Strategisk reiselivsplan



Like dokumenter
Økoturismen gir nye muligheter for samspill mellom primærnæringene og reiselivet. Arne Trengereid

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

- Synergier og utviklingsmuligheter

Langløpsprosjektet Alvdal Røros

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Gjestestatistikk 1998

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

ØKONOMISK UTVIKLING I REISELIVSNÆRINGA I SOGN OG FJORDANE SPV. v/ove Hoddevik. Førde,

Destinasjon Trysil BA Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Allemannsretten en ressurs og et ansvar

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

Som perler på en snor GRØNT REISELIV gårds- og bygdeturisme i Troms 14. januar 2016

Kristian B. Jørgensen Adm. direktør

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Sykkelturisme Hva skal til for å lykkes? Tromsø, Rolf E. Akselsen Stiftelsen Sykkelturisme (STIN)

Honne Hotell og Konferansesenter. Skogbrukets Kursinstitutt

Verdifulle opplevelser. Kontrastrike sykkelopplevelser fra Oppdal til Rauma

Tide Reiser AS. Et selskap i vekst. Rita Brokstad Adm.direktør

Fremtidig organisering av reiselivet i Region Bergen «En større region bedre muligheter for alle» Ole Warberg

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Møteinnkalling. Styret for næringsfondet. Utvalg: Inderøy Rådhus, møterom: Skarnsundet. Dato: Tidspunkt: 09:00

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

FJORD NORGE MARKEDSMØTET 2014

Reiselivsnæringen i Hardanger. Sommersesongen 2006

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Sykkelturisme i framtida røynsler frå Sunnhordland v. Gro Røhne Andersen

HANDLINGSPLAN Hovedsatsinger Mål Tiltak Ressurser Tidsplan Ansvar

Regional plan for innovasjon og nyskaping i Akershus

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram

NHC MARKEDSRAPPORT HOTELLER NØKKELTALL FOR JUNI OG FØRSTE HALVÅR 2015 NORGE M A R K E D S R A P P O R T F O R H O T E L L E R I N O R G E

TEMASATSNINGER NYE MÅLGRUPPER NYE MULIGHETER?

Masterplanen Oppdal som Strategiplan Kommentarer av Hilde Hammervold, adm dir, Norlandia Eiendom 1.oktober 2013

Omstillingsprogrammet for Båtsfjord kommune HANDLINGSPLAN 2010

Prosjektmandat. Utvikingsprosjekt. Regional lufthavn på Notodden

Utvikling av reiselivsnæringen på Østlandet - med fokus på framtidig organisering

Reisemålsselskapene i Norge

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum

Arenaprosjektet Innovativ Fjordturisme. ROSENDAL 10. april, 2008

Effektiv organisering i Fjord Norge skal bidra til mer lønnsomhet for næringen, hvordan? Kristian B. Jørgensen Adm. dir Fjord Norge AS

Tanker og teori om attraktivitet

Heller fornøyelsespark enn kulturattraksjoner? Av: Anniken Enger

Status Scenarioprosjekt 2030 (kort beskrivelse)

Organisering. Foto: Terje Rakke/Nordic Life/Innovasjon Norge. 70 organisering

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Aasa Gjestvang Fungerende fylkesrådsleder

Gjesteundersøkelsen 2006

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

XXX «Strategisk samferdselsplan » M»ÅQ/2</~m/000:»

Vandreprosjektet 2015

Turistundersøkelsen 2015 Ferie- og fritidsreiser

Etablering av VisitOsloRegion 2015 Søknad om støtte

Prosjektskisse: Fullt mulig et prosjekt for å stimulere til frivillighet i Bydel Bjerke

Forslag til retningslinjer for bruk av G-rosa i merkevarebygging av Gudbrandsdalen

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tor Henning Jørgensen Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/137

HISTORISK TOPP MÅNED FOR NORSKE HOTELLER I JULI 2015

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Kulturbaserte arbeidsplasser i samarbeid med flerkulturell kompetanse

Naturbasert reiseliv - med fiskebriller

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Agenda. 1. Hva er omdømme? 2. Hvorfor omdømmebygging? 3. Hva er omdømmebygging? 4. Hvordan bygge omdømme?

Arbeidsgiverstrategi

KOM til Østre Toten Kultur, opplevelser og mat

Vedlegg SNP Side 1. Strategisk næringsplan

Grønt reiseliv og mat. En reise i smakfulle landskap

Innovasjon Norges satsing på naturbasert reiseliv

Strategi for samarbeidstiltak i Regionrådet for Hamarregionen VISJON: Hamarregionen

ULOBAS MERKEVAREHÅNDBOK

Reiselivsnæringen i Nord-Norge. Anniken Enger, Partner

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Det finns berre ein. Marit-Solveig Finset og Bård Eiliv Oppigard 2010

SAMISK KULTUR I REISELIVSSATSING

Q1 Bedriftens navn (frivillig):

FORPROSJEKT VILLREIN SOM REISELIVSATTRAKSJON

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

NCE TOURISM FJORD NORWAY

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Er Nore og Uvdal en attraktiv kommune? Hvordan bli mer attraktiv? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

FRESCOHALLEN PRESENTASJONSSENTER FOR KULTUR & REISELIV

Høringssvar-Strategisk plan Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan for Høgskolen i Narvik.

SYKKELOPPLEVELSER INDRE HELGELAND, fase 1 Prosjektplan

SERVICEAVTALE MELLOM VISIT TELEMARK AS OG BEDRIFT

Satsingsområder og tiltak for å utvikle Helgeland som reiselivsdestinasjon. dialogkonferansen?

Hva er Visit Trondheim? Muligheter for en større reiselivssatsing i Trondheimsregion? Region Trondheim for framtiden.

Hvilken betydning har den regionale innovasjonsevnen?

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Stig Neraas Arkiv: U64 Arkivsaksnr.: 13/291

KLÆBU KOMMUNE STRATEGIDOKUMENT Etablering av næringsforum i Klæbu

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

for landbruksrelatert næringsutvikling i Østfold

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Formannskapet

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

geggim (Wi\ Partnerskapsavtale mellom Telemark fylkeskommune Telemark Turistforening 1. Formal «Sammen om tilrettelegging for,frilnfisliv for alle»

Ny by ny flyplass «Utviklingsprosjektet for ny bruk av flyplassområdet»

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Reisevaneundersøkelse Lofotfergene og turisme i Lofoten

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Godt samarbeid kommer ikke av seg selv Sammenhengen mellom godt samarbeid og gode resultater

Mandal. Fra historisk by til ny by! Hverdagen for Handelsnæringen

Transkript:

Strategisk reiselivsplan Sammendrag... 2 Innledning... 2 Definisjon av reiselivet... 2 Organisering... 3 Status for reiselivet på Karmøy... 4 Sterke sider... 5 Svake sider... 5 Trusler... 5 Muligheter... 5 Markedsmuligheter og trender... 6 Ferie- & fritidsreiser... 6 Kurs & konferanse... 7 Hovedutfordringene til Karmøy... 7 Visjon... 8 Målsettinger for reiselivsplanen... 8 Strategier veien mot målet... 8 Produktutvikling... 8 Kompetanse... 8 Samarbeid... 8 Markedsføring... 8 Tiltak Handlingsprogram... 9 Tiltak 1: Markedsplan... 9 Tiltak 2: Vertskapskurs... 9 Tiltak 3: Båthavner... 9 Tiltak 4: Gamle Skudeneshavn... 9 Tiltak 5: Utvikle aktivitetskonsepter... 9 Tiltak 6: Natur- og kulturstier... 10 Tiltak 7: Skilting... 10 Tiltak 8: Kurs- og konferanse... 10 Tiltak 9: Rolleavklaring... 10 Resultatmåling... 11 Virkemidler... 11 Vedlegg... 11 Vedlegg 2... 12 Nordmenns besøk i utlandet... 12 1

Sammendrag Reiselivet i Karmøy står sterkt, og grunnlaget for en videre utvikling er tilstede, først og fremst i ferie- og fritidsmarkedet. Reiselivet påvirkes for øvrig av den generelle utviklingen i næringsliv og offentlig virksomhet. Det forventes at en oppfølging av Næringspolitisk handlingsplan for Karmøy også vil stimulere veksten i reiselivet. Utfordringen fremover blir å gjøre Karmøy til et enda sterkere reisemål også utenom hovedsesongen (mai - september). En viktig strategi for Karmøy fremover, vil være å fortsatt satse sterkere på destinasjonselskapet som produkt koordinator og spydspiss i markedsføringen av kommunen. En annen strategi er å stimulere og tilrettelegge for produktutvikling. Plandokumentet inneholder flere strategier, men i stikkord faller disse inn under følgende hovedkategorier: Markedsføring Kompetanseutvikling Produktutvikling Avslutningsvis inneholder planen er rekke konkrete forslag til tiltak, hvor siktemålet er at arbeidet med å realisere disse er startet innen utgangen av 2005. Noen er allerede i gang. Planperioden er satt for 2006 til 2009. Innledning Strategisk Reiselivsplan for Karmøy har sin forankring i kommunens næringspolitiske handlingsplan vedtatt i kommunestyret våren 2004. Strategisk Reiselivsplan skal være et felles mål- og strategidokument for hele reiselivet i Karmøy. Planen skal være et grunnlag for utforming av handlingsplaner for reiselivet generelt i Karmøy. Nedenfor presiseres noen av begrepene som er benyttet i reiselivsplanen: Visjon er hva vi strekker oss etter Mål er hva vi ønsker å oppnå Strategi er veien vi vil gå Tiltak er de konkrete handlingene som vil bringe oss mot målet Definisjon av reiselivet Reiseliv er ingen bransje i tradisjonell forstand, men en næring som omfatter flere ulike bransjer. Det kan være vanskelig å avgrense reiselivsrelaterte bedrifter til en bestemt gruppe for eksempel bedriftsmarkedet. De aller fleste forretninger i en reisegenererende region vil på en eller annen måte påvirkes av reiselivet i området. Man har likevel kommet fram til at reiselivet som næring består av bedrifter fra flere bransjer. Det betyr at selv om turisten oppfatter et reisemål som én enhet, vil det totale reiselivsproduktet fra tilbyder sin side være svært sammensatt. SND (SND rapport nr 1;1998, Reiselivsnæringen 1996/97 ) definerer reiselivet på denne måten: et system av ulike bransjer og funksjoner som sammen oppfyller den reisende sitt behov og gir den reisende en opplevelse Aktørene i verdiskapningskjeden, som består av bedrifter, institusjoner, reiselivslag og kommunen, er gjensidig avhengige av hverandre for å tilfredsstille den tilreisende sitt behov. Det er en forutsetning for at et sted skal utvikles som reisemål at man har en tilfredsstillende reiselivsmessig infrastruktur. Med reiselivsmessig infrastruktur menes blant annet generelt vedlikehold av byrom parkeringsmuligheter for tilreisende, god skilting, offentlige toaletter, renovasjon osv. 2

Reiselivet kan deles inn i følgende kategorier: Overnatting Transport Servering Opplevelser Infrastruktur Denne planen er en strategiplan for Karmøy, men selve reiselivsproduktet Karmøy må også omfatte de kvaliteter som regionen ellers kan tilby. Ordforklaringer Ferie/ferietur: Ferietur omfatter opphold utenfor helårsboligen med ferieformål av minimum 4 overnattinger. Overnatting: Om man har vært på et sted over natten regnes det som en overnatting uansett om man sov eller ei - En overnatting tilsvarer en person som har overnattet en natt. Overnattingssted: Inkluderer hotell, campingplasser, hytter og norske vandrehjem. Reise: Reise omfatter opphold utenfor helårsboligen uansett formål med reisen og minimum 1 overnattings varighet. Gjester: er enhver person som reiser til et sted utenfor hans/hennes ordinære oppholdsområde for kortere tid enn ett år, der formålet er fritid, forretning eller andre ikke betalte oppgaver. Dagsbesøkende: en gjest som ikke overnatter på besøksstedet, men som reiser ut og inn på samme dag. Turist: en gjest som overnatter minst en natt på besøksstedet. 3 former for turister: Innenlandsturister: de som reiser i det landet de har bopel i. Innkommende turister: omfatter de som reiser i et gitt land og har bopel i et annet land. Utgående turister: Omfatter de som har bopel i et gitt land, og reiser utenfor dette landet Både turister og dagsgjester er gjester, dvs. at antallet gjester er lik summen av antall turister og dagsgjester. Antall ankomster gjelder besøk og ikke personer. Dvs. at en og samme person kan reise flere ganger til et land, og det er antall ganger personen besøker landet som telles. 1 Organisering Hvordan er reiselivet organisert på ulike nivå i Norge. Organiseringen av det felles nasjonale og internasjonale salgs- og markedsføringsapparatet i Norge kan illustreres i følgende oppstilling: Innovasjon Norge (tidligere Norges Turistråd) Landsdelsselskap Destinasjonselskap 1 Kilde: WTO (World Travel Organisation) 3

Det er viktig å understreke at det ikke er kommandolinjer mellom de tre nivåene samarbeidslinjer. Innovasjon Norge har hovedansvaret for den generelle profileringen av Norge og norsk reiseliv i utlandet. Virksomheten ledes fra Oslo. Organisasjonen har kontorer i ca. 35 land. Fjord Norge AS (landsdelsselskap) skal drive nasjonal og spesielt internasjonal markedsføring av reiselivsnæringen i Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Aksjonærene i Fjord Norge AS er fylkeskommuner, reiselivsråd, destinasjonselskap, lokale reiselivslag, kommuner og reiselivsbedrifter. Karmøy kommune er aksjonær i Fjord Norge AS. Fjord Norge AS arbeider ut fra den målsetting at de fire fylkeskommunene skal finansiere den generelle profileringen av Fjord Norge som reisemål. I tillegg tilbyr selskapet spesielle markedsføringstjenester til enkeltbedrifter og organisasjoner. Fellesorganisasjonen for reiselivet lokalt er Destinasjon Haugalandet. Destinasjonselskapet er en medlemsorganisasjon for næring og kommuner i regionen. Karmøy kommune er en av selskapets største eiere. Selskapet skal ivareta reiselivets felles oppgaver innen markedsføring, profilering, produktkoordinering og turistinformasjon. Utgangspunktet for destinasjonselskapet er at det er reisemålet som etterspørres, ikke den enkelte bedrift. Innovasjon Norge Profilerer landet, områder og opplevelser mot markeder i utlandet Fjord Norge Profilerer vestlandet, områder og opplevelser mot markeder i utlandet Destinasjon Haugalandet Organisasjon der reiselivsbedrifter og kommuner er opptatt som medlemmer eller eiere. Hovedoppgaver er profilering og markedsføring Kommune Næring Reiselivslag Status for reiselivet på Karmøy Det er gjennomført en analyse hvor man har gjennomgått Karmøy sine styrker, svakheter, muligheter og trusler som reisemål. På alle disse fire punktene er det vurdert en rekke punkter. Styrkene og mulighetene er noe man bør både utnytte og forsterke slik at Karmøy styrkes som reisemål. De svakhetene som er nevnt må man gjøre mest mulig med for å eliminere dem. Når det gjelder truslene, så er dette faktorer som stort sett ligger utenfor egen påvirkningsmulighet, men som man likevel kan ta forhåndsregler i forhold til slik at de kan reduseres. 4

Sterke sider Avaldsnesområdet Skudeneshavn Nordvegen Historiesenter Visnes Gubeområde Hyttetilbudet Gode merkenavn... Flyplassen SAS hotel / overnatting Naturen, hav, kyst, lyngheier Helårs golfbaner Nordsjøruta / Nordsjøveien Dyreparken (kommer 2006) Strendene Lekeparken i Skudeneshavn Museene Svake sider Busstrafikken- dårlig korrespondanse med buss til Karmøy, Oslo og Stavanger B/B og pensjonat mangler (Skudeneshavn) Karmøy Kulturopplevelser fokuserer for snevert må se hele kommunen Turistinformasjon/distribusjon fra flyplassen er ikke rettet mot Karmøy, men Haugesund Få avganger fra Skudeneshavn til Mekjarvik Flaggruten Trusler Ferjen til Skudeneshavn etter T- forbindelsen Karmøy blir en "blindtarm" Flaggruten Sykkeltrafikken forsvinner Bomring Manglende samarbeid Muligheter Offentlige toaletter i hele kommunen Servicetilbud for båtturister Bedre åpningstider ved museene Bedre bevilgninger fra kommunen til turistrettede tiltak Utdanning av guider Bedre skolering av ansatte ved turistkontorene Bedre turistinformasjon/utvidet åpningstid Bedre skilting av aktiviteter og severdigheter Skilting av / om Skudenes sambandet Helårsdrift av alle turistkontor Gjestehavn i Åkra og Kopervik Sommerferje Skudeneshavn- Mekjarvik Surfing Sportsdykking 5

Markedsmuligheter og trender Ferie- & fritidsreiser Det moderne liv utøver økende press på menneskers daglige liv og stimulerer ønsket om mer fritid og avslapning. Etter hvert blir det et behov å "lade batteriene" og med det vil etterspørselen øke. Med hjelp av dagens lavprisfly selskap, tar man kortere og hyppigere ferier. Fokus på familien fører til et ønske om felles opplevelser gjennom ferier/reiser. Dagens turist har liten tid til å sette sammen turer selv og ønsker i større grad å velge mellom ferdigpakkede turer. Helse det gode liv Stressede forbrukere ønsker seg back to basics Mer fokus på organisk mat, trening, antirøyk osv. Økende oppmerksomhet på helse rent vann/frisk luft. Slow food/slow life maten er dyrket naturlig ikke industrielt Back to basic - miljøbevissthet Økende reisevirksomhet fører til større ødeleggelse av naturen og dette fører til økende miljøbevissthet blant de reisende Det attraktive ligger i det rene og uberørte som blir ødelagt av masseturisme hårfin balansegang Illojale turister på jakt etter opplevelser Mindre kundelojalitet/multiple choice turister. Mennesker under 40 er blitt et produkt av globale merkevarer; hovedmålet er frihet og moro det spiller ingen rolle hvilket land de finner det i. Ikke interessert i å reise til den samme destinasjonen eller ta den samme type ferie om igjen. Velger opplevelser fremfor destinasjon. Bestemmer seg for opplevelse eller type ferie og tar beslutningene mer spontant i forhold til de tilbudene man finner. Er ikke fornøyd med bare å se på naturen men vil delta selv. Reiseerfaring Ettersom turistene blir mer og mer reisevante, ønsker de høyere kvalitet til en lavere pris - billig flyselskapene tar markedsandeler. Mer blandet ferieatferd: en ferie i telt, den neste på luksushotell m/billigfly. Som en reaksjon på masseturismen ønsker turistene mer personlig og individuell behandling Mer erfarne turister vil bli mer kritiske til det kunstige - økt etterspørsel etter ekthet - inkludert lokal kultur, mat og nærhet til naturen. Vertskapsrollen blir viktig. Standardisering må gå hånd i hånd med en økende attraktivitet i form av leveranser/produkt lavkost standard kombinert med high touch. Økt behov for mobilitet fly and drive Oppsummering Konkurransen om turistene blir hardere. Den kommersielle overnattingstrafikken har vært god i Norge, men varierende fra forskjellige markeder. Utsiktene fremover er positive for Norge Trendene går i retning av etterspørsel etter opplevelser og det ekte, hvor lokal kultur, inkl. lokal mat er viktig. Erfarne turister ønsker å bli beriket økt kunnskap om kunst, kultur og historie. Fokus på opplevelser ikke bare se på, men delta. Forventer høy kvalitet til en god pris. 6

2 Eldre målgruppe. National Geographic Traveler Magazine, har kåret Fjord Norge til verdens beste uberørte reisemål! Kurs & konferanse Begrepet omfatter alle møteformer. Emnene teambuilding, incentives og kick off er mer spesialiserte konferanseformer. Konferansemarkedet er blitt mye tøffere de senere årene og mange har investert i fasiliteter som markedet har respondert positivt på. Karmøy har noe kapasitet på overnattingssiden, men har begrenset mulighet til å gjennomføre større arrangement. Haugesund som konferanseby er en stor utfordring. Likevel ligger det muligheter knyttet til de unike tilbudene innenfor opplevelser og kulturtilbud. Konkurransen vil i fremtiden være nært knyttet opp til opplevelsestilbudet i kommunen. Følgende momenter vil være viktige faktorer for vekst og lønnsomhet for reiselivet i Karmøy; I tråd med et økt individuelt reisemønster, være i stand til å utvikle nye og tilpassede produkter på opplevelsesfronten, spesielt rettet mot en økende individuell trend Sikre en miljøvennlig utvikling av reiselivstjenester Bidra til å påvirke at forholdene legges til rette for en positiv utvikling og et sterkt næringsliv på generelt grunnlag slik at kommunen opprettholder bosetting Noe av det viktigste med planarbeidet er at det skaper et eierforhold for reiselivsproduktet Karmøy, produktutvikling og markedsføring - både fra kommunalt og næringshold. Dette fører til felles ansvar og vilje til at Karmøy fortsatt skal være en ledende reiselivskommune. Hovedutfordringene til Karmøy Karmøy står overfor sentrale utfordringer når det gjelder: "Se Karmøy som en helhet " Reiseliv er næring Samarbeidsevnen og vilje blant aktørene Vi må yte service/gi tilbud ut fra de besøkendes behov Tilby aktiviteter og opplevelser for hele familien Finne sin posisjon i regionen Hovedutfordringene Kompetanse vertskapsfunksjonen herunder språkkunnskap herunder guiding Infrastruktur turistinformasjon informasjonstavler renovasjon Kommunikasjon bussforbindelser ferjesambandet Produktutvikling Samarbeid lokalt regionalt 2 Kilde: Innovasjon Norge 7

Visjon Et komplett utformet, lønnsomt kystkulturprodukt utviklet med respekt for våre fortrinn: Havet - Naturen Kulturen Historien De kvaliteter og særegenheter som gjør Karmøy til en ledende reiselivskommunen i regionen, skal bevares og videreutvikles slik at de gir alle besøkende positive opplevelser. Reiselivstilbudene skal være tilpasset det markedet etterspør i de ulike sesonger og de skal bygge på Karmøy sin særegne kultur og miljø. Reiselivet skal bidra til å skape vekst og lønnsomhet i kommunen i et nært og forpliktende samarbeide mellom privat og offentlig virksomhet. Målsettinger for reiselivsplanen Målsettinger er uttrykk for hva vi konkret tar sikte på å oppnå i løpet av planperioden. Målene skal være mulig å etterprøve. Karmøy kommune ønsker å delta i å legge grunnlaget for lønnsomme, meningsfylte arbeidsplasser innen reiselivsnæringen og sikre de eksisterende. Reiselivet skal utvikles med grunnlag i Karmøy sine fortrinn som skissert i visjonen. De reiselivsprodukter som utvikles skal være med på å gjøre Karmøy til en ledende reiselivskommune i regionen. Følgende målsettinger er satt: Bidra til å styrke reiselivstilbudet i kommunen og derigjennom øke antall tilreisende Bidra til en mer effektiv bruk av offentlige reiselivsmidler Bidra til en bedre samkjøring i aktørenes arbeid sammen med kommunen Bidra næringsutvikling innen turisme Bidra til bedre kommunikasjon Strategier veien mot målet I det følgende er det foreslått strategier som skal bygge opp under visjonen og målsetningene som er beskrevet foran. Noen av strategiene vil berøre flere mål. Følgende strategier er foreslått for å nå målene: Produktutvikling Utvikle reiselivsproduktet Karmøy Produktutvikling knyttet til kystkultur Kompetanse Øke servicenivået i næringen Samarbeid Utvikle et bedre samarbeid i reiselivsnæringen som fremmer samarbeid og rasjonell funksjonsdeling på alle nivå Styrke samarbeidet mellom kultur, friluftsliv og reiseliv i kommunen og regionen Markedsføring Styrke markedsføring gjennom destinasjonselskapet Styrke profilen til Karmøy 8

Tiltak Handlingsprogram Byggeklossene i strategiene skrittene som skal bringe oss fram på den veien som den enkelte strategi representerer. Noen skal realiseres lokalt, andre blir ivaretatt i blant annet i næringsplan for kommunen, SNP for Haugalandet og destinasjonselskapet sin årlige markedsplan for Haugalandet. De kostnader som her blir ført opp til hvert enkelt tiltak er økning i forhold til dagens budsjett. Tiltak 1: Markedsplan Markedsplanen skal bidra til å ivareta kommunikasjonen med markedet. Utvikle en plan som skal synliggjøre de prioritering som Karmøy gjør i forhold til hvilke markeder og målgrupper en ønsker å rette seg mot og hvilke tiltak som skal prioriteres. Synliggjøring av den økonomiske siden er i tillegg en sentral del. Tiltaksansvarlige: Kommunen i nært samarbeid med destinasjonselskapet Økonomi: 40.000 (selve planarbeidet) Iverksettelse av planen, ca. 300.000 årlig Oppstart: våren 2006 Tiltak 2: Vertskapskurs Heve kvaliteten både i den private så vel som i den offentlige vertskapsrollen. Utvikle et kompetanseprogram som ivaretar utfordringer knyttet til opplæring innen språk, service og kvalitet, guiding, lokalkunnskap og historieformidling. Tiltaksansvarlige: Destinasjonselskapet sammen med kommunene og næringen. Økonomi: 300.000 herav Karmøy kr 40.000 Oppstart: 2006 Tiltak 3: Båthavner Etablering av gjestehavn på Feøy og i Åkra. Videreutvikle gjestehavnen i Kopervik og i Skudeneshavn. Utvikle en samlet prosjektplan for etablering av gjestehavn på Feøy og i Åkra samt videreutvikling av eksisterende gjestehavner i Kopervik og Skudeneshavn. Tiltaksansvarlige: Kommunen sammen med lokale forum/utviklingsselskap. Økonomi: 30.000 Oppstart: vinteren 2007 Tiltak 4: Gamle Skudeneshavn Utvikle og ivareta attraksjonen Gamle Skudeneshavn og de muligheter som ligger der. Iverksette et forprosjekt/stedsutviklingsprosjekt med fokus på attraksjonen Gamle Skudeneshavn. Kartlegge stedets muligheter og utfordringer som en attraksjon og reisemål. Målet med forprosjektet er etablering av et hovedprosjekt for realisering og utvikling Skudeneshavn som et attraktivt reisemål og opplevelse. Tiltaksansvarlige: Kommunen sammen med aktørene i Skudeneshavn. Økonomi: 100.000 Oppstart: 2006 Tiltak 5: Utvikle aktivitetskonsepter Produktutvikling spesielt tilrettelagt for ferie- og fritidsmarkedet. 9

Etablere samarbeidsprosjekt med aktuelle aktører knyttet til aktiviteter som blant annet sykling, vandring og fiske. Fokus må være tilrettelegging og tilgjengelighet av produkter. Videreutvikle aktivitetstilbudet på Bukkøy. Med fokus på ferie- og fritidsmarkedet, må potensialet på Bukkøy benyttes. Tiltaksansvarlige: Kommunen / Karmøy Kulturopplevelser AS / næringen Økonomi: 20.000 Oppstart: våren 2007 Tiltak 6: Natur- og kulturstier Formål : Markedsføre natur- og kulturstier i Karmøy. Beskrivelse : Både skole- og kulturavdelingen og Teknisk etat arbeider med nye tur- og kulturstier kontinuerlig. Disse må markedsføres etterhvert som de er klare. Tiltaksansvarlige :Karmøy kommune / Destinasjonselskapet Økonomi : 15.000 årlig Oppstart : våren 2006 Tiltak 7: Skilting Formål : Gi bedre informasjon til besøkende i Karmøy. Beskrivelse : Det er viktig at de som besøker Karmøy får god informasjon. For å få dette til må der skiltes. Dette må være til overnatting, severdigheter, fornminner, etc. Der må lages en skiltplan for hvert enkelt område. I tillegg ivareta vedlikehold av eksisterende skilter. Tiltaksansvarlige :Karmøy kommune Økonomi : 15.000 årlig Oppstart : våren 2006 Tiltak 8: Kurs- og konferanse Skape økt trafikk til de som er tilbyder inn mot kurs- og konferansemarkedet. Næringen må sammen med destinasjonselskapet styrke markedsføringen av Karmøy og regionen som et attraktivt valg ved gjennomføring av kurs og konferanse. Videreutvikle konseptet Vikingtokt. Tiltaksansvarlige: Destinasjonselskapet Økonomi: 20.000 Oppstart: pågående Tiltak 9: Rolleavklaring Rolleavklaring mellom Karmøy kommune, Destinasjon Haugalandet og Karmøy Kulturopplevelser AS. Gjennomføre en evaluering av reiselivsarbeidet i kommunen inkl. turistinformasjonen og markedsføring knyttet til Destinasjon Haugalandet, Karmøy Kulturopplevelser AS og andre samarbeidspartnere. Iverksette en prosess inn mot aktuelle parter for å få til en rasjonelle fordeling av oppgaver og ressurser. Fokus er samarbeid og funksjoner. Tiltaksansvarlige: Kommunen Økonomi:20.000 Oppstart: våren 2006 10

Resultatmåling Hvordan måle effektene av tiltak som det legges opp til. Lønnsomhet Omsetningsutvikling Sysselsetting Nyetableringer Rogaland fylkeskommune har i sin Fylkesplan for 2006-2009 presentert blant annet målsettingen om å utvikle god statistikk (samfunnsregnskap) som skal bidra til å synliggjøre verdiskapningen i reiselivet i fylket. For Karmøy og regionen vil det bli et viktig verktøy i arbeidet med resultatmåling. Målet er at arbeidet starter opp i 2006. Virkemidler Økonomiske virkemidler som er tilgjengelige RUP Innovasjon Norge Kommunale midler Fylkeskommunen legger til rette for finansiering av prosjekter gjennom RUP. Prosjekter som blir forankret i et Regionalt Utviklingsprogram, finansieres av Rogaland fylkeskommunen og eller andre i det regionale partnerskapet. Innovasjon Norge og Fylkesmannen vil i mange tilfeller inngå i et slik partnerskap. Det sentrale er at prosjektene har en forankring i et lokalt/regionalt partnerskap som for eksempel et fellesprosjekt mellom næringsaktører og offentlig. Kommunen sine virkemidler er knyttet opp til eget reiselivsbudsjett og kommunale tilskudd inn mot destinasjonselskapet. Vedlegg 1. Statistikk for Nord-Rogaland - overnatting og marked 2. Utdrag fra Avinors reisevaneundersøkelse på fly 2005 noen hovedresultater 1. tertial - Del 2: Utenlands rutetrafikk i første tertial 2005 - pkt. 4 3. Kort markedsoversikt 11

Vedlegg 2 4. Besøkssteder i Norge og utlandet Utlendinger på besøk i Norge Med utlendinger mener vi her personer som er bosatt i utlandet. De ble spurt om hvilket sted som var hovedreisemålet i Norge. Til sammen ble 385 steder nevnt, mot 308 i 2003. Totalt sett har tilstrømningen av utenlandske besøkende til Norge med fly økt med 100 000 personer i perioden. I tabell 4 er de 10 stedene med flest besøk i 2005 satt opp, og som tabellen viser har Oslo tatt en vesentlig andel av denne veksten. 49 prosent av de reisende oppgav Oslo som hovedreisemål i 2005 mot 45 prosent i 2003. Ellers dominerer de største byene, men vinterferiestedet Hemsedal er også med på listen. Ryan Airs rute mellom Haugesund og Stansted har bidratt til at Haugesund nå er en av de 10 mest besøkte stedene for flyreisende utlendinger. Tabell 4: Reiser med rutefly til Norge foretatt av personer med bosted i utlandet etter viktigste besøkssted. Første tertial 2003 og 2005. 2003 2005 Viktigste besøkssted Antall Andel Antall Andel Oslo 150 000 45 210 000 49 Stavanger 21 000 6 27 000 6 Bergen 20 000 6 23 000 5 Trondheim 10 000 3 13 000 3 Tromsø 4 000 1 8 000 2 Lillehammer 9 000 3 8 000 2 Haugesund 2 400-5 400 1 Asker 1 400-4 200 1 Hemsedal 2 400-3 900 1 Ålesund 3 400 1 3 600 1 Øvrige steder 113 000 34 125 000 29 I alt 330 000 100 430 000 100 Nordmenns besøk i utlandet Ikke mindre enn 146 land ble besøkt av nordmenn i utvalget i første tertial 2005. Til sammenligning ble det oppgitt 134 forskjellige besøksland i 2003. Antallet 12