Regionalt samarbeid om areal og transport på Jæren 14.mai 2009 Regionalplansjef Per Frøyland Pallesen Rogaland fylkeskommune
Stavangerområdet har hatt en sterk vekst gjennom lang tid. Ustrukturert vekst på tvers av kommunegrensene 1960-2000
Jærbyen 2040/2080 Alt.1
Mål for planområdet: Regionale helhetsløsninger Forankret i prinsippet om bærekraftig utvikling Vern av ikke-fornybare naturressurser Effektiv arealbruk Samordnet areal og transportplanlegging Redusert transportbehov Sikre næringslivet trygge og gode utviklingsmuligheter Styrke storbyens og tettstedenes sentra Sikre gode leve- og oppvekstmiljø Ta vare på natur- og kulturverdier Klimaforliket UU - folkehelse
Sterke vernehensyn Regionen er ett av Norges viktigste landbruksområder. Ca 1/5 av norsk landbruksproduksjon kommer fra Rogaland. Matfylke.
Jærenregionen har et stort antall viktige områder for naturvern (våtmark og strender). Regionen har knapphet på rekreasjonsarealer til en stor og raskt voksende befolkning.
Regionen er svært rik på kulturminner (særlig fornminner fra steinalder til vikingtid) og høyt prioriterte kulturlandskap.
Planprosess En rekke langsiktige byutviklingsalternativ ble vurdert Konsekvensutredningsprosess Planen fremmet med to hovedalternativ for arealbruk Stor arbeidsinnsats fra alle ledd Åpenhet presentasjoner av alternativ i media Planen behandlet i alle kommunene. Tilslutning til hovedtrekkene fra alle. Dissenser på noen punkter. Vedtatt nesten enstemmig av fylkestinget Behandlet på statssekretærnivå i MD, SD og LD Godkjent ved kgl.res. av regjeringen.
Hovedaksen Stavanger Sandnes styrkes. Sterk øst-vest akse Utvikling av bussakser Sterk fortetting i sentrere og linære strukturer Utvikle kollektivtilbudet 40 års perspektiv
Tilhørende handlingsprogram for transport 10 års plan (revisjon hvert 4. år) for transportsystemet (parallelt med NTP/ FDP for samferdsel) Felles finansieringsprogram for stat, fylke og kommunene. Totalramme 4,5 mrd. kroner Bompengesystem viktig finansieringskilde Sterk miljøprofil i programmet. Minimum 50% av investeringene går til miljøvennlig transport (kollektivtrafikk, sykkel gangveier, miljøgater, støytiltak m.m)
Etablering av større handelsvirksomhet skjer kun i områder som er definert som sentre, samt for enkelte vareslag i Forus Luraområdet (regionalt målpunkt)
Befolkningsutvikling 290000 280000 270000 260000 250000 240000 230000 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Fremskrevet og faktisk befolkningsvekst fra 1996 til 2006 Kommune Folkemengde 1.1.2000 Folkemengde 1.1.2007 Gjennomsnittlig årlig folketilvekst i prosent Sandnes 52 998 60 507 1,9 Stavanger 108 818 117 315 1,1 Hå 13 921 15 072 1,1 Klepp 13 789 15 271 1,5 Time 13 317 15 048 1,7 Gjesdal 8 911 9 621 1,1 Sola 18 915 20 666 1,3 Randaberg 8 773 9 501 1,1 Kommunevis befolkningsutvikling i perioden 2000 2007. Strand 10 122 10 654 0,7 Rennesøy 3 111 3 526 1,8 Totalt 252 675 277 181 1,3
Planen har gitt mer effektiv arealbruk Tetthet i nye boligområder (OPLAREAL <=110 i KP) Antall boliger per dekar 4 3 2 1 0 Regulert før og etter FDP J Regulert etter FDP J
Arealbruken og langsiktige grenser ligger fast! Fire hovedtema for revisjonsarbeidet: 1. Bedre forvaltning av de grønne områdene (kjerneområdene for landbruk og regional grønstruktur). 2. Bedre bo og levekår ved høy arealutnyttelse 3. Bedre lokaliseringsstyring av arbeidsplasser / næringsområder 4. Utvikling av transportsystemet som er bedre tilpasset byveksten og klimapolitikken
Langsiktig grense landbruk sikrer landbruksinteressene i de høyproduktive områdene på Jæren i et 40 års perspektiv. Her utsikt fra Tinghaug i Klepp mot Bryne.
Ny leilighetsbebyggelse etableres på tidligere næringstomter i Urban Sjøfront, Stavanger. Behov for bedre retningslinjer som sikrer miljø og bokvaliteter ved fortettning
Arbeidsplassutviklingen i Stavanger og Sandnes sentrum, Hillevåg/Mariero og Fours/Lura området i perioden 2003 2007 35000 30000 25000 Forus/Lura regional Antall sysselsatte 20000 15000 10000 Hillevåg/Mariero regional Stavanger sentrum regional Sandnes sentrum regional 5000 0 2003 2004 2005 2006 2007 År (Reelle verdier 2003-2005 - 2007)
Hvordan har lokaliseringsstyringen virket: Forus Lura 54%
Utvikling av sysselsetting etter sentertyper 2003-07: Stavanger S 13.000-0,5 % Sandnes S 6.000 20 % Bryne 3.000 38 % Jørpeland 1.500 88 % Kleppe 1.500 50 % Sola 1.300 12 % Ålgård 440 65 % Randaberg 420 47 % Varhaug 350 16 % Forus - Lura 22.000 57 % Hillevåg 1.400 29 % Madlakrossen 750 74 % Nærbø 470 31 %
Regional handelsbalanse
Foreslåtte regionale næringsområder Stavanger sentrum Sandnes sentrum Bryne sentrum Sola sentrum Jørpeland sentrum Flyplassområdet Risavika Ganddal / Vagle Forus Lura Forusstranda Mekjarvik Dusavik Buøy Universitetsområdet Jåttåvågen Kvelluren Orstad Skurve Hålandsmarka Kviamarka Nordmarka Hanasand
Foreslåtte regionale næringsområder i Strategi for næringsareal er vurdert opp i mot kriteriene i definisjon. Eksempelvis vurdering av tilgang til sjørettet areal:
Aktuelle soner for nye næringsområder, kategori 2 og 3
Foreslåtte regionale næringsområder i Strategi for næringsareal er vurdert opp i mot kriteriene i definisjon. Eksempelvis vurdering av kollektivtilgjengelighet til områdene:
Rett virksomhet på rett plass For å sikre rett virksomhet på rett plass foreslås en differensiering av områdene. Viktige hensyn som gjør kategorisering nødvendig: - Næringslivets etterspørsel etter ulike typer områder. Sikre tilstrekkelig tilgang til varierte områdetyper. - Mål om redusert (vekst) transportarbeid - Styrking av miljøvennlige transportformer - Tilrettelegging for aktive og attraktive sentra som styrker byens omdømme og konkurransekraft
Utbygging av transportsystemet (bane, buss, veg og s/g) må få et større omfang og bedre rekkefølge 25 20 15 10 5 0 % 2004 2005 Det totale rutenettet Rushtidsrutene Byruter Stavanger Stamrutene
Hva er en KVU? KVU for et byområde omfatter hele transportsystemet - mange element og prosjekt som påvirker hverandre system for enkeltprosjekt. KVUen skal legge til grunn en overordnet transportstrategi for regionens samlede transportbehov bør utvikles i regional plan. Konseptevaluering skal gjøres på et overordnet nivå. Ulike, aktuelle prosjekt har svært ulik detaljeringsgrad. Krav til detaljnivå på prosjekter som ligger langt fram i tid.
Metodikk i KVU Identifisering av samfunnsbehov Utforming av overordnede mål Utforming av krav konseptene skal fylle Konseptutforming Konseptevaluering Oppfyller konseptene kravene? Evaluering av måloppnåelse Stor utfordring å samordne planprosessene i KVU og revisjon av Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren hva gjelder mål, strategier, medvirkning, offentlighet og regional folkevalgt styring.
Konsepter for transportsystemet på Jæren Systemoptimalisering Ikke investeringer i ny infrastruktur, kun forbedringer i drift/vedlikehold, bompenger/avgifter. Bilbasert utvikling av transportsystemet Arealbruk og satsing på kollektivtrafikken tilpasses tilrettelegging for god biltilgjengelighet. Kollektivbasert utvikling av transportsystemet Arealbruk og utbygging av vegnettet tilpasses utvikling av høykvalitets kollektivtilbud. Dette innebærer en sterk satsing på Stavanger og Sandnes sentrum.
Konsepter for transportsystemet på Jæren Tre undervarianter av konsept for kollektivbasert utvikling av transportsystemet: - Buss som hovedelement - Bybane som hovedelement - Kombibane som hovedelement
Sammenheng arealbruk og transport Hvor stor andel arbeidsplass-veksten lokaliseres til bybåndet og til sentraene? 3000
Bilbasert konsept
Konsept 3A Jernbane og bussbasert transportsystem
Konsept 3B Kombibanebasert transportsystem
Konsept 3C Bybanebasert transportsystem
Takk for oppmerksomheten. Sogndalsstrand Tall ships race Obrestad - jæren