Hvor går kommunene? Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter.

Transkript

1 Med kommunene i fokus Deling av pasientopplysninger i sammenhengende pasientforløp. Juridiske og sikkerhetsmessige aspekter. Hvor går kommunene? Evy-Anni Evensen, leder KS fagråd for IKT i helse/omsorg rådmann Lyngdal kommune

2 En vårlig hilsen fra Sørlandet KS Folkestyre og regional utvikling

3 Visjon i ekommune 2009: Den digitale kommunen (ekommunen) skal aktivt utnytte moderne IKT til å skape tilgjengelig og effektiv forvaltning og gode tjenester til innbyggere og næringsliv!

4 Hvorfor ekommune? IKT er en av de sterkeste drivkreftene i samfunnsutviklingen - Står for 40% av produktivitetsveksten i EU - Norge på topp i OECD mht. produktivitet begrunnes bl.a. med høy teknologibruk - Høy produktivitet like viktig i offentlig som privat sektor IKT viktig for distriktsutbygging og utvikling av lokalsamfunn - IKT- bransjen er 3. største næring i Norge - Kommuner som vil tiltrekke seg næringsbedrifter og skattebetalere må tilrettelegge for bredbånd og elektroniske tjenester

5 IKT muliggjør - bedre samhandling mellom offentlige virksomheter - en dør til off. tjenester, jfr. bl.a. MinSide IKT stadig viktigere som verktøy for omstilling og frigjøring av ressurser IKT kan skape bedre tjenester også innenfor myke sektorer Innbyggere og næringsliv forventer elektroniske tjenester fra kommuner og fylkeskommuner (som fra private tjenesteytere)

6 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene Planen er for tiden under revisjon og forslag som foreligger i revisjonsarbeidet blir i det følgende presentert og kommentert. Sluttbehandles etter presentasjon av Samspill. KS Folkestyre og regional utvikling

7 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene under revisjon 1. Samordning av IKT- utviklingen i kommunenes helsetjeneste MÅL: Kommunene skal i løpet av 2011 (?) ha etablert samarbeidsavtale om elektronisk samhandling med det lokale helseforetaket og andre viktige aktører innen helse og omsorgstjenestene. KS Folkestyre og regional utvikling

8 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene 2. Elektronisk pasientjournal MÅL: Revidert forslag: KS skal bidra til at det utvikles og benyttes EPJ - system som er funksjonelle, oppfyller offentlige krav og anbefalinger, og leger tilrette for elektronisk samhandling. KS Folkestyre og regional utvikling

9 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene 3. Infrastruktur og informasjonssikkerhet MÅL: KS skal bidra til at kommunenes ivaretar at helse- og omsorgspersonell kan dokumentere og kommunisere på en måte som sikrer at korrekt nødvendig informasjon er tilgjengelig der og når den trengs, samtidig som krav til taushetsplikt og informasjonssikkerhet ivaretas. KS Folkestyre og regional utvikling

10 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene 4. Standardiseringsarbeid MÅL: KS vil bidra til at det utvikles og vedlikeholdes gode og hensiktsmessige standarder for struktur, innhold og funksjonalitet i IKT - systemer på de områdene kommunenes helse- og sosialtjenester har nytte av standardisering og særlig på de områdene hvor det er aktuelt med elektronisk samhandling. KS Folkestyre og regional utvikling

11 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene 5. Elektronisk samhandling og telemedisin MÅL: KS vil bidra til utvikling og implementering av forsvarlige elektroniske løsninger som kan bidra til bedre tjenester og redusert reisebehov for brukere/pasienter og pårørende. KS Folkestyre og regional utvikling

12 Strategi- og handlingsplan for IKT i helse- og omsorgtjenesten i kommunene 6. Kompetanseheving MÅL: KS vil bidra til at personalet i kommunenes helse- og omsorgstjeneste får den kompetanse de trenger for å bruke og bidra til videreutvikling av IKT løsningene som tjenestene benytter. KS Folkestyre og regional utvikling

13 KS Folkestyre og regional utvikling Kompetansespindelen Drammensregionen IKT, 2008

14 Tjenestetrappa 100% 75% 40% 5%

15 IKT i Helse- og omsorgstjenesten: Elektronisk pasientjournal brukes i liten grad i mange kommuner (og i mange helseforetak): Brukes ikke i 60% av de små kommunene (< 5000 innbyggere) Brukes ikke i 35% av mellomstore kommuner ( innb.) Bare halvparten av sykepleierne bruker EPJ regelmessig Mange dokumenterer muntlig og på papir, eller dokumenterer ikke i det hele tatt Kilde: Nasjonalt senter for elektronisk pasientjournal 2005

16 Lav utbredelse og bruk av elektronisk meldingsutveksling En viss utbredelse i kommunikasjon mellom helseforetak og fastleger (særlig epikriser) 58 % Andel elektroniske epikriser, % Andel elektroniske henvisninger, % 92 %

17 Lite bruk av helsenettet i kommunene Få tjenester Kostbart Andel aktører tilkoplet Norsk helsenett, prosent jan.05 feb.05 mar.05 apr.05 mai.05 jun.05 jul.05 aug.05 sep.05 okt.05 nov.05 des.05 jan.06 feb.06 mar.06 apr.06 mai.06 jun.06 jul.06 aug.06 sep.06 Andel fastlegekontor Andel kommuner Andel helseforetak

18 Ingen EPJ-systemer har implementert standarder for informasjonsutveksling mellom PLO, primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Dårlig overensstemmelse mellom medikamentkort hos fastleger, i spesialisthelsetjenesten og i hjemmesykepleien mye feilmedisinering Få endringer i organisasjon og arbeidsprosesser på grunn av IKT Mangel på kompetanse både hos ledere og ansatte

19 Hva er gevinstpotensialet ved å satse på IKT? Under halvparten av effektiviseringspotensialet er realisert i off. sektor (kilde: IT i praksis Rambøll Management) Undersøkelse fra England viser at mottak av publikumshenvendelser face-to-face koster kr. 175,-, mens henvendelse over Internett koster kr. 3,-! Tilsvarende tall fra Canada

20 Betydelige kvantitative og kvalitative gevinster kan tas ut i helse- og sosialsektoren: - Erstatte forsendelse av papirjournaler, epikriser, henvisninger, resepter etc. med elektroniske meldinger (i 2002 ble det formidlet 36 mill. meldinger) - Erstatte manuell kommunikasjon (brev, telefon, fax, møter etc.) med elektronisk kommunikasjon (almenlegene bruker 25% av tiden til dette) - Raskere og sikrere dokumentasjon og informasjonsutveksling (mye bruk av papirbaserte journaler i dag)

21 Forbruk i kommunal helse- og omsorgstjeneste over 60 mrd.kr./år (nesten like mye som spesialisthelsetjenesten) Ca årsverk Behov for ca nye årsverk Effektivisering med 5 % ved hjelp av IKT (ca. 20 min./dag/årsverk) = ca årsverk på landsbasis (teoretisk) Gevinstene må tas ut gjennom omstilling og prosessendinger

22 Lederes syn på barrierene for å nå målene i ekommune 2009 (kilde Mandag Morgen 2007)

23 Hvilke områder gir størst gevinst? (kilde Mandag Morgen)

24 Hva er hovedutfordringer framover? Standardisering og utvikling av felles kravspesifikasjoner i kommunesektoren, for eksempel skjermdialog, sosialsystem, økonomisystem mv. Sikring av elektronisk infrastruktur og IKT - systemer Personvern Økt interkommunalt samarbeid - bruk av felles løsninger og felles komponenter

25 Kompetansebygging og styrking av evnen til å ta i bruk nye IKT - løsninger (kommunale ledere har utpekt mangel på kompetanse som den største hindringen for økt bruk av IKT) Særlige utfordringer i helse- og omsorgstjenesten og innenfor utdanning Kobling av IKT til gevinstrealisering, organisasjonsutvikling og endringsledelse

26 Hva bør vi ha oppnådd innen 2009/10? Program for IKT-utvikling i kommunesektoren etablert og operasjonalisert (FAD/KS) Åpne standarder som skal bidra til sømløs informasjonsoverføring mellom datasystemer i offentlig forvaltning etablert Alle kommuner har utviklet IKT-strategi

27 Minst halvparten av kommunene har tatt i bruk elektronisk pasientjournal i helse- og omsorgstjenesten Minst en tredjedel av kommunene er knyttet til helsenettet og har tatt i bruk elektronisk meldingsutveksling med helseforetak og fastleger

28 Alle toppledere i kommunene skal ha opparbeidet tilstrekkelig kompetanse til å kunne lede arbeidet med strategisk IKTplanlegging og realisering av gevinster ved IKT-investeringer Ansatte i kommunene skal ha fått nødvendig opplæring i bruk av IKTverktøy i egen arbeidsssituasjon

29 KS Folkestyre og regional utvikling Lyngdal kommune Prosessanalyse i Lyngdal kommune Pleie og omsorg