HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1
Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser og utfordringer i et vinterlandskap Sykehus og kroppen. S. 5 -fokus på den gode leiken. Astrid Lindgren som utgangspunkt for prosjekt. S. 6 -fokus på natur og dyr. Språkstimulering. S. 7 En allsidig hverdag. S. 8 Pedagogisk dokumentasjon og Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 2
Tverrfaglige prosjekter Dette vårhalvåret har vi i personalet valgt ut tre hovedprosjekter vi skal gjennomføre. Disse prosjektene er valgt ut fra hva vi har sett at barna på avdelingen er interessert i. For prosjektene ønsker vi at: Barna skal oppleve mestring utfordring og glede. Alle prosjektene våre er tverrfaglige. Vi legger vekt på at alle fagområdene i Rammeplanen skal være representert. Det er Rammeplan som ligger til grunn for når vi planlegger, gjennomfører og vurderer aktivitetene vi har i barnehagen. Rammeplanenes 7 fagområder er: Kommunikasjon, språk og tekst. Kropp, bevegelse og helse. Kunst, kultur og kreativitet. Natur, miljø og teknikk. Etikk, religion og filosofi. Antall, rom og form. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 3
Prosjektene er valgt ut fra hva vi har sett at barna har vært interessert i og hva de har fortalt om til oss. Disse prosjektene er: Vinter og vinteraktiviteter. Sykehus og kroppen. Natur og dyr (Astrid Lindgren) I disse prosjektene er det vi voksne som setter rammene, men gjennom uformelle og formelle samtaler med barna lytter vi etter deres meninger. Vi ønsker i større grad å ta i bruk dialogen i vårt arbeid. I dette ligger det at vi har en tro på barna som deltagere og medskapere. Samtidig observere vi barnas respons underveis. På denne måten skal barna få gi uttrykk for sitt syn og ha mulighet til å delta i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Vi ønsker å øke barnas nysgjerrighet og kunnskap på de områdene vi har valgt å konsentrere oss på. Vi setter fokus på prosessen hvor veien blir til mens vi går. Det vil si at for oss er prosessen viktigere enn hva produktet blir. For å ha denne muligheten velger vi å ikke sette noen fast dato for når prosjektene våre begynner og når de slutter. Gjennom å gi prosjektene den tiden vi føler at de trenger og ha fokus på prosessen mener vi at vi kan få satt flere av de gode ideene og forslagene til barna ut i livet. På denne måten får barna større mulighet til å medvirke i prosjektene. Barna skal ha rom og tid til undring, utforskning og gode samtaler. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 4
Vinter og vinteraktiviteter Det første prosjektet vi har begynt med er vinter og vinteraktiviteter. En stor del av dette prosjektet foregår ute. Når vi er ute blir det ofte en annen type leik enn inne i barnehagen. Uteleiken er mer grovmotorisk og barna bruker en større del av kroppen sin. Ute kan gjerne leiken bli preget av stor aktivitet og et høyere støynivå. Snøen innbyr til utvikling av praktiske ferdigheter på mange områder samtidig som den åpner for opplevelse og undring for barna og gir de mange muligheter for leik og skapende utfoldelse. Snøen inspirere både til konstruksjonsleik og rolleleik. Det handler også om å oppdage og glede seg over det mangfoldet av opplevelse og utfordringer som vinterlandskapet kan tilby. Noen av aktivitetene vi skal ha i løpet av dette prosjektet er skileik, bygge og forme med snø og is, lage ulike akebakker, klippe snøkrystaller, studere snø og gjøre forsøk med snø, skidag på Eikvang og OL der vi ber med de andre avdelingene. Sykehus og kroppen Det neste prosjektet vi skal i gang med har fått navnet sykehus og kroppen. I dette prosjektet ser vi voksne for oss at leiken skal få en mer fremtredende rolle. Rammeplan skriver at leiken skal ha en fremtredende rolle i barnas liv i barnehagen. Leiken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leiken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs- og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leiken er sårbar for forstyrrelser og avbrytelser og krever tilstrekkelig tid og rom for at den skal utfolde seg variert og mangfoldig. Samtidig som lekende barn bør få være i fred, må vi voksne holde et våkent øye med leiken, gripe inn og delta om den tar av i feil og farefull retning. Å delta i Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 5
barnas leik er og en måte for oss å observere og få tak i barnas synspunkter samtidig som vi kan påvirke og berike leiken i form av ideer og utstyr. Samtidig som leiken skal ha en fremtredende rolle i dette prosjektet skal vi ha en del aktiviteter som vi ser at kan være gode innspill til innholde i leiken. Vi skal ommøblere det ene rommet vårt til et sykehus/legekontor med bandasje, plaster og legekofferter, se hvordan en sykebil ser ut inni, ha førstehjelpskurs med barna både ute og inne, ha bamsesykehus, lære begreper om kroppen, tegne og forme i ulike materialer. Astrid Lindgren Det siste store prosjektet vårt har utgangspunkt i Astrid Lindgren. Vi har valgt å ta utgangspunkt i Astrid Lindgrens stor engasjement for dyr og natur. Astrid Lindgren var opptatt av at barn og voksne skulle ha en nærhet til naturen og til dyrene. Denne nærhet til naturen ønsker vi å formidle ved å være mye ute. Men naturopplevelser innebærer noe mer enn å gå en tur i skogen. Hvis man skal ha en opplevelse av natur må man lære seg å observere og legge merke til det som finnes, og stille spørsmål om hvorfor ting er som de er. Å oppleve innebærer å ta aktiv del i og prøve å skjønne prosesser i naturen. Naturen er en uendelig kilde til nye spørsmål og muligheter til nye svar. Vi skal legge til rette for mye tid og mange muligheter til naturopplevelser. Interessen for dyr er stor på avdelingen og det er leik med dyrene hver dag og mange lurer på hva dyrene heter og hvor de egentlig bor. Denne interessen og nysgjerrigheten for dyrene skal vi bygge videre på. Vi skal blant annet på gårdsbesøk og studere livet i bekken, lage insektsfeller og studere insektene, lære oss navn på husdyr og ville dyr. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 6
Språkstimulering Mange av barna på avdelingen er interessert i bokstaver og flere har begynt å skrive navnet sitt. Skriftspråkstimulering gir et godt grunnlag for seinere leseog skriveopplæring. I vårt skriftspråkbaserte samfunn blir dette en egenskap det er viktig å lykkes med. Til alle våre prosjekter er vi på biblioteket og låner bøker som passer tema. Disse blir brukt til høytlesing en til en eller i grupper. Høytlesing for barn begrunnes alltid positivt, det er sikkert at bok gjør klok. Det er en anerkjent sannhet at lesing utvider ordforrådet, hjelper til med å sette ord på tanker og følelser og gir identifikasjonsmuligheter. Et godt og rikt ordforråd er en stor fordel for barna i deres leik og samhandling. Å tilegne seg lese- og skriveferdigheter er en langvarig prosess som starter før den formelle lese- og skriveopplæringen i skolen tar til. Et felles kjennetegn for tidlige lesere er at de har fått mange og varierte erfaringer med skriftspråk i tidlig alder. I alle prosjektene er barna med på å finne ord som handler om tema. Disse ordene skriver den voksne ned og henger opp på samlingsrommet vårt. På denne måten får barna erfaringer med skriftspråket og mulighet til å lære seg ordbilder og undre seg over bokstavene. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 7
En allsidig hverdag. På avdelingen er vi opptatt av at barna skal få allsidige erfaringer både inne og ute. Vi legger derfor opp til at prosjektene våre har aktiviteter både inne og ute samt at de veksler mellom aktiv og stillesittende leik og aktiviteter. Pedagogisk dokumentasjon og ICDP Vi i personalet fortsetter vårt arbeid med pedagogisk dokumentasjon og ICDP. For å få fram ulike oppfatninger og åpne opp for en kritisk og reflekterende praksis arbeider vi med pedagogisk dokumentasjon. Det vil se at vi skriver praksisfortellinger, ser på bilder eller tar utgangspunkt i en påstand og reflekterer over dette. Målet vårt med å arbeide med pedagogisk dokumentasjon er ikke å finne sannheten, men å få øye på ulike måter å forstå på. I barnehagen jobber vi også med ICDp. Icdp står for International Child Development Program. Programmet har tre dialoger og åtte temaer som sammen er med og sikrer god utvikling for barna. Temaene er ment som utgangspunkt for samtale, eksemplifisering og aktivisering av den måten en naturlig viser kjærlighet, regulerer og setter grenser på en positiv måte. Disse erfaringene de åtte temaene gir er selve nøkkelen til god omsorg og utvikling for barna. Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 8
Litteraturliste. Kunnskapsdepartementet (2006) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kari Pape (2005) Se hva jeg kan a Barnehagen som læringsarena. Ann Åberg og Hillevi Lenz Taguchi (2006) Lyttende pedagogikk Temahefte til Rammeplan Temahefte om barns medvirkning Temahefte til Rammeplan Temahefte om natur og miljø Ellen Holst Buaas (2009) Med himmelen som tak Uterommet som arena for skapende aktiviteter i barnehage og skole. Astrid Lindgrens offisielle side: www.astridlingren.se Artikkel Barnelitteratur som kan støtte selvfølelsen http://teora.hit.no/dspace/bitstream/2282/792/1/artikkel_tveitereid.pdf Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 9