Årsmelding 2015. 31. mars 2016. Justert 14. april

31. mars 2016 Justert 14. april

Innhold: 1. SAMMENDRAG - RÅDMANNENS KOMMENTARER... 5 1.1 ØKONOMI... 5 1.2 SAMFUNN... 5 1.3 TJENESTER OG BRUKERE... 6 1.4 MEDARBEIDERE... 7 1.5 KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER... 8 2. ÅRSBERETNING - HOVEDTALL I REGNSKAPET... 9 2.1 DRIFTSREGNSKAPET... 9 2.1 UTVIKLING AV NETTO DRIFTSRESULTAT... 11 2.2 ENHETENES RAMMER OG FORBRUK 2015 I 1 000 KRONER... 12 2.2.1 Kommentarer til enhetenes forbruk... 13 2.3 INVESTERINGSREGNSKAPET... 15 2.4 BALANSEREGNSKAPET... 16 2.4.1 Likviditet - Arbeidskapital... 17 2.4.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet... 18 2.4.3 Netto lånegjeld... 18 2.4.4 Forvaltning av lånegjelden... 19 2.4.5 Disposisjonsfond... 19 2.5 OPPSUMMERING NØKKELTALL... 20 2.6 BETINGETE FORHOLD OG HENDELSER ETTER BALANSEDAGEN... 20 3. ÅRSBERETNING LIKESTILLING, TILGJENGELIGHET OG INTERNKONTROLL21 3.1 LIKESTILLING... 21 3.1.1 Folkevalgte... 21 3.1.2 Ansatte... 21 3.1.3 Tilgjengelighet... 22 3.1.4 Internkontroll... 22 3.2 ETIKK OG VERDIIMPLEMENTERING... 25 4. STATUS FOR KOMMUNEPLANENS MÅL PÅ ØKONOMI... 26 4.1 KOMMUNENS ØKONOMISKE STILLING... 26 5. TJENESTER OG BRUKERE... 28 5.1 OPPVEKST OG (OPP)LÆRING... 28 5.2 HELSE OG OMSORG... 31 5.3 KIRKE, KULTUR-, IDRETTS-, OG FRILUFTSLIV... 34

6. MEDARBEIDERE... 36 7. KOMMUNIKASJON OG INTERNE SYSTEMER... 38 7.1 FROGN KOMMUNES DIGITALISERINGSSTRATEGI... 38 7.1.1 Digital dialog og forvaltning... 38 7.1.2 Strategisk ledelse og IKT... 39 7.1.3 Kompetanse... 39 7.1.4 Arkiv, dokumenthåndtering... 40 7.1.5 Informasjonssikkerhet... 40 7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer... 40 7.1.7 Helse og velferd... 41 7.1.8 Oppvekst og utdanning... 41 7.1.9 Plan, bygg og geodata... 41 8 SAMFUNN... 43 8.1 LIVSKVALITET OG FOLKEHELSE... 43 8.2 KLIMA OG ENERGI... 44 8.3 STEDSUTVIKLING MED GODE STEDSKVALITETER, BO OG NÆRMILJØ... 45 8.4 NÆRINGSUTVIKLING OG VERDISKAPNING... 46 8.5 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 47 8.5.1 Folkemengde... 47 8.5.2 Aldersfordeling... 48 8.6 BOLIGUTVIKLINGEN... 49 8.6.1 Antall boliger... 49 8.6.2 Boligtyper... 49 8.7 BEREDSKAPSARBEID... 50 9 KOMMUNEBAROMETERET (KOSTRA)... 51 9.1 HOVEDKONKLUSJONER BASERT PÅ NØKKELTALLENE... 52 9.2 PLASSERING INNEN HVER SEKTOR NASJONALT... 53 9.3 TEORETISK INNSPARINGSPOTENSIALET... 54 VEDLEGG 1 RAPPORTERING MÅL OG STRATEGIER FRA HANDLINGSPROGRAM 2015-2018... 55 VEDLEGG 2 RAPPORT FINANSFORVALTNINGEN... 55 VEDLEGG 3 TIL 7 STATUS POLITISKE VEDTAK OG VERBALVEDTAK... 55

1. Sammendrag - rådmannens kommentarer 1.1 Økonomi Driftsregnskapet Netto driftsresultat 2015 ble på 42 millioner kroner, eller 4,3 prosent av driftsinntektene. Det gode resultatet skyldes i hovedsak at enhetene samlet leverte et langt bedre resultat enn varslet i rapporteringen for 2. tertial 2015. Av det samlede overskuddet overføres 17 millioner kroner for enhetene til 2016. Ikke disponert andel av overskuddet er på 28 millioner kroner og bruken av denne avgjøres ved kommunestyrets behandling av regnskapet i juni 2016. Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2015 avsluttet i balanse. De ti største investeringsprosjektene for 2015 har en samlet budsjettramme på 519 millioner kroner, hvorav det i 2015 påløp utgifter på til sammen 167 millioner kroner. Aktiviteten videreføres inn i 2016 med forventet ferdigstillelse av Flerbrukshuset og brygge på Sjøtorget. Byggearbeidet med Helsebygget startet opp i 2015 med forventet ferdigstillelse årsskiftet 2016/17. Kommunen har fortsatt en betydelig risiko for økte finanskostnader ved kun mindre endringer i renten. Med dagens lånevolum vil en økning av renten med 1 prosentpoeng, gi økte netto rentekostnader på cirka 10 millioner kroner i 2019. Det er betydelig renterisiko knyttet til investeringsnivået innen og etter fireårsperioden. Balanseregnskapet Disposisjonsfondet utgjør totalt 124 millioner kroner, før eventuell avsetning av udisponert overskudd 2015. Disposisjonsfondet utgjør 12,2 prosent av de samlede driftsinntektene, noe som anses som en tilfredsstillende buffer for kommunens løpende drift. Det er ikke planlagt med bruk av disposisjonsfondet utover det som er nødvendig til egenkapitalinnskudd i pensjonskassen KLP for kommende fireårsperiode. Kommunen kostnadsfører pensjonsutbetalingene over flere år og har ved utgangen av 2015 et akkumulert premieavvik på 76,5 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. 1.2 Samfunn Frogn kommune har en svak økning i samlet innbyggertall fra 1.1.2015 til 1.1.2016. Sammensetningen av befolkningen endres også noe i 2015 hvor det er aldersgruppene over 45 år som vokser, mens aldersgruppene under 45 år reduseres. Denne trenden så vi også i 2014. I 2015 ble det bygget om lag 29 nye boliger. Det er rundt en tredjedel av den generelle målsetningen på cirka 100 boliger i året. Kommunen kan sette en øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange boliger som faktisk bygges hvert år, og det er derfor viktig å se flere år under ett. I 2011 ble det for eksempel bygd 326 boliger. Det ble 5

vedtatt fire mindre reguleringsplaner med betydning for boligbygging i 2015. Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse for hele kommunen som følge av anbefalingene fra forvaltningsrevisjonen. Arbeidet med kommunestruktur er videreført i 2015. Det er foretatt utredninger og kommunestyret har ved to anledninger vedtatt veivalg for Frogn kommune. 1.3 Tjenester og brukere Oppvekst Trivselen i Frogn-skolen er fremdeles svært god. Det arbeides godt med det psykososiale miljøet på skolene hvor elevenes tilbakemeldinger danner mye av grunnlaget for mange av tiltakene som iverksettes. Til tross for dette er ikke målet om null mobbing nådd. Resultatene for elevundersøkelsen gjør at hver enkelt skole må se på eksisterende tiltak og vurdere å tenke nytt. Digital mobbing er økende, denne er skjult og skjer ofte utenom skoletid, men gir konsekvenser inn i skolehverdagen. Målet om null mobbing krever et tett samarbeid av alle aktører rundt elevene og ikke minst et godt hjemskole samarbeid. Rådmannen vil intensivere dette på kommunenivå gjennom samarbeid med Kommunalt foreldreutvalg og på den enkelte skole. videreutdanning. Denne satsingen på videreutdanning opprettholdes. Enhet barnehager og spesialpedagogisk team har i 2015 jobbet videre med mål og strategiplanen (LORG ledelse, orden, riktige prosesser og gjennomføringsglede), som setter kvalitet i fokus innenfor sentrale områder i handlingsprogram og virksomhetsplan. Enheten har flere prosjekter der effekten forventes å være kompetanseheving på områdene; foreldreveiledning (ICDP), tidlig habilitering i førskolealder, realfag i barnehagen, didaktikk (undervisningslære) og relasjonskompetanse. Innenfor barnehage og spesialpedagogisk team er det gjennomført flere kompetansehevende tiltak som for eksempel utdanning av 20 barne- og ungdomsarbeidere i de kommunale barnehagene. Oppvekst har i 2015 videreført arbeidet med tidlig innsats (Kvello-modellen) i barnehagene og tverrfaglig samarbeid, bl.a. gjennom ledermøter for en samlet oppvekst. Det har vært gjennomført opplæring og dialogkonferanser med temaet samhandling på tvers av enheter. Helse, omsorg og velferd Arbeidet med å fremme helhetlige bruker - og pasientforløp, effektiv oppgaveløsning og samhandling, har hatt stort fokus i 2015. Vi ser at samhandling, hvor brukers behov og ressurser er styrende for vår innsats, gir mer hensiktsmessige tjenester til den enkelte. Det er nå tilsammen 60 lærere som har HOV har prioritert utvikling av felles deltatt på og gjennomført program for begrepsforståelse og felles plattform som 6

grunnlag for samhandling. I praksis skjer samhandling på tvers av enheter og nivåer. Vi har i 2015 blant annet initiert en økt samhandling med fastleger og private fysioterapeuter. Fokuset i pasientbehandling er tidlig innsats på alle nivåer hvor innsatsen i samhandlingen rettes mot ressurser og mestring hos den enkelte. Eksempler på dette er rehabilitering av pasienter fra sykehus, frisklivssentral, lavterskeltilbud innen rus- og psykiske helsetjenester. Rehabiliteringsinnsatsen i brukers eget hjem er økt. Helhetlig pasientforløp er under implementering. I 2015 har Frogn gjennom godt samarbeid klart å ta i mot de aller fleste utskrivningsklare pasienter, vi har hatt svært få betalingsdøgn i sykehus. Forberedelse av oppstart Lokalmedisinsk senter (LMS) har krevd et intenst arbeid med etablering av samarbeidsavtaler og ferdigstillelse av fasiliteter for iverksettelse av tilbudet februar 2016. Folkehelsemeldingen med strategier og tiltak og folkehelserapporten med Frogn kommunes helsetilstand og påvirkningsfaktorer, ble lagt frem til politisk behandling høsten 2015. Arbeidet med å implementere folkehelseoversikten i Frogn kommunes planstrategi pågår. Det er startet og planlagt nye, både generelle og spesifikke tiltak for å møte folkehelseutfordringene i Frogn. Ullerud helsebygger er under oppføring og forventes ferdigstilt i 2017.Det er etablert flere arbeidsgrupper som jobber med forskjellige arbeidsoppgaver knyttet til bygg og fremtidig drift. Plan for bygging av boliger til personer med nedsatt funksjonsevne, bolig for mennesker med rusproblemer og omsorgsboliger for eldre er vedtatt. Forberedelsene til å realisere planene er i gang. Kirke, kultur-, idretts- og friluftsliv Frogn kommune har et blomstrende kulturliv og rikt kulturtilbud for kommunens innbyggere. Kommunen samarbeider godt med en rekke lag- og foreninger når det gjelder gjennomføringen av kulturarrangementer. Kulturskolen ligger godt over landsgjennomsnittet på 15 prosent dekningsgrad og ventelistene er halvert i løpet av det siste året. Igangsetting av Follo-piloten (bl.a. talentutvikling og fordypning) og et høyt nivå på undervisningen kan bidra til å øke elevtallet. Ungdomsklubbene har store utfordringer som følge av endret livsmønster. Bruk av sosiale medier holder ungdommene i større grad hjemme. Underhuset er likevel Follos best besøkte klubb. 1.4 Medarbeidere Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og personlig utvikling. I 2015 har kommunen rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg er det satset videre på kompetansebygging i organisasjonen. God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2015 var det mellomlederne som gjennomførte lederutviklingsprogrammet. 7

Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse ble revidert i 2015. I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape en attraktiv, inkluderende og helsefremmende arbeidsplass. Det arbeides med å skape gode relasjoner og legge til rette for at ansatte skal kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Målet om et nærvær på 95% er ikke nådd. digitale postkasse Digipost, ebox eller Altinn. Dokumenter til de politiske utvalgsmøtene er tilgjengelig via emeetings for ipad. Den nye løsningen knyttet til kommunens sak og arkivsystem er tidsbesparende for politisk sekretariat som produserer og distribuerer dokumentene. En plattform for pilotprosjektet Digital skole er utviklet og ble satt i drift med nær 550 nettbrett på Dal og Seiersten skole ved oppstart av skoleåret 2015/2016. Piloten har vært ett krevende prosjekt som har gitt nyttig erfaring til de andre skolene som skal ta i bruk nettbrett i undervisningen. 1.5 Kommunikasjon og interne systemer Økt digitalisering skal gi en mer effektiv tjenesteyting i det offentlige. I Frogn kommunes digitaliseringsstrategi er det fokus på gode digitale tjenester og rask og relevant informasjon til innbyggere og næringsliv via ulike kanaler. Frogn kommune er blant de kommunene i landet med flest følgere på Facebook sett i forhold til antall innbyggere. Frogn kommune 31. mars 2016 Harald K. Hermansen Rådmann Frogn kommune har etablert en ny nettside med tidsriktig design for å gi brukerne en enkel tilgang til den informasjonen de er på jakt etter. Det er lagt til en rekke digitale tjenester med elektroniske skjema hvor innholdet automatisk overføres til de respektive saksbehandlingssystemer og arkiv. Det arbeides med digitalisering av byggesaksarkiver og arkivering av informasjon fra fagsystemer i godkjent digitalt format. Dokumenter fra kommunen sendes via Svar Ut til innbyggernes 8

2. Årsberetning - Hovedtall i regnskapet 2.1 Driftsregnskapet Hovedtall 2014-2015 i millioner kroner Regnskap Regulert budsjett Regnskap 2015 2015 2014 1 Skatteinntekter 492 488 459 2 Rammetilskudd 268 266 270 3 Andre inntekter 261 248 244 4 Sum driftsinntekter (1+2+3) 1 021 1 002 973 5 Sum driftsutgifter -990-1 008-952 6 Brutto driftsresultat (4+5) 32-5 21 7 Netto renteutgifter -8-17 -11 8 Netto avdragsutgifter -31-27 -27 9 Motpost avskrivinger 49 40 41 10 Netto driftsresultat (6+7+8+9) * 42-9 25 11 Brukt i investeringsregnskap 0 0 0 12 Netto avsetninger ** -13 9-20 13 Regnskapsmessig mindreforbruk (10-11-12) *** 28 0 5 * Negativt fortegn betyr underskudd ** Negativt fortegn betyr bruk av avsetninger *** Negativt fortegn betyr regnskapsmessig underskudd På grunn av at tallene er rundet av til millioner kroner kan det være mindre avvik fra det offisielle regnskapet. Skatteinntekter (1): Skatteinngangen ble 4 millioner kroner høyere enn budsjettert. Skatteinntektene bedret seg gjennom året tilsvarende utviklingen på landsbasis og økte med 7,2 prosent fra 2014. Rammetilskudd (2): Rammetilskuddet ble 2 millioner kroner høyere enn budsjettert, men 2 millioner lavere enn i 2014. Det lave nivået sammenliknet med 2014 skyldes at ordningen med kommunenes medfinansiering av sykehusene ble avviklet fra 2015. Andre inntekter (3): Dette er i hovedsak enhetenes inntekter eksklusive bruk av fond. Omfatter salgsog leieinntekter, momsrefusjon, sykepengerefusjoner og øremerkede tilskudd osv. Inntektene ble 13 millioner kroner høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at øremerkede tilskudd 9

og refusjon fra andre kommuner ikke i tilstrekkelig grad er budsjettert. Sum driftsinntekter (4): Driftsinntektene ble 19 millioner kroner høyere enn budsjettert. Avvikene er forklart i avsnittene ovenfor. Sum driftsutgifter (5): Driftsutgiftene ble 18 millioner lavere enn budsjettert. Hovedårsaken til avviket er at enhetene har budsjettert med reserver (buffer) som ikke er benyttet. Pensjonsutgiftene ble også betydelig lavere enn forutsatt. Netto renteutgifter (7): Netto renteutgifter ble 9 millioner lavere enn budsjettert som følge av meget gode innskuddsvilkår i bankavtalen og lavere rente på de flytende lånene. Netto driftsresultat (10): Netto driftsresultat utgjør 4,3 prosent av brutto driftsinntekter. Avviket fra budsjett er forklart i avsnittene over. 17 millioner av overskuddet overføres til enhetene som reserve/buffer i 2016. Ikke disponert andel av overskuddet er på 28 millioner kroner. Brukt i investeringsregnskapet (11): Det er ikke overført midler fra drift til investering for finansiering av prosjekter. Netto avsetninger (12): Netto avsetninger er på 13 millioner i 2015, det vises til note 7 i regnskapet for nærmere informasjon. Regnskapsresultat (13): Regnskapet for 2015 er avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 28 millioner kroner. Netto avdragsutgifter (8): Avdragene ble ca. 4 millioner høyere enn budsjettert. Kommunen beregner minste tillatte avdrag ved å vekte gjenværende levetid på driftsmidlene i forhold til bokført verdi totalt. Metoden gir et krav til minste avdrag som avviker fra faktisk kapitalslit på lånefinansierte anleggsmidler. Normalt vil denne beregningsmåten gi et lavere krav til minste avdrag enn kapitalslitet på lånefinansierte anleggsmidler. For nærmere informasjon vises til note 14 i regnskapet. 10

Prosent av brutto driftsinntekter 2.1 Utvikling av netto driftsresultat Netto driftsresultat er forskjellen mellom løpende utgifter og inntekter. Netto driftsresultat kalles også overskudd til investeringer og avsetninger og er det mest sentrale begrepet for kommunens handlefrihet. 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Netto driftsresultat Frogn Kommunegruppe 8 5,9 % 4,3 % 3,3 % 2,3 % 2,7 % 1,6 % 2,9 % 2,6 % 0,9 % 2011 2012 2013 2014 2015 Frogn kommunes driftsresultat for 2015 er høyere enn 2014, og vesentlig høyere enn gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 8. Kommunaldepartementet anbefaler kommunene å planlegge et nivå på netto driftsresultatet på minst 1,75 prosent. I kommuneplanen er målet satt til 3 prosent. 11

2.2 Enhetenes rammer og forbruk 2015 i 1 000 kroner Regulert budsjett Regnskap før avsetninger overunderskudd Resultat før avsetninger overunderskudd Overført overunderskudd til budsjett for 2015 2015 2015 2016 Rådmannsgruppa 9 198 7 982 1 216-1 200 IKT 13 405 13 048 357-357 Økonomi 10 122 9 782 340-248 POP 19 792 19 681 111-111 Samfunnsutvikling 8 935 7 472 1 463-396 Barnehager 95 960 95 831 129-594 Dal Skole og barnehage 11 787 10 961 826-426 Drøbak skole 26 157 26 134 23-503 Dyrløkkeåsen skole 35 635 36 166-531 -348 Heer skole 21 409 21 071 338-378 Seiersten skole 35 763 33 868 1 895-896 Sogsti skole 22 447 21 924 523-523 Pleie og omsorg i institusjon 76 888 75 373 1 515-1 515 Hjemmebaserte tjenester 41 682 38 285 3 397-968 Utvikling, tilrettelegging og omsorg 56 901 53 328 3 573-1 465 Enhet for barn, unge og familier 39 035 38 390 645-645 Helse- og koordinering 30 676 29 154 1 522-1 200 Psykisk helse og rustjenester 27 242 26 112 1 130-677 Kultur og fritid 23 403 22 677 726-563 Eiendom 41 857 39 180 2 677-1 333 Miljø, idrett og kommunalteknikk 17 771 16 683 1 088-1 088 NAV 10 985 8 523 2 462-1 572 Sum fordelt 677 050 651 625 25 425-17 005 Tabellen viser: Kolonne 1 Revidert budsjett Kolonne 2 Regnskap før avsetninger til 2016 av overskudd/underskudd Kolonne 3 Kolonne 1 fratrukket kolonne 2 og viser resultatet pr enhet før avsetning Kolonne 4 Viser hva som er avsatt, overført til budsjettåret 2016 Regnskapskolonnen i tabellen omfatter bruk av- og/eller avsetning til bundet fond, statstilskudd, rammetilskudd etc. Tabellen vil derfor avvike fra tilsvarende tabell i regnskapet 2015. 12

2.2.1 Kommentarer til enhetenes forbruk Enhetene avsetter hvert år reserve/buffer på inntil 2 prosent. Enheter som har et sluttresultat tilnærmet 2 prosent, blir ikke kommentert under. Rådmannsgruppa Innsparingen skyldes ubesatt kommunalsjefstilling. Økonomi Innsparing skyldes avsatt buffer som ikke er benyttet. Samfunnsutvikling Mindreforbruk skyldes i hovedsak forsinkelser i arbeidet med områdeplan gamle Drøbak, kulturminneplan og områdeplan Seiersten. Skoler samlet Mindreforbruket på skolene på cirka 3 millioner kroner tilsvarer det de fikk overført fra 2014. Det vil si at skolene har klart å rullere den bufferen de fikk med seg og har drevet i balanse i 2015. Hjemmebaserte tjenester Mindreforbruk skyldes i hovedsak lavere utgifter knyttet til enkelte brukere og fritt brukervalg enn budsjettert, samt overføring av midler til drift av dagsenteret uten at utgiftene ble overført enheten. Utvikling, tilrettelegging og omsorg Mindreforbruk skyldes i hovedsak at refusjon for ressurskrevende tjenester ble høyere enn forutsatt i budsjettet. Enhet for barn, unge og familier Driften i 2015 har gått med et merforbruk på 750 000 kroner som i hovedsak skyldes: økte kostnader til boligene for enslige mindreårige flyktninger flere nemdsaker som fører til høyere advokatutgifter økte utgifter til fosterhjem som er institusjonsbasert 13

Helse og koordinering Mindreforbruket skyldes i hovedsak avsatt buffer som ikke er benyttet. Enheten hadde også vakante stillinger 1. halvår, som nå er besatt. Psykisk helse og rustjenester Mindreforbruket skyldes i hovedsak avsatt buffer til blant annet kjøp av akutte plasser, som ikke ble benyttet. Eiendom Avviket skyldes i hovedsak kapasitetsutfordringer knyttet til økte midler til vedlikehold av eiendomsmassen og dels merinntekter på husleie. Miljø, idrett og kommunalteknikk Mindreforbruket skyldes avsatt buffer som ikke er benyttet. NAV Mindreforbruket skyldes i stor grad økte inntekter som følge av bosetting av flere asylsøkere og flyktninger enn budsjettert. 14

2.3 Investeringsregnskapet Investeringsregnskapet ble for 2015 avsluttet i balanse. Utvalgte større investeringsprosjekter er gjengitt i oversikten under Investeringer, større prosjekter, tall i 1 000 kr Budsjett 2015 Budsjett totalt Regnskap 2015 Regnskap totalt Ubrukt Kostn.avvik Ferdigstillelse 1. Helsebygg 95 465 137 332 59 453 78 055 59 277 Nei 2017 2. Seiersten stadion - oppgradering av anlegg 74 700 87 504 61 199 74 003 13 501 Nei 2015 3. Boligprosjekter samlet 52 360 68 559 24 575 65 934 2 625 Nei Varierer 4. Flerbrukshus 43 800 83 131 29 145 68 476 14 655 Nei 2016 5. Ny svømmehall i Frogn 30 000 30 000 24 335 24 335 5 665 Nei 2018 6. Vann- og avløpsledning Odalen-Haveråsen 18 700 18 700 3 767 3 767 14 933 Nei 2016 7. Sjøtorget 14 000 14 000 1 060 1 060 12 940 Nei 2016 8. Hovedplan avløp 12 125 9 294 3 590 3 590 5 704 Nei 2016 9. Hovedplan vann 12 125 9 617 4 496 4 496 5 121 Nei 2016 10. Gang-/sykkelvei Dalsbakken Glennekrysset 11 000 12 018 8 316 9 334 2 684 Nei 2015 Beskrivelse av kolonnene: 364 275 470 155 219 936 333 050 137 105 Budsjett 2015 viser det opprinnelige budsjett for 2015. Budsjett totalt viser hva som er bevilget over hele prosjektets levetid. Beløpet kan avvike fra vedtatt totalkostnad i prosjektet. Regnskap totalt viser hva som er regnskapsført på prosjektet pr 31.12.2015. Det er som hovedregel påløpt høyere kostnader enn det som er regnskapsført. Ubrukt viser differansen mellom Budsjett totalt og Regnskap totalt. Kostnadsavvik (Kostn.avvik) viser hvorvidt det anslås at det vil bli kostnadsoverskridelser i forhold til bevilget beløp. Kommentarer til hver linje: 1. Installering av prefabrikkerte betongelementer og montasje av massivtre-elementer i perioden januar-mai 2016. Forventet ferdigstillelse januar 2017. 2. Prosjekt ferdigstilt. 3. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2016-2019. 4. Prosjektet nær ferdigstilt. Forventet overtakelse tidlig 2016. 5. Anbudskonkurranse pågikk med frist 22. februar 2016. Totalt budsjett og totalt regnskap viser planlagt- og faktisk aktivitet i perioden 2009-2015. 6. Prosjektet pågår. Forventet ferdigstillelse juni 2016. 7. Prosjektet pågår. Forventet ferdigstillelse 1. september 2016. 8. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2016-2019. 9. Videreføres i henhold til Handlingsprogrammet 2016-2019. 10. Prosjekt ferdigstilt. Ved endelig ferdigstillelse vil prosjektet bli overdratt til Akershus fylkeskommune. 15

2.4 Balanseregnskapet Millioner kroner 2015 2014 Omløpsmidler 484 406 Herav: Kortsiktige fordringer 93 80 Anleggsmidler 2 322 2 043 Herav: Utlån, aksjer, andeler og pensjonsmidler 1 157 814 SUM EIENDELER 2 807 2 448 Egenkapital og gjeld: Kortsiktig gjeld -203-148 Langsiktig gjeld * -2 071-1 918 SUM GJELD -2 274-2 066 Egenkapital -533-381 Herav: Fond -185-163 Likviditetsreserve 0 0 Ikke disponert mindreforbruk -28-5 Prinsippendringer -5-5 SUM GJELD OG EGENKAPITAL 2 807 2 448 Memoriakonto: Ubrukte lån 63 85 * Inklusive pensjonsforpliktelser på 991 millioner per 31.12.2015 16

Prosent av brutto driftsinntekter 2.4.1 Likviditet - Arbeidskapital Kommuneloven krever tilstrekkelig likviditet til å foreta løpende utbetalinger. Kommunen har hatt tilfredsstillende likviditet gjennom året og benytter arbeidskapital som indikator for å vurdere dette. Indikatoren viser arbeidskapital i prosent av driftsinntektene. Arbeidskapital defineres som differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld, og er et uttrykk for kommunens likviditet. Med likviditet menes evne til å betale forpliktelsene etter hvert som de forfaller. 25% Arbeidskapital Frogn Kommunegruppe 8 20% 15% 16,9 % 17,0 % 15,9 % 17,7 % 15,9 % 20,4 % 18,3 % 10% 5% 7,0 % 8,5 % 0% 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunen har et akkumulert premieavvik (påløpte pensjonskostnader som ikke er utgiftsført) på 76,5 millioner kroner inklusive arbeidsgiveravgift. Premieavviket inngår i omløpsmidler. Regnskapet for 2015 forklarer premieavviket ytterligere. 17

Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter 2.4.2 Forvaltning av kortsiktig likviditet Kommunens kortsiktige likviditet har i sin helhet vært plassert som bankinnskudd. Midlene har vært plassert i hovedbankforbindelsen DNB med gode betingelser. Gjennomsnittsavkastningen antas å ha vært bedre enn hva det har vært mulig å oppnå i pengemarkedsfond (fond som er innenfor bestemmelsene i gjeldende finansreglement). 2.4.3 Netto lånegjeld Lånegjeld er definert som langsiktig gjeld (eksklusive pensjonsforpliktelser) fratrukket totale utlån og ubrukte lånemidler. I totale utlån inngår formidlingslån. Indikatoren omfatter dermed utlån hvis mottatte avdrag skal inntektsføres i investeringsregnskapet, i tillegg til innlån som skal avdras i driftsregnskapet. Lånegjelden falt fra 2011 til 2013, men er i 2014 og 2015 økt som følge av store investeringsprosjekter i kommunen. Gjeldsgraden ligger nå noe høyere enn gjennomsnittet for KOSTRA gruppe 8. Med en høy gjeldsgrad har kommunen fått stor effekt av de lave rentene de siste årene. 100% 90% Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekt Frogn Kommunegruppe 8 94,9 % 86,5 % 89,3 % 80% 70% 79,4 % 75,3 % 76,1 % 74,4 % 76,7 % 74,2 % 81,0 % 60% 50% 2011 2012 2013 2014 2015 18

Låneporteføljen består pr 31.12 av fastrente på 150 millioner (cirka 15 % av den totale låneporteføljen), resterende er flytende rente. For nærmere informasjon om låneporteføljen vises til vedlegg 1. 2.4.4 Forvaltning av lånegjelden Ved utgangen av 2015 utgjorde Frogn kommunes låneportefølje 1 035 millioner kroner inklusive lån til videreutlån på 43 millioner. Netto gjelden var på 860 millioner. Frogn kommune gjennomførte en rentesikring av totalt 150 millioner i 2013 fordelt på 75 millioner sikret i 5 år og 75 millioner sikret i 10 år. Intensjonen med rentesikringen er å redusere finansiell risiko. Rentesikringen ble gjennomført i henhold til vedtatt finansreglement. Kommunens gjennomsnittlige rentevilkår for gjeldsporteføljen var 1,73 prosent ved utløpet av desember 2015. For mer informasjon om låneporteføljen vises til vedlegg 1 til årsmeldingen. 2.4.5 Disposisjonsfond Disposisjonsfondet utgjør totalt 124 millioner kroner per 31. desember 2015. Hvis mindreforbruket for 2015 på 28 millioner kroner tillegges fondet, vil summen være 152 millioner kroner. Det er ikke forutsatt bruk av disposisjonsfond i perioden utover det som er nødvendig til egenkapitalinnskudd i pensjonskassen i KLP. Dette innebærer at disposisjonsfondet minst vil kunne opprettholdes på dagens nivå i fireårsperioden. 19

Prosent av brutto driftsutgift 14,0 % 12,0 % Disposisjonsfond Frogn Kommunegruppe 8 11,0 % 12,2 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 8,2 % 6,6 % 5,6 % 5,2 % 5,5 % 5,7 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2012 2013 2014 2015 2.5 Oppsummering nøkkeltall Frogn kommunes regnskap er for 2015 avsluttet med et netto driftsresultat på 42 millioner kroner som utgjør 4,3 prosent av driftsinntektene. Etter netto avsetninger, utgjør regnskapsmessig mindreforbruk 28 millioner kroner. Driftsresultatene har de siste 5 årene vært sterke og bedret seg i forhold til gruppe 8 og andre kommuner. Lånegjelden i prosent av driftsinntektene er gjennomsnittlig, og på høyde med sammenlignbare kommuner. Disposisjonsfondet er høyere enn minimumsmålsettingen i kommuneplanen, men lavt sammenliknet med andre kommuner. 2.6 Betingete forhold og hendelser etter balansedagen Tvist om oppsigelse Kommunen har en tvist om oppsigelse gående for rettsapparatet, hvor kommunen fikk fullt medhold i at oppsigelsen var gyldig i tingretten. Motparten har imidlertid anket saken til lagmannsretten. Det er således uklart hvilket endelige utfall saken får og hvilke økonomiske konsekvenser en rettskraftig avgjørelse vil få for kommunen. 20

Antall 3. Årsberetning Likestilling, tilgjengelighet og internkontroll 3.1 Likestilling Kommuneloven har krav om at det redegjøres for likestilling, tilgjengelighet og diskriminering i årsberetningen. 3.1.1 Folkevalgte Frogn kommune har en kvinneandel på 50 % i kommunestyret, formannskap og hovedutvalgene. Gjennomsnittsalder for representantene er 52 år i 2015. 3.1.2 Ansatte Frogn kommune har en overvekt av kvinnelige ansatte. Dette kan kanskje forklares med at kommunens virksomhet i stor grad er knyttet til omsorgsyrker innen oppvekst/skole, pleie og omsorg. På teknisk side er menn overrepresentert. Vi forsøker å etterstrebe en balanse i kjønnsfordelingen i alle ansettelser uavhengig av yrkesgrupper og stillingsnivåer. 350 300 250 200 150 100 50 0 Fordeling av kvinner og menn Menn stillingsstørrelse 50-100% Menn stillingsstørrelse 1-50% Kvinner stillingsstørrelse 50-100% Kvinner stillingsstørrelse 1-50% 60+ 50-59 40-49 30-39 20-29 21

Antall Lederstillinger fordelt på kjønn 35 30 25 20 15 10 5 0 60+ 50-59 40-49 30-39 20-29 Ledelse menn Ledelse kvinner Frogn kommune er en inkluderende arbeidslivsbedrift som i henhold til avtalen både skal ivareta egne ansatte i tillegg til å inkludere arbeidstakere som av ulike årsaker står utenfor arbeidslivet. Frogn kommune har et eget punkt i alle stillingsannonser med følgende ordlyd: Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. 3.1.3 Tilgjengelighet I alle våre jobbannonser presiseres det at Frogn kommune er en IA-bedrift og ønsker mer mangfold. Vi oppfordrer alle kvalifiserte personer til å søke jobb hos oss uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, etnisk eller nasjonal bakgrunn. Alle nye bygg blir tilrettelagt i forhold til Universell Utforming (UU). 3.1.4 Internkontroll I henhold til kommuneloven 48 nr. 5 skal det i årsmeldingen redegjøres for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for betryggende kontroll og en høy etisk standard i virksomheten. Kontrollsystemet skal bidra til å avdekke eventuelle feil og misligheter, samt øke sannsynligheten for å bli oppdaget dersom man begår en feil eller en korrupt handling. Et kontrollsystem bør også avdekke allerede begåtte misligheter, feil eller korrupte handlinger. Orden i eget hus Rådmannsgruppen med stab deltok i 2015 i KS sitt effektiviseringsnettverk for internkontroll; «Orden i eget hus». Nettverket ble avsluttet våren 2015 og har gitt et felles utgangspunkt for ett av kommunens tre overordnede prosjekter; «Orden i eget hus». Rådmannen ønsker å oppnå følgende med prosjektet: 22

Systematisere arbeidet med risikobasert internkontroll Kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen o Kostnads- og resultateffektivitet o Tilfredse brukere og innbyggere o Forbedringsarbeid benchmarking, KOSTRA osv. Helhetlig styring og riktig utvikling o Utvikling i tråd med vedtatte mål o Godt samspill mellom virksomhetsstyring og internkontroll Godt omdømme og legitimitet o Legitimitet og engasjement for kommunen og lokaldemokratiet o Attraktivitet som bosted og arbeidsgiver Etterlevelse av lover og regler o Kvalitet og tilgang til tjenester o Hindre myndighetsmisbruk o Forebygge uønskede hendelser Gjennom prosjektet «Orden i eget hus» vil kommunen forsøke å etablere felles maler for risikokartlegging- og vurderinger, hvor ensartede dokumenter muliggjør sammenlikninger og prioriteringer på tvers av enhetene. Ensartet rapportering mellom de ulike nivåene blir også viktig. Det vil videre bli etablert felles maler for dokumentasjon av internkontrolltiltak (risikoog kontrollmatriser). I tillegg vil det tas i bruk rapporteringspunkter som sikrer dokumentasjon av etterlevelse av internkontrollarbeidet og som har læringsverdi i et kontinuerlig forbedringsarbeid. I april 2015 var «Orden i eget hus» tema på et heldags ledermøte hvor rådmannen var tydelig på hensikten med økt fokus på internkontroll, kritiske suksessfaktorer for at vi skal lykkes og status for internkontrollarbeidet i kommunen. Enhetslederne meldte tilbake hvilke momenter de mener er avgjørende for å lykkes med internkontrollarbeidet, og som blir spesielt viktig for prosjektet å ha med seg i sitt videre arbeid. Blant tilbakemeldingene var; Prioritering Tydelighet Etterspørring Kommunens verdier Involvering av ansatte Opplæring Prosjektet vil som første del av prosjektgjennomføringen i 2015 etablere ensartede mappestrukturer i kommunens kvalitetssystem Compilo. Mappestrukturen skal følge kommunens organisasjonsstruktur og gjøre det gjenkjennbart for brukere på alle nivåer. Videre vil det bli etablert et rolleregister hvor den enkelte ressurs er koblet mot aktuell rolle i systemet. Dette vil gjøre systemet mindre sårbart i forhold til turnover osv. Rutiner for årlige revisjoner av prosedyrer og rutiner vil også bli etablert. 23

Økonomi Dagens systemer gir muligheter til å begrense tilganger og loggføre endringer på en god måte. I Frogn kommune er all attestering og anvisning av fakturaer styrt av systemet og begrenset til navngitte personer. Personer med attestasjons- og anvisningsmyndighet har kun tilgang til å kontere i kommunens regnskap og har ingen tilgang til å gjøre endringer i mottakers opplysninger. Tilgang til kommunens betalingssystemer og ekstern kobling mot bank er begrenset til noen personer i økonomienheten. Alle transaksjoner ved kjøp av varer og tjenester kontrolleres og godkjennes av to personer. Ved lønnskjøring blir alle utbetalinger over et gitt beløp kontrollert av to personer i økonomienheten. Som et ledd i en ytterligere utvikling av tilgangsstyringen til kommunens regnskapssystem, vil det sommeren 2016 bli innført restriksjoner i spørringer. Det er også en ambisjon at det innføres loggføring av alle endringer i leverandøropplysninger. Teknisk drift Enhetene på området disponerer betydelige ressurser, både i form av anleggsmaskiner og penger. Området inngår og forvalter en rekke innkjøpsavtaler og har derfor, på lik linje med kommunens øvrige enheter, et stort ansvar for å opptre etisk korrekt både ved forhandlinger og etterlevelse av disse avtalene. Dette er et ansvar enhetene er svært bevisst og det arbeides godt med kommunens etikk- og verdigrunnlag. De aller fleste av kommunens anleggsmaskiner hører til dette området og det er klare retningslinjer om bruken av disse maskinene både i og utenfor arbeidstid. Omsorgsboliger Ansatte i kommunens omsorgsboliger bistår beboerne med å forvalte sine egne penger i samråd med hjelpeverge. Regnskapsføring og bruk av midlene blir i tillegg kontrollert av revisor. Det føres en egen regnskapsbok som til enhver tid skal vise oversikt over den enkeltes kontantbeholdning i kassen. Det skal føres bilag for all bruk av penger og alle regnskapsbøker kontrolleres og alle kontantkasser telles hver kveld. Rutinen inneholder i tillegg en god beskrivelse av hvordan bilag skal føres. Øvrige områder Ulike former for risiko blir fortløpende vurdert av rådmannsteamet, stab/støtte og øvrig ledelse, men dette er ikke gjort systematisk, eksplisitt og til faste tidspunkter. Internkontroll er dokumentert i plansystemet og kvalitetslosen. Det er likevel et opplagt behov for et mer helhetlig grep og ytterligere formalisering. I eget delegeringsreglement har rådmannen delegert myndighet i for personal, økonomi og særlover knyttet til det enkelte fagområde. Kontrollansvar er ikke inkludert i dette dokumentet. 24

Andre dokumenter som angir roller og ansvar er lederavtaler, stillingsbeskrivelser, samt virksomhetsplaner forankret i Handlingsprogrammet. Kontrollansvar er også i disse dokumentene i liten grad inkludert. 3.2 Etikk og verdiimplementering Strategi 1 - Frogn Kommunen skal ha et felles verdigrunnlag Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Det ble i 2015 gjennomført et lederutviklingsprogram for mellomledere som er med på å styrke vårt felles verdigrunnlag. Strategi 2 - Frogn kommune har en høy etisk standard og en organisasjonskultur basert på felles utviklende holdninger og verdier Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse ble reviderte i 2015. 25

4. Status for kommuneplanens mål på økonomi 4.1 Kommunens økonomiske stilling Overordnet mål fra kommuneplanen: Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser Samlet sett oppnår kommunen gode resultater. Frogn har god balanse i økonomien og oppnår driftsresultater godt på plussiden. Disposisjonsfondet er tilstrekkelig til å takle uforutsette endringer og uutnyttet inntektspotensial gjennom eiendomsskatt er betydelig. Kommunen står dermed godt rustet til å styre økonomien i et langsiktig perspektiv. Kommunen har i flere år lagt vekt på forbedringer ved å sammenlikne kostnader med andre kommuner i hovedsak ved hjelp av KOSTRA og Kommunebarometeret. Vi har deltatt i flere kommunenettverk i regi av Kommunenes Sentralforbund, der målet for arbeidet har vært effektiv ressursbruk. Frogn kommune har et bevisst forhold til hensiktsmessige styringssystemer og satser de neste 2 årene tungt på prosjektet «Orden i eget hus» der et av hovedmålene er effektiv tjenesteproduksjon. Vurderingsgrunnlag ROBEK Vurdering 1 Kommunebarometer - Økonomi 1 Kommunebarometer - Kostnadsnivå 1 TBU - Produksjonsindeks 0 KS - Vedlikehold, bygg 1 Eiendomsskatt 1 Orden i eget hus 0 ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll): ROBEK er et register over kommuner og fylkeskommuner som er i økonomisk ubalanse. Kommuner og fylkeskommuner i ROBEK må ha godkjenning fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrolleres. I Akershus har ca. halvparten av kommunene vært registrert her, mens Frogn aldri har vært registrert her. Kommunebarometeret: I barometeret inngår økonomi og kostnadsnivå hvor Frogn samlet kommer ut på henholdsvis plass nummer 102 og nummer 46 av alle kommunene. Innenfor 26

økonomi har kommunen høy plassering på blant annet netto driftsresultat, investeringer og netto driftsresultat. Høyt oppsamlet premieavvik bidrar negativt på plasseringen. Vedrørende kostnadsnivå, enhetskostnader scorer Frogn kommune høyt på alle sektorer som måles, herunder grunnskole, sosialtjeneste, barnevern og administrasjon. TBU - Produksjonsindeks: Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi presenterer jevnlig produksjonsindeks for alle landets kommuner. Produksjonsindeksen er et samlemål for kommunenes tjenestetilbud basert på produksjonsindikatorer for utvalgte sektorer. Indeksen gir et bilde av hvordan nivået på tjenestene er i en kommune sammenlignet med andre kommuner. Frogn scorer betydelig under landsgjennomsnitt på denne indeksen. Vedlikehold kommunens realkapital: Det er en utfordring for kommunene å vedlikeholde realkapitalen på en forsvarlig og langsiktig måte. Multiconsult i samarbeid med Norges Byggog Eiendomsforening utarbeider annen hvert år en rapport som viser tilstanden på kommunenes bygningsmasse. Frogn kommune har en meget bra standard sammenliknet med øvrige kommuner og dette er et tegn på langsiktig god og effektiv økonomistyring. Eiendomsskatt: Kommunen har et uutnyttet potensial på ca. 130 millioner kroner som kan tas i bruk om ønsket, eller ved særskilte behov. Orden i eget hus: Frogn kommune har et bevisst forhold til hensiktsmessige styringssystemer og satser de neste 2 årene tungt på prosjektet «Orden i eget hus» der et av hovedmålene er effektiv tjenesteproduksjon. Dette vil bidra til å sikre at Frogn kommune har systemer og virkemidler som bidrar til å nå målet om «Langsiktig økonomistyring og effektiv bruk av ressurser. 27

K.barometeret 5. Tjenester og brukere I dette kapittelet gis en samlet statusrapport for de overordnede målene som er vedtatt i kommuneplanen 2013-2025. Bakgrunnsfargen illustrerer samlet måloppnåelse innenfor området og er enten rød, gul eller grønn. I den helhetlige vurderingen av områdene er det lagt til grunn ulike eksterne og interne rapporter og undersøkelser. Kommunebarometeret er for eksempel en slik ekstern rapport. Frogn kommune kommer svært godt ut i denne kåringen og det er naturlig å ta dette med i en helhetsvurdering. Styringsindikatorene som settes i Handlingsprogrammet er basert på ambisiøse mål og resultatene her representerer ofte kun en liten del av området vi ønsker å forbedre oss på. På utvalgte områder er det brukt ytterligere trafikklys for å kommunisere resultatene innenfor området. Teksten under forklarer de vurderingene som er gjort. 5.1 Oppvekst og (opp)læring Overordnet mål fra kommuneplanen: Alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår Kultur er et viktig område for oppvekst og læring. Kulturskolen, fritidsklubbene og kinoen er viktige både som sosial arena og læringsarena. Med unntak av teater, hvor det er lang venteliste, fikk alle som har søkt om opptak tilbudt plass. Kommunen scorer dårlig på andel av elever som går på musikkskole og antall timer disse elevene får. Dekningen av barn i grunnskolen som har plass på kulturskolen er 19%, mens landsgjennomsnittet er 15%. Kvaliteten på tjenestene som leveres elevene er høy og vi utvider nå med flere enkelttimer for å tilrettelegge undervisningen på et høyere nivå. På sikt kan dette øke rekrutteringen til musikkskolen. Vurderingsgrunnlag Vurdering Kultur -1 Barnehage 0 Skole 1 Barnevern 1 Tilstandsrapport gr.skole 1 Ungdata 0 Frogn kommune kan tilby alle barn med rett til barnehageplass og foreldreundersøkelsen viser at det tilbudet som leveres er av høy kvalitet. Barnehagen er et godt sted å være for barna og de ansatte. Barnehagene i Frogn drives effektivt når det gjelder areal og personaltetthet, sammenlignet med landsgjennomsnittet. Folkehelseprofil 1 Enhet barnehager og spesialpedagogisk team Brukerundersøkelse BHG 1 har i 2015 arbeidet videre med organisasjonsutviklings satsingen LORG. Enheten har utdannet ytterligere 8 barne- og ungdomsarbeidere i kommunale barnehager og 8 i private barnehager i tillegg til 9 deltakere fra skole. Enheten har styrket satsingen på tidlig innsats og har brukt en 80% stilling på 28

kompetansehevende tiltak gjennom kurs, veiledning og koordinering av tverrfaglig samhandling rundt tidlig innsats. Prosjektene innen foreldreveiledning og personalveiledning (ICDP), MINOS for inkludering av minoritetsspråklige barn, realfag i barnehagen gjennom kompetansehevende tiltak innen didaktikk (undervisningslære) og relasjonskompetanse. Satsingen på VFL (vurdering for læring) i grunnskolen viser nå resultater. Alle barneskoler har bedret sine resultater på elevundersøkelsen på spørsmålene om tilbakemelding og oppfølging fra lærer. Fra høsten 2015 startet pilotprosjektet med digital skole på Dal skole og Seiersten ungdomsskole. Prosjektet har vært krevende i oppstartsperioden, men ser ut til å gi økt motivasjon hos elevene. Hovedutvalget for oppvekst opplæring og kultur holdes løpende oppdatert på prosjektet og det vil bli gjennomført en ekstern vurdering i april 2016. I løpet av skoleåret 2016/2017 vil Dyrløkkeåsen komme med i prosjektet. Det jobbes systematisk med de grunnleggende ferdighetene i grunnskolen og resultatene på de nasjonale prøvene viser at vi rangeres blant de beste i landet. 60 lærere har nå fått 30 eller 60 studiepoeng gjennom den statsstøttede videreutdanningsordningen, og dette har styrket kompetansen på alle skoler. Elevundersøkelsen viser at det psykososiale miljøet i Frognskolen er godt, sammenlignet med andre kommuner. Det er særlig godt på 7. trinn. Resultatene på ungdomstrinnet er mer varierende. Digital mobbing er et økende fenomen, denne er skjult og skjer ofte utenom skoletid, men gir konsekvenser inn i skolehverdagen. Dette er mest utbredt på ungdomstrinnet. Målet om null mobbing er svært ambisiøst, og et best mulig resultat krever et tett samarbeid av alle aktører rundt elevene og ikke minst et godt hjem-skole-samarbeid. Rådmannen vil intensivere dette på kommunenivå gjennom samarbeid med Kommunalt foreldreutvalg og på den enkelte skole. Ungdomsundersøkelsen viser imidlertid at også andelen elever som aldri opplever mobbing har økt siden 2009. Ungdata viser at ungdommene i Frogn har det godt. De er fortrolige med foreldrene sine, med på mange fritidsaktiviteter og synes skolen er viktig. Presset er imidlertid stort, og det rapporteres om lettere psykiske vansker og stressymptomer, spesielt hos jenter. Rusrelaterte vansker er synkende på landsbasis, men ikke i Frogn. Frogn-skolenes plan for et godt skolemiljø «Ingen ut av rekka går» er under revidering. 29

Folkehelseprofilen viser at barn og unges oppvekstsvilkår på mange områder skiller seg positivt ut i forhold til landet for øvrig. Dette gjenspeiler det som blir rapportert i ungdataundersøkelsen. Redusert frafall i videregående skole er et viktig mål fra kommuneplanen og det arbeides nå målrettet fra barnehagealder med å bidra til at alle elever som starter videregående skole ikke faller fra. Skolering og kompetanseheving fra NY GIV-satsingen har gitt mange av kommunens lærere nyttig kompetanse innenfor dette område. Tilstandsrapporten for skolene i 2015 ligger tilgjengelig på kommunens hjemmesider. Kvello-modellen for tidlig innsats i barnehagene sikrer tverrfaglig observasjon og vurdering av barns behov for tiltak. Dette har vært iverksatt fra 2014. Prioritert område i alle tjenestene i BUF og har vært fulgt opp regelmessig av psykolog i familieteamet. Tjenesten sikrer god oppfølging av barns behov og sammen med familieteamet blir barn og familier tidlig sikret den oppfølgingen de har behov. Frogn kommune satser på tverrfaglig samarbeid for å gi gode tjenester til barn, unge og familier. Positiv nasjonal oppmerksomhet viser at kommunen har mye å være stolt av på dette området. 30

Bruk av egne ressurser og nettverk og familieråd 5.2 Helse og omsorg Overordnet mål fra kommuneplanen: Frogn kommune tilbyr helse og omsorgstjenester på beste effektive omsorgsnivå (BEON) Brukerens behov og ressurser er styrende for hvilken innsats og samhandling som er nødvendig. Beste effektive omsorgsnivå oppnås når tjenestetilbudet er variert og fleksibelt og hjelpetjenestene evner å endre tjenestetilbudet i takt med endring av den enkeltes behov. For å sikre en kontinuerlig vurdering, kreves det høy faglig kompetanse, samhandling og tilstrekkelig ressurstilgang. Det må tas i bruk innovative og kostnadseffektive løsninger. Vi har mange fornøyde brukere og pasienter og få klager. Vi har et godt samarbeid mellom enhetene. Vi er godt i gang med å utvikle gode pasientforløp, implementering av hverdagsrehabilitering og jobber aktivt med kontinuerlig forbedring. Utfordringene ligger i ressurstilgang på fagkompetent helsepersonell på både sykehjem og i hjemmesykepleien. Dette gjelder særlig ved utskrivelse av pasienter med komplekse behov og behandlingsopplegg som skal utføres i hjemmet. Det jobbes med en rekrutteringsplan, men tilgangen på sykepleiere i regionen er knapp (gult). Her vises en forenklet omsorgstrapp med et fraværende tilbud om omsorgsboliger til eldre (rødt) og hvor ressurser og kompetanse til spesialisert helsehjelp er knapp (oransje). Sykehjem Varierte omsorgsboliger til eldre Spesialisert helsehjelp og behandling i hjemmet Hjemmebaserte tjenester og psykiatrisk sykepleier Praktisk bistand Frivillige, lag, og foreninger Prvate aktører innen helse og aktivitet Hverdagsrehabilitering Ansvar for eget liv Hva er viktigs for deg 31

Komm.baro Vurderingsgrunnlag Vurdering Eldreomsorg 0 Helsetjenester 0 Helseprofilen 0 Mottak av utskrivningsklare pasienter 1 Klager på helse- og omsorgstjenesten 1 Ullerud helsehus er under oppføring. Vi fikk i 2015 vedtatt planer for å bygge omsorgsboliger til flere brukergrupper. Bygging av fremtidige omsorgsboliger er et viktig ledd i kommunes muligheter for å tilby tjenester på best effektive omsorgsnivå. Eldreomsorgen i Frogn scorer særlig lavt på andel ansatte med fagutdanning og andelen falt betydelig i 2015. Kommunen har også lav dekning på ergoterapi og geriatrisk sykepleier. Derimot har andelen tid for leger og fysioterapeuter i sykehjem økt noe. Vi har også kreft- og demenskoordinator samt seniorkontakt som gir et tilbud innen feltet. Andelen gamle med behov for tjenester og stort omsorgsbehov er lav. Det er et stort behov for omsorgsboliger, som i sin tur vil gi mindre press på sykehjemsplasser. Det er også behov for styrking av hjemmesykepleie. Dette er særdeles viktig slik at innbyggerne kan få bo hjemme så lenge som mulig. Et opphold på korttidsplass varer i om lag tre uker, hvilket er bra. Under oppholdet på korttidsplassen legges det til rette slik at brukeren i størst mulig grad skal kunne mestre daglige aktiviteter i eget hjem. Vi hadde kun 14 betalingspliktige døgn på sykehuset i 2015, en reduksjon på 67 prosent sammenlignet med 2014 hvor vi hadde 42 betalingspliktige døgn. I 2013 hadde vi hele 199 døgn. Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie og omsorgstjenester er lavere enn i sammenlignbare kommuner. Vi er godt i gang med bygging av nytt sykehjem og vil da øke andelen plasser allerede fra 2017. Frogn kommune har i gjennomsnitt lavere driftsutgifter til pleie- og omsorgsformål enn kommuner i samme KOSTRA-gruppe. Helsetjenestene i Frogn viser i kommunebarometeret at det er få innleggelser på sykehus fra våre innbyggere. Legedekningen skåret dårlig i 2015, men det ble opprettet en ny legehjemmel i slutten av året som blir iverksatt inneværende år, samt at det vil vurderes en ytterligere økning av tilbudet i 2016. Med denne økningen vil Frogn havne på samme nivå som sammenlignbare kommuner. 32

Vi har høyere andel fysioterapeuter enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner, allikevel har vi lange ventelister og lang ventetid til tjenesten. Vi har sett til kommuner som har klart å redusere lister og ventetid og er nå i ferd med å utvikle gode virkemidler i Frogn i samhandling med de private fysioterapeutene. Dekning av psykiatrisk sykepleier er under middels nivå og vil bli styrket med 20 % i 2016. Den samlede medisinbruken er høy blant innbyggerne, men det er lavere medisinbruk knyttet til diabetes og hjerte-karsykdommer. Helseprofilen Frogn kommune scorer bedre enn landet som helhet hva gjelder levekår og miljø. På helse og sykdom scorer vi dårligere enn landet hva gjelder muskel- og skjelettplager, psykiske symptomer og har noe høyere medisinbruk i befolkningen enn landsgjennomsnittet. Det er iverksatt både kortsiktige og langsiktige tiltak på områdene som gir dårlig score jfr. Handlingsprogrammet. Frogn kommune har Folkehelse som en av sine 4 fokusområder. Det er i dette perspektivet viktig å ha fokus på det forebyggende arbeidet. 33

5.3 Kirke, kultur-, idretts-, og friluftsliv Overordnet mål fra kommuneplanen Frogn kommune legger til rette for allsidige kulturelle og fysiske aktiviteter som tilfredsstiller behov til alle målgrupper i tråd med demografisk utvikling, og i et folkehelseperspektiv. Frogn kommune bidrar aktivt til en rekke kulturaktiviteter i ulike deler av kommunen. Et stort idrettslag tilbyr en mengde aktiviteter til både barn, unge og voksne, og Frognmarka benyttes av innbyggere i alle aldre. Kulturenheten har samarbeid med lokale lag- og foreninger og erfarer samtidig at de fleste kulturarrangementer uten kommersiell bevillingsgrunn må ivaretas av kommunen. Dugnadsarbeid er stadig vanskeligere å få til, og ekstern hjelp for gjennomføring av de ulike større arrangementene og konsertene i kommunal regi må skje i form av betaling. Kulturenheten legger stor vekt på å legge til rette for arrangementer hvor hele familien kan delta. Dette er med på å skape identitet og fellesskap for innbyggerne i Frogn. Arrangementer som St.Hans feiring, Lysvandring og Barnefestival i Badeparken samler tusenvis av mennesker i det som er kåret til Frogns mest populære sted. En rekke konserter med ulike artister settes pris på av hundrevis av innbyggere, ikke minst er Frogn kommunes satsning på gratis konserter med klassisk musikk et populært tilbud. Frogns nærhet til Oslo gjør at innbyggere flest har et nært og stort tilbud av konserter og kulturarrangementer. Kulturhuset Kolben på Kolbotn og kinotilbud i Ski er også med på å utfordre Frogn på aktivitetssiden. Likevel er det mange kulturarrangementer som står fint på egne bein, og som bidrar til å gjøre Frogn til en spennende kulturkommune. Særlig i sommersesongen er det tett med arrangementer, og utfordringen er å fylle skuldersesongene med arrangementer. Påskefestivalen, Barnas kulturdag i Badeparken og Lysvandringen i september er eksempler på dette. Selv om aktivitetene kan variere fra år til år, har Frogn i alle år ligget høyt plassert på listen over kommunale kulturaktiviteter, sammenlignet med andre Follo-kommuner. På landsbasis er det som oftest de store byene og kommuner med et aktivt kulturhus som ligger øverst. Rådmannen har alltid som mål å utnytte ressursene på kulturbudsjettet maksimalt. Økonomi og tilbud er likevel knyttet tett sammen, og jo romsligere kulturbudsjett jo mer kultur til 34

innbyggerne. Det betyr likevel at det målrettet skal arbeides for å utnytte ressursene på en god måte. Frogn kommune har en kulturskole med i underkant av 400 elever, og en egen FAME linje hvor de eldste elevene setter opp musikaler og andre forestillinger. Nesten 100 ungdommer sto på scenen under årets Ungdommens kulturmønstring, mens andre kommuner må avlyse grunnet dårlig påmelding. Både kino og bibliotek er viktige kulturelle og sosiale møteplasser. Biblioteket hadde over 62 000 besøkende i 2015, mens Drøbak kino er i ferd med å passere 20 000 besøkende. Ungdomsklubbene i Frogn benyttes av over 5 000 ungdommer i året. Flere andre kommuner har lagt ned sine klubber grunnet lite besøk. Frivillige lag- og foreninger kan i dag benytte seg gratis av kommunale lokaler. Dette er et viktig kommunalt bidrag for å opprettholde et blomstrende foreningsliv. Folkehelseperspektivet er viktig også i kultursektoren. Det er rådmannens oppfatning at et aktivt kulturliv i seg selv er helsebringende. Å få folk til å gå på konserter og delta aktivt på ulike former for kulturarrangementer er med på å gi innbyggerne god folkehelse. Å inspirere til aktiv bruk av marka, enten det er turgåing, skigåing om vinteren, jogging eller bærplukking, skaper trivsel og bedre helse. Lokale idrettsanlegg og kulturarenaer kan brukes på en rekke måter, og det bør hele tiden søkes drevet etter en god demografisk utnyttelse med lav terskel og stor takhøyde for aktiviteter. Frogn kommune samarbeider med aktiviteter som Mosesstafetten, Festningsmarsjen og Frogn på langs. Nettopp som følge av folkehelseaspektet. Mange kommuner har vært dyktige på å etablere ulike former for kulturbygg. I 2015 ble flerbrukshuset Smia bygget som vil åpne i 2016. Det vil gi kommunen og kirken nye muligheter til ytterligere å utvide sine aktiviteter. Stedets iboende kvaliteter søkes utnyttet i størst mulig grad, og for Frogns del er dette fjorden, trehusbebyggelsen og marka. Den politiske viljen til å satse på og ruste opp eksisterende arenaer, samt investere i nye bygg, er ofte avgjørende for et blomstrende kulturliv. Utbygging av Seiersten idrettspark, opprusting av Badeparken og nytt kulturbygg på Dyrløkke vil betraktelig kunne styrke kultur- og friluftstilbudet til innbyggerne de kommende årene. 35

6. Medarbeidere Overordnet mål fra kommuneplanen: Frogn Kommune er til enhver tid en nyskapende og fleksibel organisasjon som tiltrekker seg, utvikler og beholder kompetente medarbeidere. Frogn kommunes tjenestetilbud er i kontinuerlig utvikling. Dette innebærer nye måter å jobbe på og ny metodikk som tas i bruk. I dette arbeidet er de ansatte Frogn kommunes viktigste ressurs. Frogn kommune er en nyskapende organisasjon. I 2015 har det vært en utvikling sentralt gjennom kommunens gjennomgående strategier: Folkehelse, innovasjon og kompetanse. Vurderingsgrunnlag Vurdering Rådmannen har operasjonalisert strategiene Kompetanseutvikling 1 gjennom de tre prosjektene LEAN, Ansvar for eget Turnover - alle enheter 1 liv og Orden i eget hus. Prosjektene er sentralt Dispensasjoner / vakanser 1 plassert men skal iverksettes i alle kommunens Sykefravær -1 virksomheter. Det ble besluttet at prosjektledere skal tilsettes for å sikre framdrift og gjennomføringskraft. For å sikre en fleksibel organisasjon jobbes det kontinuerlig med organisasjonens evne til å tenke helhet og sammenheng. Prosjekter etableres på tvers av fagområder for å benytte og dele kompetanse i hele organisasjonen. Eksempler på dette er hverdagsrehabilitering og jobbing rundt alvorlig skolefravær, hvor skole, barnehage og BUF samarbeider. Frogn satser på innføring av metodikk som setter innbyggere i stand til å ta del i problemløsning, noe som fordrer at ansatte må jobbe på tvers. Frogn kommune er en lærende organisasjon som stimulerer til faglig og personlig utvikling. I 2015 har vi i hovedsak rekruttert den kompetansen det har vært behov for. I tillegg har vi satset videre på kompetansebygging i organisasjonen. Som en oppfølging av arbeidsgiverstrategien er det også igangsatt et prosjekt som har til hensikt å utvikle strategier for å rekruttere unge og nyutdannede arbeidstakere. God og tydelig ledelse med felles lederplattform er avgjørende for å skape og utvikle attraktive arbeidsplasser. Det har derfor vært gjennomført lederutvikling gjennom flere år for 36

å sikre at alle ledere i Frogn har et felles ståsted. I 2015 var det mellomlederne som gjennomførte lederutviklingsprogrammet. Det er utarbeidet en verdiplakat med utgangspunkt i våre felles verdier. Plakaten er forankret i organisasjonen. Frogn kommune har vedtatte etiske retningslinjer for ansatte og folkevalgte. Disse ble revidert i 2015. I Frogn kommune er arbeidsnærvær et viktig satsingsområde. Målet er å skape attraktive, inkluderende og helsefremmende arbeidsplasser. Det legges til rette for at ansatte skal kunne opprettholde en sunn balanse mellom arbeid og privatliv. Vi har fortsatt ikke nådd målet om 95 prosent nærvær. 37

7. Kommunikasjon og interne systemer 7.1 Frogn kommunes digitaliseringsstrategi Overordnet mål for Frogn kommunes digitaliseringsstrategi Frogn kommune leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringslivet et reelt digitalt førstevalg og bidrar til en effektiv tjenesteproduksjon. Kommunikasjon og interne systemer inngår ikke med målsettinger i vedtatt kommuneplan. Kommunestyret har likevel valgt å ta inn kommunens strategi for dette fokusområde i kommunens system for balansert målstyring. Digitaliseringsstrategien skal bidra til å nå kommunens samlede mål og bygger på de satsinger som ligger i KS sin Digitaliseringsstrategi for kommuner og fylkeskommuner 2013-2016. I 2015 gikk seks Follo-kommuner sammen og vedtok en felles digitaliseringsstrategi som i stor grad viderefører strategien Frogn kommune har hatt tidligere. Dette sikrer felles løsninger som gir større samhandling og stordriftsfordeler i Follo. Mål per område: 7.1.1 Digital dialog og forvaltning Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Frogn kommune har fokus på gode digitale tjenester og rask og relevant informasjon til innbyggere og næringsliv via ulike kanaler. Frogn kommune er nå blant de kommunene i landet med flest følgere på Facebook sett i forhold til antall innbyggere. Kommunen produserer et eget infobilag som distribueres ut til alle innbyggere på månedsbasis. Dette bilaget er også tilgjengelig på nettsiden. 38

Frogn kommune har etablert en ny nettside med tidsriktig design for å gi brukerne en enkel tilgang til informasjonen de trenger. Det er lagt til en rekke tjenester med elektroniske skjema hvor innholdet automatisk overføres til de respektive saksbehandlingssystemer og arkiv. Dokumenter til de politiske utvalgsmøtene er tilgjengelig via emeetings for ipad. Den nye løsningen er knyttet til kommunens sak og arkivsystem og er tidsbesparende for politisk sekretariat som produserer og distribuerer dokumentene. En modul som gir oversikt over politiske vedtak er utviklet i sak- og arkivsystemet. Dette gir en enklere oversikt for saksbehandlere og gjør at politikere og publikum kan følge hva som skjer med de politiske vedtakene på kommunens nettside. 7.1.2 Strategisk ledelse og IKT KI 2 Frogn kommunes ledelse har IKT som en del av det strategiske planarbeidet og benytter IKT for styringsdata om økonomi, kvalitet og produktivitet. Det er foretatt flere forbedringer innen kommunens styringsdokumenter som gir nødvendig styringsdata og forenklet oversikt over resultatene. Frogn kommune er også pilotkommune i Framsikt, et oversiktlig verktøy for analyse, budsjettering, økonomiplanlegging og virksomhetsstyring i kommuner. Verktøyet utvikles sammen med kommuner og bygger på informasjon som rapporteres inn fra kommunene. (KOSTRA, kommunebarometeret m.fl.) 7.1.3 Kompetanse KI 3 Frogn kommunes ledelse har kompetanse til å ta gode strategiske valg innen moderne digital forvaltning og de ansatte har kompetanse til å benytte mulighetene Kompetanser er et viktig satsingsområde. Kompetanseutvikling innen IKT dreier over på mer bruk av e-læring, som ofte er en del av fagsystemene, og nanolæring som gir kompetanseøkning ved korte sesjoner som alle har tid til. I tillegg til opplæring er det viktig at brukerne av IKT systemene har en god 1. linje tjeneste slik at de får raske svar på sine utfordringer uten å bli heftet unødig i sitt daglige arbeide. Ca. 4 500 saker er registrert og løst på 1. line Helpdesk i 2015. I tillegg kommer de rene telefonhenvendelsene som ikke blir registrert som en sak. Flertallet av disse har glemt passordet eller tastet feil passord for mange ganger. 39

7.1.4 Arkiv, dokumenthåndtering KI 4 Frogn kommune har arkiv og dokumenthåndtering hvor alle typer dokumenter behandles i henhold til lov og enkelt kan gjenfinnes. Rekrutteringssystemet og det skoleadministrative systemet arkiverer data automatisk i sak og arkivsystemet basert på Noark5 standard. Det gjenstår avklaringer i forhold til valg av arkivkjerne før arkivering fra øvrige fagsystemer kan finne sted. Det arbeides med digitalisering av byggesaksarkiver. Anbudsforespørsel på skanning vil bli sendt ut 1. kvartal 2016. Dokumenter fra kommunen sendes digitalt via Svar Ut til innbyggernes digitale postkasse Digipost, ebox eller Altinn. Foreløpig er ikke målet i reduksjon av papirforsendelser oppnådd men integrasjon mellom folkeregisteret og saksbehandlingssystemet vil gjøre det enklere å sende dokumenter digitalt og således øke andelen av digitale forsendelser. 7.1.5 Informasjonssikkerhet KI 5 Frogn kommunes ansatte og ledelse har god kunnskap om personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet og behandler personopplysninger lovlig, sikkert og forsvarlig Det er gjennomført felles opplæring innen informasjonssikkerhet og kvalitetshåndboken har fått forbedret struktur og innhold innenfor informasjonssikkerhet. Ny kartlegging og melding av registre som inneholder personopplysninger er foretatt til Datatilsynet. Kontinuitet i arbeidet med internkontroll knyttet til informasjonssikkerhet har fortsatt forbedringspotensial. 7.1.6 Infrastruktur, arkitektur og systemer KI 6 Frogn kommune har en sikker og stabil infrastruktur med gode fag- og støttesystemer som utveksler informasjon seg imellom og på tvers av forvaltningsnivå God intern informasjon og samhandling er viktig. Et nytt intranett basert på Sharepoint er etablert og erstatter dagens intranett tidlig i 2016. Barnehagene har tatt i bruk ett nytt fagsystem 2015. Det samme systemet vil bli tatt i bruk av skolene i løpet av 2016/17. Systemet anskaffes i samarbeid med de andre kommunene i Follo. Ett felles system for skole og barnehage vil gi tidsbesparelser ved overgang til skole og gi et enklere og bedre digitalt tilbud til brukerne. Bruk av skytjenester vurderes ved anskaffelse av nye systemer og fornyelse av gamle. Rekrutteringssystemet, fagsystem for skole og barnehage samt plattformen for Digital skole er alle skybaserte løsninger. Det er gjennomført en hovedoppgradering av økonomisystemet i Follo samarbeidet. Samtidig er den tekniske løsningen flyttet fra Frogn til Ski kommune. Dette for å imøtekomme 40

den vedtatte Digitaliseringsstrategien i IKT Follo. Drift og forvaltningen av systemet vil fortsatt gjøres i samarbeidet av Frogn. Sak og arkivsystemet i Frogn som også er en del av Follo samarbeidet skal oppgraderes i løpet av 1. halvår 2016. Avtale er tegnet og tidsplan er satt. Også her skal den tekniske plattformen flyttes til Ski mens drift og forvaltning fortsatt vil bli ivaretatt av Frogn. Follo brannvesen og lokalmedisinsk senter i Follo har begge tatt i bruk sak og arkivsystemet. Alternativt driftssted for IKT systemene planlegges som en del av helsebygget på Ullerud. Dette er ett tiltak i kommunens ROS analyse. 7.1.7 Helse og velferd KI 7 Frogn kommune har elektronisk samhandling og velferdsteknologi som understøtter målet om et helhetlig pasientforløp i helse- og omsorgssektoren og bidrar til en sikrere og enklere hverdag for brukere og helsepersonell Velferdsteknologi står sentralt. Det er gjennomført anbudsforespørsel og tildelt kontrakt på velferdsteknologi til det nye helsebygget på Ullerud. Det foregår også arbeid med å etablere en strategi for velferdsteknologi for helse enhetene (HOV). Nye digitale trygghetsalarmer blir en del av denne strategien. Det er anskaffet flere moduler i fagsystemene til helseenhetene for å bedre og effektivisere tjenestene. 7.1.8 Oppvekst og utdanning KL 8 Barnehagene og skolene i Frogn benytter gode og fleksible digitale læremidler bygget på en sikker og stabil teknisk plattform. Pilotprosjektet Digital skole, et prosjekt for teknisk og pedagogisk fornyelse, ble tatt i bruk av ca. 550 elever og lærere ved Dal og Seiersten skole til skoleåret 2015/2016. Prosjektet gir hver elev og lærer et personlig nettbrett og løsningene skal gi elever økt motivasjon, økt mestring og økt læring. Prosjektet baserer seg på nye løsninger og har vært preget av mye nybrottsarbeid gjennom etableringsfasen. Løsningene er skybasert og er i prinsippet uavhengig av hvilken type enhet eleven har. Tidsbruket i IKT enheten har vært stort og har til tider gitt utfordringer i forhold til andre løpende oppgaver i enheten. IKT er tilført en stilling som vil være med på etableringen av Digital skole i de andre skolene i Frogn. 7.1.9 Plan, bygg og geodata KL 9 Frogn kommune har moderne fagsystemer innen plan, bygg og geodata som legger til rette for innsyn og medvirkning i byggesaksprosesser og effektivt kan distribuere kart og geodata av god kvalitet. 41

Rask og effektiv digital byggesaksprosess internt, og i samhandling med innbyggere og næringsliv kommer innbyggerne til gode.oppgradering av saksbehandlingsverktøyet er under planlegging og vil bli iverksatt første halvår 2016. Byggesak har innført Lean som verktøy i en effektiviseringsprosess og videreutvikling av rutiner og maler pågår. Det pågår arbeid med å få sak- og arkivsystemet til å kommunisere med GL Oppmålingsforretning og det pågår arbeid med å få innsyn i byggesaker via kartløsningen. Videre arbeides det med å ta i bruk 3Dmodeller i byggesaksbehandling og visning for politikere og innbyggere. Det pågår også arbeid med programvare basert på åpen kildekode for enklere kartvisning på internett og mobile enheter for mer samhandling og brukerinnsyn. 42

8 Samfunn 8.1 Livskvalitet og folkehelse Overordnet mål fra kommuneplanen: Aktiviteter og rammebetingelser som fremmer livskvalitet og folkehelse er innarbeidet i alle Frogn kommunes virksomheter og planverktøy I følge Folkehelsebarometeret 2016, scorer Frogn kommune gjennomsnittlig eller godt på en rekke parameter som gjelder barn og unge, målt mot både landet og fylket 1. Vi har imidlertid mye høyere frafall fra videregående opplæring enn snittet for fylket, og en høyere andel unge har vært beruset sammenlignet med landet. Frafallsprosenten har dessuten gått i negativ retning i løpet av 2015. Frogn kommune har også en utfordring når det gjelder psykiske lidelser blant dem mellom 15 og 29 år, muskel- og skjelettlidelser og legemiddelbruk. Samtidig ser vi vedvarende positive resultater innen hjerte- og karsykdommer, diabetes, arbeidsledighet og andel uføre. I følge folkehelseloven må kommunene utarbeide en folkehelseoversikt. I 2015 la Frogn kommune fram en folkehelserapport og en Kommunestyremelding om folkehelse som gir kommunen god oversikt over bakgrunnsindikatorer og helsemessige resultater. Kunnskapen er tatt i bruk i utviklingen av føringer og tiltak. Vi så for eksempel et behov for tilbud til brukere med diagnosen KOLS og startet opp en KOLS-skole i september 2015. Vi har også startet planleggingen av en utendørs aktivitetspark og planlagt innholdet i en muskel- og skjelettskole som starter i 2016. I samarbeid med DFI friidrett har vi startet «Kom i Form» - en lavterskel treningsøkt på kveldstid for alle i Frogn kommune. I 2015 vedtok Frogn kommune en plan for psykisk helsearbeid med barn og unge, og vi har styrket de administrative ressursene med en ekstra psykologstilling for arbeid med barn og unge. Kommunen jobber aktivt mot skolefravær og rus, og gjør en rekke tiltak for trivsel og aktivitet. På teknisk side har Frogn kommune i løpet av 2015 blant annet gjennomført inneklimarelaterte tiltak på Heer skole og i Dyrløkkeåsen barnehage. En rekke relevante planarbeider er påbegynt; som hovedplan vann og avløp, trafikksikkerhetsplan og hovedplan vei. 1 Folkehelsebarometret 2016 kom tidlig i februar 2016. Det er derfor interessant å sammenligne med forrige folkehelsebarometer for å si noe om utviklingen i 2015 i tillegg til at barometeret av februar 2016 i seg selv også forteller om viktige indikatorer på folkehelse som gjelder ved utgangen av 2015. 43

Samarbeid om kartlegging og verdisetting av friluftsområder er etablert. Konkret kartlegging vil gjennomføres i 2016 som del av arbeid med Kommunestyremelding for idrett, friluftsliv og nærmiljø. 8.2 Klima og energi Overordnet mål fra kommuneplanen: Kommunens totale klimagassutslipp skal være halvert innen 2030 (sett i forhold til 1991-nivå) (Ref. Klima og energiplan Akershus 2011-2014) Vi har ikke tall som kan måle utslipp fra kjøretøy, men vet at antall elbiler i Frogn er jevnt stigende. Pr 31.12 2015 var det 476 elbiler i Frogn kommune mot 211 i desember 2013. Vi ser også en markant økning i antall Plug- in hybrid- biler. Kommunen har oppført 12 nye elladestasjoner for elbil på Seiersten. Ruter oppgir en økning på 2,3 % i bussreiser fra Drøbak til Ski fra 2014 til 2015. Dette er noe høyere enn for regionbusser i Akershus for øvrig. Avfallsmengder, restavfall fra private husholdninger ligger fortsatt høyt sammenlignet med andre Follo kommuner (203 kg/innbygger ifølge tall fra Follo Ren). Dette kommer til dels av de mange hyttene i Frogn. Kommunen har i 2015 gjennomført flere tiltak som legger til rette for framtidige klimagasskutt. I alle kommunale utbyggingsprosjekter settes det mål om energibruk og miljøpåvirkning. Idrettsanlegg på Seiersten er etablert med energibrønner, helsebygg er under oppføring i massivtre, og skal sertifiseres til Breeam «very good» 2. For eksisterende bygg har kommunen inngått energisparekontrakt (EPC-avtale) som vil bidra til redusert energiforbruk i kommunale bygg på sikt. Arbeid med byutviklingsplanen (områdeplan for Seiersten, Ullerudsletta og Dyrløkke) legger til rette for framtidig ny bebyggelse tett på servicefunksjoner og busstopp, slik at nye innbyggere i større grad kan gå og sykle til daglige gjøremål. Vedtatt planprogram for Kolstad, Klommestein skog og Odalen har også stort fokus på tilrettelegging for gående og syklende, og at nye boliger skal være energieffektive og klimatilpassede. Økt bussfrekvens særlig til Ås og Ski samt ferdigstillelse av gang- sykkel vei langs Åsveien kan på sikt gi mer miljøvennlige reiser. 2 Et BREEAM-NOR sertifikat utstedes i fem nivåer; Pass, Good, Very Good, Excellent og Outstanding. Klassifiseringen er basert på dokumentert miljøprestasjon i ni kategorier ledelse, helse- og innemiljø, energi, transport, vann, materialer, avfall, arealbruk og økologi samt forurensning. 44

8.3 Stedsutvikling med gode stedskvaliteter, bo og nærmiljø Overordnet mål fra kommuneplanen: En by- og tettstedsutvikling basert på tydelig senterstruktur, god kommunikasjon, urbane kvaliteter, kulturhistoriske verdier og grønne verdier Kommunen gjennomførte spørreundersøkelsen «10 kjappe for et bedre nærmiljø» våren 2015. Spørsmål om tilhørighet, oppvekstsvilkår, bomiljø og syn på utvikling er relevante for satsningsområdet stedsutvikling, bolig og nærmiljø. Generelt kan vi si at mange av dem som svarte har sterk stedstilhørighet. Tilhørigheten er svært sterk til både Drøbak og nærmiljøet. Hele 65,8 prosent er fornøyde eller veldig fornøyde med oppvekstsvilkårene i kommunen, mens bare 9,2 prosent er misfornøyde eller veldig misfornøyde. Av kommentarene ser vi at noen faller utenfor og at tilbudet til barn oppleves som bedre enn tilbudet til ungdom for enkelte. Også når det gjelder hvor fornøyd man er med bomiljøet, finner vi svært gode resultater. 89,8 prosent er fornøyde eller veldig fornøyde med bomiljøet sitt, og bare 6,7 prosent er misfornøyde med bomiljøet. Når det gjelder utviklingen av Drøbak er omtrent like mange fornøyde som misfornøyde. Dette bildet gjentar seg også i kommentarfeltet og tankene om hva som skal til: hva det er for mye og for lite av er delte. I 2015 ble det kun bygd 29 boliger i Frogn kommune, og befolkningsøkningen er lavere enn målsetningen i kommuneplanen. Vi ser også en aldring i befolkningen. Kommunen har et stort behov for kommunale boliger, og i 2015 ble det vedtatt to reguleringsplaner som skal sikre dette. I Løktabakken skal det bygges omsorgsboliger, og i Vestbyveien skal det bygges ordinære leiligheter og kommunale boliger. Investeringer ligger inne i HP. 2015 har vært preget av flere store kommunale byggeprosjekter som bidrar til stedsutvikling, og prosjektene på Dyrløkke, Ullerud og Seiersten bygger oppunder kommunens senterstruktur. Idrettsanlegget på Seiersten ble tatt i bruk i 2015, og når badeanlegget står ferdig vil Seiersten framstå som viktig idrettssentrum for alle kommunens innbyggere. Dyrløkke styrkes med en kulturarena: Flerbrukshuset Smia på Dyrløkke har vært under oppføring i 2015. Ulleruds posisjon som kommunens helsesenter styrkes gjennom helsebygget. Byggestart på Ullerud helsebygg var i 2015. Tre store områdeplaner som følger av kommuneplanen har alle vært under arbeid i 2015, og medvirkningsaktiviteter og politiske saker har vært lagt fram. For områdeplanen for gamle Drøbak fikk rådmannen i oppdrag å også se på konkrete områder for byutvikling. Flere store områdeplaner er planlagt sendt på høring i 2016. Ruter la om sine ruter i august 2015, og busstilbudet mot Ås og Ski er betydelig styrket gjennom Rute 510. Seiersten er blitt et viktigere busstopp. To store veiplaner ble vedtatt i 2015: nytt løp i Oslofjordtunnellen og firefelts vei mellom Vassum og Måna, og ny fv 152 på strekningen Måna- Gislerud. Endelig beslutning angående Oslofjordtunnelen venter på avgjørelse fra departementet mtp KVU (konseptvalgutredning). Oppstart av fv 152, strekningen fra Måna til Gislerud ligger inne i Statens vegvesens samferdselsplan, men etter 2019. Reguleringsplanen for Haneborgenga (ca. 100 boliger) venter på denne. 45

8.4 Næringsutvikling og verdiskapning Overordnet mål fra kommuneplanen: Drøbak er kjent og profilert som Oslofjordens trehusby, kultur-, bade- og ferieby NHO har ikke fått laget noen NæringsNM-analyse for 2015. Det gjør det vanskelig å sammenligne utviklingen i næringslivet fra tidligere år. KommuneNM viser hvor attraktiv den enkelte kommune er for næringsutvikling. Her ligger Frogn kommune på en akseptabel 55. plass, men etter Follokommunene Ås, Oppegård, Vestby og Ski. I KommuneNM vurderes næringslivets vekstkraft etter parameter som blant annet etableringer og sterk privat kjøpekraft indikatorer som gjør at Frogn kommune kommer svært godt ut. Samtidig leser vi av tallene fra purehelp.no at næringslivet i Frogn kommune fortsatt sliter med vekst og lønnsomhet. Ved utgangen av 2015 var det kun 4 foretak som hadde 50 eller flere ansatte, og de aller fleste foretakene i Frogn er fortsatt enkeltpersonforetak uten ansatte. Frogn Næringsråd leverte sin rapport «Rammeverk for en markedsplan med undersøkelser», høsten 2015. Rapporten viser at mange kjenner til Drøbak og har et godt inntrykk av byen. Samtidig peker næringsrådet blant annet på samordningsutfordringer for næringslivet i sentrum. Vår egen undersøkelse «10 kjappe for et bedre nærmiljø», gjennomført våren 2015, viste at bare 14 prosent av respondentene er fornøyd eller veldig fornøyd med muligheten til å etablere næringsvirksomhet, mens 26 prosent er misfornøyd eller veldig misfornøyd. På bakgrunn av behovet for økt innsats satte Frogn kommune ned en politisk komite som ser på hvordan Frogn kommune kan styrke sin innsats for næringslivet. Videre har Frogn kommune i 2015 vedtatt Samarbeidsplattformen om næringsutvikling i Follo. I 2015 har Frogn kommune fulgt prinsippene om rett næring på rett sted. Vi har også prioritert næring først i byggesaksbehandling. Kommunen arbeider dessuten med to store områdeplaner med betydning for utviklingen i sentrum byutviklingsplanen for Seiersten, Ullerud og Dyrløkke og en områdeplan for Gamle Drøbak. Kommunen arbeider med å legge til rette for både attraktive bomiljøer og næringsarealer. 46

8.5 Befolkningsutvikling Mål i Kommuneplan for Frogn 2013-2025: Frogn kommune skal ha en jevn og balansert befolkningsutvikling, med en årlig snittvekst på 1,5 %. 8.5.1 Folkemengde Utviklingen de siste fem årene, per 1. januar. Kilde SSB. Befolkningsutviklingen siste fem år 15671 15656 15695 15469 15154 Personer Personer Personer Personer Personer 2012 2013 2014 2015 2016 Snittveksten de siste fem årene har ligget på 0,9 %. Vi ser et klart brudd i 2014, der veksten avtar kraftig. I 2015 vokste befolkningen med 0,25 %. 47

8.5.2 Aldersfordeling Utviklingen i løpet av 2015 fordelt på funksjonelle alderskategorier. Tallene er per 1. januar. Kilde SSB. Grønne tall viser oppgang, røde tall nedgang i alderskategorien i løpet av det siste året. Aldersgruppe 2012 2015 2016 0 år 128 118 125 1-5 år 905 858 809 6-12 år 1388 1418 1414 13-15 år 655 601 600 16-19 år 913 887 847 20-44 år 4404 4326 4261 45-66 år 4734 5005 5070 67-79 år 1493 1876 1980 80-89 år 459 473 487 90 år eller eldre 75 94 102 Vi har fått flere innbyggere over 45 år og færre under i løpet av 2015. Vi opplever altså en aldring i befolkningen. De siste fem årene har vi hatt en økning på 33,6 % i alderskategorien 67-79 år og en samlet økning på 10,3 % i kategoriene 80 år eller eldre. Samtidig har de sentrale kategoriene i arbeidsfør alder 20 til 66 år, hatt en samlet vekst på kun 2,1 %. Her er det den eldste kategorien som står for veksten. Nedgangen i barnetall henger trolig sammen med nedgangen i kategorien 20-44 år. Vi får færre innbyggere i fruktbar alder. Vi vet at befolkningsprognosene fra Akershus fylkeskommune har sprikt veldig sammenlignet med SSB sine forventninger. Forskjellene skyldes særlig stor forskjell i flytteprognosene. Fylkeskommunen forventer over 2 % årlig vekst fram mot 2030, mens SSB forventer en årlig snittvekst på under 1 %. Utviklingen i 2014 og 2015 har dermed vært mer i tråd med SSB sine forventninger enn med fylkeskommunens forventninger 48

8.6 Boligutviklingen Mål fra kommuneplan for Frogn 2013-2025 En jevn og balansert befolkningsutvikling med en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig i planperioden Boligstrukturen er mangfoldig og variert. 80 prosent av nye boliger som bygges i løpet av planperioden er leiligheter og rekkehus Et styrket befolkningsgrunnlag ved Dal-Brevik Videre skal kommunen legge til rette for at det i snitt bygges cirka 100 boliger i året, gitt at dette fører til en befolkningsvekst på 1,5 % årlig. 8.6.1 Antall boliger I 2015 fikk Frogn kommune om lag 29 nye boliger i tillegg til i alt 7 utleieenheter (matrikkelført). Det er rundt en tredjedel av både den generelle målsetningen på cirka 100 boliger i året og forklarer delvis den forsiktige befolkningsveksten i 2015. Kommunen kan sette en øvre grense, men det er markedet som bestemmer hvor mange boliger som kommer til hvert år, og det er derfor hensiktsmessig å se utviklingen over flere år. I 2011 hadde vi for eksempel en mye høyere byggetakt, med 326 boliger, mens 2014 var et år med omtrent tilsvarende byggetakt som den vi har i år. Vi forventer høyere byggetakt når de store områdeplanene på Seiersten, Ullerud og Dyrløkke, i tillegg til Kolstad og Klommestein skog, er ferdig regulert. I 2015 vedtok kommunestyret fire mindre reguleringsplaner med betydning for boligbygging: Vestbyveien 103-105 (15.06.15), Oslofjordforbindelsen Byggetrinn 2 Rv.32 (09.02.2015), Løktabakken 4 (09.02.2015) og Fv.152 Måna-Gislerud (15.06.2015). 8.6.2 Boligtyper Målet om 80 % leiligheter og rekkehus knytter seg til en befolkningsutvikling med flere eldre, og flere husstander med færre personer. Vi ønsker dessuten å legge til rette for liv i sentrum gjennom fortetting i sentrale områder av kommunen. I 2015 ble det bygd 23 eneboliger, 7 eneboliger med utleieenhet, og kun 6 blokkleiligheter, i følge tall fra matrikkelen. Dette innebærer at vi forsterker trenden med mange eneboliger og få leiligheter og rekkehus. Rekkehus er i følge megleruttalelser en mangelvare i Frogn og dessuten særlig virkningsfullt om en ønsker å trekke barnefamilier til kommunen. 49

Boligtyper og -størrelser vil i stor grad påvirke hvor mange boliger det blir nødvendig å bygge for å nå målet for befolkningsvekst. 100 boliger per år kan bli et for lavt antall om vi skal nå befolkningsvekstmålet, ettersom det bor stadig færre mennesker per bolig. Dette er en situasjon kommunen bør følge med på i årene framover. 8.7 Beredskapsarbeid Beredskapsplanene er reviderte og oppdatert i henhold til lovverket. Det ble gjennomført en forvaltningsrevisjon på området beredskap i 2015. Revisjonsrapporten hadde som formål å undersøke hvordan Frogn kommune arbeider med samfunnssikkerhet og beredskap. På bakgrunn av undersøkelsene la revisjonen fram 6 anbefalinger. Revisjonens anbefalinger er tatt til følge i Frogn kommunes samlede og oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomført i 2015 og vedtatt av kommunestyret 07.12.15. Kriseledelsen var varslet om en samarbeidsøvelse i regi av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Øvelsen skulle skje i samarbeid med Oppegård kommune og var planlagt til november 2015, men på grunn av sammenfallende aktiviteter måtte Fylkesmannen utsette øvelsen til første halvår i 2016. Det ble derfor ikke gjennomført noen øvelse i 2015. Beredskapsrådet, som består av både interne og eksterne aktører, har avholdt sitt årlige møte for samarbeid om samfunnssikkerhet i Frogn kommune. Brannvesenet har prioritert brannforebyggende tiltak som har bestått av risikobasert tilsyn. 50

9 Kommunebarometeret (KOSTRA) Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 124 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere særlig lokalpolitikere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, endelige tall for 2014. I tillegg hentes offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking. Tall for 2015 er ikke tilgjenegelig p.t. og det er derfor presentert tall fra 2014 i årsmeldingen. Rådmannen vil i løpet av våren lage egen KOSTRA rapport som også vil inneholde tall fra kommunebarometeret med 2015-tall. I Kommunebarometeret rangeres kommunene etter plassering blant alle landets 428 kommuner. I tabellen under vises blant annet Frogn kommunes plassering de siste 6 årene. Plassering korrigert for inntektsnivå vise i kolonnen med navn «Korrigert til 2015 utgaven». 51

9.1 Hovedkonklusjoner basert på nøkkeltallene Så høy plassering gir klare indikasjoner på at Frogn kommune drives meget bra og har mange tjenester med god kvalitet. Fra rapporten utgitt av Kommunal rapport trekkes følgende fram for Frogn kommune: a. Avgangskarakterene på 10. trinn er ganske gode men på nasjonale prøver presterer elevene enda bedre. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er gjennomsnittlig b. Typisk fordeling mellom institusjon og hjemmebasert eldreomsorg. Relativt få plasser på sykehjem er avsatt for demente. Mer tid med lege og fysioterapeut på sykehjem er positivt c. Relativt få saker tar lang tid i barnevernet. Flere saker har tiltak i hjemmet. Bemanningen ble bedre d. Veldig lav bemanning i barnehagene, men den ble bedre i fjor. Få ansatte med relevant utdanning e. Korrigert netto driftsresultat var meget bra, disposisjonsfondet vokser raskt. Men også gjelda øker f. Kostnadene er lave, særlig innen barnehage og sosialtjenesten 52

9.2 Plassering innen hver sektor nasjonalt Under er vist plasseringen for ulike sektorer. For eksempel er Frogn kommune i 2015, for grunnskole, nr 39 av alle landets kommuner basert på de kriteriene som er lagt til grunn. Vektinga som er oppgitt under benyttes for å komme fram til totalplasseringen nr 24. 53

9.3 Teoretisk innsparingspotensialet Ikke alle kan drive billigere enn gjennomsnittet og kommunene gjør ulike prioriteringer og valg. Det er likevel viktig å vite hvorfor driften er dyr og at dette skyldes bevisste valg. I tabellen under er det justert for ulikheter mellom kommunene. Gitt at kostnadsnøklene i inntektssystemet fungerer, vil ordinære forskjeller mellom kommunene bli fanget opp i justeringen. Men i enkelte kommuner kan det være særskilte problemstillinger som påvirker bildet. Dette regnestykket viser at Frogn kan spare mellom rundt 19 og 84 millioner kroner, alt etter hvor høyt lista legges. Husk at dette er et teoretisk regnestykke, det kan være faktorer som er vanskelig å fange opp. I tillegg kan det være politisk ønskelig å drive dyrere enn andre, fordi man ønsker å levere høyere kvalitet eller mer omfattende tjenester enn det som er normalt. Likevel gir dette et bilde på innsparingspotensialet. I KOSTRA rapporten som legges fram i løpet av våren, vil det bli presentert tilsvarende tabell basert på regnskapstall for 2015. 54