F E S T I V A L E N MED BARNA I SENTRUM

Like dokumenter
MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Periodeplan for harebarna mars og april 2014.

Gips gir planetene litt tekstur

En fordypning i performancekunstneren Kurt Johannessen - oppgaver i barnehage og omvisning i Bergen Kunsthall fra utstillingen BLU.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Hakkebakkeskogen. Utarbeidet av Lillevollen barnehage, Bodø BAKGRUNN FOR PROSJEKTET PROSJEKTTITTEL MÅLSETTING MED PROSJEKTET

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

LIKESTILLING OG LIKEVERD

VINTERFEST - Fremme friluftsliv og glede over å være ute. - Sosialt - Tradisjon - Inkluderende

Månedsbrev fra Revehiet Mars 2015

Periodeplan for Valseverket ved Valheim barnehage

PROSJEKTRAPPORT: NYBORG BARNEHAGE

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Gullstjerna. Refleksjoner og noen tanker videre. Mars 2014

Fagområder: Kunst, kultur og kreativitet, Natur, miljø og teknikk, Nærmiljø og samfunn, Kropp, helse og bevegelse, Antall, rom og form.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

FRA GRUNNLOVSJUBILEUM TIL BARNAS GRUNNLOV 1814/2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Barnehage Arkitektur 2-3 åringer 2016

Periodeplan for ekornbarna oktober og november 2015

Refleksjonsnotat for oktober 2013

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

Periodeplan for Ekorn desember 2014 og januar 2015.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan Hvittingfoss barnehage

HALVÅRSPLAN FOR AVDELING GRANA. Bygg Rognbudalen ROGNBUDALEN BARNEHAGER. Våren 2015

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - August 2014

Kom Mai du skjønne milde!

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

Vurdering av april mnd 2016 Ilsvika storbarn

Periodeplan for revene for april og mai 2015

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Fladbyseter barnehage

VI TRÆNG EN STIGE! Svartlamon kunst- og kulturbarnehage KORT OM PROSJEKTET. Barnehage Arkitektur 2-3 år 2016

Språkplan for. Stella Maris Kultur. barnehage

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

Refleksjonsnotat for januar 2014

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

Pedagogisk tilbakeblikk Sverdet september 2013

Evaluering av prosjekt Veslefrikk høst 2016

OLE JAKOP & ENDENE VED NIDELVA BARNAS HUS BARNEHAGE. Grønt flagg rapport Barnas Hus

Meg selv og de andre

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

uke mandag tirsdag onsdag torsdag fredag

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

HAKKEBAKKESKOGEN. Lillevollen barnehage KORT OM PROSJEKTET. 1-3 år Billedkunst og kunsthåndverk, litteratur

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

MIDTVEISEVALUERING ODIN HØSTEN 2014

OKTOBER OG NOVEMBER 2015

Refleksjonsnotat Januar

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

EN SPADE ER IKKE BARE EN SPADE

Periodeplan for revene oktober og november 2014.

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni Tlf: juni. FAU sin sommerfest!!

lunsj. Helt til slutt fikk vi lov å komme inn i huset igjen og smake på brød som de spiste i Jernalderen.

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Smørblomsten. Refleksjoner og noen tanker videre. Februar 2014

«Evigheten» Et kunstprosjekt med førskolebarna i Breidablikk Kanvasbarnehage.

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Kreativitet og Glede Setter Spor

SPRÅKGLEDE I KLEM BARNEHAGE

I meitemarkens verden

Fiolen. Refleksjoner og noen tanker videre. Mai 2015.

BREDSANDKROKEN BARNEHAGE

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Jongskollen barnehage Direkte telefon nr. fløy 3:

Kommunikasjon, språk og tekst

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Innset barnehage. Våren 2012

Et barn. er laget av hundre. Barnet har. hundre språk. hundre hender. hundre tanker. hundre måter å tenke på. å leke og å snakke på

Månedsbrev for Kongekrabbane mars 2015!

Månedsbrev Solbuen. Mai/juni 2016

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2]

Hva ønsker jeg å utrykke?

Periodeplan for harebarna januar og februar 2014.

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

MÅNEDSBREV FRA JORDBÆR Mars 2014

Foreldrene oppfordres til å gi personalet tilbakemeldinger og innspill på barnehagedriften, slik at vi kan ha et best mulig samarbeid.

MÅNEDSPOST FOR STUBBEN MAI 2014

ÅRSPLAN FOR 2015/2016

Troens Liv Barnehage

kulturinstitusjoner. For begge institusjonene har formidling og

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Andrea Westbye. Asker, Asker Kulturskole Eli Risa SØKNAD OM DRØMMESTIPEND 2012

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014

PERIODEPLAN FOR MAI OG JUNI

Teaterforestillinger for barnefamilier

Transkript:

F E S T I V A L E N 2 0 1 4 MED BARNA I SENTRUM

Remidafestival nr. 2. Juni. 2014. Ansvarlig for gjennomføringen ReMida. Pål Bøyesen og Trygve Ohren. Med Anne Helga Henning, Anne M. Growen Støvne. Design : Pål Bøyesen, Trygve Ohren Foto : Anne Helga Henning, Dag Arve Forberskog, Pål Bøyesen Trykk : Grafisk senter - Trondheim kommune Festivalen fant sted i et tomt butikklokale i Dronningensgate. Fasade ble designet og montert av Heim&Land arkitekter (Elisabeth Søiland og Ylva Vestrheim) ReMida festivalen 2014. Bildet er fra Rom for å møtes utstillingen. Selve festivalen fant sted i et tomt butikklokale i Dronningensgate, midt i Trondheim sentrum. (Gamle Øksendal Bokhandel) Forsidebilde fra åpningen av festivalen. Polyfon teater med Jarlen musikkkorps, kongen og dronninga fra forestillingen Gullivers reiser. hvor kostymene var laget på ReMida. Foto: Dag A. Forbergskog.

MED BARNA I SENTRUM ReMidafestivalen 2014 Med barna i sentrum ønsket vi å flytte ReMidafestivalen fra Svartlamon og inn i byen for å vise flere hvem vi er og hva vi gjør. Mange tomme butikklokaler i sentrum av byer har blitt et velkjent problem, så her er det mulig å komme inn å skape nye innspill. Ved å forflytte seg inn i andre rom oppstår nye sammenhenger og ideèr. Med bysentrum ble det gitt at butikk ble et tema, museum finnes i de fleste byer og er et spennende utgangspunkt for å vise fram noe viktig. Et museum er en institusjon som samler, bevarer, forsker på og stiller ut kunstverk eller andre gjenstander som har vitenskapelig, naturhistorisk eller kulturhistorisk interesse. Musèer spesialiserer seg vanligvis innenfor ett fagfelt, og har fagfolk med stor interesse for, eller med spesialutdanning innenfor fagfeltet (Wikipedia) Pinnemuseum Mange barn samler, bevarer og forsker på pinner. Nå så vi anledningen til å vise dette fram, med rom for at det kunne skape kunstnerisk, vitenskapelig, naturhistorisk og kulurhistorisk interesse. Fagfolkene ble barna selv som kunne vise sin ekspertise og dele kunnskapen med andre nysgjerrige i pinnemuseét. Viktig ble så å finne innganger til temaet butikk hvor det å lage produkter av materialer ikke ble hovedfokuset, men hvordan materialenes estetikk også påvirker det sosiale samspillet mellom barna. Dette ble synlig i alle tre prosjektene i festivalen ; Utgangspunkt i butikk eller cafèlek med tittelen rom for å møtes, pinnemuseèt og dyrebutikken. Hvor det var åpning for at barna utviklet sine ideèr i mange retninger vi ikke kunne forutse. Ca. 1500. besøkte festivalen i løpet av to uker. Rom for å møtes Dyrebutikk Med å invitere skolen i festivalen ønsket vi å finne et tema hvor det ikke bare var kunst & håndtverkfaget som ble viktig. Fag som lesing, skriving, naturfag og matematikk kan spille en viktig rolle for utvikling av estetiske prosesser, hvor teorien inspirerer til det poetiske og omvendt.

Rom for å møtes Prosjekt med barnehagene ; Solvangen, Kystad gård, Skjermveien, Svartlamon, Majorstuen. Medvirkende : ReMida, Anne Growen Støvne, Anne Helga Henning Barnas rollelek er viktig for å utvikle sosiale relasjoner. En av lekene de liker godt tar utgangspunkt i en type butikk eller cafè. Vi ønsket å sette fokus på den estetiske dimensjonen i denne typen lek. Ved nærmere undersøkelser kan vi observere at et viktig grunnlag for denne leken er hvordan barna arrangerer og systematiserer i ulik skala forskjellige valgte materialer som en del av butikk eller cafèleken. Rommet blir rammen for både estetiske vurderinger av materiale, og sosiale møtepunkt oppstår som en følge av en felles interesse for materialenes estetiske dimensjon.

Svartlamon barnehage - Fra butikklek til byplanlegging Vi ønsket å se nærmere på når sosiale møtepunkt oppstår som en en følge av en felles interesse av materialenes estetiske dimensjon. Tilrettelagte rom gir barn mulighet for å se potensiale i ulikt materiale. Leken utviklet seg fra rollelek i rommet med ReMidamatierialer til utvikling av en dukkeverden hvor det sosiale rollespillet i butikk-leken etterhvert blandet seg med mulighetene fra dukke-teaterscenen. Til slutt ble det skapt et helt lite samfunn med hinderløype, hus, badeland, statsministerens bolig og havet mellom Norge og Mexico. Og mye, mye mer... Med visningen av dette på ReMidafestivalen kunne publikum gå inn i sanselige og poetiske opplevelser i møte med materialer og rom. Dukkeverdenen fra Svartlamon barnehage, gjenskapt under ReMida festivalen

Grønnsaksbutikk - Materialer og farger På Skjermveien barnehage observerte pedagogene at tre tekstiler i fargene orange, gul og grønt ble førende i butikkleken. For barna dannet disse materialene grunnlaget for at butikken ble en grønnsaksbutikk. Etterhvert kom noen andre materialer, men med de samme fargene inn og utvidet leken. For festivalen lot vi oss inspirere av det som skjedde i butikk-leken på Skjermveien barnehage. Vi la til rette for at de samme barna kunne møte et større mangfold i materialer med ulik form, men innenfor de samme fargene som hadde dannet deres grønnsaksbutikk. Fra utstillingen av prosjektet under ReMida Fetsivalen Rom for å møtes for de yngste i barnehagen Utgangspunkt i arbeidet ved Kystad Gård Bhg: Et prosjekt som undersøker kvaliteter ved fellesskap, rom og miljø for små barn ved Kystad gård barnehage. Pedagogene observerte og reflekterte rundt kvaliteter ved møteplasser for de aller yngste barna i barnehagen. Det kan synes som om det er viktig for barna at møteplassene gir mulighet for å gå rundt, å kunne fra begge sider og at det er plass til flere barn. Et godt møtested må gi små barn mulighet for å undersøke sted og materialer med kroppen og alle sansene. De gode miljøene tillater også en undersøkelse av fellesskapet.

Dronningens slott Mat - tårnet Kongens slott Mat-tårnet Solvangen barnehage Viblebegynte å konstruksjon ta med enogblanding av ulike gjenbruksmaterialer og kopper/fat Det ble ute også del konstruksjon EA) på tur Det også en del laging av mønstre med materialene. Vi såpå myetur av det samme somen vi hadde sett inne, mye matlaging, servering, kafélek. Barna fant turkise potteskår under et tre på denne turen. Disse potteskårene ble tatt med i leken, og det ble laget fine mønster/bilder med dem. og laging av mønstre med materialene.vi så mye av det samme ute som vi hadde sett inne, mye matlaging, servering, kafélek. Barna fant turkise potteskår under et tre på denne turen. Disse potteskårene ble tatt med i leken, og det ble laget fine mønster/bilder med dem. Mat - tårnet

Majorstuen barnehage Butikkvarer Båtbutikk Utebutikken Utebutikken I løpet av prosjektdagene har barna vist stor kompetanse med å jobbe i lag. De har tegnet butikker sammen og delt seg i små grupper ut i fra de forskjellige typer butikker de skulle lage. I tegneprosessen dukker opp mange flere fantasifulle butikker som ellers kommer ikke frem i vanlig rollespill i butikkene våres. Butikkvarer Båtbutikk Vi var så heldige å få låne butikkdisken som står ute i Majorstuen barnehage til festivalen. Fargebutikk med epler og prikker Fargebutikk med epler og prikker

Pinnemuseum Med barnehagene : Ilabekken, Kystad gård, Kuhaugen, Nissekollen, Dragvoll, Granåsen, Halset, Aastahagen, Grilstadfjæra, Iladalen, Stabburet, Tordenskjold, Majorstuen, Gjørtlerveien, Vikåsen og Selsbakklia Medvirkende : ReMida, Anne Helga Henning. De er overalt, pinnene. Små og store. Med og uten bark. Ferske og myke, eller gamle, sprø og patinerte. I skogen er det mange av dem, men de er også i fjæra og i gatene i byen. Barna ser pinnene. Hver pinnesin sjel og sitt utrykk som forteller noe om hvordan den kan holdes, hvordan den kan lekes med, og kanskje hva den kan brukes til. Kanskje trengs det flere pinner også? Ikke noe problem, det ligger mange på bakken bare man leter litt. Med ReMidafestivalen vil vi i år gjøre heder og ære på pinnene De får bli med oss inn i varmen under logoen til Pinnemusèet. Eller skulle vi kalt det Pinnelaboratoriet i stedet? For her er det gjort omfattende utforskning av hva pinner er, og hva de kan brukes til i lang tid før åpningen av Pinnemusèet. Barnehagene har lagt til rette for barns utforskning av pinner i barnehagene i flere måneder. Pedagogene har dokumentert prosesssen barna har hatt, og delt denne med ReMida. Det innsendte materialet fra barnehagene har inspirert oss, og har hatt betydning for hva som skulle møte de samme barna når de i neste omgang ble invitert til å være med på å bygge opp Pinnemusèet

Stormen Ivar ødela lekeskuret i barnehagen. På tur i skogen deler barna erfaringer fra oppryddings arbeidet og sin nye kunnskap om trær, med hverandre. Ivar har brekka treet her! Nei, det er jobbe mennene som har saga det ned. Nei, når man sage ser det annerledes ut. Da er det bare flatt, med masse rundinger. Så, da er det Ivar da! Stormen Ivar og en snøfri vinter gjorde det lett å finne mange fine pinner. Her Halset bhg. på ekspedisjon IVAR Nissekollen barnehage

Jeg lager en spade Sit Dragvoll Bhg. Pinnesamling i Kystad gård barnehage Pinnehytteprosjekt ved Sit Dragvoll Barnehage

Hørt i skogen : Er treet en svær pinne når det har veltet, eller er det fortsatt bare et tre? Hallset Barnehage Gapahukprosjekt i Iladalen barnehage

Jeg balanserer på brua se hvor forsiktig jeg går! Nissekollen bhg. Vi strekker oss så langt vi kan for å se hvem som har lengst pinne da måle vi! Nissekollen Bhg. Mønster / Matematikk i Kystad gård Bhg

Småbarnsprosjekt i Grilstadfjæra barnehage PINNEPROSJEKT Vi har startet opp et prosjekt hvor vi utforsker pinner. Vi har fylt et rom med ulike pinner, stubber, kongler og kubber for å se hvordan leken utvikler seg mellom barna og hvordan de tar det i bruk. - Hva er en pinne? - Hva kan den brukes til? Hva er pinnens sjel? En pinne er ikke bare en pinne LITT OM TANKENE BAK PROSJEKTET - Et voksen-initiert prosjekt for å bygge gruppefølelse og felles identitet i barnegruppen. Gruppen består nå av «gamle» og «nye» barn og voksne, og dette prosjektet har vært et fint utgangspunkt for å bli bedre kjent med hverandre og har vært kontaktskapende. Barna har i stor grad fått påvirke til utforming av innhold og arbeidsmetoder. - Et tema valgt av de voksne kan gjennom de voksnes lydhørhet, nysgjerrighet og oppmerksomhet for barnas fokus og interesser utvikle seg videre til et prosjekt hvor barna selv driver arbeidet fremover med de voksne som medforskere og veiledere. - Prosjekt: Det betydningsfulle tredje: Ved at barn og voksne har fokus på noe utenfor seg selv i dette tilfellet kongler og pinner fokuserer man på et materiale alle kan være sammen om. Her må man gi og ta av seg selv; være i en dialog for å drive prosjektet videre sammen, som bidrar til å skape gjensidighet, fellesskap og vilje til å hjelpe hverandre og lære av hverandre. - Dette prosjektet har skapt kontakt mellom barna på en helt annen måte enn ellers og har resultert i andre måter å leke på og ført til nye relasjoner mellom barna. Gjennom materialene får de kontakt, det er lettere å ta kontakt, og lettere å leke sammen. Det er heller ingen som eier disse materialene og alle har rikelig tilgang til det samme materialet og dermed samme utgangspunkt for å ta del i utforskningen, leken og samarbeidet.

Vi var så heldig å låne spøkelseshuset som ble laget i Gjørtlerveien barnehage. Det ble viktig inspirasjon for videre bygging i pinnemusèet Bilder fra Pinnemuseet Gapahuk i musèet laget av barna fra Iladalen bhg

Øyan e her! Det e en hest! Det e et troll! Det e en krabbe! Det e en elefant! Sjå her e snabeln. Det e en drage! Det e en elg som hoppe på trampoline! Det e ei rot! Det e for træet som halsen vår. Tegninger av rota : Gisken, Sivert og August. Grilstadfjæra bhg. Utsagn om rota fra flere bhg som besøkte pinnemusèt.

Her e skjelettet te pinnen! Pinnestudier I pinnemuseèt var det også mulig å studere pinnene nøye med ulike typer linser. En annen måte utforske pinner på var med tegning.

Alle barna hadde fire besøk på ReMidasenteret hvor de samarbeidet parvis med å utvikle dyrene, med inspirasjon og faktakunnskap om et valgt dyr i undervisningen på skolen. ReMida dyrebutikk Prosjekt med 2. 3, Trinn Bispehaugen skole og 3. Trinn Trondheim Internasjonale skole Medvirkende: ReMida, Dolores Capdevila, Arnfinn Killingtveit, Silvia P. Magalhâes Videre ble det valgt om kroppen skulle lages av pappmasjè eller om materialene selv ble bærende i konstruksjonen. Så var det overflate med detaljer før de siste gangen utviklet lyder bearbeidet på en datamaskin Etter hvert som dyrene fikk karakter skrev barna historier og faktakunnskaper om dyrene basert på en blanding av virkelighet og fantasi. Målet med prosjektet i samarbeide med skolen har vært å vise at estetiske prosesser kan fungere som en måte å lære på, likestilt med lesing og skriving. Å utvikle selvtillit og evne til problemløsing i samarbeide med andre på denne måten, tror vi er framtiden, hvor kunst & håndtverkfaget blir en integrert del av måten å lære alle fag på, ikke som et marginalisert kosefag på sidelinjen.

Lære ved å gjøre Med praktisk, estetisk tilnærming til læreprosessen utvikler barna egen evne til refleksjon og forståelse i forhold til temaet de fordyper seg i. Når det ikke finnes fasiter vokser barnas selvtillit i takt med mestringen av oppgaven. Det de lærer fester seg på en annen måte en ved å bare lese og skrive faktabasert kunnskap. Barna lager dyrekroppene av pappmasjé. I lydstudio med kunstner Arnfinn Killingtveit

En levende dyrebutikk hvor dyrenes karakter og miljø ble forsterket av lyssetting, bur, akvarier, dyrelyder, linser m.m. Barnas tekster og tegninger om dyrene ble viktig i læreprosessen men også for publikum som fikk inngående kunnskap om hvert enkelt dyr.

Fluffy firkant fot full. Judith og Alice Beskrivelse på fuglen: Snøuglen er hvitaktig og har et gult, morsomt nebb. Den er verdens søteste med fine lange vinger!! Navn på fuglen:fluffy Firkant Fot Full (FFFF) Vitenskapelig forklaring: (snøugle) på latinsk heter den bubo skandiacus. En hvit fugl som er stor og bor i snøen. Fantasi forklaring: Den er søt og morsom, den legger egg som er hvite med en svart diamant og med svarte prikker rundt (gutte egg). Jente eggene er hvite med en lyse blå snø krystall i midten med lyse blå prikker rundt. Alarmus explodus. Milan,Mathias Beskrivelse på fuglen: TNT i rompa. Sylinderaktig kropp, med lange rektangulære stilkeben. Sveisemaskinhals som sveiser ting til store klumper. Alarmøyer som lyser opp når faren er nær. Vitenskapelig forklaring: Høye bein som gjør at den løper veldig veldig fort.verdens største fugl. Veldig lang hals. Ekstremt farlige klør som kan få et menneske til å blø til døden. Fantasi forklaring: Hver gang den bæsjer blir det en eksplosjon. Klesklypeklør på tuppen av veldig lange sterke rekangulære plastben.

Tor Haugerud spiller på pinner, fra åpningsdagen, ReMida Festivalen 2014 Takk til alle som var med å gjorde ReMida festivalen 2014 mulig, og alle de 1500 besøkende! Vi gleder oss til videre samarbeid, og ser frem til neste festival i 2016. FESTIVALEN 2014 ReMida (Pål og Trygve)

KONTAKT Pål Bøyesen, Daglig leder E-post: pal.boyesen@trondheim.kommune.no Telefon: 900 49 066 Ann Sylvi Olsen, enhetsleder Telefon: 952 63 377 Adresse: Trondheim Kommune ReMida co/svartlamon kunst & kulturbarnehage Postboks 2300 sluppen 7004 Trondheim Åpningstider: Man-fre: 08.30-16.00 Ta kontakt først for avtale Nettside: www.trondheim.kommune.no/remida