Systematic and written assessment of tasks to be performed by infection control personnel and the quantification of the need in number of work years Employment of sufficient personnel according to assessment Accessibility and possibility to perform hand hygiene (wash and disinfection) Possible process indicators Quality assured infection control programme Written guidelines for general precautions Hand hygiene Personnel clothing Use of PPE (personal protective equipment) gloves, mask, shield, gown Prevention of work-related infection, guidance in prophylaxis and immunisation Environmental cleaning Management, cleaning and disinfection of textiles, beds and bed equipment Waste management Management and transport of contagious material, incl. patient samples Management, cleaning and disinfection of medical devices Sterile supply Possible process indicators- continuing Written guidelines for examination, treatment and care, incl. prevention and control of Urinary tract infections Surgical site infections Lower respiratory tract infections Intravascular infections and septicaemia Skin infections Serious infections caused by antibiotic resistant bacteria Written guidelines for use of antibiotics Written guidelines for isolation of patients with communicable diseases Written guidelines for control of ventilation systems in institutions with surgery and airborne isolation System in place for surveillance of infections in the institution Prevalence studies Incidence surveillance Microbiological surveillance Written guidelines for detection and containment of outbreaks Teaching programme educating health care personnel in all relevant guidelines List of possible result indicators Occurrence of the most common hospital acquired infections measured with repeated point prevalence studies Rate of surgical site infections (SSI) measured by continuous incidence surveillance Rate of blood stream infections (BSI) in ICUs measured by continuous incidence surveillance Consumption rates e.g. Sope and disinfection Antibiotics Rates of MRSA or other resistant bacteria 11
Arbeidsmetode i gruppen Kritisk gjennomgå mulige indikatorer innen smittevern og vurdere: Målbarhet Om de har dokumentert effekt ift pasientsikkerhet Tilgjengelighet i sykehusene Aksepterbare i helsesystemet og blant politikere Unngå parallelle systemer 12
Hvilke mulige indikatorer sitter vi igjen med? 13
Mulige strukturindikatorer Andel isolasjonsrom (enerom med toalett) Andel hygienesykepleiere Andel smittevernleger Om sykehuset har infeksjonskontroll - komité 14
Mulige prosessindikatorer Finnes et detaljert infeksjonskontrollprogram? Etterlevelse av håndhygiene Overvåkingssystem: Infeksjoner (insidens og prevalens) Antibiotikabruk Ulike mikrober Forbruk av hånddesinfeksjonsmidler 15
Resultatindikatorer Ingen foreslått på kort sikt På lang sikt vurderer Resultater fra NOIS-lignende systemer 16
Bidrar infeksjonsovervåkning til bedre kvalitet og økt pasientsikkerhet? I så fall hvorfor har vi foreløpig forkastet resultatindikatorer fra infeksjonsovervåking? 17
If you can t measure it, you can t manage it Drucker 18
Kohortdata (insidens) som kvalitetsindikator 19
Kohortovervåking = smitteverntiltak Infeksjonstype Andel av alle sykehusinfeksjoner (%) Andel som kan forebygges (%) Urinveisinfeksjon 45 38 Postoperativ sårinfeksjon 29 35 Lugebetennelse 19 27 (kirurgiske) 13 (medisinske) Septikemi 2 35 Andre 6 N/A Kilde: Haley 1995 og 1985 20-30% av infeksjoner kan forebygges. Handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner 20
Kohortovervåking = smitteverntiltak Kilde: c.m. Couris et.al, 2007 21
Kohortovervåking = smitteverntiltak Tredje års deltagelse ift deltatt ett år, tyske NOIS (KISS) Justert OR 0,71 (0,62-0,79) Kilde: P. Gastmeier et.al 2006 22
Utvikling av insidens i NOIS fra 2005-2007 10 9 8,7 8,5 8,7 9,1 8 7,6 7,5 7,5 7 6 6 6,1 6,6 5 4 4,4 3,4 3,9 4,4 3,8 3 2 1 0 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 NOIS-1 NOIS-2 NOIS-3 Aortokoronar bypass Fjerning av blindtarm Fjerning av galleblære Keisersnitt Innsetting av hofteprotese 23
Stratifisering Ulikt pasientgrunnlag Mer komplisert kirurgi ved enkelte sykehus Vanskelig å sammenligne Risikostratifisering er mulig løsning 24
Momenter om kohortdata som kvalitetsindikator Bør være helårs overvåking Stratifisering for aspekter ved behandling og pasient bør valideres To nordiske land har dette systemet Kvalitetssikring tar tid Mulig indikator på lengre sikt 25
Prevalensdata som kvalitetsindikator 26
Prevalens av HEI i norske sykehus 27
28
Momenter om prevalensdata som kvalitetsindikator Metoden er for grov til å konkludere på sykehusnivå Ikke mulig å kontrollere for ulike aspekter ved behandling og pasient Prevalensundersøkelser øker oppmerksomhet om HEI Nasjonal oversikt over infeksjonsforekomst prioritere smitteverntiltak og videre undersøkelser Kvalitetsindikator: gjennomføres prevalensundersøkelser 29
HEI er et problem Oppsummert Infeksjonsovervåkning bidrar til bedre kvalitet og pasientsikkerhet Nordiske pasientsikkerhetsindikatorer Ulike prosess og struktur variabler At sykehus overvåker 30
31