Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser



Like dokumenter
Klimaendringer Konsekvenser ved endrede påkjenninger

Klima- og energiutfordringar for teglbygg

Klimatilpasning. Norsk bygningsfysikkdag Onsdag 27. november Tore Kvande

Klimaendringer og klima.lpasning

Tilpasning til et endret klima

Materialers klimaegenskaper vs. klima?lpasning av bygg

Klimatanpasning av installationer

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET MEN HVA GJØR VI MED DET?

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år

Vær og klima fram mot Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Klima 2000 Klimatilpasning av bygningskonstruksjoner

Hus i hardt klima. Cecilie Flyen Øyen SINTEF Byggforsk. SINTEF-seminar 15. mai Teknologi for et bedre samfunn

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak

FORSKNING. Fukt i forskning og praksis i Norge de siste 10 år. Fukt i forskning og praksis i Norge siste 10 år

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Klimaendringer, konsekvenser og klimatilpasning

Klimatilpasning i NVE

Klimatilpasning til hvilken pris?

ILLE ER DET OG VERRE BLIR DET KLIMATILPASNING OG BYGGESKIKK

HVORDAN KAN VI MØTE KLIMAENDRINGENE - TILPASNING OG TILTAK Hva gjør forvaltningen og kommunene?

Hønedalen Sirdal - skredvurdering

Guro Andersen Informasjonsrådgiver Klimatilpasning Norge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 4/7/2010 Klimatilpasning Norge 1

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Klimatilpasning Norge

men vi lærer aldri! - Nasjonal database for byggkvalitet

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Hovedpunkter i FN-klimapanels rapport om ekstremværhendelser og om Klifs roller

Hvordan kan byggenæringen g oppnå myndighetenes ambisiøse energimål?

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Flomforhold Eigersund Konkrete problemstillinger og utfordringer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Utbygging i fareområder 3. Klimaendringer

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Et nyttig verktøy for utførende, prosjekterende, planleggere og byggherrer. SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Nytt fra klimaforskningen

Klima i fortid og fremtid, mot Trender, fremtidsutsikter og utfordringer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Samfunnet og ekstremvær

Tilpasning til klimaendringer for jordbruket i Hedmark

Klimatilpasning Norge

Klimautfordringer for primærnæringsfylket

Bruk av klimadata for bygningsfysisk prosjektering. Metoder for geografisk differensiering. Resultater fra et dr. grads arbeid.

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Konsekvenser av mulige klimaendringer mht design og drift av konstruksjoner på norsk sokkel

Meteorologisk institutt

Verdt å vite om. Spania. Reis med hjerte, hjerne og holdning

Eva Britt Isager Klimasjef Bergen kommune

Teknologi for et bedre samfunn. SINTEF Byggforsk

Klimatilpasning og sårbarhet Omstilling til endret klima hva betyr dette i praksis? Scenarier, muligheter og trusler for eiendomsforvaltning

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

7-2. Sikkerhet mot flom og stormflo

Norsk bygningsfysikkdag Oslo 23. november 2010

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 2: Virkninger, tilpasning og sårbarhet

Klimatilpasning av bygninger

Plankonferansen 2018

Tilpasning til klimaendringer i kommunene

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Dato: 18. februar 2011

Fra skogbrann til flom over natta hvordan forberede oss? Selbu 17. oktober 2018 Kaja Kristensen, rådgiver beredskap

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

GRØNNE TAK: Vegetasjon og mangfold. 24. april 2013 Ingrid Merete Ødegård 1.amanuensis i landskapsarkitektur, UMB

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Hvordan håndtere overvann i eksisterende bebyggelse?

Klimaendringenes betydning for snølast og våt vinternedbør

ROS og håndtering av klimarisiko

Vurdering av Utvendige Bygningsmaterialers Bestandighet ved Akselerert Klimaaldring

Klimaprofil Nordland. Juni Sørpeskred/flomskred i Rånvassbotn/Ballangen kommune i mai Foto: NVE/Knut Hoseth.

Klimautfordringer. Gry Backe Fagkoordinator for klimatilpasning i Framtidens byer DSB

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Vær, klima og klimaendringer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Tåler bygget ditt å stå ute? Klimatilpasning i Statsbygg. Jonas Tautra Vevatne TEKNA BYGG Trondheim, 26. september 2019

Klimaendringenes konsekvenser for kommunal og fylkeskommunal infrastruktur

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

Klimakur Klimapolitisk fagseminar 19.mars Ellen Hambro, direktør for Klima- og forurensningsdirektoratet

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

3. desember. En kuriositet: etter to dager har det nå kommet nøyaktig like mye nedbør som hele desember i fjor, 39,8 mm! Og mer er i vente...

Kommunenes rolle i energi-, miljø-, og klimapolitikken. Energi 2009,17. november 2009

Klimaendringene er ikke bare et problem for barna våre. Klimaendringene er vårt problem, som bare vår generasjon kan løse, sier Ellen Hambro.

ROS-analyse for Storøynå hytteområde

CICERO senter for klimaforskning Forskningsleder Nordlandsforskning

Planverk og risikoanalyse i forhold til fremtidige utsikter CTIF konferanse 15. september 2011

Hvordan klimautfordringene påvirker behovet for investeringer i infrastruktur

Grønn IT Trillemarka. Foto: Øystein Engen

Hygrotermiske problemstillinger i praksis

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Oppfølging av resultat fra sårbarhetsanalyser i planleggingen

Vær-/klimavarsel for Varmere og våtere, muligens villere. LOS Energy Day, 18. november 2015 John Smits, Meteorologisk institutt

Er klimakrisen avlyst??

Værvarsling i forandringenes tid Hvor sikre er værvarsler nå når alt er i endring?

KLIMA 08 Åpningstale av Fylkesordfører Per-Eivind Johansen Sandefjord Park Hotell den 9. september 2008.

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Transkript:

Klimaendringer Endrede påkjenninger og konsekvenser Tore Kvande Prosjektdirektør SINTEF Byggforsk 1. november. Thon Hotel Vika Atrium, Oslo 1 Norsk klima store variasjoner Sihccajavri: -3.1 C Arktisk klima: Middeltemperatur under +10 C i årets varmeste mnd. Kontinentalt klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er under -3 C, i den varmeste over +10 C Øygarden: 278 mm Brekke: 3575 mm Temperert klima: Temperaturen i årets kaldeste måned er mellom +18 og -3 C. Kystklima med til dels mye regn og vind, høy RF Skudeneshavn: 7,7 C 2

Lokal tilpasning Uppigard, Skjåk Foto: Morten Kielland Tynning Planteskule, Brekke i Sogn 3 Ekstremvær og hverdagsvær Samfoto Samfoto 4

Fukt er største utfordringa Fra SINTEF Byggforsk byggskadearkiv: 3/4 av skadene skyldes fuktpåvirkning 2/3 av skadene opptrer i tilknytning til bygningens klimaskjerm 1/4 av skadene skyldes nedbør alene 1/3 av skadene i tilknytning til yttervegger over terreng skyldes nedbør alene 1/2 av skadene i tilknytning til tak og terrasser skyldes nedbør alene Fellesnevner: Små feil får store konsekvenser 5 Klimaet er i endring! Vi står ovenfor en klimatrussel som må håndteres både med utslippskutt og tilpasningstiltak Vi må velge mellom en ødelagt verden, og en svært ødelagt verden har en representant for FNs klimapanel uttalt Ill: UNEP/GRID-Arendal, United Nations Environment Programme 6

Selv om vi oppnår store reduksjoner i klimagassutslipp, er det ifølge FNs klimapanel for sent å unngå ytterligere oppvarming og dermed klimaendringer The scientific basis Temperaturøkning 8

9 Klimaendringer i Norge Temperaturen forventes å stige med mellom 2,3 og 4,6 grader innen år 2100 5-30 prosent økning i gjennomsnittlig årsnedbør Havnivåstigning Meir ekstremvær Allerede i dag: Et ekstremt variert klima! 10

Ekstremvær på østlandet 11 Konsekvenser for det bygde miljø På mange miljøområder vil det komme skjerpede krav og forventninger til at byggsektoren kan produsere mer varige bygningsstrukturer med minst mulig miljømessig fotavtrykk. Ill. Mark Rain/flickr/Creative Commons Økt fokus på bærekraft vil medføre større krav til livssyklusvurderinger. Miljøbelastninger over hele livsløpet bør være grunnlaget for beslutninger om gjennomføring og løsningsvalg 12

Konsekvenser for det bygde miljø eksempler Fuktproblem på grunn av hyppigere og kraftigere nedbør vil være den største trusselen for bygninger inn i et endret klima Både nye og eksisterende bygg må tåle andre vind- og nedbørsforhold enn i dag Nybygg og infrastruktur må ta høyde for økte vannmengder som følge av nedbør og stigende havnivå Vann- og avløpssystemet må ta unna mer vann Faren for råteskader på bygninger vil øke Fortetting av utbygningsområde, med sterk økning av tette flater, kan endre avrenningsmønstret for overvann dramatisk. Mer vind, nedbør og hyppigere og mer ekstreme episoder av flom og skred. 13 4 mill. bygninger 350 mill kvm i tillegg kommer infrastrukturen.

Potensiell råtefare i Norge Risikoen avhenger av temperatur og fuktighet 1961-1990 15 Potensiell råtefare i Norge Risikoen avhenger av temperatur og fuktighet 2021-2050 16

Potensiell råtefare i Norge 2,4 av dagens 4 mill bygg vil ligge i risikosonen for høy råteskade i 2100 17 Begroing 18

Risiko for frostnedbrytning Frostnedbrytningsindeks for teglmurverk Risikoen avhenger av antall fryse-/tinepasseringer og vanninnhold i murverket ved frysing Risikoen avhenger også av materialkvaliteter som porestørrelse og struktur Mer høstnedbør og våt vinternedbør + flere fryse-/tinepasseringer gir økt risiko for frostnedbrytning. Eksempel: Oslo-området 19 Sjekk taknedløpet 20

Klimaprognose for skiføre Kilde RegClim 21 Klimaendringer - Endrede påkjenninger og konsekvenser Skjerpet fokus på fuktpåkjenning Vedlikeholdsgunstige fasadematerialer Systematisk vedlikehold og oppfølging Risikovurdering flomfare Få vannet vekk! 22

23