VALDRESFLYA VANDRERHJEM ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE
INNLEDNING I forbindelse med den videre behandlingen av reguleringsplan for Valdresflya Vandrerhjem, ønsker kommunen og Fylkesmannen en uavhengig landskapsmessig vurdering av bygget, med hovedfokus på hvilke virkninger det arkitekttegnede bygget kan gi landskapet rundt. Hensikten med nytt bygg, er først og fremst å øke overnattingskapasiteten. Videre skal parkeringsmulighetene bedres. Vandrerhjemmet vil med dette få bedret standard, samt et større omfang. Det nye bygget er designet med buet takform. Den spesielle arkitekturen bryter med tradisjonell byggeskikk. Intensjonen med arkitekturen er å skape sammenheng med landskapsformene i området rundt, slik at bygget ikke blir et dominerende element, men snarere passer bedre inn i landskapet. Den Europeiske Landskapskonvensjonen har som formål å verne, forvalte og planlegge landskap. Landskap betyr et område, slik folk oppfatter det, hvis særpreg er et resultat av påvirkningen fra samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer - definisjon sitert fra Direktoratet for naturforvaltning. Med landskap menes både by- og bygdelandskap, kyst- og fjellandskap. I denne sammenheng er vi inne i et verdifullt og sårbart fjellandskap, og det er derfor viktig at landskpaskvalitetene i området blir ivartatt ved bygging av nytt vandrerhjem. Det nye vandrerhjemmet må ikke forringe disse kvalitetene. Det nye bygget skal føres opp der eksisterende vandrerhjem ligger i dag. Området omfattes av Reguleringsplan for Valdresflya vandrerhjem. Det nye vandrerhjemmet må av den grunn vurderes opp mot plan- og bygningslovens bestemmelser, der landskapshensyn nedfelles i de nye bestemmelsene til endring av denne reguleringsplanen. Innholdfortegnelse: Innledning og innholdsfortegnelse - - - - - side 1 Plan- og influensområde - - - - - - - - - - - side 2 Landskapsdrag - - - - - - - - - - - - - - - - - side 3 Byggets utforming - - - - - - - - - - - - - - - side 4 Nærvirkning - - - - - - - - - - - - - - - - - - side 5-6 Fjernvirkning - - - - - - - - - - - - - - - - - - side 7 Bilder av området - - - - - - - - - - - - - - - side 8 Konklusjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - side 9 Bilde er tatt på riksvei 51, ca 300 meter nord for vandrerhjemmet. Vi ser eksisterende vandrerhjem på venstre side og kan skimte Bitihorn ( 1607moh ) rett under solen. Til høyre ser vi Heimre Fagerdalsghøe (1510 moh) og Synshorn ( 1475 mho ). 1
PLAN- OG INFLUENSOMRÅDE Planområdet ligger på høyfjellsplatået Valdresflya, 1390 meter over havet. Valdresflya ligger i Jotunheimen og grenser til Bygdin i sør og Gjende i nord. Riksvei 51 skjærer igjennom høyfjellsplatået, som har liten variasjon i terrengformasjoner. Platået ligger over skoggrensen på snaufjellet, og er omkranset av markerte fjelltopper. VANDRERHJEM Med influensområde menes område som kan bli påvirket av nytt arkitekttegnet bygg. Byggets påvirkning i forhold til landskapet vurderes wi forhold til synligheten, altså hvordan nær- og fjernvirkningen av bygget vil være. På grunn av det store og åpne platået, uten fremtredende vegetasjon, er området sårbart for inngrep. Samtidig ligger planområdet ikke langt fra verdifulle friluftsområder og Jotunheimen nasjonalpark. Synligheten av et nytt bygg er avhengig av avstand til bygget og hvilken retning en ser bygget fra. 2 Landskapsarkitekt John Lie og landskapsarkitektstudent Sigrun Marie Lie
LANDSKAPSDRAG Landskapsdragene er vurdert ut fra vandrerhjemmets lokalisering. 8 Landskapsdrag kan deles opp i høydedrag og linjedrag. 9 7 Med høydedrag menes områder som er høyereliggende, dominerende og langstrakte, og som fungerer som barrierer i landskapet. De mest dominerende høydedragene blir dannet av fjellene som omkranser Valdresflya. Disse fjellene gjør at vandrerhjemmet ikke blir synlig fra områder som fjellene hindrer sikten fra. De nærmeste høydedragene som omkranser vandrerhjemmet, er Fisketjernnuten (1), Gråhøi - Store Nuten (2), Synshorn - Heimre- og Øystre Fagerdalshøe (3), og Raslet - Rasletinden (4). 4 3 Øystre Fagerdalshøe dlh 1 VANDRERHJEM 2 Av høydedrag i større avstand fra vandrerhjemmet, kan vi nevne Skaget - Skreddalsfjellet (5), Bitihorn - Skyrifjellet (6), Heimdalshøe - Vangstulkampen (7), Veslefjell - Besshøe (8) og Tjønnholstinden - Knutsholstinden (9) Avstandene fra vandrerhjemmet til fjellene som omkranser Valdresflya, er stor. Fjernvirkningen av vandrerhjemmet fra disse toppen og sidene av fjellene, blir liten. På slike avstander er vandrerhjemmet underordnet det storslagne landskapet, og vil nesten ikke være synlig. Heimre Fagerdalshøe Synshorn Med linjedrag menes områder som er lavereliggende enn resten av landskapet og som danner markerte linjer/ flater eller retninger i landskapet. Høydedrag Linjedrag 6 5 Linjedragene er lokalisert som stjerneform ut fra vandrerhjemmet. Dette har sammenheng med at vandrerhjemmet ligger sentralt på fjellplatåets høyeste parti og at terrenget. Linjedragene gir siktlinjer i forhold til vandrerhjemmet. Beveger en seg etter linjedragene vil en etterhvert miste vandrerhjemmet av syne. Dette vil være avhengig av hvor langt en befinner seg i avstand fra vandrerhjemmet og hvordan terrenget faller. Beveger en seg mot høydedragene - i stigende terreng, vil man hele tiden ha sikt mot vandrerhjemmet. 3
BYGGETS UTFORMING Forhold til tradisjonell byggestil: Eksisterende vandrerhjem er bygd med tradisjonell utforming. Et nytt bygg satt opp i samme stil med mønetak, vil kreve et større volum dersom sengekapasiteten skal økes tilsvarende bygget med buet takform. I denne sammenheng kan en tenke seg bygg i en eller to etasjer, som et bygg eller flere. To-etasjes bygg vil ha en mønehøyde på 8-10 meter, tilsvarende maksimal gesimshøyde på den buede takformen. Fjernvirkningen av en slik løsning, vil ikke skille seg vesentlig fra virkningen som bygget med buet takform vil gi, dette på grunn av at avstandene er så store. Nærvirkningen vil imidlertid være forskjellig. Dette har sammenheng med at folk flest forventer å oppleve og lettere kan akseptere et bygg med tradisjonell byggestil i et slikt sårbart område. Byggets utforming er viktig når det skal plasseres i et sårbart landskap. Bygget er planlagt med en lengde på 100 meter, og med en BRA på 2465 m2. Bygget har to etasjer på det høyeste, med et oppløft som vil heve seg noen meter over taket. Total takhøyde med oppløftet er ca 12 meter. Det arkitekttegnede nye vandrerhjemmet bryter med tradisjonell byggestil, men er tegnet slik fordi en mener at en slik løsning gir en god tilpasning til landskapet. Bygget er tegnet med buet takkonstruksjon, for å avspeile krumningen i terrenget over Valdresflya. Dette gir bygget en organisk form som vil passe bedre inn i landskapet. Den buede takformen bidrar også til å trekke bygget ned mot terrenget. Inntrykket av byggets høyde bestemmes av gesimshøyden til den buede takformen når vi oppfatter bygget på nær avstand. På lenger avstand ser vi oppløftet, men på grunn av sin utforming med skrå takvinkel fallende mot sør og det at skråtakets gesims er trukket inn fra kanten av det buede taket, vil oppløftet gi oss et underordnet visuellt inntrykk. Det er viktig at det legges vekt på god materialbruk og bruk av riktige farger både i takflaten og fasadene. Reflekterende overflater bør ikke forekomme. Selv om bygget planlegges med en høyde på 9 meter, pluss et oppløft på 3 meter, vil ikke bygget virke dominerende på lengre avstand, fordi bygget underordner seg landskapets skala. Bygget vil derimot være mer synlig der fasadene vises, f.eks fra fjellsiden opp mot Fisketjernnuten. Herfra vil en se denne menneskeskapte konstruksjonen godt. Dette vil også være tilfelle fra de områdene som er på samme nivå som vandrerhjemmet, hvis ingen terrengformasjoner hindrer sikten. I avstander på opptil 1/2 km vil også bygget synes med randvirkning mot horisonten - i retning linjedragene mot sør og sørøst, mot nord, og mot sørvest etter linjedraget mot Bygdin. Det nye vandrerhjemmet med Besshøe og Besseggen i bakgrunnen. Oppløftet gir beboerne mulighet for utsikt nordover mot dette fjellområde Skisse som viser vestfasaden på bygget. 4
NÆRVIRKNING Med nærvirkning menes byggets påvirkning i landskapet fra de nære områdene omkring. Nærvirkningen av bygget varierer med hvor i landskapet man befinner seg og i hvilken retning en ser bygget fra. Fasadene vil for eksempel være mer synlig enn takflaten sett fra øst eller vestsiden. Bygget vil være i øyenfallende på nær avstand fordi det er et fremmed element i landskapet. Riksvei 51 går forbi vandrerhjemmet i nord-sør retning. Bygget blir liggende parallellt med veien, der fasadene vises/ reiser seg mot fjellområdene Fisketjernnuten i øst og Raslet i vest. For kjørende etter riksveien fra sør eller nord vil takflaten etter hvert komme til syne med sin myke overgang fra terreng til bygg, når de nærmer seg toppen av Flya. Det er først når en kommer nærmere inn på bygget at fasaden mot vest vil komme til syne. Bilde tatt fra Riksvei 51. Vi ser eksisterende Valdresflya vandrerhjem på høyre side. Bilde tatt fra Riksvei 51. Vi ser nytt bygg med snødekt tak. Landskapets karakter er i stadig forandring avhengig av årstidene. Dette har innvirkning på hvordan bygget vil synes i landskapet. På vinteren blir bygget dekket av snø, og primært vil det være fasadene som er synlig. Dette gjør at bygget lettere tilpasses landskapet vinterstid og nærmest går i ett med omgivelsene. På barmark vil bygget ha en annen karakter, og vil skille seg mer ut i forhold til omgivelsene. Men vi kan velge å se på det som et spennende og berikende element. Det er avgjørende at bygget legges i god avstand til Riksvei 51, slik at det blir et luftig rom mellom de to menneskeskapte elementene og god plass til parkerings- og manøvreringsareal. Parkeringsarealet bør bygges opp med grus som toppdekke og gjerne brytes opp med partier hvor stedegen grassvegetasjon kan etablere seg. Det må ikke etableres parkeringsarealer på østsiden av bygget. Bilde tatt fra Riksvei 51. Her med nytt arkitektegnet vandrerhjem - som når det er i drift vinterstid. Bygget er vist noe lengre fra veien enn eksisterende. 5
NÆRVIRKNING Vandrerhjemmet sett mot vest, fra området innunder Fisketjernnuten. Linjedraget mot Bygdin ses til høyre i bildet, og til venstre for vandrerhjemmet faller terrenget mot Vinstervann. I bakgrunnen ser vi Bitihorn til venstre, og Øystre Heimdalshøe til høyre for hjemmet. vandrer- Nytt arkitekttegnet bygg, sett fra samme ståsted som bilde over. I denne avstanden fra vandrerhjemmet, vil en få randvirkning av bygget mot horisonten i vest. Beveger en seg litt opp i fjellsiden mot Fisketjernnuten, vil byggets konturer være omslutte av fjellplatået. 6
FJERNVIRKNING Med fjernvirkning menes byggets påvirkning i landskapet, fra lengre avstander. Det store høyfjellsplatået der vandrerhjemmet skal ligge, er omkranset av fjell. Det dannes dermed et landskapsrom, der vandrerhjemmet er lokalisert sentralt i rommet. Rommet er åpent og storslagent, med noe variasjon i terrengformene. Som tidligere nevnt i tema landskapsdrag, ligger vandrerhjemmet på det høyeste partiet av platået. Dette gjør at vandrerhjemmet gradvis forsvinner ut av syne fordi en beveger seg nedover i terrenget. Beveger en seg mot høydedragene, er vandrerhjemmet fortsatt synlig. Men avstanden gjør at vandrerhjemmet raskt underordner seg det storskala landskapsrommet det ligger i. Bilde tatt i sørøstlig retning, fra Raslet. Vi ser Austhøi, Gråhøi og Store Nuten bak eksisterende vandrerhjem. Som skrevet under temaet nærvirkning, så er landskapet i variasjon avhengig av årstidene. Fjernvirkning av bygget om vinteren, er ubetydlig. Bygget vil fremstå som en liten terrengformasjon. Avstanden er stor, og fasadene vil ikke lenger være av betydning. Når snøen forsvinner og marka blir bar, vil bygget kunne sees litt bedre på lang avstand. Her er det viktig at fargen på bygget harmonerer med landskapet, slik at bygget bedre kan gå i ett med naturen. Bygget må således ikke stjele oppmerksomheten fra omkringliggende områder. Samme bilde som over - vi ser omtrentlig omfang av det nye bygget. 7 I følge Den Europeiske Landskapskonvensjonen har et landskap et særpreg etter påvirkning fra samspillet mellom naturlige og/ eller menneskelige faktorer. Planområdet er omringet av landskap som er naturlig og som vi ser på som uberørt natur. Selve prosjektområdet har allerede hatt påvirkning av menneskelig aktivitet, og kan karakteriseres som et kultivert landskap. Konvensjonen gir oss overordnede føringer for blant annet å vise landskapshensyn i den videre utviklingen av vandrerhjemmet. Det må tas høyde for et slikt hensyn i de nye bestemmelsene som skal utformes i endringene av reguleringsplanen og styres av plan- og bygningsloven.
BILDER FRA OMRÅDET Alle bildene er tatt i retning Valdresflya vandrerhjem Bilde av vandrehjemmet med fjellskråningen opp mot Fisketjernnuten til venstre. Vi ser også Store Nuten, Gråhøi og helt i bakgrunnen skimtes Skaget. VANDRERHJEM Søre Kalvehølotinden Bilde med Fisketjernnuten til venstre. Vandrerhjemmet ligger ved foten av denne høyden. Bilde med vandrerhjemmet i forgrunnen. Til høyre ser vi Raslet. Bilde tatt fra Riksvei 51 med vandrerhjemmet liggende på ven- stre side. Under sola skimtes Bitihorn. Bilde med vandrerhjemmet i forgrunnen, sett mot vest og med Søre Kalvehølotinden i bakgrunnen. Bilde er tatt ca 300 meter sør for vandrerhjemmet. Rasletinden ses i bakgrunnen på venstre side. 8
KONKLUSJON På bakgrunn av foregående vurderinger, tilsier dette at landskapet vil tåle det nye bygget som planlegges. Det nye bygget vil ikke være i strid med Landskapskonvensjonens formål. Vandrerhjemmet er en akseptert institusjon har eksistert i mange tiår og landskapet her er påvirket og endret av mennesker slik en har ønsket. Et nytt vandrerhjem med større kapasitet, vil gi flere mennesker mulighet til å oppleve et vakkert landskap. I tillegg vil vandrerhjemmet fremstå som et landemerke, av positiv verdi for friluftsfolket. Når det gjelder virkningen av det nye bygget i landskapet, vil fjernvirkningen være av liten betydning, fordi bygget vil underordne seg det storskala landskapet på Valdresflya. I forhold til fjernvirkningen er det uvesentlig om bygget føres opp med buet takform eller i tradisjonell byggestil som eksisterende bygg. I forhold til nærvirkningen og hensynet til det nære landskapet omkring, så er det avgjørende at bygget legges i god avstand til Riksvei 51, slik at det blir et luftig rom og gir god plass til parkerings- og manøvreringsareal. Videre bør farge- og materialbrukenvære slik at en får best mulig estetisk tilpasning av bygget i dette åpne og storslagne landskapsrommet, og reflekterende flater må unngås. Nærvirkningen vil imidlertid oppleves forskjellig om bygget føres opp med buet takform som planlagt eller det bygges på tradisjonell måte. Dette har sammenheng med at folk flest forventer å oppleve og lettere kan akseptere et bygg med tradisjonell byggestil i et slikt sårbart område. Valdresflya, 1389 meter over havet. Eksisterende situasjon på barmark Fremtidig situasjon på barmark 9