Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid, den norske melkerasen Norsk Rødt Fe (NRF), til gamle norske bevaringsverdige melkeraser. Alle disse rasene har sine særegenheter som gjør dem unike i sitt slag. Kjøttfe er rene kjøttprodusenter, mens NRF er en kombinasjonsrase som produserer melk, men også en del kjøtt. Limousin Limousin er en fransk rase som stammer fra høydedragene rundt byen Limoge som befinner seg i de midtre delene av Frankrike. Dyra er helbrune med en lysere brunfarge på beina og under buken, i tillegg til et lyst område rundt mulen. Rasen er kjent for en fyldig lårmuskulatur og lavt fettinnhold i kjøttet. Det finnes 2869 mordyr av rasen i Norge i dag. Limousin Foto: Nortura Tiroler Grauvieh (Gråfe) Tiroler Grauvieh er en østerriksk kombinasjonsrase, det vil si en rase som brukes både til kjøtt og melkeproduksjon. Rasen fungerer godt på utmarksbeite. Kyr av denne rasen er gode mordyr med tanke på at den i utgangspunktet er en kombinasjonsrase, altså mye melk til kalvene. Rasen er foreløpig lite utbredt i Norge; kun 354 mordyr i dag.
Tiroler Grauvieh Aberdeen Angus Aberdeen Angus er en ekstensiv kjøttferase som kjennetegnes ved at den er helt svart og kollet (uten horn). Rasen stammer opprinnelig fra Skottland, og er kjent for sitt møre og marmorerte kjøtt. Rasen er nøysom, og trives godt på utmarksbeite. Det er 3563 mordyr av rasen i Norge i dag.
Aberdeen Angus Simmental En sveitsisk rase som har sitt utspring fra dalene Simme og Saane. Rasen har to fargevarianter; mørk og rødbrun med hvite hoder og sporadiske hvite avtegn på kroppen. Rasen er delt i to linjer; kjøtt og melkesimmental. I Norge er det for det meste kjøttsimmental, men det finnes besetninger som driver med melkesimmental. Simmental er en intensiv rase, noe som gjør at den har et stort tilvektspotensial. Kyr av denne rasen har mye melk til kalvene. Okser av denne rasen kan bli over 1300 kg. I dag finnes det 1169 mordyr av rasen i Norge.
Simmental Charolais Charolaisnavnet stammer fra byen Charolles i de sentrale områdene i Frankrike. Fargen er helt hvit/gulhvit. Det sies at de første observasjonene av hvite dyr i området stammer helt tilbake til år 878. Dyrene er storvokste med stor muskelfylde som vokser raskt. Rasen kalles derfor en intensiv rase. Oksene kan bli over 1300 kg, og kyrne har mye melk til kalvene. I dag finnes det i overkant av 6000 mordyr av Charolais i Norge.
Charolais Hereford Hereford har sitt opphav på grensen mot Wales. Dette var også den første kjøttferasen som kom hit til landet; 1949. Rasen kjennetegnes på den helbrune kroppen og det hvite hodet. De har også ofte en hvit stripe fra hodet og den hvite manken. Hereford er en ekstensiv rase, og er kjent for sitt gode lynne, sitt møre og marmorerte kjøtt, og at de er hardføre dyr på beite. Det er 6000 kyr av rasen i Norge i dag.
Hereford Norsk Rødt Fe (NRF) NRF kua kjennetegnes ved at den mjølker bra, produserer mye kjøtt, har god fruktbarhet og helse, sterke bein og gode jur. I tillegg kalver den lett og er svært livskraftig.
Norsk Rødt Fe Foto: Rasmus Lang Ree Østlandsk Rødkolle Østlandsk Rødkolle er en gammel norsk storferase som var den ledende melkerasen på flatbygdene på Østlandet før 1960 tallet da NRF kua tok over. Rasen er helt kollet, noe som vil si at den mangler hornanlegg derav navnet «Rødkolle». Rasen ble innkrysset i NRFrasen, men enkelte individer som ikke ble blandet inn med NRF ble bevart. Det finnes i dag ca. 239 kyr av rasen. Ytelsen ligger på om lag 4000 liter i året. Østlandsk Raukolle Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Telemarksfe Telemarksfe er vår eldste storferase og fikk rasestatus allerede i 1856. Rasen er sidet, noe som vil si at rødfargen er delt av ei hvit stripe over ryggen. Horna er lange og vidstilte. Rasen har lenge vært sett på som et nasjonalsymbol, og var lenge den mest utbredte rasen i Norge. Den var særlig utbredt i fjell og dalbygder på Østlandet, Voss og indre Hardanger. Rasen ble
for det meste innkrysset i NRF rasen, og det finnes nå kun 333 kyr. Det fryses ned sæd og embryo i et forsøk på å få en større avlspopulasjon. Telemarkskua produserer ca. 4000 kilo melk i året, og er nå en bevaringsverdig storferase. Telemarksfe Foto: Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter