IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Stig-Gøran Olsen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 11/368 Arkivnr.: U43 SAK: HANDLINGSPLAN FOR HAVBRUK PÅ HELGELAND - PROSJEKT KOMOPP I II Saksdokumenter (vedlagt): Handlingsplan Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Sør-Helgeland Regionråd er prosjekteier av prosjekt Kom.Opp (Handlingsplan for Havbruk på Helgeland). Prosjektet går nå inn i fase 2, og Sør-Helgeland Regionråd har tidligere anmodet om at handlingsplanen ble tilsluttet av Helgeland Regionråd. Helgeland Regionråd behandlet foreslåtte mål og tiltak i Handlingsplan for KomOppprosjektet i møte 29.april 2010 under sak 39.10 og anbefalte samtidig eierkommunene å vedta Handlingsplanen. Før det kan bevilges penger til videreføring av prosjektet har Nordland Fylkeskommune stilt krav om at kommunene må tilslutte seg nevnte plan. Fra saksutredningen i Helgeland Regionråd sak 39/10:
Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Styre, råd utvalg m v Møtestad Møtedato Styret Mo 29.april 2010 Sak nr. 39/10 Prosjekt, Kom. Opp - Kommuner og Oppdrettnæringen fase 2 Handlingsplan. Sør-Helgeland Regionråd er prosjekteier av prosjekt Kom.Opp. Prosjektet går nå inn i fase 2, og Sør-Helgeland regionråd ber om at vi tar saken opp til behandling i regionrådet. I sak 79/09 Kom.Opp, status og videre satsing fikk Helgeland Regionråd orientering av prosjektleder Mona Gildstad om arbeidet i prosjektet. Beslutningsgruppen i partnerskapet har løyvd midler til prosjektet i 2010 Bakgrunn for prosjektet: Forholdet mellom kystkommuner og havbruk kan på mange måter beskrives som et partnerskap basert på en uformell avtale eller kontrakt om at begge parter skal ha nytte av samarbeidet. Samarbeidet som har vært mellom kommuner og næring er etter hvert blitt mer nyansert, tvetydig og lunkent, og mange kystkommuner ser ikke like positivt på havbruksnæringen som tidligere. Hvis havbruksnæringen ikke i samme grad overholder denne kontrakten, vil heller ikke kommunene oppleve den samme forpliktelsen til å legge til rette for næringen slik de tidligere i all hovedsak har gjort. De siste årene har forslagene om en kommunal arealavgift eller arealleie for havbruksnæringa vært diskutert og eiendomsskatt i sjø ble en realitet i 2009. Strukturendringer både på produksjonssiden og slakterisiden innenfor lakseoppdrett har ført til mangedoblet produksjon og færre arbeidsplasser. Strukturendringene har skapt "vinnerkommuner" med base- og videreforedling og taperkommuner som er "produksjonskommuner". Det er viktig å ta med avledet virksomhet også. Hvert årsverk i oppdrettsnæringa skaper 2,5 årsverk i ringvirkninger. Til sammenligning så skaper hvert årsverk i fiskeri (fangstdelen) 0,33 arbeidsplasser (SINTEF 2009). Mål med KOM OPP: Etablering av gode rammevilkår for oppdrettsnæringa på Helgeland gjennom et nærings- og forvaltningssamarbeid i en naturlig geografisk enhet. Det foreligger i januar 2010 en Strategisk næringsplan for havbruk for Helgeland med en Handlingsplan som skal forankres bredt i det politiske og marine miljø. Planene skal være helhetlige og kostnadseffektive, og tiltakene skal søkes gjennomført i samarbeid mellom kommunene, næringa og Nordland Fylkeskommune. Det har vært store endringer i rammebetingelsene for havbruk (bl.a. fylkeskommunenes rolle, endringer i PBL og innføring av eiendomsskatt i sjø) siden KOM OPP ble initiert. KOM OPP skal omfatte dialog, regionale perspektiver, langsiktighet og gjensidighet. Det er også forventinger til selve arbeidsprosessen, at den skal gi oss lærdom om hvordan samarbeid kan organiseres og drives på regionalt nivå og ikke minst forventninger til resultater. F.eks så vil Oppdaterte interkommunale kunnskapsbaserte arealplaner i sjø vil gi flere kurante saker å saksbehandle og resultatet blir en mer effektiv saksbehandling.
Helgelandsregionen har naturgitte fortrinn som brukes til produksjon av høykvalitets sjømat. Fremtidig vekst innen kjente og nye oppdrettsarter krever mer areal i sjø og kampen om kystsonen øker. Det er økende tendens til at næringen ikke lengre er like velkommen i kommunene og at havbruk ikke blir prioritert i den kommunale planleggingen. Dette skyldes delvis at staten tar inntektene fra næringa, mens kommunene sitter med utgiftene til arealplanlegging og samtidig tar i mot en evt. forurensing fra næringa. Den økende konkurransen om sjøarealene med fritidsbebyggelse, reiseliv og fiskeri gjør at flere kommuner kan endre sine prioriteringer. Videre utvikling av havbruksnæringa på Helgeland forutsetter tilgang til gode produksjonsområder i sjø. Helgeland har en lang og bred kyststripe med stor variasjon fra fjorder til skjærgård som gir gode forutsetninger for havbruk - god plass og gode miljøforhold som er forutsetning for bærekraftig drift og lite sykdom. Området har stort potensial for oppdrett og regnes som framtidens oppdrettsområde i nasjonal sammenheng. Det er et stort antall ubenyttede lokaliteter i Nordland, samt en stor restkapasitet på benyttede lokaliteter, som er godt egnet til å ta i mot en økt produksjon. Kapasitetsutnyttelsen på benyttede lokaliteter per oktober 2008 er 39,8 %. Utfordringene i forhold til å kunne utnytte den biologiske produksjonskapasiteten er ofte knyttet til andre faktorer enn sjøområdenes biologiske bæreevne. Det kan være annen næringsvirksomhet i kystsonen, fiskeri, allmennhetens interesser, friluftsliv, naturvern og miljøutfordringer forbundet med havbruksnæringen. Nordland Fylkeskommune sin rolle fra 2010 De nye oppgavene som fylkeskommunene fikk ansvaret for fra årskiftet er innenfor bl.a. fiskeri og havbruk. Nye oppgaver som blir overført til fylkeskommunene fra Fiskeridirektoratet er tildeling av akvakulturtillatelser, tildeling av skolekvoter, forvaltning av kongekrabbe, lokale fiskerireguleringer og tildeling av kvoter til jakt på kystsel samt oppgaver knyttet til regional forvaltning av tang og tare. Saksbehandling av akvakultursøknader vil i praksis bety kvalitetssikring av søknadene og samordning av saksprosessen med kommuner og sektormyndigheter. Vurdering av tillatelse eller avslag i forhold til nye lokaliteter, samlokaliseringer, nye konsesjoner og vurdering av biomasseutvidelse tillegges også i arbeidsområdet. Ansvaret for å fremme innsigelser på vegne av havbruksinteresser i kommunale kystsoneplanprosesser vil også bli tillagt fylkeskommunene samt oppgaver knyttet til marint biologisk mangfold og marine verneplaner. Det er behov for å styrke både kapasitet og kompetanse når fylkeskommunen får nye oppgaver fra årsskiftet. I Nordland er det foreslått en økning fra 1 til 3 stillinger innen fiskeri og havbruk. Til sammenligning er det verdt å nevne at det innen landbruk er minst 50 stillinger på kommune- og fylkesnivå. Vi foreslår at det etableres minst 1 stilling på Helgeland som regional havbruksrådgiver, som vil være fylkeskommunens forlengede arm og som skal jobbe mot kommunene og mot næringa som tilrettelegger, mens saksbehandlinga vil foregå sentralt. Kommunene sin rolle Kommunene trenger nye inntekter og vil ha kompensert en del av utgiftene som havbruksnæringa påfører kommunene gjennom planlegging, tilrettelegging etc. Kommunene har ingen formell plikt til å planlegge i sjø, bare en rett. I framtiden vil de kommunene som er best på å legge til rette for næringa også være de som prioriteres ved tildeling av nye konsesjoner. Fiskerimyndighetene krever godkjent arealplan i sjø (=kystsoneplan) for at kommunen skal komme i betraktning ved konsesjonstildeling. Innenfor prinsippet om lokal selvråderett er det rimelig at kommunene, som både har planansvaret i kystsonene og som opplever ulempene ved havbruk skal ha en kompensasjon.
Det har vært en enorm økning i havbruk og stor økning i arealbeslaget siden 1970-tallet og samtidig har det vært lite fokus på begrensningene i den økende arealknappheten. Kommunene har stor innflytelse over den fremtidige utviklingen i næringen gjennom: 1. kommunal planlegging i kystsonen kan begrense eller fremme havbruksnæringen 2. kommunene kan hjelpe næringa til å unngå arealkonflikter ved god planlegging Kommunene har gjennom PBL fått et godt grep på havbruksnæringen som den viktigste forvalteren av arealer som kan båndlegges til havbruk. Samtidig så har kommunenes rolle vært merkverdig undervurdert og må i framtiden få større oppmerksomhet. Den økende konkurransen om sjøarealene med fritidsbebyggelse, reiseliv og fiskeri gjør at flere kommuner kan endre sine prioriteringer. Fylkesplanen for Nordland 2008-2011 har som mål at Arealforvaltningen i Nordland skal være bærekraftig og gi forutsigbare rammer for næringslivet og befolkningen. I arealpolitiske retningslinjer i Fylkesplanen for Nordland 2008-2011 heter det bl.a: Alle kommuner i Nordland skal ha oppdaterte og helhetlige kommuneplaner Kommunene oppfordres til å samarbeide om planlegging for å utnytte felles kompetanse og for områder der det er felles grenser og interesser. Dette gjelder særlig for sjøarealer. Arealplanlegging på alle nivå må sikre at havbruksnæringen får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig produksjon Kommunene bruker lang tid, har ulike saksbehandlingsrutiner i akvakultursaker, og utgjør den største tidstyven når det gjelder saksbehandling. I noen kommuner blir kurante saker behandlet administrativt, mens i andre er også disse gjenstand for politisk behandling. Saksbehandlere hos sektormyndighetene peker i stor grad på at behandlingen i kommunene tar lang tid. Kompetanse og personlige egenskaper hos saksbehandler i kommunene som fagbakgrunn og erfaring vil ha betydning. I den nye PBL er det forankret for Interkommunalt plansamarbeid 1.juli 2009. 9-1. Interkommunalt plansamarbeid To eller flere kommuner bør samarbeide om planlegging etter denne lov når det er hensiktsmessig å samordne planleggingen over kommunegrenser. Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper. Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes som gjennomføring av regional planstrategi. For eksempel arealplan i sjø. For å oppnå de ønskede resultat er det en forutsetning at kommuner ønsker å etablere ett samarbeid, og at regionale instanser bidrar med kompetanse, erfaringer og starthjelp. Arealplan i sjø kan ofte mangle oppdatering i forhold til dagens krav fra oppdrettere. Arealene for havbruk er ikke i samsvar med oppdretternes behov og de er for små i forhold til reelt behov. Interkommunalt samarbeid innen havbruk på Helgeland kan omfatte nærings- og forvaltningssamarbeid i en naturlig geografisk enhet gjennom teknisk plankartarbeid og reguleringsansvar. Det etableres et planforum slik at alle får innflytelse. Et slikt samarbeid vil være kostnadseffektivt og en helhetlig plan for regionen fører også til effektiv saksbehandling. Fiskeridirektorat, Fylkesmannen i Nordland, Mattilsynet o.a. kan være rådgivere i prosessen og brukerne som for eksempel fiskeri- og havbruksnæringa kan være premissleverandører. Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening har sittet i styringsgruppen. Det er betryggende at næringen er fornøyd med arbeidet som er gjort. Jeg siterer hva de har skrevet:
Tilbakemelding fra regionleder Marit Bærøe i Fiskeri og havbruksnæringens landsforening, nord, Sitat: Nå har jeg gått gjennom handlingsplanen, og jeg synes dette er et veldig bra dokument! Har også snakket med Roy Robertsen om prosessen og innholdet og vi er enige om at det ikke er noe vi ønsker endre på her, og ser frem til å jobbe videre med prosjektet. Fase I i Kom.Opp er ferdig og det er utarbeidet sluttrapport, Sammendrag, Strategiplan 2010 og Handlingplan 2010. Rapportene følger som vedlegg. En går nå inn i Fase II i prosjektet, dvs. å realisere Handlingsplan. Innstilling Helgeland Regionråd vedtar Kom. Opp Fase I. Helgeland Regionråd anbefaler kommunene å vedta de mål og tiltak som er forslått i Handlingsplan for KomOpp prosjektet. 1. Mål: Kompetansebasert interkommunal arealplan i sjø for Helgeland. Planverket skal sikre at oppdrettsnæringa får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig havbruksproduksjon i framtiden. Samle og systematisere data som finnes i Helgelandsregionen i dag Kartlegge bunnforhold der det mangler for å etablere et godt datagrunnlag Utarbeide kompetansebasert interkommunal arealplan i sjø og forankre denne i kommunene o Tilrettelegge for optimal bruk av sjøareal for oppdrettslokaliteter og forebygge konflikter, jfr. arealplan i sjø o Inkludere fiskeri- og havbruksnæringa i planprosessene o Vurdere vernekriteriene i forhold til etablering av havbruk - Vern gjennom bruk. Kartlegge muligheter for polykultur og havbeite Gjennomgå, detaljere, oppdatere og kvalitetssikre gyteplasser, kaste- og låssettingsplasser og rekefelter som implementeres i en interkommunal arealplan i sjø Regional kompetanseoppbygging på planarbeid 2. Mål: Å forbygge sykdom og lakselus på Helgeland Strømmodellering av Helgelandsregionen som verktøy for sykdoms- og lusebekjempelse Støtte opp tiltak som reduserer smittefaren ved frakt av fisk i vårt transittområde Forpliktende samarbeid ved sykdom og avtalte løft i forbindelse med lakselus Hvem: Nordland Fylkeskommune, sektormyndighetene og havbruksnæringa 3. Mål: Å skape lønnsomme og varige arbeidsplasser
Øke videreforedling og bedre slakteristrukturen på Helgeland Identifisere og utnytte positive synergieffekter mellom fiskeri- og havbruksnæringen Selvforsynt med smolt på Helgeland Kartlegge muligheter for bioteknologisk virksomhet på Helgeland ved å knytte kontakter mellom lokale bedrifter og eksterne fagmiljø på bioteknologi og prospektering Hvem: Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune 4. Mål: Å gjøre kommunene økonomiske i stand til å betjene havbruksnæringa Jobbe for at deler av konsesjonsavgiften går som vederlag direkte til kommunene Etablere samarbeidsprosjekter mellom kommunene og næringa finansiert av NFK Øke havbrukskompetansen i kommunene 5. Mål: Etablere en arealeffektiv lokaliseringsstruktur for oppdrettsnæringen i regionen innenfor oppdretternes og myndighetenes krav til drift, fiskehelse og miljø. Stimulere bedriftene til å utvikle en forpliktende plan for gjennomføring av områdedrift evt. samlokalisering eller samdrift mellom flere bedrifter på samme eller nærliggende lokalitet med synkronisert utsett og slakting, fiskestørrelser og generasjoner øke utnyttelse av områder/ lokaliteter med dokumentert god bæreevne ved å erstatte generelle avstandskrav med en modell basert på samlokalisering med relativt konsentrert produksjon (atskilt med større bufferområder) for å øke total produksjon, rasjonalitet og tilgang til områder uten oppdrettspåvirkning. Hvem: Havbruksnæringa 6. Mål: Sikre flere oppdrettskonsesjoner til Helgeland ved neste konsesjonstildeling Det utarbeides en overordnet nasjonal kartlegging av potensialet for oppdrett nasjonalt og fylkeskommunalt med objektive kriterier - finne indikatorer for egnet areal, definere hva som skal bort og hva som er båndlagt. Støtte opp under loven om at det ikke skal flyttes konsesjoner over fylkesgrensene Vurdere dokumentasjonsgraden av fiskeri som implementeres i planverket 7. Mål: Sikre en faglig, effektiv og enhetlig saksbehandling av havbrukssaker på Helgeland.
Øke den forvaltningsmessige kompetanse og kapasitet for havbrukssaker i kommunene. Etablere en eller flere stillinger som havbruksrådgivere i regionen For å redusere saksbehandlingstiden for konsesjons- og lokalitetssøknader ønsker man med å samle den offentlige vedtakskompetansen for slike saker. Det legges opp til vanlig klarering av lokaliteter for havbruksvirksomhet etter oppdrettsloven, forurensingsloven, matloven, havne- og farvannsloven og legges til fylkeskommunen. Hvem: Regionrådene og Nordland Fylkeskommune 8. Mål: Å rekruttere de beste kandidatene til havbruksnæringen. opprette praksisplasser, læreplasser og sommerjobber til disposisjon for ungdom at næringa bruker mulighetene for å samarbeide med studenter på høgskoler og universitet for eksempel i forbindelse med prosjekt- og masteroppgaver beskrive etterutdannings- og karrieremuligheter reise på messer med studenter traineeordninger for laksemegling kartlegge om utdanningene er tilpasset det faktiske behovet Hvem: Havbruksnæringen, Nordland Fylkekommune Vedtak Helgeland Regionråd vedtar Kom. Opp Fase I. Helgeland Regionråd anbefaler kommunene å vedta de mål og tiltak som er forslått i Handlingsplan for KomOpp prosjektet. 9. Mål: Kompetansebasert interkommunal arealplan i sjø for Helgeland. Planverket skal sikre at oppdrettsnæringa får tilstrekkelige og tilfredsstillende arealer til en miljøvennlig og helsemessig havbruksproduksjon i framtiden. Samle og systematisere data som finnes i Helgelandsregionen i dag Kartlegge bunnforhold der det mangler for å etablere et godt datagrunnlag Utarbeide kompetansebasert interkommunal arealplan i sjø og forankre denne i kommunene o Tilrettelegge for optimal bruk av sjøareal for oppdrettslokaliteter og forebygge konflikter, jfr. arealplan i sjø o Inkludere fiskeri- og havbruksnæringa i planprosessene o Vurdere vernekriteriene i forhold til etablering av havbruk - Vern gjennom bruk. Kartlegge muligheter for polykultur og havbeite Gjennomgå, detaljere, oppdatere og kvalitetssikre gyteplasser, kaste- og låssettingsplasser og rekefelter som implementeres i en interkommunal arealplan i sjø
Regional kompetanseoppbygging på planarbeid 10. Mål: Å forbygge sykdom og lakselus på Helgeland Strømmodellering av Helgelandsregionen som verktøy for sykdoms- og lusebekjempelse Støtte opp tiltak som reduserer smittefaren ved frakt av fisk i vårt transittområde Forpliktende samarbeid ved sykdom og avtalte løft i forbindelse med lakselus Hvem: Nordland Fylkeskommune, sektormyndighetene og havbruksnæringa 11. Mål: Å skape lønnsomme og varige arbeidsplasser Øke videreforedling og bedre slakteristrukturen på Helgeland Identifisere og utnytte positive synergieffekter mellom fiskeri- og havbruksnæringen Selvforsynt med smolt på Helgeland Kartlegge muligheter for bioteknologisk virksomhet på Helgeland ved å knytte kontakter mellom lokale bedrifter og eksterne fagmiljø på bioteknologi og prospektering Hvem: Havbruksnæringa og Nordland Fylkeskommune 12. Mål: Å gjøre kommunene økonomiske i stand til å betjene havbruksnæringa Jobbe for at deler av konsesjonsavgiften går som vederlag direkte til kommunene Etablere samarbeidsprosjekter mellom kommunene og næringa finansiert av NFK Øke havbrukskompetansen i kommunene 13. Mål: Etablere en arealeffektiv lokaliseringsstruktur for oppdrettsnæringen i regionen innenfor oppdretternes og myndighetenes krav til drift, fiskehelse og miljø. Stimulere bedriftene til å utvikle en forpliktende plan for gjennomføring av områdedrift evt. samlokalisering eller samdrift mellom flere bedrifter på samme eller nærliggende lokalitet med synkronisert utsett og slakting, fiskestørrelser og generasjoner øke utnyttelse av områder/ lokaliteter med dokumentert god bæreevne ved å erstatte generelle avstandskrav med en modell basert på samlokalisering med relativt konsentrert produksjon (atskilt med større bufferområder) for å øke total produksjon, rasjonalitet og tilgang til områder uten oppdrettspåvirkning. Hvem: Havbruksnæringa
14. Mål: Sikre flere oppdrettskonsesjoner til Helgeland ved neste konsesjonstildeling Det utarbeides en overordnet nasjonal kartlegging av potensialet for oppdrett nasjonalt og fylkeskommunalt med objektive kriterier - finne indikatorer for egnet areal, definere hva som skal bort og hva som er båndlagt. Støtte opp under loven om at det ikke skal flyttes konsesjoner over fylkesgrensene Vurdere dokumentasjonsgraden av fiskeri som implementeres i planverket 15. Mål: Sikre en faglig, effektiv og enhetlig saksbehandling av havbrukssaker på Helgeland. Øke den forvaltningsmessige kompetanse og kapasitet for havbrukssaker i kommunene. Etablere en eller flere stillinger som havbruksrådgivere i regionen For å redusere saksbehandlingstiden for konsesjons- og lokalitetssøknader ønsker man med å samle den offentlige vedtakskompetansen for slike saker. Det legges opp til vanlig klarering av lokaliteter for havbruksvirksomhet etter oppdrettsloven, forurensingsloven, matloven, havne- og farvannsloven og legges til fylkeskommunen. Hvem: Regionrådene og Nordland Fylkeskommune 16. Mål: Å rekruttere de beste kandidatene til havbruksnæringen. opprette praksisplasser, læreplasser og sommerjobber til disposisjon for ungdom at næringa bruker mulighetene for å samarbeide med studenter på høgskoler og universitet for eksempel i forbindelse med prosjekt- og masteroppgaver beskrive etterutdannings- og karrieremuligheter reise på messer med studenter traineeordninger for laksemegling kartlegge om utdanningene er tilpasset det faktiske behovet Hvem: Havbruksnæringen, Nordland Fylkekommune IKKE RØR LINJA IKKE RØR LINJA IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar Helgeland Regionråd sin anbefaling om å vedta mål og tiltak som er foreslått i Handlingsplan for KomOpp-prosjektet. Sandnessjøen, den 18.03.2011 V Administrasjonssjefens innstilling: Stig-Gøran Olsen Næringssjef Saksbehandlers innstilling tiltres.
Sandnessjøen den 21.03.2011 Børge Toft Administrasjonssjef IKKE RØR LINJA