HØRINGSUTKAST Strategisk Næringsplan for INN-TRØNDELAG 2015 2018 Versjon 24.08 2015
INNHOLD 1. BAKGRUNN 3 2. STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INN-TRØNDELAG, FAGLIG TILNÆRMING 5 3. KORT OM INN-TRØNDELAG 8 4. SITUASJONEN I INN-TRØNDELAG I DAG 10 4.1 STEINKJER SOM ADMINISTRASJONSSENTER 10 4.2 HØRINGSUTKAST SNP INN-TRØNDELAGSREGIONEN 12 4.3 SAMFUNNSANALYSE FRA BYR FASE 1 13 4.4 BYREGION STEINKJER; ØKONOMISK SAMHANDLING OG VEKST 15 4.5 OPPSUMMERING 17 5. SWOT FOR INN-TRØNDELAG 19 6. KONSEKVENSER FOR INN-TRØNDELAG 20 7. MÅL OG STRATEGIER 23 2
1. BAKGRUNN Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter gjennom felles styringsdokumenter. Det siste vedtatte styringsdokumentet gjelder for perioden 2012 2016. Snåsa har i løpet av de siste årene tatt større del i samarbeidet og ble fullt medlem av Inntrøndelagregionen fra 2014. Samarbeidet har så langt hatt en praktisk og pragmatisk tilnærming der kommunene har initiert ulike frittstående ordninger med ulik geografi og organisasjonsform. I styringsdokumentet perioden 2012 2016 heter det derfor: Inn-Trøndelagsregionen skal i perioden bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom stabile partnere. Det ble i juni 2013 gjort vedtak om at det skal utarbeides en felles strategisk næringsplan for regionen (SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014-2020). Kick-off for denne planen ble gjennomført i januar 2014, samtidig som høringsutkastet til SNP ble sluttført. I mars 2014 ble Inn-Trøndelag en del av Byregionprogrammet i regi av KMD. Målsettingen for fase 1 i programmet var å gjennomføre en helhetlig samfunnsanalyse som grunnlag for utarbeidelse av felles regionale utviklingsstrategier. Den politiske/administrative styringsgruppen besluttet å avvente sluttbehandling av utkastet til felles næringsplan inntil analysen var gjennomført. I tillegg er det de siste årene gjennomført flere relevante utredninger som det er nyttig å legge til grunn for de strategiske valg som regionen må gjøre. Dette dokumentet er derfor et resultat av summen av dette arbeidet; både prosesser og utredninger. (figur 1) De viktigste støttedokumentene er: Styringsdokument for Inn-Trøndelagsregionen 2012 2016 Steinkjer som administrasjonssted, rapport fra Rambøll januar 2013 Mulighetsstudie Næringscampus HINT, SINTEF rapport oktober 2013 Regional Analyse Nord-Trøndelag 2013, Telemarkforskning SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014 2020 Samfunnsanalyse Inn-Trøndelag, rapport fra SINTEF desember 2014 Utfordringsdokument felles utviklingsstrategier Inn-Trøndelag, 2015 Trøndelag i tall; statistikk som grunnlag for regional planstrategi, 2015 Byregion Steinkjer; økonomisk samhandling og vekst, MENON nr.31/2015 3
Utkast l Strategisk Næringsplan for Inn-Trøndelag med ltaksplan 2015-2018 Figur 1) Dette dokumentet baserer seg på summen av gode prosesser ( SNP 2014 2020) og relevante utredninger som er gjennomført de siste årene. Oversikten over viser de 4 mest relevante dokumentene. Med hensyn til beskrivelse av situasjon og faglig tilnærming som grunnlag for valg av mål og strategier, tar dette dokumentet først og fremst utgangspunkt i høringsutkast til SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014 2020 og samfunnsanalysen for Inn-Trøndelag, utarbeidet i forbindelse med Byregionprogrammet for Inn- Trøndelag, fase 1 (ByR Inn-Trøndelag). En viktig målsetting har derfor vært å ta med seg innspill og synspunkter fra prosessen som ble gjennomført tidlig i 2014 og koble dette sammen med samfunnsanalysen fra ByR Inn-Trøndelag fase 1. En rekke forslag til konkrete tiltak framkom som resultat fra prosessen som ble kjørt ifm høringsutkastet til SNP for Inn-Trøndelagsregionen. Alle forslagene til tiltak tas derfor med i en felles tiltaksbank som vil ligge til grunn for utarbeidelse av den første handlingsplanen. I og med at det er gått nærmere halvannet år siden dette arbeidet ble gjort, er det naturlig at forslagene til tiltak vurderes sammen med situasjonen i regionen i dag. En annen viktig oppgave for det regionale lederskapet vil være å få på plass en organisering av det regionale utviklingsapparatet. Disse to oppgavene må prioriteres gjennomført innen utgangen av november 2015. 4
2. STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR INN-TRØNDELAG, FAGLIG TILNÆRMING I beskrivelsen av et innovasjonssystem er det i dag vanlig å ta utgangspunkt i Trippel Helix modellen, som beskriver de ulike aktørene (figur 2). Her fungerer innovasjonssystemet slik at kunnskapsutviklerne, som ofte er FoU-institusjonene, utvikler kunnskap som bedrifter og næringsliv kan utnytte og bruke for utvikling av nye produkter og tjenester. Det hele støttes av et virkemiddelapparat og rammebetingelser som de lokale myndigheter er med på å bestemme. Systemet som sådan påvirkes av uformelle aktiviteter eller praksiser i regionen. Samtidig eksisterer det koblinger ut av regionen i form av kunnskapsflyt og markeder man jobber med. Privat næringsliv Kunnskap om hverandre Anerkjennelse for hverandres mål, roller og rammer Myndigheter og virkemidlene, hjelperne og de økonomiske virkemidlene Prioritere samarbeid Tillit og raushet FoU og utdanning Figur 2) Trippel-helix samarbeid krever involvering og engasjement fra hjørnene. I tillegg må det tas et ledelsesansvar i mellomrommet for at interaktive prosesser mellom aktørene stimuleres og igangsettes. I virkeligheten er det en rekke interaktive prosesser som skjer i innovasjonssystemet; ledelse, koordinering, prosjektutvikling, kobling, strategi, taktikk, kommunikasjon og pådrivervirksomhet. En sentral oppgave for eierne av regionen er å sørge for å stimulere til og igangsette slike interaktive prosesser mellom aktørene. Regionen må derfor ta en lederrolle i mellomrommet - og bidra til at det er ressurser og kompetanse til å håndtere dette operativt. 5
Samtidig stilles det krav til næringsaktørene og regionens bedriftsledere. De må se nytte av og være villig til å involvere seg sammen med de lokale myndigheter og kunnskapsmiljøene i utviklingsprosjekter. Næringsaktørenes engasjement og mot er avgjørende for at trippel helix samarbeidet skal fungere på en hensiktsmessig måte. Når det gjelder kunnskapsmiljøene sin rolle, er erfaringene fra de siste årene at både universiteter og høgskoler går mer direkte inn i det regionale partnerskapet og tar en sterkere og mer tydelig rolle i trippel helix samarbeidet. Dette innebærer at de kommer tettere på både myndigheter og næringsliv, noe som medfører lettere tilgang til kunnskapsdeling og samarbeid mellom partene. Universiteter og høgskoler utvikler gjennom samarbeidet utdanninger og forskningsbasert kompetanse som regionens næringsliv har behov for. Næringsliv og offentlig sektor får gjennom på den måten stadig tilførsel av arbeidskraft med kompetanse tilpasset de behov de har. I sum styrker dette regionens mulighet for å ta ut verdiskaping basert på de fortrinn de har. Samarbeidet organiseres på mange ulike måter, men gjerne i randsonen av eller tett på den høyere utdanningen. Figur 3) To avgjørende faktorer for at en skal lykkes i det regionale utviklingsarbeidet er at en 1) er enig om regionens ambisjoner og mål, og 2) utviklingsaktørenes evne til samhandling. 6
Figur 3 beskriver to avgjørende faktorer om en skal lykkes i det regionale utviklingsarbeidet. Den første faktoren handler om at aktørene er enig om situasjonen; hva er fortrinnene og hvor er utfordringene. Og at en på det grunnlag er enig om viktige valg mht felles ambisjoner, mål, strategier og tiltak. Dette må nedfelles i et plan- eller strategidokument som har den nødvendige legitimitet og forankring. I motsatt fall vil en stadig kunne oppleve interne diskusjoner om både mål og strategier som kan påvirke gjennomføringskraften negativt. Den andre faktoren handler om å bygge gode relasjoner, slik at de ulike aktørene jobber tett sammen og over tid. I slike prosesser utvikles tillit og relasjoner som gjør at felles kompetanse og kunnskap utnyttes på en ny og mer effektiv måte. Resultatet er gjerne mer åpen innovasjon, sterkere verdiskaping, større engasjement og et positivt omdømme som gir regionen en sterkere utviklingskraft. En tredje og siste kritisk suksessfaktor er organiseringa av utviklingsarbeidet. Samarbeid er utfordrende. Det er gi og ta. Det er ulike syn og synspunkter. Det er ulike interesser ikke minst i forhold til geografi og lokaliseringsspørsmål. Samtidig er det en rekke ulike typer av aktører som skal samarbeide; politikere, rådmenn, markante ledere fra næringslivet, samt konsulenter og kunnskapsleverandører. Skal en lykkes i dette samarbeidet er en derfor avhengig av et godt lederskap, et management som kan håndtere de mange utfordringene på en god måte og sørge for at ambisjoner og strategier omsettes til praktisk handling og resultater. Oppsummert er dette de viktigste faktorene for at en skal lykkes med utviklingsarbeidet i Inn-Trøndelag: En overordna plan som beskriver regionens ambisjoner, mål, strategier og tiltak Evne til samarbeid og utnyttelse av komplementære kompetanser og ressurser Et kompetent lederskap som kan omsette strategier til praktisk handling Denne tilnærmingen samsvarer godt med den som er lagt til grunn i høringsutkastet til SNP for Inntrøndelagsregionen fra februar 2014 der en viser til studien Suksessrike distriktskommuner som Telemarksforskning utarbeidet i 2012. Her heter det : «god næringsutvikling handler om nærvær av en offensiv og optimistisk utviklingskultur.» Her er det dokumentert at det handler om «egenskaper ved enkeltpersoner og kvaliteten på samhandlingen mellom personer på tvers av både kommunal og privat sektor. Det at menneskene på stedet evner å snu seg raskt og gripe tak i mulighetene som byr seg.» 7
3. KORT OM INN-TRØNDELAG Dette kapitlet gir en kort introduksjon til Inn-Trøndelag i dag mht befolkning, sysselsetting og utviklingsarbeid. Mer detaljerte og grundige beskrivelser finnes tilgjengelig i de mange støttedokumentene. Her beskriver vi derfor kort situasjonen i regionen i dag, som et utgangspunkt for at kommunene sammen nå må ta strategiske valg for hvordan de i årene framover skal møte regionens hovedutfordringer. Inn-Trøndelag utgjør ved utgangen av 2014 drøye 33.000 innbyggere jf figur 4. Dette er faktisk et noe lavere innbyggertall enn i 1984. Framskrivingen av befolkningsutviklingen viser at den arbeidsføre delen av befolkningen (16 66 år) vil reduseres fram mot 2040, samtidig som andelen eldre vil øke betydelig. Forsørgelsesbyrden for den arbeidsføre delen vil derfor forsterkes, noe som innebærer at regionen har en ubalanse i forhold til befolkningsutviklingen. Dette er regionens hovedutfordring i årene framover. 40 000 35 000 30 000 33 403 33 120 25 000 20 000 21 650 15 000 10 000 5 000 0 2 547 2 153 6 770 1984 2014 Figur 4) Befolkningsutviklingen er regionens største utfordring. Innbyggertallet ved utgangen av 2014 er lavere enn i 1984 Samlet har regionen en næringssammensetning med 8% i primærnæringene, 19% i sekundærnæringene og 73% i tertiærnæringene. Snåsa har høyest andel av primærnæringene med 22%, mens Inderøy og Verran har høyest andel 8
sekundærnæringene med hhv 27% og 23%. Steinkjer har høyest andel tertiærnæringer med 76%. Sammenlignet med resten av landet er andelen primærnæringer og tertiærnæringene betydelig høyere i Inn-Trøndelag. I Norge utgjør disse næringene hhv 1,9% og 10% i 2013. Det er samtidig i disse næringene at sysselsettingsveksten er lavest (figur 5). Figur 5) Sysselsettingsveksten i Norge hhv 1970 2013 og 2000 2013. Kilde: NOU 2015: 1 (Statsbudsjettet for 2015) For Inn-Trøndelag er det en utfordring at både sysselsetting og verdiskaping innen tjenesteytende næringer har økt de siste tiårene i Norge, mens primærnæringene og industrien har avtatt i betydning, jf figur 5. Regionen ha et næringsgrunnlag som først og fremst er basert på naturressurser; landbruk og skogbruk noe som har bidratt til den svake utviklingen de siste par 10-årene. Kommunene Steinkjer, Inderøy og Verran har siden 2003 utviklet det interkommunale samarbeidet; først gjennom samarbeidsavtaler, deretter gjennom felles styringsdokumenter. Det siste vedtatte styringsdokumentet gjelder for perioden 2012 2016. Snåsa har i løpet av de siste årene tatt større del i samarbeidet og ble fullt medlem av Inn-Trøndelagfra 2014. Samarbeidet har så langt hatt en praktisk og pragmatisk tilnærming der kommunene har initiert ulike frittstående ordninger med ulik geografi og organisasjonsform. 9
4. SITUASJONEN I INN-TRØNDELAG I DAG Selv om alle støttedokumentene som det refereres til bidrar på hvert sitt vis, lener en seg først og fremst på følgende fire dokumenter når situasjonen i Inn-Trøndelag skal beskrives; 1. Steinkjer som administrasjonssenter, rapport fra Rambøll januar 2013 2. SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014 2020 3. Samfunnsanalyse Inn-Trøndelag, rapport fra SINTEF desember 2014 4. Byregion Steinkjer; økonomisk samhandling og vekst, MENON nr.31/2015 Det er derfor både naturlig og relevant å redegjøre for hovedinnholdet i disse dokumentene. 4.1 Steinkjer som administrasjonssenter Forstudien Steinkjer som administrasjonssenter omfatter: En faktakartlegging av hva administrasjonsbyen Steinkjer rommer, hvilke virksomheter og funksjoner som er her i dag, hva som finnes av kompetanse, beliggenhet for virksomhetene osv. En drøfting av hvordan de forskjellige miljø kan utvikles i et nærmere samspill, se på mulig heter for synergier og gjensidig kompetanseoppbygging En vurdering av strategier for å tiltrekke ytterligere statlig virksomhet og identifisere områder hvor Steinkjer har særlige fortrinn som kan vektlegges i et slikt arbeid En vurdering av mulig relokalisering av virksomheter i byen for å oppnå målsettingen om et sterkere administrasjonssenter, arealbruk og regulering Å utvikle Steinkjer som administrasjonssenter må settes inn i en regional sammenheng. I dette ligger primært at det er Steinkjers betydning for andre omkringliggende kommuner og aktører som er viktig også når synergier skal utvikles. For å lykkes i regional utvikling må fire faktorer spille sammen og forsterke hverandre: Bostedskvalitet Arbeidsmarkeder Næringsliv - Kunnskapsmiljøer Grad av måloppnåelse vil være avhengig av om man lykkes i å etablere god samhandling og relasjonelle forutsetninger. De potensielle synergier og gevinstpotensialet gjennom samhandling kan ofte først identifiseres gjennom etableringen av relasjonene og samhandlingen. Realisering av målene, også for Steinkjer som administrasjonssenter, må skje gjennom konkrete aktiviteter, hvor aktørene gjennom prosesser skaper resultatene. 10
Basis for måloppnåelse gjennom samhandlingsprosesser er tilgang på finansiering av prosjekter og aktiviteter, tilgang på relevant kompetanse og nettverk. Landbruk vil trolig være en næring som har et potensiale for å kunne etablere en næringsklynge hvor det kan forutsettes en spesialisering rundt bransjer og markeder. Det er også naturlig å se mulighetene for klynger hvor landbruk samhandler med forvaltningsmiljøene i forhold til næringa og utviklings-/ kompetansemiljøene ved Fylkesmannens landbruksavdeling, HINT og TFoU. I tillegg til mulige næringsklynger med høy grad av spesialisering er det mulig å etablere kompetanseklynger, gjerne også på tvers av næringer, og hvor kompetansemiljøene, HINT og TFoU, samt utviklingsaktørene som Næringsselskapet og Kunnskapsparken står sentralt. Dette bør også kunne omfatte andre regionale innovasjonsmiljø, som Proneo i Verdal og LIV i Leksvik. Rapporten foreslår at det i det videre arbeidet jobbes etter 9 ulike strategier: Strategi 1: Eksisterende statlig virksomhet Utvikle flere statlige arbeidsplasser med utgangspunkt i allerede etablert statlig virksomhet i Steinkjer Strategi 2: Klynger og nettverk Utvikle nettverk og klynger innen de ulike næringer lokalt og regionalt Strategi 3: Regionforstørring Utvikle det regionale samarbeidet Strategi 4: Steinkjerstudenten Gjøre det attraktivt å være Steinkjerstudent Strategi 5: Campus HINT Utvikling av Campus HINT, Steinkjer Strategi 6: Attraktivitet og Bolyst Generell utvikling av attraktivitet og bolyst Strategi 7: Rollen som administrasjonssenter Avklare og tydeliggjøre sin rolle som administrasjonssenter Strategi 8: Kompetanse Kompetansebroen offentlige aktører Strategi 9: Byutvikling Gjennomføre en langsiktig og målrettet byutvikling 11
4.2 SNP Inn-Trøndelagsregionen I høringsutkastet til SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014 2020 la en til grunn følgende 4 mulighetsområder: 1. Et mer mangfoldig næringsliv; hvilke strategier velger vi for å sikre et mangfoldig næringsliv, samarbeid på tvers og sterkere næringsutviklingsmiljø? 2. Arbeidsplasser og rekruttering; hvilke strategier velger vi for å sikre god rekruttering av arbeidskraft, samarbeid om offentlige tjenester og arbeidsplassog talentutvikling? 3. Infrastruktur og næringsareal; hvilke strategier velger vi for å sikre god infrastruktur og nok, egnet næringsareal? 4. Næringsmessig robusthet; hvilke strategier velger vi for å redusere næringsmessig sårbarhet? Forslaget til visjon er: I 2020 er Inn-Trøndelag et gyldent midtpunkt for næringsutvikling Til visjonen er det utarbeidet et framtidsscenario: I 2020 er Inderøy, Snåsa, Steinkjer og Verran gjennom sin regionale næringsstrategi blitt den mest næringsvennlige regionen i Norge «et gyldent midtpunkt for næringsutvikling». Det betyr å jobbe samordnet, systematisk og målrettet med å innrette kommunenes egen tjenesteproduksjon best mulig i forhold til næringslivets behov. Da vil Inn-Trøndelag sin konkurranseposisjon forsterkes. I 2020 har Inn-Trøndelag gjennom denne felles strategien lagt til rette for en nyskapende og mangfoldig bo - og arbeidsmarkedsregion med et robust næringsliv og nasjonal attraktivitet. Regionen er tiltrekkende for ungdom og rett kompetanse, og kjent for sin initiativrike kultur. I 2020 er Inn-Trøndelag en bærekraftig region med framtidsrettet og kunnskapsdrevet næringsutvikling. I 2020 er Inn-Trøndelag er et utstillingsvindu for norsk landbruk og reiseliv, og nasjonalt an- erkjent for sin satsing på næringsutvikling innen opplevelser, samisk kultur, kunst- kultur- og kreative virksomheter. Resultatmålet: I 2020 gjenkjennes Inn-Trøndelag som den mest næringsvennlige regionen for sitt offensive næringsliv med gode resultat Strategier og tiltak er organisert på følgende vis: 1. Strategi for politisk ledelse 2. Strategi for kommuneadministrasjonen 3. Strategi for veiledningsapparatet 4. Strategi for næringslivet 5. Strategi for næringsforeningen 6. Strategier som går på tvers av alle ansvarsområder 12
For hvert strategiområde 1-5 er det utarbeidet prioriterte tiltak inndelt i periodene 2014 2017 og 2017 2020. 4.3 Samfunnsanalyse fra ByR Fase 1 Samfunnsanalysen for Inn-Trøndelag i regi av ByR belyser noen viktige egenskaper ved, og forutsetninger for økonomisk vekst og utvikling med utgangspunkt i fakta og kunnskap om regionens strukturelle forutsetninger, vekst- og utviklingsdynamikk, samt samhandlingsmønstre og barrierer. Sammen med innholdet i støttedokumentene får samfunnsanalysen fram regionens samlede ressursgrunnlag, som danner utgangspunkt for valg av mål og strategier for regionen. Dette oppsummeres ved å beskrive regionens hovedutfordringer og regionens fortrinn. Sentrale funn i samfunnsanalysen: 1. Regionen har ikke hatt folkevekst siden 1984 2. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart 3. Satsingene i dag er primært lokale og oppleves fragmentert 4. Steinkjer er alene er ikke en sterk nok motor for regional vekst 5. Regionen er ett av Norges 3 store biomasse/matfat 6. Regionen bør satse tydeligere på sine naturlige komparative fortrinn 7. Regionen bør ha ambisjoner om å være verdensledende på utnyttelse av biomasse 8. Kompetansen som etterspørres er i stor grad internasjonal 9. Regionen må utnytte de store nasjonale og Europeiske satsingene på dette området 10. Utviklingskulturen er for introvert og fastlåst i etablerte strukturer 11. Regionen har liten tilgang til privat risikokapital Hovedutfordringene: A. Regionen er ikke attraktiv nok mht næringsutvikling. Regionen har et stort ressursgrunnlag, som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng. B. Mangler tilgang til privat kapital. Kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) er svak. Innovasjonssystemet er fragmentert. C. Befolkningsutviklingen er for svak. Andel av befolkningen i yrkesaktiv alder reduseres i årene framover. Dette er en utfordring for regionens bærekraft og kommunenes økonomi. D. Steinkjer utgjør i dag ikke en motor for regionen. Samtidig er utviklingskulturen for introvert og fastlåst i etablerte strukturer. E. Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart. Regionen mangler felles mål og strategier som kan ta tak i situasjonen i dag. Steinkjer utgjør utvilsomt et naturlig regionsenter i Inn-Trøndelag, men er likevel ingen motor for nabokommunene Inderøy, Verran og Snåsa. Dette dokumenteres i figur 6 nedenfor. 13
Figur 6) Tabellen illustrerer de to by-systemene Trondheim og Steinkjer kvantitativt i perioden 2004 2013; der rødt tilhører Trondheim, grønt Steinkjer mens gult er Levanger. Eksempelvis har 555 flyttet fra Trondheim til Malvik, mens 111 har flyttet fra Inderøy til Steinkjer. Dette viser hvordan Trondheim gir og Steinkjer tar fra sine naboregioner. Figuren viser i tillegg at sysselsettingsveksten i perioden for hhv Trondheim, Levanger og Steinkjer har vært på 2,04%, 0,91% og 0,96%. Svak sysselsettingsvekst på Innherred innebærer at flere enten pendler eller bosetter seg i Trondheimsregionen. Forholdet til Trondheim har over lengre tid vært sett på som en av de viktigste faktorene for å utvikle regionen. Det handler både om å utnytte koblingen mot kunnskapsmiljøene i Trondheim sterkere, men også ta del i Trondheimsregionens vekst og positive utvikling. SINTEF rapporten fra 2014 har sett nærmere på dette, og beskriver sammenhengen og ulikhetene mellom de to by-systemene Trondheim og Steinkjer. Dette oppsummeres på følgende måte jf den samme rapporten: TRONDHEIM: Trondheim gir (befolkningsvekst, vekst i detaljhandel) til sine nabokommuner Trondheim tar (befolkning) fra kommuner lenger unna (Steinkjer, Levanger) Trondheim (Malvik, Stjørdal) er lite spesialisert på arbeidsmarkedet, men er omgitt av kommuner som er mer spesialisert innenfor primærnæringene STEINKJER: Steinkjer tar (befolkningsvekst, vekst i detaljhandel) fra sine nabokommuner, og gir til en viss grad befolkningsveksten videre til Trondheim Steinkjer er relativt spesialisert på arbeidsmarkedet og er omgitt av kommuner som er spesialisert i stor grad innenfor de samme næringene (unntak Verdal med sin industribase) Fra den kvalitative delen av analysen, som inneholder intervju med 16 sentrale og relevante aktører, er det vurderinger av regionen som det er verdt å ta med seg (figur 7). Det påpekes at omlandet er viktig for regional vekst, samt at regionens 14
vekstpotensiale er stort. Samtidig er en kritisk til både regionens evne til å ta ut vekstpotensialet og regionens utviklingskultur. Figur 7) 16 ulike interessenter er intervjuet om ulike forhold ved Inn- Trøndelagsregionen. Interessentene ble bedt om å vurdere følgende spørsmål på en skala fra 1-6, der 1 er dårligst og 6 er best. Her er gjennomsnittlig score for spørsmålene, samt variasjon i besvarelsene. 4.4 Byregion Steinkjer; økonomisk samhandling og vekst Denne rapporten beskriver og tolker Steinkjer sine resultater med henblikk på fem hypoteser fra det nasjonale forskningsprosjektet Samspill mellom by og omland som kilde til økonomisk vekst. De utvalgte hypotesene er relevante for næringsutvikling og vi har i rapporten vektlagt dette perspektivet. Prosjektet baserer seg helt og holdent på data fra hovedprosjektet. Steinkjerregionen er definert som følger: Steinkjer, Inderøy, Flatanger, Frosta, Grong, Leksvik, Levanger, Malvik, Namdalseid, Namsos, Osen, Snåsa, Stjørdal, Verdal og Verran. Indre omland: En bys indre omland inkludere alle kommuner med rådhus innen 25 km reiseavstand på vei fra byens rådhus. Ytre omland: En bys ytre omland strekker seg 100 km ut i reiseavstand langs vei fra rådhus til rådhus. De fem hypotesene som vi har sett på er: Hypotese 1: Byene er vekstmotorer for sine omland Hypotese 2: Privat eksporterende næringsliv er viktig for kommunens vekst 15
Hypotese 3: Innbyggernes utdanningsnivå er viktig for kommunens vekstevne Hypotese 4: Tilflytting styrker veksten Hypotese 5: Veksten i byen og omlandet påvirkes når reisetiden mellom by og omland reduseres Sammendraget i rapporten: Flere kommuner er viktig for vekst i regionen. For Steinkjerregionen er den viktigste konklusjonen at de største næringslivskommunene er viktige for utviklingen fordi det er her vi finner den største aktiviteten. Næringslivet i Levanger, Stjørdal og Steinkjer er størst målt i verdiskaping i 2004 og 2012. De største kommunene evner å vokse, selv om den prosentvise veksten selvfølgelig er størst i de små kommunene. Steinkjer som by ligger blant topp tre, men er ikke størst. Flere sentra sprer aktiviteten. Til dels lange reiseavstander har gitt grunnlag for etablering av flere sentra i Steinkjerregionen, der hver enkelt kommune har sin rolle i et større bilde. Befolkningsveksten har vært svært varierende mellom kommunene i perioden. Det ser ikke ut til å være noe systematikk mellom avstand til byen Steinkjer og befolkningsutvikling. Dette tyder på at det er andre faktorer enn bare «byen» som driver befolkningsutviklingen. By og land like viktig. I Steinkjerregionen er det samspillet mellom by og omland som gir vekst fremfor byen isolert sett. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. Med andre ord virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Privat eksporterende næringsliv bidro mindre til vekst enn hva vi forventet. I regioner med lav befolkningsutvikling, slik som Steinkjerregionen, er det utfordrende å få til vekst i næringslivet. En mulighet er å satse på næringer som primært selger sine varer og tjenester ut av regionen. På den måten er ikke regionen avhengig av en ekstra innbygger for å få vekst. Privat næringsliv spiller en viktig rolle for veksten i Steinkjer, men bidro mindre til vekst enn vi forventet basert på tall fra resten av landets kommuner. Denne tendensen fant vi også i flere av omlandskommunene. Hvilke typer arbeidsplasser som etableres er like viktig som å etablere en arbeidsplass til. På kort sikt må regionen søke å etablere arbeidsplasser som etterspør den kompetansen som finnes. På lang sikt må strategien være å søke å tiltrekke seg bedrifter som driver innenfor samme næring som de bedriftene som lykkes i regionen i dag. På den måten forsterkes de positive effektene av dagens næringsliv. Det å på lang sikt flytte arbeidsplasser over i næringer med høyere produktivitet må være sentralt i en næringsstrategi. 16
Utdannelsesnivået henger nært sammen med verdiskapingsnivå. I Steinkjerregionen ser utdannelsesnivået i befolkningen til å henge nært sammen med verdiskaping i næringslivet. Tilgang til rett kompetanse kan være avgjørende for vekst i en bedrift og i en region. Hvis man ikke finner en relevant, spennende og godt betalt jobb der man bor, kan alternativet være å pendle. Høyt utdannede arbeidstakere pendler i gjennomsnitt lenger enn andre arbeidstakere, spesielt i byene. Skal kompetanseintensive næringer vokse, blir behovet for personer med høyere utdanning forsterket. Planlagte veiutbedringer kan gi økt vekst i regionen. I Steinkjer-regionen jobbes det med å utbedre Fylkesvei 17 (Fv17) mellom Steinkjer og Namsos. Dette er en sentral fartsåre som knytter flere av omlandskommunene til Steinkjer (primært Osen, Namsos, Verran, Namdalseid og Flatanger). I tillegg skal også Fylkesvei 720 (Fv720) utbedres. Statens vegvesen har ikke gjort noen estimeringer av redusert reisetid, men andre studier av veiutbygginger som gir redusert reisetid viser at dette øker produktiviteten i næringslivet og skaper vekst i regioner. Det er grunn til å tro at det samme vil kunne skje også her. 4.5 Oppsummering Nedenfor oppsummeres innholdet i de fire dokumentene som grunnlag for felles mål og valg av strategier. Innholdet i dokumentene støtter i hovedsak opp om både den faglige tilnærmingen og situasjonsbeskrivelsen. Rapporten om Steinkjer som administrasjonssenter peker på viktigheten av å få til samarbeid og samhandlingsprosesser mellom aktørene og at dette kan gi såkalte synergieffekter. Det pekes på at tilstrekkelige finansielle og menneskelige ressurser må gjøres tilgjengelig for å igangsette slike prosesser. I tillegg peker rapporten på landbruk som en potensiell klynge, samt Demo Steinkjer og Steinkjer som festivalby som gode initiativ. De 9 strategiene inneholder både regionforstørring, utnyttelse av Steinkjerstudentene, kompetanse, samt utvikling av klynger og nettverk. Dette samsvarer godt med dette dokumentets innhold. et til SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014 2020 er resultatet fra en prosess som har involvert en rekke ulike representanter fra de fire kommunene. Her foreslås både en felles visjon, et framtidsscenario, fem strategiområder og 59 ulike tiltak. Planen har næringsutvikling som fundament, der etablering av Inn- Trøndelag Næringsselskap er ett av hovedgrepene. Selv om planen ikke ble lagt fram til politisk behandling er den likevel et viktig bidrag i prosessen fram mot dette planforslaget. I tillegg bidrar planen med en rekke gode forslag til tiltak. Samfunnsanalysen som er utarbeidet i forbindelse med ByR Inn-Trøndelag viser at Steinkjer utgjør et naturlig regionsenter i Inn-Trøndelag, men at byen ikke er en motor for nabokommunene. Regionforstørring og utvikling av nye nettverk og samarbeid basert på behov må prioriteres i arbeidet framover. I tillegg viser analysen at regionen har komparative fortrinn som ikke utnyttes godt nok. Det pekes derfor på at en må utnytte naturressursene i regionen på en bedre måte, eksisterende næringsliv og gryende klyngeinitiativ må følges tettere opp, samt at 17
samarbeidet med FoUI-miljøene må forsterkes. Inn-Trøndelag må med andre ord legge egne fortrinn og muligheter til grunn for utviklingsarbeidet, jobbe proaktivt mot relevante samarbeidsaktører og ikke vente på Trondheimseffekten! Menon rapporten er en ren kvantitativ analyse, som dessuten inneholder en vid definisjon av Steinkjerregionen; fra Malvik i sør til Namsos i nord intet mindre enn 15 kommuner. Rapporten viser likevel at Steinkjer er del av en region som er avhengig av at de største tettstedene vokser; Steinkjer sammen med Stjørdal, Levanger, Verdal og Namsos. Videre at i Steinkjerregionen er det samspillet mellom by og omland som gir vekst fremfor byene isolert sett. For Steinkjer sin del viser analysen at veksten i byen og indre omland følger omtrent samme trend. Med andre ord virker det som om at byen er vel så avhengige av raskt voksende omland for å kunne vokse raskt selv som omlandet er avhengig av en voksende by. Dette er et godt grunnlag for å utvikle samarbeid i Inn-Trøndelag enda mer. 18
5. SWOT FOR INN-TRØNDELAG Når strategiske valg skal gjøres på vegne av en region er det en grunnleggende forutsetning at det er enighet om utgangspunktet. Selv om alle støttedokumentene bidrar på hvert sitt vis i beskrivelsen, er det både naturlig og relevant at en lener seg tungt på høringsutkastet til SNP Inn-Trøndelagsregionen 2014 2020 og samfunnsanalysen for Inn-Trøndelag i forbindelse med ByR Fase 1. Situasjonsbeskrivelsen framkommer i SWOT-diagrammet nedenfor, som inneholder styrkene og svakhetene i Inn-Trøndelag i dag og hvordan dette peker på mulighetene og truslene framover. Styrker (i dag) Regionen har et betydelig vekstpotensial Regionen er ett av Norges 3 store biomasse/matfat Nært E6, jernbane og flyplass Tilgang på 1.000 studenter Steinkjer er regionsenteret og administrasjonssted Trippel-helix aktørene er på plass Noen spennende næringsinitiativ og klynger Entreprenørskap er satt på dagsorden Felles historie og kulturell identitet Steinkjer som arrangementsby Muligheter (framover) Kommunereformen Utnytte vekstpotensialet som regionen har innenfor grønn sektor Utvikle felles strategier som styrker samarbeidet i regionen Utvikle en funksjonell bo- og arbeidsregion gjennom regionforstørring Styrke relevante nettverk basert på regionens muligheter og behov Styrke utviklinga i etablerte selskaper og næringer Følge opp de initiativ som allerede er tatt Utnytte trippel-helix, mer FoUI Posisjonere regionen Svakheter (i dag) Regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart Befolkningsutviklingen og sysselsettingsveksten er for svak Utviklingskulturen er for introvert og fastlåst i etablerte strukturer Svak kultur for innovasjon og intraprenørskap (utvikling i etablerte selskaper) Innovasjonssystemet er fragmentert Regionen har et stort ressursgrunnlag, som ikke utnyttes godt nok i næringsmessig sammenheng Mangler tilgang til privat kapital Trusler (framover) Regionreformen Forholdet til Innherred og andre regioner nærmere Trondheim Evne til å posisjonere seg som en attraktiv samarbeidspartner for ulike relevante miljøer/aktører Evne til å sette strategier ut i praktisk handling i trippel helixen Evne til samarbeid med eksterne miljøer som har relevant kompetanse Steinkjer er alene ikke en sterk nok motor for regional vekst; avhengig av samarbeid Mangel på kapital og finansiering 19
6. KONSEKVENSER FOR INN-TRØNDELAG Situasjonsbeskrivelsen for Inn-Trøndelag i dag er at dette er en region som har et stort utviklingspotensiale framover. Regionen er en av de tre største jord- og skogbruksområdene i landet. HINT er sterkt til stede i regionen, noe som årlig gir tilgang til om lag 1000 studenter. Samtidig er en i ferd med å utvikle samarbeidet med kunnskapsmiljøene i Trondheim gjennom konkrete prosjekter. Gryende klynge- og nettverksinitiativ er derfor under utvikling. Steinkjer har lenge vært fylkeshovedstaden i Nord-Trøndelag, noe som danner kjernen i en betydelig andel offentlige arbeidsplasser i regionen. Det finnes flere veilednings- og utviklingsaktører som i stadig sterkere grad finner sammen og utvikler samarbeidet seg imellom. At E6 en og jernbanen går gjennom regionen, samtidig som det er nærhet til Værnes, gjør at denne type infrastrukturer ikke er til hinder for utviklingen. Figur 8) Inn-Trøndelag må utvikle evnen til å ta ut potensialet som regionen har. Dette må skje gjennom et sterkere samarbeid internt i regionen (regionforstørring) og gjennom tettere samarbeid med relevante miljøer regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Figuren prøver å synliggjøre dette gjennom å beskrive Inn-Trøndelag som en amøbe som samarbeider og utvikler nettverk basert på regionens behov. 20
SNP Inn-Trøndelag 2015-2018 De siste 30-40 årene har likevel befolknings- og sysselsettingsveksten vært for lav sammenlignet med andre sammenlignbare regioner i Norge. Inn-Trøndelag kan ikke bare legge skylden på strukturering av primærnæringene og økt effektivisering, men erkjenne at evnen til å ta ut regionens fortrinn og potensialer ikke har vært god nok. Regionens hovedutfordring framover er derfor å evne å utnytte mulighetene som regionen har. Om en skal få til det, vil det i det videre arbeidet være noen grunnleggende forutsetninger som må avklares. Det er et ordtak som sier at en er best som seg selv! Det ligger mye fornuftig i det. Overført til framtidig næringsutvikling i Inn-Trøndelag innebærer det at en må ta utgangspunkt i regionens komparative fortrinn, og utnytte disse sammen med de riktige aktørene. Det betyr at jord- og skogbruksressursene i regionen må utnyttes bedre enn det som gjøres i dag. Kunnskap og teknologi må tilføres slik at verdiskaping og sysselsetting kan utvikles. Videre innenfor næringsutvikling er det viktig at det næringslivet som allerede er etablert i regionen, og som vil utvikling, får den rette oppfølging og oppbacking fra veiledningsapparatet. Dette vil også bidra til økt verdiskaping og sysselsetting. Samtidig har regionen noen gryende klynge- og nettverksinitiativ, innenfor f.eks Smart-Grid, som må følges opp og satses videre på. rd Ve en ek ås l B to om vr a r/h m et Grønn utvikling Teknologihovedstaden Figur 9) Denne grønne posisjonen i Trøndelag er ledig Et mer fokusert utviklingsarbeid krever posisjonering. På kysten handler det om oppdrett og akvakultur, mens Trondheimsregionen bruker Teknologihovedstaden i sitt profileringsarbeid. Den grønne posisjonen er ledig og ligger godt til rette for Inn-Trøndelag å kunne ta! 21
Samfunnsanalysen fra ByR-programmet peker på at regionens posisjon på Innherred og i forhold til Trondheim er uavklart. Steinkjer er dessuten ikke en motor for regionen, men tar i stedet innbyggere fra nabokommunene. Regionforstørring vil være et strategisk grep i forhold til dette framover. Dette innebærer at Inn-Trøndelag må utvikles til en funksjonell bo- og arbeidsregion som ikke bare utvikler samarbeidet internt, men som også blir god på samarbeid med andre regioner både nasjonalt og internasjonalt basert på de ulike behov (jf figur 8). På denne måten vil samarbeidet med de øvrige kommunene på Innherred og i Namdalen kunne utvikles. Samarbeid i ulike dimensjoner er med andre ord et viktig strategisk grep i det videre arbeidet. Skal en lykkes i dette samarbeidet er en avhengig av et godt lederskap. Deg gjelder så vel et godt politisk lederskap i regionen som et dynamisk og pro-aktivt daglig lederskap. Mens det politiske lederskapet skal vise vei og lede an, skal det daglige lederskapet være i stand til å håndtere de mange praktiske utfordringene på en god måte og sørge for at ambisjoner og strategier omsettes til praktisk handling og resultater. I EU og Europa har utviklingsarbeidet i mange år nå vært organisert gjennom regionale strukturer. Dette er en utvikling som vil kommer enda sterkere i Norge i årene framover. For Inn-Trøndelag handler det derfor om å ta en posisjon. Det vil ikke minst være viktig mht intern bevisstgjøring og ekstern markedsføring. Trondheimsregionen bruker allerede Teknologihovedstaden, mens kystregionen i Trøndelag har sitt vekstpotensiale først og fremst innen oppdrett og akvakultur. Med utgangspunkt i de naturlige fortrinn som Inn-Trøndelag har, ligger det godt til rette for å ta en posisjon innenfor det grønne (jf figur 9). En interessant tilleggsdimensjon vil være å utvikle samarbeid på tvers av disse regionene, slik at aktørene spiller seg selv gode! Oppsummert kan en peke på at utviklingsarbeidet i Inn-Trøndelag må ta utgangspunkt i de naturlige fortrinn, det grønne. Det må legges enda bedre til rette for at de som vil vekst og utvikling blir fulgt opp og før den hjelp de har behov for. Dette handler først og fremst om sterkere vekst i det eksisterende næringsliv. I tillegg må de smarte initiativ og nettverk som er under utvikling følges opp. Arbeidet framover kan derfor med god grunn beskrives med følgende tre stikkord grønt, vekst og smart! 22
7. MÅL OG STRATEGIER HOVEDMÅL Inn-Trøndelag skal sammen bidra til at regionens vekstpotensiale utnyttes og tas ut i form av økt verdiskaping RESULTATMÅL Styrket sysselsettingsvekst Styrket befolkningsvekst Styrket produktivitet STRATEGI 1 REGIONSFORSTØRRING Utvikle Inn-Trøndelag til en funksjonell bo- og arbeidsregion gjennom følgende regionforstørrende grep; A. Utvikle nye og mer hensiktsmessige samarbeidsløsninger basert på regionens fortrinn og behov B. Styrke relevante nettverk både nasjonalt og internasjonalt. C. Styrke den fysiske infrastrukturen internt i regionen; med særlig fokus på veger, jernbane, fiber- og mobildekning STRATEGI 2 NÆRINGSUTVIKLING Utnytte regionens fortrinn gjennom følgende strategier: A. Det grønne utviklingsperspektivet handler om at regionen skal sørge for å ta ut potensialet som regionen har i forhold til å være en av landets ledende naturressursregioner B. Økt vekst- og smart-perspektivene handler om å styrke utviklinga i eksisterende næringsliv, samt følge opp de gode initiativ som allerede er gjort gjennom bla tettere kobling mot FoUI miljøene C. Veilednings- og utviklingsapparatet skal på en offensiv og helhetlig måte følge opp og støtte de ulike behovene som næringslivet har; fra gründere og entreprenører til modne bedrifter og klynger. STRATEGI 3 POSISJONERING Med utgangspunkt i regionens naturlige fortrinn, skal Inn-Trøndelag ta en posisjon som den ledende Grønne utviklingsregionen i Norge. 23