Tilknytning i barnehagen

Tilknytning i barnehagen May Britt Drugli Professor RKBU/NTNU og RBUP øst-sør Småbarnsdagene i Gausdal - 2013

Små barn har et grunnleggende behov for (Grossman, 2012) Trygghet Å være forankret i en tilknytningsrelasjon basis for positiv utvikling Forutsigbarhet Rutiner og hverdagsliv Rutiner i hverdagen strukturerer tiden for små barn Gode og forutsigbare hverdager viktigere enn fancy prosjekt Stabilitet Stabile relasjoner Små og stabile grupper skaper tilhørighet og trygghet

Barnehage og små barns utvikling Bør ha større fokus på barns sosio-emosjonelle utvikling Har vært et forsømt område Langt større fokus på språk og læring Å kunne håndtere egne følelser og atferd fremmer god skolefungering Grunnlag for kognitiv utvikling Relasjonen til de voksne 1 åringen Relasjonen til andre barn 2 åringen

MEN: det emosjonelle er ikke alt God emosjonell utvikling legger grunnlaget for god sosial og kognitiv utvikling Derfor er fokus på trygghet og det emosjonelle samspillet svært viktig En grunnmur i utviklingsløpet Utrygge barn og barn med dårlig selvregulering Fungerer dårlig i relasjoner til voksne og i lek med andre barn Har vansker med å flytte energi over på utforskning og læring

Voksen-barn relasjonen Den aller viktigste faktoren for at små barn skal ha det bra i barnehagen Det er samspillet mellom personal og barn som gir barnehagen konkret innhold og kvalitet for de yngste barna Sensitiv og stimulerende omsorg på barnets premisser= helt sentralt Omsorg et viktig begrep i arbeidet med de yngste barna

Omsorg mer i fokus? NOU 2010: 8: For lite fokus på hva omsorg betyr i praksis Dette er noe alle som jobber med små barn bør snakke sammen om Omsorg handler om hvem man ER Væremåte og følelser i samspill med små barn Omsorg for små barn betyr blant annet å møte barnas behov for nære relasjoner og tiknytning Den voksne må være emosjonelt tilgjengelig for barna Er alle voksne som jobber med små barn det?

Omsorg, forts Thyssen(1991): Omsorg = det å bry seg om og ta vare på andre menneskers beste En omsorgsfull relasjon mellom voksen og barn er preget av Lydhørhet Nærhet Ømhet Hengivenhet Innlevelse Evne og vilje til samspill Den voksne må være personlig, følelsesmessig påkoblet og ha vilje til å la seg berøre av barnet Bla. legge til rette for tilknytning

Tilknytning hva og hvilken betydning? Små barn har behov for beskyttelse, trøst og trygghet i situasjoner som oppleves som farlige eller krevende Tilknytningspersoner tilfører barnet denne tryggheten Tilknytning et psykologisk bånd som utvikler seg gradvis i sosialt samspill mellom barn og nære omsorgspersoner

Tilknytning, forts Barnets tilknytning til ulike personer kan være forskjellig basert på kvaliteten av samspill og den voksnes evne til å se barnets behov Tilknytning omfatter både Nærhet, beskyttelse og omsorg Selvstendighet, utforskning, egen styrke Balanse mellom nærhet og autonomi Trygge barn blir kompetente barn

Tilknytning, forts Tilknytning er et spesialtilfelle av nære relasjoner Nære relasjoner Er rimelig stabile over tid Er særlig viktig, kan ikke uten videre erstattes Har stor følelsesmessig betydning Partene søker hverandres nærhet Adskillelse oppleves som ubehagelig Tilknytningsrelasjon Barnet søker trygghet, trøst og beskyttelse hos tilknytningspersonen Kommer kun til uttrykk når vansker oppstår

Tilknytning, forts Det er barnet som tilknyttes den voksne (ikke motsatt) Barnet knytter seg til voksne for å få trygghet og beskyttelse Den som er liten søker trygghet og beskyttelse hos en som er større og sterkere enn barnet Tilknytning er ikke sterk eller svak den er trygg eller utrygg utfra den voksnes svar på barnets behov Tilknytningssystemet er som en termostat slås av eller på basert på barnets behov

Tilknytning, fort Små barn kan knytte seg til 4-5 voksne Gjelder i alle kulturer Tar tid å bygge tilknytninsgrelasjoner Minst en av disse bør være en ansatt i barnehagen Til yngre og nyere et barn er i barnehagen til viktigere er det å ha en tilknytningsperson der Det er da tilkytingssystemet er mest aktiviert I tillegg bør barnet ha en nær relasjon til de andre ansatte slik at barnet også kan vise tilknytningsatferd mot disse (når det trengs)

Tilknytning, forts Betyr aller mest de to første leveårene Økt kognitiv fungering - flere muligheter til å håndtere møtet med nye mennesker og separasjon fra tilkytningspersoner tilknytningsatferden blir mindre viktig MEN: betyr også mye for større barn som IKKE har trygg tilknytning til noen Tilknytningsforstyrrelse - store emosjonelle og sosiale problemer

Trygg base Det viktigste begrepet i tilknytningsteorien Rommer to aspekter Trygg base for barnets utforskning Trygg havn som barnet kan oppsøke når hun/han opplever vansker eller fare For å støtte barnets trygghet må den voksne Alltid være: større, sterkere, klokere og snill Når det er mulig: følge barnets behov Når det trengs: ta ansvar og bestemme

Tilknytning i barnehagen Små barn vil forsøke å knytte seg til voksne i barnehagen Trygg tilknytning krever Nær, regelmessig og intensiv kontakt Sensitivitet, tid, engasjement og kontinuitet fra den voksne Den voksne trøster og hjelper barnet relativt ofte

Å kjenne igjen trygg tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Barnet viser den voksne positive reaksjoner om morgenen Barnet søker og tar i mot trøst hos den voksne Barnet hviler kroppen mot den voksne og blir rolig og avspent når vedkommende tar barnet inntil seg/løfter opp barnet Barnet gir den voksne klem, vil sitte i fanget Den voksne fungerer som ladestasjon for barnet Barnet vet hvor den voksne befinner seg Ber den vokse om hjelp Er glad og fornøyd sammen med den voksne Barnet samarbeider som oftest med den voksne Responderer på adekvat grensesetting fra den voksne

Å kjenne igjen unnvikende tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Forsøker å greie seg best mulig selv Kan fremstå som svært selvstendig Søker ikke trøst hos voksne Viker ofte unna ved forsøk på trøst og ros Kan søke praktisk hjelp, men ikke hjelp i forhold til å takle følelsesmessige reaksjoner Mer opptatt av leker og det fysiske miljøet enn kontakt og relasjoner Dette er barn det er lett å overse i hverdagen i barnehagen

Å kjenne igjen ambivalent tilknytning i barnehagen (Broberg, Hagström & Broberg, 2012) Søker trøst og støtte hos voksne, men dette hjelper ikke Kan for eksempel gli ned av fanget for så å gråte høyt for å bli løftet opp igjen Barnet kan mase mye på voksne Kan ofte være irritert uten synlig grunn Følger ofte ikke opp rutiner i hverdagen Dette er barn som lett vekker personalets irritasjon og avvisning

Noen relasjoner viktigere enn andre Små barn har et hierarki i sine tilknytningsrelasjoner Det er gjerne en person barnet HELST går til når det trenger trøst/støtte Dette er biologisk betinget barnet har en indre visshet om hvem som virkelig kan beskytte barnet mot farer (ikke tid til å velge) Når nr 1 er i nærheten vil ikke barnet la seg trøste av andre Når nr 1 ikke er der, er de andre gode nok Viktig at personalet respekterer dette

Avdelingen - en trygg base Personalet yter omsorg sammen Barnet kan oppleve alle som del av den trygge basen, selv om hun/han ikke er tilknyttet alle Dette krever at personalet Samarbeider og støtter hverandre Har omtrent samme holdninger og meninger om oppdragelse og omsorgsoppgaven Deler omsorgsansvaret for barna på hensiktsmessige måter Har et godt klima og samarbeid seg i mellom

Avdelingen som trygg base, forts Personalet må generelt være lydhøre og sensitive overfor barnas signaler Dette krever at gruppen av barn ikke må være for stor (10-15 barn) og ikke for mange barn pr. voksen (3 barn pr voksen)

Hva sier forskningen om tilknytning i barnehagen? Ingen norske studier Ikke noe som tyder på at kvalitet på personal-barn relasjonen er bedre i Norge enn i andre land Jfr for eksempel Bratterud et al., 2012) Finsk studie (Kalliala, 2011) Mindre enn 50% av personal-barn relasjonene er trygge tilknytningsrelasjoner (bla. Ahnert & Lamb, 2000) Flere trygge tilknytningsrelasjoner i tidlige studier

Tilknytning i barnehagen, forts Størst sannsynlighet for nære relasjoner og trygg tilknytning i barnehagen (Ahnert et al., 2006; Badanes et al., 2012; Buyse et al., 2009) Trygg tilknytning til foreldre Noen barn i dobbel risiko Jenter Lett temperament god sosial fungering Gruppestørrelse Høy grad av sensitivitet hos personalet Mye bruk av smågrupper i barnehagen Personalets sensitvitet faller i stor gruppe MEN: obs på sammensetning av gruppen

Sensitivitet på gruppenivå I senterbarnehager må personalet utvise sensitivitet overfor barnegruppen Gruppedynamikken blir viktigere enn enkeltdyader Enkeltbarnet + gruppen En utfordring å fordele oppmerksomhet Gruppene KAN ikke være for store I små grupper kan sensitive ansatte fange opp alle barnas emsosjonelle signaler

Tilknytning i barnehagen og stress Små barns stressnivå i barnehagen vs hjemme Badanes et al (2012) Trygg tilknytning til foreldrene lavt stressnivå mens forelder er i barnehagen Men, hjelper ikke når barnet er alene der Lavere stressnivå barnehagen når barnet har trygg tilknytning til kontaktperson i barnehagen Viktig å legge til rette for nære relasjoner som kan romme tilknytning Først og fremst: sensitivitet overfor barns emosjonelle signaler

DRØFT Hva kan gjøres i barnehagen for å øke oppmerksomheten mot små barns emosjonelle signaler og hvordan møte disse på en sensitiv måte?

En god tilvenning

Å begynne i barnehagen Svært viktig at små barn får en god tilvenning til barnehagen der deres behov blir sett og møtt Hvordan få det lille barnet til å føle trygghet i barnehagen må ha høy prioritet Hva skal til? Små barn kan føle utrygghet, savn og til og med frykt når de begynner i barnehagen Viktig at dette blir tatt på alvor Nært samarbeid med foreldrene helt nødvendig

Å begynne i barnehagen, forts Å begynne i barnehage innebærer Separasjon fra foreldre Opphold på et nytt sted Å måtte forholde seg til nye rutiner og nye mennesker Ha mindre tilgang enn før på en-til-en interaksjoner Kan være både vanskelig og stressende for barnet Særlig for barn som trenger mye støtte til adekvat emosjonsregulering Trenger minst en nær og tilgjengelig voksen som ser og forstår barnet til enhver tid

Å begynne i barnehagen, forts Separasjon fra foreldrene aktiverer nedarvede reaksjoner hos barnet Oppleves spontant som en grunnleggende trussel Barnet må få erfare at det ikke er så farlig Barnet må få bli kjent i barnehagen mens en av foreldrene er tilstede Foreldrene blir en trygg base å utforske barnehagen fra

Å begynne i barnehage, forts Noen få nyere studier har undersøkt reaksjon på barnehagestart hos små barn Lite forskning, også i Norge Reaksjoner hos barna Utrygghet og tilbaketrekking fra sosialt samspill (Bailey, 2008; Datler et al., 2010) Emosjonelt avflatet kan misforstås som tilpasning Kan vare i ca 4 mnd Høyt cortisolnivå de første 2 ukene (Ahnert et al., 2004) 75-100% høyere enn hjemme i 2 uker høyest første dag alene Fortsatt noe forhøyet etter 5 mnd Mer negativ atferd hjemme om ettermiddagen(cryer et al., 2005)

Å begynne i barnehage, forts Barn som protesterer mest på separasjonen fra foreldrene lavest stressnivå (Ahnert et al, 2004) Barn som ikke viser reaksjoner kan være svært stresset Får også lite trøst og støtte Må forholde seg til egne følelser alene De fleste barn tilpasser seg barnehagen etter en tid (Deynoot-Scahub & Riken-Walraven, 2006) De yngste barna trenger lenger tid enn eldre barn Må ta hensyn til dette Barns mulighet til positiv utforskning av barnehagen avhenger av at de blir trygge på personalet og de andre barna

Å begynne i barnehage, forts Letter tilvenningen Fleksibel start med fokus på barnets behov og foreldre til stede flere dager/uker (Ebbeck & Yim, 2009; Rauh et al., 2000; Drugli & Undheim, 2012) Trygg tilknytning mellom mor og barn mor tilstede flere dager mer sensitiv overfor barnets signaler (Ahnert et al, 2004) Barnehagen må sikre kvalitet for alle barn Bruk av primærkontakt (Ebbeck & Yim, 2009) I alle fall i tilvenningstiden (Drugli & Undheim, 2012) Korte dager de første ukene Stor individuell variasjon i endring av barnas atferd og fungering i løpet av de første månedene Må ha fokus på det enkelte barnet i denne perioden Nært samarbeid med foreldrene Lage avtaler på forhånd fokus på små barns behov

Å begynne i barnehagen, forts Det lille barnet må raskt finne ut av det å være i samspill med mange andre barn Nytt for de fleste Det oppstår lett konflikter små barn i mellom De trenger hjelp fra voksne til å håndtere disse Ett og to-åringer - ikke tilstrekkelig sosiokognitiv kapasitet De trenger også hjelp til å håndtere og regulere de følelsene som disse konfliktene vekker i barnet Blir overveldet av indre opplevelser stress Små barn får for lite av slik hjelp og støtte (Broberg mfl, 2012)

Å begynne i barnehagen, forts Både foreldre og personal må ta på alvor at tilvenningsperioden er vanskelig for mange små barn og at den kan ta tid Bør evaluere egne rutiner, holdninger og foreldresamarbeid vedrørende tilvenning Er disse egnet til generelt å ivareta små barns behov Er de fleksible nok til å møte ulike barns ulike behov? Foreldrenes rolle også viktig bla sikre at de setter av tid til tilvenning, sørge for gode ettermiddager osv Bør snakke mye med foreldrene til de yngste barna

Gode morgenrutiner fremmer tilknytning til avdelingen Morgenen en miniseparasjon for barnet Gode rutiner som trygger foreldrene og ivaretar barnet Små barn må få møte på egen avdeling Raskt etablere kontakten mellom personal og barn Informasjon om hvordan morgenen har vært Fast rutine for hvordan foreldrene forlater barnet Gi barnet nærhet og støtte også de som ikke gråter Ikke for rask til å avlede barn som gråter

Avslutning Norske småbarn begynner i barnehagen mens tilknytning er en sentral utviklingsoppgave Personalet må være villig til å inngå i nære relasjoner med rom for tilknytning Sensitivitet og omsorg er sentralt Dette krever gode rammebetingelser, bla Ikke for store grupper Ikke mer enn 3 barn pr voksen En god tilvenning og godt foreldresamarbeid Kunnskap om små barns utvikling Særlig emosjonell utvikling Trygge barn et viktig mål i arbeidet med de yngste

Tusen takk for oppmerksomheten