Mørkved skole, Brumunddal



Like dokumenter
Vurdering for læring

TILVALGSFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

Grunnleggende ferdigheter i mat og helse

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Partnerskapsprosjekt - døråpnere til faglige nettverk og internasjonale læringsarenaer. Ieva Serapinaite, SIU Tønsberg,

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Erfaringer viser at den enkelte skole kan øke kvaliteten på undervisningen og motivere både lærere og elever gjennom:

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Nasjonale prøver GODESET SKOLE skoleåret

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Plan for prosjektdeltakelse

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Årsmelding for Selvik skole skoleåret

SPRÅKLEK. De magiske ordene. Ellen Strand logoped MNLL Østlandske lærerstevne 2015

Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

Oppland, april

Reiseblogg. Beskrivelse av opplegget

Ressurslærer som veileder

Refleksjonsnotat Januar

PLAN VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

Ansvarlige internt/eksternt Alle ansatte. Rektor. Barneveiledere (assistenter) Avdelingsledere

Ringstabekk skole. Om vurdering. Bjørn Bolstad Rektor, Ringstabekk skole

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2015/16

Undervisning som stimulerer barns evne til matematiske tenkning «russisk matematikk» i norsk skole

Ungdomstrinn- satsing

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 21%

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

Last ned Mange intelligenser i klasserommet - Thomas Armstrong. Last ned

Tid for tunge løft. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA Marit Kjærnsli ILS, Universitetet i Oslo

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. 01. juni 2016 «Nye» 8. trinn Vormsund ungdomsskole

Lokal kvalitetsutviklingsplan for Raumyrskole og

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

Årsplan, 2015/2016 Fag: Norsk Trinn/klasse: 8b

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Læringsplan for 10. trinn uke

FAGPLAN. Muntlig kommunikasjon

PERIODEPLAN JANUAR-JUNI 2015 REVEHIET

HALVÅRSPLAN FOR 1. KLASSE VÅEN 2010

Grindvold skole. Arbeidsplan for 9.trinn. Matematikk. Uke 36 Eleven skal : - tavleundervisning

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 42%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

Om å lære tysk med Los geht s

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 45%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 47%

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Dette dokumentet viser elementer i Møvig skoles arbeid med den grunnleggende ferdigheten regning og faget matematikk.

Fagplan i norsk 1. trinn

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 31%

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)

Ny GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes

ÅRSPLAN for skoleåret i: NORSK 1.trinn

Lesing, læring og vurdering

Vurdering for læring

Ormestad skole PERIODE 6: UKE 1-4 PERIODE 5: UKE 48-51

GLEDEN VED Å MESTRE!

Ingvil Olsen Djuvik. Lærer på Seljord barneskule FRILUFTSEMINAR UTESKOLE

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

Halvårsplan for 1.trinn Ellingsøy barne og ungdomsskole Høsten 2011

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

SKOLEVANDRING MED KOLLEGA- OBSERVASJON

Velkommen til Smeaheia. skole!

Mestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

4.TRINN ENGELSK PERIODEPLAN 2

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

Grunnleggende ferdigheter i Kunnskapsløftet - en ny forståelse av kunnskap?

Borghild Børresen. FRA HANDLING TIL ORD Språkløftet-prosjektet i Stavanger

The Chronicles of Narnia

Studieplan for ENGELSK 1 ( trinn) med vekt på trinn

felles fag på 6. og 7. årstrinn

Til lærere Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring?

Aksjonslæring. May Britt Postholm PLU, NTNU

Mal for vurderingsbidrag

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

Søkerseminar EU-program Stjørdal 8. januar Hvordan komme i gang med internasjonalt samarbeid og Erasmus+?

SAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø

STRATEGISK PLANDOKUMENT FOR FURUSET SKOLE Furuset skole skal være en skole i utvikling, tilpasset den enkelte elev uansett bakgrunn.

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Revidert rammeplan for. Aktivitetsskolen i Oslo. Avd. for pedagogisk utvikling og kvalitet. Sist oppdatert 4. oktober 2018

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

FAGPLAN, TYSK 8.TRINN. Lærebok: Auf Deutsch 1.

PERIODEPLAN 7. TRINN ORMESTAD SKOLE UKE 45-47

ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR

Satsingsområder: Lesing og begrepstrening Tilpasset opplæring Regning IKT og vurdering for læring

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Leksehjelp/skolebuss: Elever som deltar på leksehjelp har ikke krav på skolebuss hjem. Se eget skriv om dette.

Årsplan Engelsk Årstrinn: 5. årstrinn Hanna Guldhaug, Lisbeth Larsen og Måns Bodemar

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for skolene. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Innhold. Forord Del 1 ARBEIDSMETODER OG LÆRING I UTESKOLEN

Transkript:

Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania

Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten 2009 Interesse fra over 70 skoler fra mange land i Europa Forberedende besøk i Brumunddal i januar 2010 der skoler fra 6 ulike land var invitert for å skrive ferdig prosjektsøknaden Søknaden sendt Senter for Internasjonalisering av høgre utdanning i februar 2010 med fem av skolene som søkere Prosjektets mål: Tittelen Improving Literacy and Numeracy Skills setter fokus på å forbedre elevenes læringsutbytte i norsk, engelsk og matematikk. Målene kan beskrives slik: o Å fremme interkulturell forståelse og kunnskap for elever, lærere og rektorer o Å forbedre skolenes tilnærming og metoder i undervisningen i lesing, skriving og regning o Å utvikle bedre læringsstrategier basert på god praksis i alle deltakerskolene o Å forbedre vurderingsarbeidet i skolene gjennom erfaringsutveksling og forelesninger Prosjektet tar sikte på måloppnåelse gjennom: o Utveksling av erfaringer gjennom studiebesøk til alle fem skolene i prosjektperioden o Brevveksling mellom elevene og utgivelse av ei bok der elever fra alle skolene har bidratt o Felles fokus på lesing/skriving og regning, blant annet gjennom egne literacy days & numeracy days o Utgivelse av tre nyhetsbrev der vi forteller hverandre hva vi arbeider med mellom prosjektsamlingene o Faglig påfyll til prosjektdeltakerne, gjerne fra høyskole/universitet, ved hver prosjektsamling Prosjektet ledes av ei prosjektgruppe der alle rektorene deltar, med Mørkved skoles rektor som prosjektkoordinator

Prosjektsamlingen i Danmark, september 2010: Vurdering i klasserommet hvordan lærerne gav elevene tilbakemeldinger underveis Utendørs matematikk med GPS og mobiltelefon teknologi og samarbeidslæring forent i interessante oppgaver Hvordan bruke biblioteket som et læringssenter Samarbeidslæring satt i system Hvordan arbeide med elever som har dysleksi Prosjektsamlingen i Slovenia, februar 2011: Viktigheten av å fokusere på læringsmål for hver eneste time. Kombinasjonen av kroppsøving og matematikk var forbilledlig. Timene med ekstra begavede barn gav oss et nytt og interessant perspektiv i hvordan møte disse barnas behov for hjelp i å utvikle sine sosiale evner. Viktigheten av å gi begavede barn tilstrekkelig utfordring. Shared writing, både som kreativ skriving og som oversettelsesoppgaver.

Prosjektsamlingen i Tyskland, mai 2011: Viktigheten av å involvere elevene i å være aktive i sin egen læringsprosess Det er mulig å legge til rette for mange ulike aktiviteter for elevene, selv om det bare er en lærer i klasserommet Viktigheten av korte avbrekk i læringsøktene med fysisk aktivitet (klasseromsgymnastikk) for å øke konsentrasjonen (taktil stimulering) Bruk av musikk som et signal for stillhet og for skifte av aktivitet Høyere bevissthet omkring variasjon og differensiering av elevenes oppgaver Hvor god energi det er i godt organiserte klasserom Arbeid med grammatikk; alle lærerne brukte same farge på verb, substantiv og adjektiv Lærerne skrev nøkkelord på tavla gjennom hele timen for å hjelpe elevene i deres forståelse Introdusere ordbok på et tidligere stadium (2.trinn) Prosjektsamlingen i Romania, september 2011: Variert metodebruk og høy bevissthet om metode At et avbrudd i timen med klasseromsgymnastikk øker konsentrasjonen slik at læringsøktene blir mer effektive Predictive reading med hjelp av nøkkelord som læreren har plukket ut før elevene leser historien Hvordan vi kan bruke teorien om de mange intelligenser (Howard Gardner) At elevene lærer både tall og bokstaver allerede i barnehagen faglig sett er de langt foran norsk skole allerede i første klasse

Hva mer har vi lært? Hvor viktig det er med et læringsmiljø der orden og estetikk er framtredende inspirasjon til å rydde og ordne på vår egen skole Hvor flott det er å være i en skole som ser pen og velstelt ut hva det gjør med oss som mennesker, og hvilken energi det gir Det kan være mye å tjene på å skifte lærer etter to år, slik at lærerne kan spesialisere seg faglig og metodisk på færre trinn Så fantastisk det er for gjester å bli tatt imot på en så varm og inkluderende måte av elevene Hvordan visualisere prosjektet i skolen Hvordan presentere ei læringsøkt for besøkende kolleger på engelsk Faglig trygghet for alle deltakere i å kommunisere på engelsk Hvordan vi kan involvere hele skolen i prosjektet på en bedre måte Det finnes tavler som kan åpnes og lukkes og som kan justeres med et enkelt grep og dermed tilpasses elevene Faglige forelesninger på Danmarks Pedagogiske Høyskole i København, på Senter for Europeiske Studier i Ljubljana, på Avdeling for Lærerutdanning ved Universitetet i Nürnberg, på Avdeling for Lærerutdanning ved Universitetet i Galati og ved Utdanningsdirektoratet i Galati Kulturelt utbytte for prosjektdeltakerne Besøke historiske steder og bygninger, guidet av lærere med stor lokalkunnskap Sosiale sammenkomster der kolleger knytter vennskap over landegrensene Større interkulturell forståelse ved tett kontakt med kolleger i ei hel uke Gjestfrihet kombinert med lokale mattradisjoner For elevene på Mørkved skole Inspirerte lærere som har lært noe nytt og reflektert over egen praksis, er gode å få tilbake i klasserommet Elevene på 4. 7.trinn brevveksler på engelsk med elever fra de andre skolene Elevene på 7.trinn lager ei bok sammen med elevene i de andre landene, der de oversetter en engelsk tekst til sitt morsmål - boka skal også illustreres av elevene I løpet av prosjektperioden, og etter avsluttet prosjekt, tar lærerne nye ideer i bruk for å forbedre egen praksis Endring av praksis tar lang tid og forutsetter faglig trygghet, refleksjon og inspirasjon