STRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2014-2018 Bedre helse for alle
2014 Utgitt av: Folkehelseinstituttet Folkehelseinstituttet er et statlig forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. STRATEGI for FOLKEHELSEINSTITUTTET 2014-2018 Bedre helse for alle Folkehelseinstituttet er en nasjonal kompetanseinstitusjon for myndigheter, befolkningen, helse tjeneste, forskere, rettsapparat, påtalemyndighet, politikere og media. Instituttets arbeid er tuftet på verdiene faglig solid, nyskapende, åpen, respektfull og samarbeidende. 03
Mål for folkehelsearbeidet i Norge Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder. Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel. Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller. (Folkehelsemeldingen: God helse felles ansvar, Stortingsmelding 34, 2012-2013). Folkehelsemeldingen (2013) og Folkehelseloven (2012) er sentrale forutsetninger for Folkehelse 04 instituttets arbeid. Folkehelseloven bygger på fem prinsipper for folkehelsearbeidet: 1) utjevning, 2) helse i alt vi gjør, 3) bærekraftig utvikling, 4) føre-var og 5) medvirkning. Disse prinsippene ligger også til grunn for Folkehelse instituttets arbeid. Forside; Illustrasjonsfoto* s2-3; Folkehelseinstituttets hovedbygg på Lindern** s4-5; koppevaksinering i Folkets hus 1907# s9; glassvaskeriet på Folkehelse instituttet** s11; ombord på skjermbildebåten til Statens skjermbilde fotografering s13; fra venstre: Lepramuseet i Bergen**, Historisk arkiv i Bergen**, Medisinal styrelsens laboratorium på Rikshospitalet s14-15; obduksjonssalen på Gaustad s16; illustrasjonsfoto* s18-19; fra venstre: skjermbildebusser, PRODUKSJON AV DIFTERISERUM, avdeling for næringsmiddelbårne infeksjoner**, illustrasjonsbilde*, illustrasjonsbilde* s21; avdeling for biobank og infrastruktur** s22-23; illustrasjon av planlagt nytt Folkehelseinstitutt på Lindern. Alle bilder ( ) Folkehelseinstituttet, unntatt **JIMMI LINUS, FOLKEHELSEINSTITUTTET, * Colourbox, #Arbeiderbevegelsens arkiv og Ratio arkitekter AS, med tillatelse. DESIGN: GRETE SØIMER TRYKK: WJ.NO 05
Strategien Beredskap Beredskap Med strategien vil vi fortelle andre hva som er våre mål og samfunnsoppdrag, og spesielt hva vi vil styrke i årene 2014-2018. Strategien skal gi instituttets Folkehelseinstituttet får hvert år et tildelingsbrev fra Helseog omsorgs departementet. I tillegg får vi oppdrag knyttet til hendelser, kriser, forsknings bevilgninger og politiske prioriteringer. Derfor vil vi hvert år vurdere om det er behov for å revidere strategien. Tjenester Instituttet yter bistand og råd ved utbrudd av smittsomme Kompetanse Formidling Inter nasjonalisering Partnerskap og nasjonalt samarbeid Organsisasjon og ledelse for folkehelse og rettssikkerhet. Råd sykdommer, mulig helseskade forårsaket av kjemiske hendelser eller legemiddelbruk, uforklarlig opphopning av Forskning er aktiv i internasjonal beredskap mot smittsomme sykdommer. Arbeidet er hjemlet i smittevernloven og det inter nasjonale helsereglementet. Folkehelseloven (2012) ga instituttet i oppdrag å bygge opp beredskap i forbindelse med miljøhendelser som kan gi Folkehelseinstituttet vil utføre sine samfunnsoppdrag skade på mennesker. En slik beredskapsrolle er etablert og gjennom formidling, partnerskap og nasjonalt samarbeid, skal utvikles videre. Rettsmedisinsk beredskap er vel Samfunnsoppdragene er knyttet til følgende internasjonalisering, organisasjon og ledelse. Vi vil etablert i forbindelse med hasteoppdrag for politi og fagområder: Smittevern, psykisk og fysisk helse, miljø utvikle ressurser for folkehelsearbeid og rettsmedisin domstoler, og spesielt ved større hendelser som terror medisin, rusmidler og andre risikofaktorer, helsefremmende i form av kompetanse og infrastruktur for kunnskap. aksjoner eller naturkatastrofer. Arbeidet er hjemlet i straffe retten. Beredskapsarbeidet skjer i tett samarbeid med og forebyggende tiltak i befolkningen, internasjonal helse og rettsmedisin. domstoler og hendelser som kan forårsake psykisk eller i beredskapen mot smittsomme sykdommer nasjonalt, og Helseanalyse i beredskapsarbeid. arbeide for å styrke tilgangen til data og ikke-smittsomme sykdommer, hasteoppdrag for politi og fysisk helseskade. Folkehelse instituttet har en sentral rolle folkehelsearbeidet i Norge ved å levere kunnskap Folkehelseinstituttet har fem samfunnsoppdrag: beredskap råd helseanalyse forskning tjenester trene og involvere større deler av instituttet ansatte i håndteringen av kriser. Folkehelseinstituttet bidrar til målene for 06 Vi skal ha gode rutiner og høy rollebevissthet hos alle Infrastruktur for kunnskap ansatte grunnlag for utvikling og prioriteringer. Mål: Folkehelseinstituttet skal raskt oppdage, varsle og håndtere hendelser der vi har en beredskapsrolle. Vi skal ha høy bevissthet om personvern, privatlivets fred og andre aktører som Helse- og omsorgsdepartementet, selvbestemmelse. Prinsippene for innebygget personvern Helse direktoratet, Mattilsynet, kommunene, politi/ skal ligge til grunn for valg av løsninger. påtalemyndighet/rettsapparat og internasjonale partnere. kommunikasjonssystemer nasjonalt for å være bedre rustet i kriser. styrke arbeidet med internasjonal helseberedskap. styrke influensaovervåkingen, pandemi beredskapen og den nasjonale og internasjonale beredskapen mot smittsomme sykdommer. videreutvikle robust beredskap mot akutte miljøhendelser med utgangspunkt i Folkehelseloven. etablere en vaktordning i rettspatologi. 07
RÅD Mål: Folkehelseinstituttet skal gi tydelige kunnskaps baserte råd til rett tid om rettsmedisinske fag, folke utarbeide og bidra til systematiske helse og forhold som kan påvirke helsetilstanden i befolkningen. Vi skal være åpne om vitenskapelig grunnlag, usikkerhet, risiko og vurderinger. Instituttet har som oppgave å gi råd om risikofaktorer og sykdom, og om effekt av tiltak som kan virke helse fremmende eller forebyggende (folkehelsetiltak). Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Der det er relevant skal rådene bygge på kunnskapsoppsummeringer som grunnlag for råd om folkehelse og rettsmedisinske fag. forbedre kompetansen og kapasiteten til å utføre kunnskapsoppsummeringer og risikoanalyser på folkehelseområdet. gjøre instituttets råd mer tilgjengelige for aktuelle målgrupper. invitere til åpne diskusjoner i og utenfor instituttet som ledd i utarbeidelse og revisjon av råd. systematiske kunnskapsoppsummeringer. 08 Instituttet gir råd på forespørsel fra myndighetene, og på eget initiativ etter beslutning i instituttledelsen. Rådenes karakter vil variere avhengig av hvor mye tid man har til rådighet, tilgangen til relevant forskning, og instituttets rolle i den aktuelle saken. Ofte vil instituttet samarbeide med andre for å komme fram til et råd, for eksempel Helsedirektoratet, Vitenskapskomiteen for mattrygghet, Mattilsynet, det europeiske smitte vern senteret (ECDC), det europeiske legemiddel godkjennings byrået (EMA) eller Verdens helseorganisasjon. 09
HELSEANALYSE Mål: Folkehelseinstituttet skal følge med på og analysere helsetilstanden i befolkningen og forhold videreutvikle Folkehelseprofilene. utarbeide Folkehelserapport for Norge i 2014 som påvirker den. Instituttets analyse av helse tilstanden skal være tilpasset brukerne det vil si befolkningen, kommunene, fylkene, helseregionene, og 2018. styrke datagrunnlaget og analyse av psykiske helsetjenesten, helsemyndighetene og andre aktører. Den skal ha høy kvalitet, være oppdatert, forsknings basert, og nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig. Helseanalyse omfatter overvåking av risikofaktorer og utbredelsen av sykdom. Det omfatter også beskrivelse og 10 analyse av helse tilstanden i befolkningen og fordelingen av risikofaktorer, sykdom og død i ulike befolkningsgrupper. Helseanalyse og forskning har de samme krav til kvalitet og metoder, men kunnskapen publiseres og formidles ofte i ulike kanaler. Instituttet har et bredt ansvar for analyse av helsetilstanden i befolkningen, mens forskningen vanligvis vil være mer konsentrert om enkelte emner, og studere årsakssammenhenger. Folkehelseloven (2012) stiller krav til at kommuner og fylker skal ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Folkehelseinstituttet er pålagt et ansvar for å bidra til dette. Folkehelseprofilene er et av flere verktøy i dette arbeidet, og helseanalyse danner grunnlag for prioriteringer og valg av tiltak. lidelser og andre ikke-smittsomme sykdommer og forhold som påvirker disse. styrke analyse og forskning om ruslidelser og psykisk helse og overvåke utviklingen i rusmiddelbruk. utføre sykdomsbyrdeanalyser for Norge. styrke analysen og forskning om helse hos eldre og hos mennesker som lever med flere sykdommer. styrke analyse og forskning om helse i innvandrerbefolkningene. etablere en «Human miljøbiobank» for å styrke overvåking og analyse av blandingseffekter av kostholds- og miljøfaktorer/miljøgifter. styrke overvåkingen av legemiddelbruk i Norge bl.a. ved å utrede nytt nasjonalt legemiddelregister samt bidra til god pasientsikkerhet. styrke overvåkingen av antibiotikaresistens nasjonalt og internasjonalt og bidra til å iverksette og evaluere effekten av tiltak mot antibiotikaresistens. styrke vaksineoppfølgingen. få bedre kunnskap om omfanget av og årsak til smittespredning via drikkevann i Norge. overvåke forekomsten av selvmord, ulykker og voldsomme dødsfall. 11
FORSKNING TJENESTER Mål: Folkehelseinstituttet skal drive forskning med høy Mål: Folkehelseinstituttet skal levere sine tjenester til rett tid, kvalitet som er internasjonalt konkurransedyktig og har være en pådriver for forskning som gir med riktig kvalitet, og riktig kostnad. profesjonalisere tjenesteytingen strategisk betydning for instituttets samfunnsoppdrag og mål. Forskning og helseanalyse er tett knyttet sammen og mye av det vi har skrevet om helseanalyse gjelder også forskning. Instituttets helseanalyse og forskning skal gi grunnlag for forebygging og helsefremmende arbeid ved å svare på 12 spørsmål om: forekomst og fordeling av risikofaktorer, sykdom og dødsårsaker i befolkningen. årsaker til sykdom og for tidlig død, og å studere konsekvenser av sykdom. effekter av folkehelsetiltak. Instituttet skal være internasjonalt konkurransedyktig på alle sine fagområder og oppnå fremragende resultater i evalueringer av forskningen. Slik sikrer vi at beredskapen, rådene og tjenestene er robuste og etterrettelige, og at vi rekrutterer gode medarbeidere med høy kompetanse. Epidemiologiske metoder er grunnleggende i instituttets forskning. Kombinasjonen av epidemiologiske og eksperi mentelle laboratoriemetoder er et sterkt grunnlag for analyse og forskning om folkehelse som skal videreutvikles. Forskningen finansieres i stor og økende grad ved hjelp av søknader til Forskningsrådet, nordiske kilder, EU, National Institutes of Health i USA og andre nasjonale og internasjonale organisasjoner. Søknadene skal være i samsvar med instituttets strategi og forskningen skal bidra til å nå hovedmålene i folkehelsearbeidet. grunnlag for å nå folkehelsemålene nasjonalt og internasjonalt. bidra til å styrke kvalitet, nytte, nyskaping, produktivitet, effektivitet og konkurransedyktighet i helseforskning og rettsmedisinsk forskning i Norge. etablere en gruppe for tiltaksforskning, det vil si evaluering av helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak. sørge for at instituttets forskning og helse analyse spiller godt sammen. oppnå fremragende forskning av strategisk betydning på alle instituttets fagfelt ved å benytte nasjonal infrastruktur for kunnskap; dvs kombinasjoner av registre, helse undersøkelser, biobanker, laboratoriebaserte metoder og moderne informasjonsteknologi. styrke instituttets konkurransedyktighet ytterligere gjennom økt forsknings kompetanse og rekruttering. profesjonalisere søknader og sikre videre ekstern finansiering og samarbeid med gode miljøer nasjonalt og internasjonalt, spesielt med tanke på å lede flere EU-finansierte prosjekter. Folkehelseinstituttet leverer en rekke tjenester, blant annet: Vaksineinnkjøp og vaksinedistribusjon, publikumstjenesten «Mine vaksiner» på nett, rettsmedisinske oppdrag, rapporter og analysesvar på kjemiske eller biologiske prøver, utlevering av data fra sentrale helseregistre og helse undersøkelser (Den norske mor og barnundersøkelsen, CONOR-undersøkelsene, Tvillingregisteret m fl), biobanktjenester og datainnsamling. Tjenestene har betydning for helse og rettssikkerhet, og skal alltid ha høy kvalitet. Får å oppnå dette utfører vi et kontinuerlig kvalitets arbeid som dokumenteres blant annet gjennom sertifiseringer/akkrediteringer, validering av metoder og ringtester. Instituttet vil arbeide videre med profesjonalisering av sine tjenester. Dette betyr at vi hele tiden skal arbeide for å øke effektiviteten i leveransene og brukertilfredsheten, og utnytte den teknologiske utviklingen. Vi skal være en foretrukken leverandør og ha en tjenesteytende holdning. Tjenestene skal leveres i aktivt samarbeid og partnerskap med våre hovedoppdragsgivere. ved instituttet ytterligere, blant annet for å sikre levering til rett tid og rett kostnad. gjøre akkrediterbar tjenester som kan og bør drives i henhold til ISO eller andre relevante standarder. videreutvikle instituttets referanselaboratoriefunksjoner. bedre og raskere tilgang til data fra helseregistre, hels e u ndersøkelser og biobanker. avvikle instituttets virksomhet innen biofarmasøytisk produksjon innen 2017, på en måte som ivaretar ansatte og oppdragsgivere. 13
FORMIDLING PARTNERSKAP OG NASJONALT SAMARBEID Mål: Folkehelseinstituttet skal modernisere Mål: Folkehelseinstituttet skal være en god formidlingen slik at befolkningen, utvikle nye og innovative formidlingsmåter for helseanalyse og samarbeidspartner. Vi skal ha en bred ta inititativ til samarbeid med Helsedirektoratet for å retts sikkerhet både gjennom nasjonale og beslutningstakere, helsepersonell, dom stoler, politi, media og forskere får størst mulig nytte av og tillit til instituttets kunnskap, råd og tjenester. 14 helsestatistikk. utvikle en tydelig profil for instituttet. videreutvikle kanaler og arenaer for toveiskommunikasjon med målgruppene. videreutvikle fhi.no som instituttets felles hovedkanal for utveksling av kunnskap, råd og tjenester. yte rask, nyttig og samordnet kommunikasjon internt og eksternt i beredskapssituasjoner. legge til rette for åpne diskusjoner i og utenfor instituttet som ledd i utarbeidelse og revisjon av råd. fortsette arbeidet med å utvikle brukertjenester som gir befolkningen tilgang til egne helseopplysninger som er lagret i registre gjennom brukertjenester. kontaktflate og bidra til bedre folkehelse og internasjonale nettverk og formaliserte partnerskap. Folkehelseinstituttet skal være en samordnet og effektiv organisasjon som har høy tillit i befolkningen og hos våre oppdragsgivere, samarbeidspartnere og målgrupper. videreutvikle partnerskap med kommuner, fylker, helseregioner, universitet og høyskoler, brukerorganisasjoner og frivillige organisasjoner. styrke forskningssamarbeid med universiteter og høyskoler, kunnskaps- og kompetansesentre. fortsette å være en pådriver og aktiv bidragsyter i e-helsearbeidet og nasjonalt helseregisterprosjekt. styrke våre tjenester ved å samarbeide med Universitetet i Tromsø om utvikling av Rettsgenetisk senter. etablere og videreutvikle samarbeid med forskningsgrupper som arbeider med temaer som faller inn under våre samfunnsoppdrag. bidra aktivt i utdanning. samarbeide med justissektoren for å forenkle lover og regelverk. 15
INTERNASJONALISERING Mål: Folkehelseinstituttet skal bidra til ny kunnskap og være en kompetent og solid bidra til å sette globale folkehelse utfordringer bidragsyter i utviklingen av systemer og institusjoner som gir bedre helse globalt. Folkehelsen i Norge påvirkes av internasjonale trender og av vår samhandling med andre land. Beredskapssystemer, avtaleverk, forskning og finansieringsordninger er i stor grad inter nasjonalisert og Folkehelseinstituttet kan ikke løse sitt samfunnsoppdrag uten et bredt samarbeid med våre naboland, EU, 16 WHO og andre internasjonale aktører. Inter nasjonalisering er dermed både en forutsetning og en arbeidsform som blir viktig i årene som kommer. på den nasjonale og internasjonale dagsorden og være en god rådgiver for våre myndigheter og partnere. arbeide for å styrke global helseberedskap samt bidra til utvikling av kapasitet og systemer på landnivå, gjennom oppbygging av søsterinstitutt, utvikling av helseregistre, laboratoriesamarbeid og kompetanse utvikling. etablere nettverk og produsere analyser og forskning som gir ny kunnskap om globale helseutfordringer, tiltak og mekanismer. være aktive i helsefaglige prosesser i EU og WHO og delta i ulike nettverk og internasjonale fora. 17
Organisasjon og ledelse KOMPETANSE Mål: Folkehelseinstituttet skal være en Mål: Vi skal støtte og utvikle våre ansatte og rekruttere nye attraktiv og god arbeidsplass. utvikle helhetlig virksomhetsstyring og ledelse og sørge medarbeidere med høy kompetanse. kontinuerlig utvikle kompe- Folkehelseinstituttet er en kunnskapsorganisasjon der menneskene er Vi skal være åpne, lærende og samarbeidende og ta i bruk medarbeidernes kreative evner, anerkjenne gode prestasjoner, sørge for et godt arbeidsmiljø og for at samfunnsoppdraget blir utført på en fremragende måte. 18 for at alle ledere tar ansvar for å nå instituttets mål. arbeide samordnet og effektivt, og dele kunnskap og erfaring. inspirere alle ansatte for å oppnå høy kvalitet og nyskaping. ha en fleksibel organisasjon som tillater rask respons på nye utfordringer og oppdrag. ta i bruk nye arbeidsformer, spesielt i forbindelse med implementering av strategien og nybygg i Oslo og Bergen. videreutvikle intern faglig samhandling og tilrettelegge for kreativitet og innovasjon. den viktigste ressursen for å realisere strategien og levere resultater. Dette krever at vi forvalter og videreutvikler våre ansattes kompetanse. Samtidig skal vi sikre at organisasjonen legger til rette for god samhandling, kommunikasjon og effektive arbeidsformer og slik utnytter den samlede kompetansen best mulig for å oppnå instituttets mål. Folkehelseinstituttet har en målsetting om å være blant de fremste kunnskapsmiljøene for folkehelse og rettssikkerhet i verden. Dette krever at vi har høyt kompetente medarbeidere, en organisasjon med en sterk prestasjonskultur, et godt arbeidsmiljø og god ledelse. Det er avgjørende at instituttet kan dekke behovene for kompetanse og ledelse gjennom en fremtidsrettet personal- og rekrutteringspolitikk. tansen hos våre ansatte rekruttere nye medarbeidere med høy kompetanse som er konkurransedyktige nasjonalt og internasjonalt. utvikle og profesjonalisere rekrutteringsarbeidet. sørge for systematisk leder utvikling. skape en kultur som fremmer prestasjoner, trivsel og fellesskap. være internasjonalt ledende på viktige fagområder. 19
INFRASTRUKTUR OG KUNNSKAP Mål: Folkehelseinstituttet skal drive og utvikle en moderne infrastruktur for videreføre arbeidet med å modernisere helseregistre. sikre effektiv bruk av laboratorier og kompetanse på tvers. arbeide for enklere regelverk for tilgang til data. styrke og modernisere digitale løsninger i instituttet og kunnskap. Nasjonale helseregistre, helseundersøkelser, biobanker, laboratorievirksomhet og digitali sering er de sentrale komponentene i en slik infrastruktur. Infrastrukturen skal betjene kunnskapsproduksjon i og utenfor instituttet, sørge for videre utvikling av Norges fortrinn i forskning, og drives i samarbeid med andre aktører i Norge, Norden og verden forøvrig. 20 En slik infrastruktur er et betydelig inter nasjo nalt fortrinn for norsk kunnskapsproduksjon. Den gir grunnlag for helseanalyse og forskning om folkehelse, men også for grunnforskning, klinisk forskning, helsetjenesteforskning og samfunnsforskning. bidra til utviklingen av slike systemer nasjonalt, blant annet gjennom e-helsearbeidet og nasjonalt helseregisterprosjekt. styrke Den norske mor og barnundersøkelsen (MoBa), andre befolkningsbaserte helseundersøkelser og biobanker. samarbeide med Helsedirektoratet om å etablere et Kommunalt helse- og omsorgsregister. koordinere instituttets datainnsamling bedre og samarbeide med andre aktører - spesielt fylker, kommuner og helsetjenestene - om datainnsamling i Norge. gjennomføre helseundersøkelser i befolkningen blant annet for å få informasjon om risiko og beskyttelses faktorer som fysisk aktivitet, kosthold, bruk av rusmidler, røyking, sosiale forhold og psykisk helse. videreføre arbeidet med å utvikle nasjonale biobanktjenester, blant annet gjennom Biobank Norge og regionalt biobanksamarbeid. videreutvikle instituttets laboratorieinfrastruktur for tjenester og forskning med fokus på høy kvalitet, samordning og effektiv drift. videreutvikle gode støttefunksjoner for forskning. 21
OM FOLKEHELSEINSTITUTTET Nøkkelinformasjon: Folkehelseinstituttet ligger direkte under Helse- og omsorgsdepartementet og er sidestilt med blant annet Helsedirektoratet, Helsetilsynet, Statens strålevern og Legemiddelverket. Instituttet ble etablert 1. januar 2002. Medarbeiderne er lokalisert i Oslo og Bergen. Instituttet har omlag 1000 ansatte. Samlet årlig budsjett er omlag 1,5 mrd NOK Inkluderer blant annet innkjøp, lagring, distribusjon av vaksiner i barnevaksinasjons programmet og til beredskapsformål. Inkluderer eksterne forskningsmidler som skaffes gjennom nasjonal og internasjonal 22 konkurranse. Organisatoriske enheter i 2014: Smittevern Psykisk helse Miljømedisin Epidemiologi (og ikke-smittsomme sykdommer) Internasjonal folkehelse Rettsmedisinske fag Samfunnskontakt og instituttressurser Ledelse og kommunikasjon 23