Vest-Telemarkrådet Sakliste til rådsmøte 13. april 2010. Sak 24/2010 Referat frå rådsmøte 16. mars 2010 Sak 25/2010 IKT i Vest-Telemark Sak 26/2010 Pilgrimsvandring 2. 3. juni 2010 Sak 27/2010 Målsak, identitet. Orientering v/håvard B. Øvregård Einar Leiv Søreide Noregs Mållag. Sak 28/2010 Ymse - Pasientreiser
1 Referat frå møte i Vest-Telemarkrådet 16. mars 2010. Tilstades: Regionordførar Anne-Nora Oma Dahle, Arne Vinje, Torstein Tveito, Solveig S. Abrahamsen, Bjørn Nome, Ol Urbø, Sverre Sæter, Per Dehli, Ketil Kiland, Therese Hauger sekretær Kjell Gunnar Heggenes. Møteinnkalling sakliste vart godkjent utan merknader. Sak 17/2010 Referat frå rådmøte 16. februar 2010. Vedtak: Referat frå rådsmøte 16. februar 2010 vert godkjent utan merknader. Sak 18/2010 Kollektivtrafikk i distrikta. Fornying talene mellom Telemark fylkeskommune trafikkselskapa. Saken omkring talenying var oppe i møte 16. februar der Vest-Telemarkrådet vedtok ei sterk oppmoding til Telemark fylkeskommune om å nye talene trafikkselskapa i same kontraktsm no, dvs. nettokontrakter (tenestekonsesjonskontrakter). Til grunn i dagens rådsmøte låg fylkesrådmannens innstilling til komande møte i infrastrukturutvalet tilråding i 3 punkt. I punkt 1 tilrår fylkesrådmannen at det vert nytta nettokontrakter, men tilrår samstundes i punkt 2 3 at det vert lagt til grunn ein innkjøpsstrategi inneber konkurranseutsetjing anbod i distrikta. Å nytte anbod i distrikta er i strid regionens klåre signal bryt politiske uttaler gjeve i fylkestinget. Vedtak: Vest-Telemarkrådet vil peike på den store betydningen dei lokale trafikkselskapa har distrikta, ser bekymring på fylkesrådmannens slag om endra innkjøpspraksis frå 2011/2012. Ei viktig næring i regionen eit betydeleg antal arbeidsplassar står på spel. Vest-Telemarkrådet vil understreke at Telemark fylkeskommune har politisk handlingsrom til å vente å iverksetje mleg anbodspraksis i distrikta. Ordlyden i EU sitt regelverk på området er nyleg endra, det er grunn til å tru at nye endringar/tilpasningar vil kome. Med utgangspunkt i tidlegare handsaming signal framkome på rådsmøtet, får regionrådsleiar saman regionordførar fullmakt til å lage uttale i saken. Uttala vert å sende lemmene infrastrukturutvalet i Telemark fylkeskommune. Sak 19/2010 Attføringssenteret i Rauland. Orientering ved dagleg leiar Svein Kostveit. Svein Kostveit Toril Dale var tilstades orienterte nærare om Attføringssenteret i Rauland. Bedriften er pr. definisjon eit sjukehus innan spesialisthelsetenesta, har hovudoppgåve å hjelpe personar funksjonssvikt på ein måte reduserer sjukefråvær uførepensjonering. Attføringssenteret har status Nasjonalt kompetansesenter arbeidsretta rehabilitering, har ei sysselsetting på 60 årsverk delt på 80 personar. Bedriften har nyleg oppnådd akkreditering etter den amerikanske CARF-standarden er rekna den høgaste internasjonale akkrediteringa innan rehabilitering. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande.
2 Sak 20/2010 Telemarkskanalen regionalpark. Orientering. Frida Sviland orienterte nærare om saken. Det er gjennomført eit prosjekt i regi Telemark fylkeskommune/fylkesmannen i Telemark føremål å prøve ut om intensjonane i den europeiske landskapskonvensjonen kan nyttast i eit samla konsept regional utvikling. Det vert no utarbeidd ein plan å etablere Telemarkskanalen området rundt regionalpark i 2011. Planen skal vera eit reiskap å få til eit sterkare meir heilskapleg samarbeid tanke på at området skal bli meir attraktivt reiseliv, næringsutvikling busetting. Planen vil kome opp til politisk handsaming kommunane fylkeskommunen i fyrste halvår i år. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringa til vitande. Sak 21/2010 Beredskap i kommunane. Orientering v/fylkesberedskapssjef Elisabeth Danielsen beredskapskoordinator i Kviteseid Erling Tveiten. Erling Tveiten Elisabeth Danielsen orienterte nærare om saken. Ny sivilsvarslov ny beredskapslov inneber klårare plikter kommunane, set mellom anna kr til at kvar enkelt kommune skal ha beredskapsplan i høve til uønska hendingar. Erling Tveiten lanserte tanken om eit mleg samarbeid mellom kommunane inna beredskapsarbeidet, skisserte mlege arbeidsoppgåver ein felles beredskapskoordinator. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringane til vitande. Rådmennene får ansvar å fylgje opp kra i dei nye lovane vurdere eit mleg utvida samarbeid på dette området. Sak 22/2010 Framtidig organisering politiet. Drøfting politimeister Anne Rygh Pedersen, driftseiningsleiar Geir Kjartan Lid m.fl. Tilstades frå politiet var Anne Rygh Pedersen, Geir Kjartan Lid Bjørn Håvard Olsen. Anne Rygh Pedersen orienterte om den siste utviklinga i prosessen omkring organiseringa politiet, Geir Kjartan Lid tok seg utvikling nye trendar innan kriminaliteten i Noreg. Temaet omkring framtidig organisering politiet var så oppe i rådsmøte 16. februar 2010 der Vest-Telemarkrådet mellom anna krde representasjon frå kvar enkelt kommunane i ny arbeidsgruppe. Dette vart i møtet 16. mars vist kategorisk politimeisteren grunngjevnad at arbeidsgruppa der blir stor uhandterleg. Vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringane til vitande vel rådmann Ketil Kiland observatør i den nye arbeidsgruppa. Sak 23/2010 Ymse. Samhandlingsremen. Vest-Telemarkrådet drøfta spørsmål frå Tokke kommune om kva organ koordinatoren skal rapportere til: Rådmannsutvalet eller ei styringsgruppe beståande 3 rådmenn, sjukehusdirektøren, adm. dir. ved Sjukehuset Telemark to tillitssvalde. Tokke har lagt til grunn at rett instans er rådmannsutvalet an utlysinga viser til det andre alternativet. Vedtak: Vest-Telemarkrådet legg til grunn at koordinator skal rapportere til rådmannsutvalet gjev Ketil Kiland i oppdrag å gje melding om dette til sjukehusdirektøren.
3 Arkivtenester/arkivdepot. Kommunane nyttar i dag det interkommunale arkivet på Kongsberg. Arkivet er i ferd å bli lite ein planlegg nybygg førar auka kostnader kommunane. På bakgrunn dette drøfta Vest-Telemarkrådet kort omkring arkivtenestene, ulike alternativ kostnader i samband desse. Vedtak: Vest-Telemarkrådet vil kome attende til saken på eit seinare tidspunkt. Mandat til rådmannsutvalet i høve til det vidare regionsamarbeidet. Vedtak: Vest-Telemarkrådet viser til den nye situasjonen oppstår i 2011 då Fellesfondet er borte finansiering regionsamarbeidet vil måtte kome frå andre kjelder. I tråd tidlegare gjevne signal får rådmannsutvalet i oppdrag å utarbeide 2 3 ulike alternativ til bemanning det framtidige regionsamarbeidet slag til organisering dette. Pilgrimsvandring Vest-Telemarkrådet. Etter samtaler prostidiakon Eilev Erikstein vert det lagt opp til å kombinere rådsmøtet 2. 3. juni ei pilegrimsvandring til kyrkja i Røldal. Ein ser seg at rådsmøtet vert lagt til ettermiddag 2. juni overnatting t.d. på Haukelisæter pilegrimsvandring frå Bruhølen fram til kyrkja. Vedtak: Regionrådsleiar får i oppdrag å førebu møtet/vandringa orientere nærare på komande rådsmøte. Referent: Kjell Gunnar Heggenes
Vest-Telemarkrådet Møte 13. april 2010 Sak 25/2010 IKT i Vest-Telemark Bakgrunn. I rådsmøte 11. november 2008 var Torgeir Selle frå Telemark fylkeskommune, Børge Skårdal frå Vest-Telemark Næringsutvikling samt representantar frå IT- delingane i kommunane tilstades. Tema var: IKT i Vest-Telemark, status vegen vidare. Torgeir Selle orienterte om mlegheitene samarbeid om IT i offentleg valtning i Telemark. Det er lagt viktige føringar dette i sentrale nasjonale dokument så e-kommune 2012, inneheld 20-30 delmål kommunane/fylkeskommunen skal oppfylle innan 2012. Aktuelle samarbeidråde: - Elektronisk samhandling innan helse omsorg - Elektronisk handel - Arkivering sakshandsaming - Inmasjonstryggleik - IKT-arkitektur - Integrasjon IKT-system - Strategisk IKT-leiing - Kompetanseutvikling - Grønn It - Breiband Det vart gjort slikt vedtak: Vest-Telemarkrådet tek orienteringane til vitande ser det viktig å delta i IKTsamarbeid dei andre regionane fylkeskommunen. Regionrådet vil sette i gang eit arbeid å definere nye strategiar, arbeidsmåtar, samarbeidråde osb. Vest-Telemark har det siste året delteke i IKT-samarbeid saman dei 3 andre regionane Telemark fylkeskommune. Det er mellom anna utvikla gjennomført eit skoleringsopplegg politikarar administrative leiarar kalla Den digitale kommunen. I rådmannsmøte i februar vart det orientert nærare om fri prramvare tilbakemelding om at det er behov auka fokus på IKT-strategien i regionen. På bakgrunn dette vert IKT sett opp på dagsorden i april-møtet. Det vil bli orientert nærare om kva har skjedd sidan januar 2009 ein vil drøfte utdringane vidare.
KS ekommune 2012 lokal digital agenda
2008 Kommunelaget AS, Oslo Redaksjon KS: Harald Kjensli, May-Britt Nordli, Line Richardsen, Camilla Bredde Pettersen Svein Erik Wilthil Omslagsdesign: Smaapigerne Sats: 07 Gruppen AS Trykk innbinding: 07 Gruppen AS, 2008 ISBN: 978-82-446-1315-6 Materialet i denne publikasjonen er omfattet åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt tale Kommunelaget AS er enhver eksemplarframstilling tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom tale Kopinor, Interesseorgan rettighetshere til åndsverk. Kopiering i strid lov eller tale kan føre erstatningsansvar inndragning, kan straffes bøter eller fengsel. Kommunelaget AS Postboks 1263 Vika 0111 OSLO Kundesupport: 24 13 28 50 Bestilling, spørsmål kommentarer: kundeservice@kommunelaget.no www.kommunelaget.no KS Telefon: 23 13 26 00 E-post: iktum@ks.no Internett: www.ksikt-um.no/ www.ks.no
Innhold 1 Innledning 5 2 Hvor ekommune? 7 3 Lokaldemokrati deltakelse i inmasjonssamfunnet 9 4 Tjenester på nett 11 5 Elektronisk samhandling i helse- omsorgstjenesten 13 6 NAV-remen IKT 16 7 IKT i grunnopplæringen 17 8 Gerafisk inmasjon 19 9 Elektronisk handel 20 10 Arkivering saksbehandling 21 11 Inmasjonssikkerhet 23 12 IKT-arkitektur 24 13 Åpne standarder 25 14 Integrasjon IKT-systemer 26 15 Fri prramvare 27 16 Grønn IT 28 17 Bredbånd 29 18 Interkommunalt IKT-samarbeid 30 19 Strategisk IKT-ledelse 32 20 Kompetanseutvikling 34 3
1 Innledning regående skole enn i grunnskolen. Likevel er det langt igjen før situasjonen kan betegnes tilfredsstillende. Kommunesektoren står samlet sett over store Prram digital kompetanse 2004 2008 beskriver utdringer målsettinger å nå visjonen om «Digital tanse alle skal nås. Disse utdringene dreier utdringer der visjonen om digital kompe- kompetanse alle». Målsettingene Om innebærer strategi- bl.a. at handlingsplanen seg både om anskaffelse drift utstyr nettverk, anskaffelse bruk pedagisk prram- alle utdanningsinstitusjoner i 2008 skal ha tilgang til infrastruktur tjenester høy kvalitet Innbyggernes at digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen kommune/fylkeskommune. på alle nivåer. Mer undervisningsmer enn 8 10 nordmenn har ikke tilgang minst til kompetanseut- Internett. næringslivets vare, behov tilpassing står i sentrum undervisningslokaler utviklingen den til nye digitale Ambisjonen er at det norske utdanningssystemet Bredbåndsdekningen skal nærmer vikling seg 100 prosent. skoleledere Praktisk talt pedagisk alle har tilgang personell. til være blant de fremste i verden når mobiltelefon. det gjelder pedagisk Vi kommuniserer Kostnadene via e-post bundet chattekanaler, gjennomføring leser nyheter på tiltakene banktjenester vil kunne bli omfattende elektronisk både søker samlet i stadig sett utnyttelse IKT i undervisning nettet, læring. bestiller I de nye flyreiser, læreplanene grunn- videregående større skole grad fra 2006 inmasjon er bruk tjenester den fra enkelte det offentlige kommune på Internett. fylkeskommune. Inmasjons- håndterer digitale verktøy en fem grunnleggende kommunikasjonsteknolien ferdigheter framstår samtidig et de viktigste virkemidlene skal integreres i læreplanene i alle fag modernisering på alle nivåer. Kommuner fylkeskommuner vil i hovedsak være an- omstilling Til støtte i offentlig den enkelte sektor. kommune/fylkeskommune Effektiv bruk IKT kan i betydelig grad erstatte manuelle skole prosesser i planlegging rutiner anskaffelse bidra til å IKT-infrastruktur virkhet. har KS i samarbeid Utdannings- frigjøre svarlig finansiering satsingen innen ressurser til direkte tjenesteytende grunnutdanningen. skningsdepartementet utarbeidet et veiledningshefte. raskt. 12 Veiledningsheftet Nye teknoliske gir løsninger en kortfattet utvikles innføring (www.odin.dep.no/ufd) Den teknoliske utviklingen går kontinuerlig, kapasiteten øker, i ulike det problemstillinger skjer en sammensmelting når det gjelder tele- bredbånd, datatjenester. anskaffelse Nye maskin- kommunikasjonsmer prramvare, tas driftsløsninger i bruk gjennom tjenester taleverk. Facebook MySpace, særlig de yngre. Inmasjonsmengden er tilgjengelig elektronisk, øker stadig, søkemulighetene på Internett bedres. Samtidig stilles personvernet MÅL krene til sikker inmasjonsbehandling over stadig større utdringer. 1 I løpet 2008 skal alle elever kunne bruke moderne IKT-verktøy, prramvare kommunikasjonsnett integrert i undervisningen. ekommune 2009 det digitale spranget. KS utviklet i 2005 strategidokumentet Dokumentet gir 2råd I om løpet viktige 2006 satsingråder skal alle kommuner når det gjelder fylkeskommuner bruk IKT ha lagt å effektivisere virkheten konkrete planer utvikle hvordan kvalitativt denne gode målsettingen tjenester. Mange skal kommuner har brukt ekommune 2009 til å fastsette sine egne mål. ekommune 2009 nås. inneholder så tiltak KS har tatt sikte på å gjennomføre å støtte opp om IKT-utviklingen i TILTAK kommunesektoren. Mange disse tiltakene er gjennomført eller igangsatt. De årlige 1 KS KOSTRA-undersøkelsene vil i samarbeid Utdanning bruk IKT skningsdepartementet / i kommunesektoren har vist jevn framgang på Utdanningsdirektoratet de fleste områder. utvikle veiledningsmateriell gjennomføre kompetanseutviklingstiltak rettet mot skoleledere Offentlig IKT-politikk IKT-planer skoleeiere. må ses i sammenheng. Samarbeid mellom staten kommunesektoren 2 KS vil sørge er viktig at kostnadene å få etablert bundet helhetlige elektroniske gjennomføring tjenester. St.meld. nr. Prram 17 (2006 2007) digital Et kompetanse inmasjonssamfunn synliggjøres alle drøftes er et i bindelse viktig grunnlag samhandling. konsultasjonene KS samarbeider regjeringen ulike departementer om kommuneøkonomien. statlige virkheter, bl.a. Fornyings- administrasjonsdepartementet. Det nye Direktoratet valtning IKT (DIFI) vil bli en viktig samarbeidsaktør. Samarbeidet Helse- omsorgsdepartementet Helsedirektoratet er sterket, Kart- bl.a. geodata i sammenheng ny Samspill-plan. Andre viktige samarbeidsaktører er Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet, Arbeids- velferdsdirektoratet, Kartdata gerafisk Statens inmasjon kartverk, spiller Brønnøysundregistrene en viktig rolle både i samfunnsplanlegging verdiskaping utvikling tjenester rettet mot næringslivet inn- Datatilsynet. Offentlige byggerne. IKT-strategier Tilgang på geodata handlingsplaner gjørende må løpende kommunal tilpasses saksbehandling både den teknoliske utvikling utviklingen kvalitativt gode andre tjenester. endringsprosesser For næringslivet i samfunnet. ligger det ekommune betydelige 2012 ver- diskapingsmuligheter lokal digital agenda skal i å utvikle være en tjenester støtte på kommunene grunnlag gerafisk fylkeskommunene inmasjon. i utviklingen egne målsettinger strategier bruk IKT i tiden framover. Flere mål tiltak i ekommune 2009 er videreført i den nye planen. Dokumentet er knyttet til KS langtidsstrategier perioden fram til 2012. På de mest ressurskrevende 12 Innkjøpsguiden. områdene Anbefalinger kommunesektoren anskaffelse grunnopplæring IKT-infrastruktur helse i grunnutdanningen. omsorg er det utviklet KS/UFD egne delplaner. 13 5
MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommuner, i samarbeid den statlige arbeids- velferdsetaten, ha etablert fullverdig IKT-løs- Visjon ekommunen Norske kommuner ning fylkeskommuner felles førstelinjekontorer. skal være blant de fremste i verden på elektronisk innbyggerdial, digitale tjenester effektiv e-valtning. Ved å oppfylle TILTAK målsettingene i ekommune 2012 vil kommunen/fylkeskommunen bidra 1 til Som å realisere grunnlag denne etablering visjonen. arbeids- velferdskontorer i kommunene vil KS inngå rammetale staten ev. utvikle norm lokale samarbeidstaler mellom statsetaten den enkelte kommune. 2 KS vil sørge at kommunesektorens interesser behov blir ivaretatt ved utvikling nye IKT-løsninger arbeids- velferdsvaltningen gjennom tilrettelegging aktiv deltakelse KS rolle fra kommunene i sentralt planleggings- utviklingsarbeid. KS ønsker å være kommunesektorens viktigste utviklingspartner har 3 KS vil sørge utvikling felles krspesifikasjon sosialsystemer i ambisjon, i samarbeid lemmene, å bidra til IKT-utvikling på flere områder: kommunene. Ivareta kommunesektorens interesser over sentrale myndigheter, leverandører andre interesseorganisasjoner. IKT Bidra i grunnutdanningen/digital til utvikling hensiktsmessige kompetanse standarder krspesifikasjoner inmasjonsutveksling, integrasjonsløsninger felles verktøy, gjerne Digital i samarbeid kompetanse er sentrale den kompetansen myndigheter. bygger bro mellom ferdigheter å lese, Inspirere skrive regne, bidra til kompetanseutvikling den kompetansen i kommunesektoren kreves å ta i bruk gjennom nye digitale slag verktøy anbefalinger, ier på rådgivning, en kreativ benchmarking, kritisk måte. utvikling Alle elever i veiledningsmateriell, norsk skole bør ha gode etablering muligheter til nettverk å tilegne seg erfaringsutveksling den digitale kompetansen osv. er nødvendig fullverdig deltakelse i framtidig samfunns- arbeidsliv. KS deltar i en rekke råd, utvalg arbeidsgrupper under ulike departementer I dag statsetater er inmasjons arbeider kommunikasjonsteknolien IKT-spørsmål. KS har etablert tatt i et bruk standardiseringsråd i svært ulik grad innen skal utdanningssektoren. arbeide utvikling Noen standarder, kommuner krspesifikasjoner skoler har utstyrt felles alle elever løsninger lærere kommunesektoren. egne PC-er På helsenettilknyt- omsorgrådet er det etablert et ning eget fagråd. bruker utstyret aktivt i pedagisk sammenheng. I andre kommuner må flere enn 20 FRAMTIDSBILDE elever KS IKT-um dele på skal hver bidra PC 9, til kompetanseutvikling mange steder brukes samt inmasjons- erfaringsmidling Morgendagens skole vil være en moderne «arbeidsplass» utstyret minimalt. om effektiv Undersøkelser bruk IKT gjennomført i kommunene. Forumet skal i tillegg bidra til en læringsarena der fysisk utming, organisering, teknoli andre hjelpemidler er tilrettelagt varierte, Forskningså ivareta kommunesektorens kompetansenettverket interesser på IT IKT-området i over sentrale myndigheter IKT-næringen. utdanningen (ITU) 10 har vist Ambisjonen at elevene er at i gjennomsnitt flest mulig kommuner fylkeskommuner skal fleksible individuelt tilpassede arbeidsmer. Både bruker være IKT-utstyr lemmer mindre i KS enn IKT-um 1 time pr. uke å sikre i at erfarings- kunnskapsdeling kommer lærere, skoleledere elever vil ha mulighet å kommunisere samarbeide over nett ulike private of- grunnskolen. Når hele det sektoren gjelder nettilknytning, til gode. Forumet viser har etablert en kunnskapsportal en ( www.ksikt-um.no) undersøkelse gjennomført fremmer KS 11 kommunikasjon at mange deling inmasjon skoler kunnskap har tilknytning mellom kommuner. langt mindre båndbredde enn det er nødvendig å kunne utnytte nettet effektivt i pedagisk sammenheng. Når det gjelder videregående skole, er PC-dekningen bedre enn i grunnskolen, det er mindre skjell skolene imellom. Også internettilknytning linjekapasitet er gjennomgående bedre i vide- fentlige aktører lokalt, nasjonalt internasjonalt. Nettet vil kunne brukes elever lærere når de arbeider hjemmefra, til inmasjonsmidling fra skolen, oppfølging elevarbeid esatte kommunikasjon mellom esatte lærere. Læreplaner eksamensmer vil være tilpasset skolens moderne arbeidsmer bruk IKT. Skolen vil kunne være et ressurssenter i lokalsamfunnet, der så voksne kan få utviklet sin kompetanse. Gjennom tilgang på nettbaserte læringsressurser kan alle delta i etter- videreutdanning, uhengig tid sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odin.dep.no/ufd) 10 IT-monitor 2003, Forsknings- kompetansenettverk IT i utdanning (ITU) (www.itu.no) 11 Planer involvering i bredbånd i norske kommuner 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktiviteter IKT) 12 6
Prram digital kompetanse 2004 2008 beskriver utdringer målsettinger å nå visjonen om «Digital kompetanse alle». Målsettingene innebærer bl.a. at alle utdanningsinstitusjoner i 2008 skal ha tilgang til infrastruktur tjenester høy kvalitet at digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Ambisjonen er at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder pedagisk 2 Hvor ekommune? regående skole enn i grunnskolen. Likevel er det langt igjen før situasjonen kan betegnes tilfredsstillende. Kommunesektoren står samlet sett over store utdringer der visjonen om digital kompetanse alle skal nås. Disse utdringene dreier seg både om anskaffelse drift utstyr nettverk, anskaffelse bruk pedagisk prramvare, tilpassing undervisningslokaler til nye undervisningsmer ikke minst kompetanseutvikling skoleledere pedagisk personell. Kostnadene bundet gjennomføring tiltakene vil kunne bli omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Inmasjons- kommunikasjonsteknolien er grenseoverskridende griper inn i alle sektorer samfunnråder. IKT er en sentral drivkraft i økonomien bidrar til å effektivisere både offentlig privat sektor. Samtidig gjør teknolien det mulig å styrke lokaldemokratiet, utvikle bedre tjenester skape økt samhandling læring. mellom I de nye ulike lære-aktørerplanene grunn- videregående skole fra 2006 er bruk utnyttelse IKT i undervisning digitale verktøy en fem grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplanene i alle fag på alle nivåer. Kommuner fylkeskommuner vil i hovedsak være an- Til støtte den enkelte kommune/fylkeskommune IKT produktivitetsfaktor skole i planlegging anskaffelse IKT-infrastruktur har KS i samarbeid Utdannings- svarlig finansiering satsingen innen grunnutdanningen. IKT er en de sterkeste drivkreftene skningsdepartementet i samfunnsutviklingen. utarbeidet Det er anslått et veiledningshefte. produktivitetsveksten 12 Veiledningsheftet i EU. gir Norge en kortfattet er blant de innføring at (www.odin.dep.no/ufd) IKT står hele 40 prosent land i verden har høyest produktivitet. i ulike problemstillinger Dette har mange når det årsaker, gjelder men bredbånd, en anskaffelse hovedgrunnene maskin- er utstrakt prramvare, bruk teknoli. driftsløsninger Høy produktivitet taleverk. er like viktig i offentlig i privat sektor. Uten en effektiv offentlig sektor er det vanskelig det private næringsliv å oppnå høy produktivitet. IKT er samtidig viktig distriktsutbygging MÅL utvikling lokalsamfunn. Regioner kommuner vil tiltrekke seg nærings 1 I løpet bedrifter 2008 innbyggere, skal alle elever må legge kunne til bruke rette moderne bredbånd IKT-verktøy, tjenester. prramvare Både innbyggere kommunikasjonsnett næringsliv integrert venter i undervis- i dag effektive elektroniske elektroniske tjenester ningen. fra kommuner fylkeskommuner, på samme måte fra private tjenesteytere. 2 I løpet 2006 skal alle kommuner fylkeskommuner ha lagt konkrete planer hvordan denne målsettingen skal nås. TILTAK Deltakelse i inmasjonssamfunnet 1 KS vil i samarbeid Utdannings- skningsdepartementet Digital inkludering er satt / Utdanningsdirektoratet høyt på dagsordenen i utvikle mange veiledningsmateriell land. Det handler om å inkludere alle innbyggerne gjennomføre i inmasjonssamfunnet, kompetanseutviklingstiltak uhengig rettet mot alder, skoleledere funksjonsdyktighet, kompetanse, skoleeiere. gerafi kulturell bakgrunn. Tilgang til elektronisk infrastruktur 2 KS vil sørge (bredbånd) at kostnadene er en viktig bundet utsetning gjennomføring digital inkludering. Like viktig Prram er tilgang digital til digitalt kompetanse innhold synliggjøres digitale tjenester drøftes i bindelse universell utming offentlige konsultasjonene nettsteder. Digital inkludering regjeringen er om så kommuneøkonomien. viktig utvikling lokaldemokratiet. Ved å legge til rette dial samhandling på Internett kan kommunen/fylkeskommunen skape økt innsikt i politiske prosesser debatt om viktige lokalpolitiske spørsmål. Kart- geodata Kartdata gerafisk inmasjon spiller en viktig rolle både i samfunnsplanlegging helhetlig verdiskaping offentlig sektor utvikling tjenester rettet mot næringslivet inn- Mer byggerne. Tilgang på geodata er gjørende kommunal saksbehandling IKT utvikling kan bidra kvalitativt til en mer gode helhetlig tjenester. samordnet For næringslivet offentlig sektor. ligger det Inmasjon betydelige verdiskapingsmuligheter kan sammenstilles i å utvikle på tvers tjenester sektorer på grunnlag offentlige gerafisk virkheter inmasjon. tjenester tilpasses den enkelte brukers behov. Samtidig kan inmasjon registreres, lagres utveksles mellom offentlige virkheter, bl.a. inmasjon er viktig å sikre liv helse. 12 Innkjøpsguiden. Anbefalinger om anskaffelse IKT-infrastruktur i grunnutdanningen. KS/UFD 13 7
MÅL 1 I løpet 2009 skal alle kommuner, i samarbeid den statlige arbeids- velferdsetaten, ha etablert fullverdig IKT-løs- Økt tjenestekvalitet ning felles førstelinjekontorer. IKT er et viktig virkemiddel å bedre kvaliteten på offentlige tjenester. Ved å gjøre inmasjon tilgjengelig på Internett etablere integrerte elektroniske TILTAK tjenester kan søknadsprosesser enkles bedres. Oppdatert korrekt 1 Som grunnlag etablering arbeids- velferdskontorer inmasjon er gjørende å kunne treffe raske gode beslutninger i offentlig i kommunene vil KS inngå rammetale staten ev. utvikle norm lokale samarbeidstaler mellom statsetaten saksbehandling. Innen utdanningssektoren kan IKT være på å skape bedre læringsmiljø, tilpasset den enkelte elevs evner interesser. IKT gir tilgang til den enkelte kommune. oppdaterte kunnskapskilder mulighet samhandling kunnskapsdeling 2 KS vil sørge at kommunesektorens interesser behov blir andre. Samtidig kan IKT bidra til å styrke samarbeidet mellom hjem skole. ivaretatt ved utvikling nye IKT-løsninger arbeids- velferdsvaltningen gjennom tilrettelegging aktiv deltakelse På helse- omsorgrådet kan IKT bidra til mer korrekt dokumentasjon raskere inmasjonsutveksling mellom fastleger, sykehus helse- omsorgstjenesten i kommunene. Korrekt tilgjengelig inmasjon i rett tid er nødvendig fra kommunene i sentralt planleggings- utviklingsarbeid. 3 KS vil sørge utvikling felles krspesifikasjon sosialsystemer i å kunne gi pasienter trygg behandling pleie. kommunene. Frigjøring IKT i grunnutdanningen/digital ressurser kompetanse Digital IKT blir kompetanse stadig viktigere er den kompetansen verktøy omstilling bygger bro frigjøring mellom ferdigheter ressurser i kommunesektoren. å lese, skrive regne, Selv om elektronisk den kompetansen databehandling kreves har vært å ta benyttet i bruk nye i flere digitale tiår, er verktøy det tsatt ier mulig på å hente en kreativ ut store effektiviseringsgevinster. kritisk måte. Alle elever i Dette norsk er skole særlig bør knyttet ha gode til de muligheter økte mulighetene til å tilegne elektronisk seg den digitale inmasjonsutveksling kompetansen er nødvendig Internett har fullverdig åpnet. deltakelse Analyser har i framtidig vist at enkelte samfunnstjenester arbeidsliv. kan effektiviseres mer enn 90 prosent ved bruk elektronisk inmasjonsutveksling mellom kommunen I dag den er enkelte inmasjonsbruker. Gevinstene kommunikasjonsteknolien kan være knyttet både til tatt mindre i bruk papirflytting, i svært ulik til grad lettere innen tilgjengelig utdanningssektoren. inmasjon til Noen redusert kommuner saksbehandlingstid. skoler har Gevinstene utstyrt alle blir elever størst der lærere det er mulighet egne PC-er saksbehandling nettilknytning basert på håndsbestemte kriterier, automatisk bruker utstyret oppslag aktivt i databaser i pedagisk håndsutfylling sammenheng. søknadsskjemaer. Helse- I omsorgstjenesten andre kommuner er må trolig flere det enn området 20 der mulighetene å frigjøre FRAMTIDSBILDE elever ressurser dele ved på hver økt bruk PC 9, IKT mange er størst. steder Det brukes er så mulig å frigjøre ressurser på Morgendagens skole vil være en moderne «arbeidsplass» utstyret dette området minimalt. ved Undersøkelser bruk robotteknoli gjennomført annen velferdsteknoli. en læringsarena der fysisk utming, organisering, teknoli andre hjelpemidler er tilrettelagt varierte, Forsknings- kompetansenettverket IT i utdanningen (ITU) 10 har vist at elevene i gjennomsnitt bruker IKT-utstyr mindre enn 1 time pr. uke i fleksible individuelt tilpassede arbeidsmer. Både lærere, skoleledere elever vil ha mulighet å kommunisere samarbeide over nett ulike private of- grunnskolen. Effektiv intern Når det drift gjelder nettilknytning, viser en undersøkelse gjennomført KS 11 at mange fentlige aktører lokalt, nasjonalt internasjonalt. Nettet skoler IKT-løsninger har tilknytning er viktige langt kommunens/fylkeskommunens mindre båndbredde interne drift. I en mellomstor vil kunne brukes elever lærere når de arbeider hjemmefra, til inmasjonsmidling fra skolen, oppfølging enn kommune det kan er nødvendig det være opptil å 100 kunne ulike IKT-systemer. Økonomi, lønns- utnytte styringssystemer nettet effektivt er nødvendig i pedagisk effektiv sammenheng. valtning virkhetens ressurser. elevarbeid esatte kommunikasjon mellom esatte lærere. Læreplaner eksamensmer vil være Saksbehandlings- arkiveringssystemer trengs å sikre god valtningspraksis. Geodata-systemer er en utsetning planlegging, registrering miljødata tilpasset skolens moderne arbeidsmer bruk IKT. Når det generell gjelder saksbehandling. videregående Elektronisk skole, er PC-dekningen handel kan bidra til lere anskaffelseskostnader. Skolen vil kunne være et ressurssenter i lokalsamfunnet, bedre enn Det i grunnskolen, er stort behov det å utvikle er mindre felles skjell krspesifikasjoner ulike der så voksne kan få utviklet sin kompetanse. Gjennom fagsystemer skolene i imellom. kommunene. Også For internettilknytning mange kommuner er det lønnt tilgang på å nettbaserte samarbeide læringsressurser kan alle delta i etter- utvikling videreutdanning, bruk uhengig tid sted. om linjekapasitet anskaffelse er drift gjennomgående utstyr systemer. bedre i vide- Dessuten kan systemer basert på fri prramvare bidra til bedre billigere løsninger. For øvrig representerer drift PC-er servere kjøling serverrom et betydelig energi- GSI 2004, UFD det (www.odin.dep.no/ufd) kan være viktig å redusere. 9bruk 10 IT-monitor 2003, Forsknings- kompetansenettverk IT i utdanning (ITU) (www.itu.no) 11 Planer involvering i bredbånd i norske kommuner 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktiviteter IKT) 12 8
3 Lokaldemokrati deltakelse i regående skole enn i grunnskolen. Likevel er det langt igjen før situasjonen kan betegnes tilfredsstillende. Kommunesektoren står samlet sett over store Prram digital kompetanse 2004 2008 beskriver utdringer målsettinger å nå visjonen om «Digital tanse alle skal nås. Disse utdringene dreier utdringer der visjonen om digital kompe- INFOrmasjonssamfunnet kompetanse alle». Målsettingene innebærer bl.a. at seg både om anskaffelse drift utstyr nettverk, anskaffelse bruk pedagisk prram- alle utdanningsinstitusjoner i 2008 skal ha tilgang til infrastruktur tjenester høy kvalitet at digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. undervisningsmer ikke minst kompetanseutvare, tilpassing undervisningslokaler til nye Ambisjonen er at det norske utdanningssystemet skal vikling skoleledere pedagisk personell. være blant de fremste i verden når det gjelder pedagisk Kostnadene bundet gjennomføring tiltakene vil ved kunne at innbyggerne bli omfattende har tillit både til samlet lokalpoliti- sett utnyttelse IKT i undervisning Et læring. godt lokaldemokrati I nye læreplanene grunn- videregående kerne, skole fra at 2006 de folkevalgte er bruk setter dagsordenen, den enkelte kommune styrer ressursbruken, fylkeskommune. er ombud kjennetegnes digitale verktøy en fem grunnleggende innbyggerne ferdigheter leverer det de lover 1. En fellesnevner disse punktene er skal integreres i læreplanene god i alle kommunikasjon, fag på alle nivåer. Kommuner fylkeskommuner vil i hovedsak være an- dial Til samhandling støtte den enkelte innbyggerne. kommune/fylkeskommune Bevisst bruk teknoli kan bidra til å styrke samhandlingen. skole i planlegging anskaffelse IKT-infrastruktur har KS i samarbeid Utdannings- svarlig finansiering satsingen innen grunnutdanningen. IKT er et godt verktøy å synliggjøre skningsdepartementet melle politiske utarbeidet prosessene et veiledningshefte. legger 12 ut Veiledningsheftet politiske saker på gir Internett. en kortfattet Gjennom innføring ak- i kommunen. De aller fleste kommuner (www.odin.dep.no/ufd) tiv bruk inmasjons- kommunikasjonsteknoli i ulike problemstillinger når kan det kommunen gjelder bredbånd, gjøre det enklere anskaffelse innbyggerne maskin- å skaffe prramvare, seg inmasjon driftsløsninger om virkhet taleverk. beslutninger i politiske a. Møter i utvalg kommunestyre kan overføres på Internett, enten direkte eller opptak. Dette kan bidra til å gjøre politiske debatter prosesser mer åpne MÅL innbyggerne andre interesserte. 1 I løpet 2008 skal alle elever kunne bruke moderne IKT-verktøy, kanaler prramvare dial mellom kommunikasjonsnett innbyggerne, kommunen integrert i undervis- folkevalgte bidrar til ningen. å utvide den politiske arenaen muligheten reell - Etablering digitale virkning. Fra kommunens 2 I løpet side 2006 vil slik skal dial alle kommuner bidra til bedre fylkeskommuner kunnskap behov ha lagt problemstillinger konkrete kommunens planer innbyggere hvordan denne er opptatt målsettingen, til skal å ankre nås. beslutningsprosessen. Aktuelle temaer slik dial vil særlig være plan- utbyggingssaker, budsjettsaker spørsmål gjelder prioritering kommunens tjenestetilbud, tjenestebeskrivelser TILTAK serviceerklæringer. 1 KS vil i samarbeid Utdannings- skningsdepartementet Det er viktig å legge til / rette Utdanningsdirektoratet deltakelse påvirkning utvikle veiledningsmateriell gjennom ulike kanaler kommunens nettside, gjennomføre e-post, kompetanseutviklingstiltak blger, wikier, chat SMS. rettet Ny webteknoli åpner nye samhandlingsmer mot skoleledere skoleeiere. kan styrke lokaldemokratiet, men 2 KS vil sørge så at endre kostnadene det. Det bundet er viktig å finne gjennomføring utnytte det Prram demokratiske digital kompetanse potensialet synliggjøres i bruk denne drøftes teknolien. I store kontroversielle lokalpolitiske saker i bindelse konsultasjonene regjeringen om kommuneøkonomien. Kvalitetsvurdering offentlige nettsteder Norge.no etar hvert år en kvalitetsvurdering offentlige kan digitale spørreundersøkelser benyttes. I mange nettsteder. Vurderingen bygger på WAI-krene er basert saker kan slike undersøkelser gi bedre inmasjon på et sett indikatorer innen tre områder: øke innbyggernes engasjement. Det er så Kart- geodata viktig at de deltar, umiddelbart får svar på sine Tilgjengelighet alle henvendelser, opplysning om hvordan henvendelsen spiller blir behandlet en viktig videre. rolle både i samfunnsplanleg- Brukertilpasning Kartdata gerafisk inmasjon Nyttig innhold inmasjon ging tjenester verdiskaping utvikling tjenester rettet mot næringslivet innbyggerne. Tilgang på geodata Elektroniske er gjørende tjenester kommunal inmasjon saksbehandling fra kommunen skal være For næringslivet tilgjengelig ligger tilrettelagt det betydelige alle. ver- En Nettstedene tildeles fra én til seks stjerner etter en samlet utvikling kvalitativt gode tjenester. vurdering indikatorene. I 2007 oppnådde 17 kommuner diskapingsmuligheter i å utvikle ny lov tjenester om bud på grunnlag mot diskriminering gerafisk på grunnlag inmasjon. fem eller seks stjerner. Omtrent like mange kommuner oppnådde bare én stjerne. Flertallet kommuner fylkeskommuner oppnådde tre fire stjerner. nedsatt funksjonsevne er under beredelse. Det er eslått å innføre kr om universell utming all ny inmasjons- kommunikasjonsteknoli 12 Innkjøpsguiden. Anbefalinger fra om 2011. anskaffelse Krene vil IKT-infrastruktur bl.a. bygge på i grunnutdanningen. retningslinjer fra KS/UFD 1 KS lokaldemokratiplattm, 2008 13 9
World Wide Web-konsortiet MÅL (WAI-krene). KS har utarbeidet en krspesifikasjon kommunale 1 I løpet fylkeskommunale 2009 skal nettsteder alle kommuner, er i i samarbeid henhold til WAI- den krene statlige arbeids- til Norge.no, velferdsetaten, 3 igjen bygger ha etablert på WAI- krene. fullverdig WAI-krene IKT-løs- 2 kvalitetskriteriene legger særlig vekt ning på universell felles førstelinjekontorer. utming, tilgjengelighet mennesker nedsatt funksjonsevne teknolisk plattmuhengighet. TILTAK Innbyggere ikke ønsker eller ikke kan ta i bruk elektronisk kommunikasjon 1 Som grunnlag etablering arbeids- velferdskontorer kommunen, skal alltid ha en mulighet til å nå kommunen på annen måte, i kommunene vil KS inngå rammetale staten ev. utvikle norm lokale samarbeidstaler mellom statsetaten enten via telefon eller ved personlig kontakt. den enkelte kommune. 2 KS vil sørge at kommunesektorens interesser behov blir Mål ivaretatt ved utvikling nye IKT-løsninger arbeids- velferdsvaltningen gjennom tilrettelegging aktiv deltakelse 1 I løpet 2009 skal kommuner fylkeskommuner ha etablert flere digitale kanaler dial mellom innbyggerne, kommunen fra kommunene i sentralt planleggings- utviklingsarbeid. de folkevalgte. 3 KS vil sørge utvikling felles krspesifikasjon sosialsystemer i kommunene. 2 I løpet 2010 skal kommunale fylkeskommunale nettsteder være i samsvar kvalitetskriteriene til Norge.no. IKT i grunnutdanningen/digital Tiltak kompetanse 1 KS vil bidra til inmasjons- erfaringsutveksling knyttet til Digital kompetanse kvalitet er den kompetansen tilgjengelighet på bygger kommunale bro mellom fylkeskommunale ferdigheter å lese, skrive regne, nettsteder. den kompetansen kreves å ta i bruk nye digitale verktøy ier 2 på KS en vil kreativ revidere kritisk videreutvikle måte. Alle veileder elever i norsk krspesifikasjon skole bør ha gode muligheter til kommunale/fylkeskommunale å tilegne seg den digitale kompetansen nettsteder. er nødvendig fullverdig deltakelse 3 KS i framtidig vil ta initiativ samfunnstil skningsprosjekter arbeidsliv. utvikle erfarings- veiledningsmateriell om elektronisk dial mellom innbyggerne, I dag er inmasjonskommunen kommunikasjonsteknolien de folkevalgte. tatt i bruk i svært ulik grad innen utdanningssektoren. Noen kommuner skoler har utstyrt alle elever lærere egne PC-er nettilknytning bruker utstyret aktivt i pedagisk sammenheng. I andre kommuner må flere enn 20 elever dele på hver PC 9, mange steder brukes utstyret minimalt. Undersøkelser gjennomført Forsknings- kompetansenettverket IT i utdanningen (ITU) 10 har vist at elevene i gjennomsnitt bruker IKT-utstyr mindre enn 1 time pr. uke i grunnskolen. Når det gjelder nettilknytning, viser en undersøkelse gjennomført KS 11 at mange skoler har tilknytning langt mindre båndbredde enn det er nødvendig å kunne utnytte nettet effektivt i pedagisk sammenheng. Når det gjelder videregående skole, er PC-dekningen bedre enn i grunnskolen, det er mindre skjell skolene imellom. Også internettilknytning linjekapasitet er gjennomgående bedre i vide- FRAMTIDSBILDE Morgendagens skole vil være en moderne «arbeidsplass» en læringsarena der fysisk utming, organisering, teknoli andre hjelpemidler er tilrettelagt varierte, fleksible individuelt tilpassede arbeidsmer. Både lærere, skoleledere elever vil ha mulighet å kommunisere samarbeide over nett ulike private offentlige aktører lokalt, nasjonalt internasjonalt. Nettet vil kunne brukes elever lærere når de arbeider hjemmefra, til inmasjonsmidling fra skolen, oppfølging elevarbeid esatte kommunikasjon mellom esatte lærere. Læreplaner eksamensmer vil være tilpasset skolens moderne arbeidsmer bruk IKT. Skolen vil kunne være et ressurssenter i lokalsamfunnet, der så voksne kan få utviklet sin kompetanse. Gjennom tilgang på nettbaserte læringsressurser kan alle delta i etter- videreutdanning, uhengig tid sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odin.dep.no/ufd) 10 IT-monitor 2003, Forsknings- kompetansenettverk IT i utdanning (ITU) (www.itu.no) 112 Planer http://www.w3.org/wai/ involvering i bredbånd (Web i Accessibility norske kommuner Initiative, 2005, Web SINTEF Content MRB/KS Accessibility (www.ks.no Guidelines) Aktiviteter IKT) 3 http://www.norge.no (Kvalitetsvurdering offentlige nettsteder) 12 10
4 Tjenester på nett regående skole enn i grunnskolen. Likevel er det langt igjen før situasjonen kan betegnes tilfredsstillende. Kommunesektoren står samlet sett over store utdringer der visjonen om digital kompetanse alle skal nås. Disse utdringene dreier seg både om anskaffelse drift utstyr nettverk, anskaffelse bruk pedagisk prramvare, tilpassing undervisningslokaler til nye undervisningsmer ikke minst kompetanseutvikling skoleledere pedagisk personell. Kostnadene bundet gjennomføring tiltakene vil kunne bli omfattende både samlet sett den enkelte kommune fylkeskommune. Prram digital kompetanse 2004 2008 beskriver utdringer målsettinger å nå visjonen om «Digital kompetanse alle». Målsettingene innebærer bl.a. at alle utdanningsinstitusjoner i 2008 skal ha tilgang til infrastruktur tjenester høy kvalitet at digital kompetanse skal stå sentralt i opplæringen på alle nivåer. Ambisjonen er at det norske utdanningssystemet skal være blant de fremste i verden når det gjelder pedagisk utnyttelse IKT i undervisning læring. I de nye lære- Etablering elektroniske tjenester innbyggere næringsliv har fått stadig større oppmerkhet i offentlig sektor. Flere kommuner fylkeskommuner har kommet langt når det gjelder interaktive tjenester mot publikum, men mange har likevel en lang vei å gå der en skal nå sentrale mål slik de har vært definert i bl.a. St.meld. nr. 17 (2006 2007) ekommune 2009. Undersøkelser har vist at planene grunn- videregående bare skole 5 prosent fra 2006 er kommunene bruk hadde nådd trinn 4 i tjenestetrappa i 2007. digitale verktøy en fem grunnleggende ferdigheter skal integreres i læreplanene i alle fag på alle nivåer. Kommuner fylkeskommuner vil i hovedsak være ansvarlig finansiering satsingen innen grunnutdanningen. (www.odin.dep.no/ufd) Til støtte den enkelte kommune/fylkeskommune Trinn 4: skole i planlegging anskaffelse Interaksjon IKT-infrastruktur har KS i samarbeid Tr Utdannings- samhandling skningsdepartementet utarbeidet et veiledningshefte. 12 Tjenester krever Trinn 3: Veiledningsheftet Individuelt tilpasset gir en organisatorisk kortfattet innføring i ulike problemstillinger kommunikasjon når det gjelder teknisk samhandling bredbånd, mellom flere etater anskaffelse maskin- prramvare, driftsløsninger Tjenester tilbyr taleverk. Trinn 2: eller virkheter målgrupperettet kommunikasjon Nytteverdi (ekstern intern) Trinn 1: publisering («brosjyre på nettet») Generell inmasjon om etaten dens tjenester. brukerne å legge inn hente ut inmasjon, tilrettelagt den enkelte bruker. Tjenesten er knyt- (horisontal integrasjon). Tjenesten kan f.eks. hente data/deltjenester fra andre MÅL Presentasjon 1 I løpet inmasjon 2008 skal enkle tet til interne IT-systemer virkheter alle elever kunne bruke moderne IKT-verktøy, prramvare kommunikasjonsnett integrasjon). integrert én tjeneste. i undervis- interaktive tjenester. i etaten (vertikal presentere dette ningen. 2 I løpet 2006 skal alle kommuner fylkeskommuner ha lagt konkrete planer hvordan denne målsettingen skal nås. Kompleksitet ( kostnad) De viktigste årsakene TILTAK til at kommunene utvikler interaktive tjenester publikum næringsliv, er 1 ønsket KS vil om i samarbeid å effektivisere Utdanningsinterne prosesser skningsdepartementet samt at innbyggerne i stadig større grad ønsker / Utdanningsdirektoratet å kommunisere det utvikle offentlige veiledningsmateriell ved hjelp elektroniske selvbetjeningsløsninger. gjennomføre kompetanseutviklingstiltak rettet mot skoleledere skoleeiere. Kommuner 2 ønsker KS vil å sørge tilby interaktive at kostnadene tjenester, bundet vil i stor grad gjennomføring utvikle de samme løsningene, eventuelt Prram noen digital lokale kompetanse skjeller. Det synliggjøres er der naturlig drøftes at kommunene samarbeider i bindelse rundt etablering konsultasjonene slike løsninger regjeringen både lokalt, om kommuneøkonomien. regionalt nasjonalt. Gjennom standardisering, utvikling felles krspesifikasjoner deling teknoli kompetanse kan kommunesektoren utvikle tjenester høy kvalitet. Kart- geodata I KS-prosjektet «Tjenester på nett», 4 ble gjennomført i 2006 2008 støtte fra Kartdata Norges sk gerafisk ningsråd, inmasjon er det etablert spiller beste en viktig praksis rolle innføring både i samfunnsplanlegging tjenester verdiskaping i kommunene. utvikling Kunnskap tjenester erfaringer rettet fra prosjektet mot næringslivet skal danne inn- elektroniske grunnlag byggerne. Tilgang veiledningsmateriell, på geodata er gjørende kurs bistand kommunal til andre kommuner. saksbehandling utvikling kvalitativt gode tjenester. For næringslivet ligger det betydelige verdiskapingsmuligheter myndigheter har i å utviklet tjenester nettportalene på grunnlag Minside gerafisk Altinn 5 inmasjon. henholds- Sentrale vis innbyggerne næringslivet målgruppe. En del kommuner har allerede inngått tale Direktoratet valtningsutvikling IKT om presentasjon sine tjenester på Minside. Gjennom tilknytning til Minside får kommunene 12 Innkjøpsguiden. Anbefalinger om anskaffelse IKT-infrastruktur i grunnutdanningen. 4 http://www.ksikt-um.no KS/UFD (Tjenester på nett) 5 http://www.altinn.no 13 11
tilgang til Minid, MÅL slik at innbyggere søker om kommunale tjenester, 1 I løpet kan benytte 2009 skal denne alle sikkerhetsløsningen. Kommunene lige arbeids- har så velferdsetaten, mulighet til ha å etablert fullverdig IKT-løs- kommuner, i samarbeid den stat- Innbyggerportalen Minside er et offentlig elektronisk servicekontor på Internett der innbyggerne kan få utført knytte seg til Altinn ning denne felles portalens førstelinjekontorer. sikkerhetsløsning. elektroniske tjenester utgangspunkt i en personlig side sikker pålging. Minside er en persontilpasset tjeneste TILTAK der relevant inmasjon om hver enkelt innbygger 1 Som grunnlag etablering arbeids- er tilgjengelig velferdskontorer på ett sted. Målsettingen er at alle relevante Mål i kommunene vil KS inngå rammetale statlige, staten fylkeskommunale ev. utvikle norm lokale samarbeidstaler kommunale tjenester skal være 1 I løpet 2009 skal kommuner tilgjengelige mellom statsetaten gjennom Minside. Minside skal kunne nås både fylkeskommuner kunne tilby via Norge.no fra kommunale fylkeskommunale portaler. den enkelte kommune. elektroniske tjenester til innbyggerne gjennom Minside. Se http://www.norge.no/minside 2 KS vil sørge at kommunesektorens interesser behov blir ivaretatt ved utvikling nye IKT-løsninger arbeids- velferdsvaltningen gjennom tilrettelegging aktiv deltakelse 2 I løpet 2009 skal kommuner fylkeskommuner kunne tilby fra kommunene i sentralt planleggings- utviklingsarbeid. elektroniske tjenester til næringslivet gjennom Altinn. 3 KS vil sørge utvikling felles krspesifikasjon sosialsystemer i kommunene. 3 I løpet 2011 skal kommuner fylkeskommuner kunne tilby elektroniske selvbetjeningsløsninger på nivå 4 i tjenestetrappa de mest brukte tjenestene. IKT i grunnutdanningen/digital kompetanse Tiltak Digital kompetanse 1 KS er den vil sørge kompetansen at kunnskap, bygger erfaringer bro mellom løsninger ferdigheter fra å lese, skrive regne, «Tjenester den kompetansen på nett»-prosjektet kreves blir videreutviklet, å ta i bruk vedlikeholdt nye digitale verktøy ier på en midlet kreativ til alle kritisk kommuner. måte. Alle elever i norsk skole bør ha gode muligheter 2 til KS å tilegne vil utarbeide seg den dokumentasjon digitale kompetansen veiledningsmateriell er nødvendig fullverdig deltakelse beskriver i framtidig beste samfunnspraksis knyttet arbeidsliv. til anskaffelse implementering interaktive tjenester, tilby kurs bistand til enkeltkommuner I dag er inmasjons- kommunikasjonsteknolien etter behov. tatt i bruk i svært ulik grad innen utdanningssektoren. Noen kommuner skoler har utstyrt alle elever lærere egne PC-er nettilknytning bruker utstyret aktivt i pedagisk sammenheng. I andre kommuner må flere enn 20 elever dele på hver PC 9, mange steder brukes utstyret minimalt. Undersøkelser gjennomført Forsknings- kompetansenettverket IT i utdanningen (ITU) 10 har vist at elevene i gjennomsnitt bruker IKT-utstyr mindre enn 1 time pr. uke i grunnskolen. Når det gjelder nettilknytning, viser en undersøkelse gjennomført KS 11 at mange skoler har tilknytning langt mindre båndbredde enn det er nødvendig å kunne utnytte nettet effektivt i pedagisk sammenheng. Når det gjelder videregående skole, er PC-dekningen bedre enn i grunnskolen, det er mindre skjell skolene imellom. Også internettilknytning linjekapasitet er gjennomgående bedre i vide- FRAMTIDSBILDE Morgendagens skole vil være en moderne «arbeidsplass» en læringsarena der fysisk utming, organisering, teknoli andre hjelpemidler er tilrettelagt varierte, fleksible individuelt tilpassede arbeidsmer. Både lærere, skoleledere elever vil ha mulighet å kommunisere samarbeide over nett ulike private offentlige aktører lokalt, nasjonalt internasjonalt. Nettet vil kunne brukes elever lærere når de arbeider hjemmefra, til inmasjonsmidling fra skolen, oppfølging elevarbeid esatte kommunikasjon mellom esatte lærere. Læreplaner eksamensmer vil være tilpasset skolens moderne arbeidsmer bruk IKT. Skolen vil kunne være et ressurssenter i lokalsamfunnet, der så voksne kan få utviklet sin kompetanse. Gjennom tilgang på nettbaserte læringsressurser kan alle delta i etter- videreutdanning, uhengig tid sted. 9 GSI 2004, UFD (www.odin.dep.no/ufd) 10 IT-monitor 2003, Forsknings- kompetansenettverk IT i utdanning (ITU) (www.itu.no) 11 Planer involvering i bredbånd i norske kommuner 2005, SINTEF MRB/KS (www.ks.no Aktiviteter IKT) 12 12