FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 1870-6.12.1993 ULYKKE - Selvmord - Spørsmål om det forelå akutt sinnsforvirring grunnet ytre årsaker. Forsikrede var i løpet av 1990 utsatt for store psykiske belastninger, idet begge hans foreldre døde og han selv var involvert i en skilsmissesak. Han fikk et økende alkoholproblem noe som skapte problemer i forhold til arbeidsplassen. Etter promillekjøring 21.1.1991 ble forsikrede satt i fyllearrest. 23.1.1991 hadde han et selvmordsforsøk. Han samtykket samme dag i innleggelse ved psykiatrisk avdeling ved Fylkessykehuset, men ombestemte seg senere og reiste vekk fra hjemstedet til et pensjonat i en naboby. 26.1. 91 ble politiet anmodet om assistanse for å fremstille forsikrede for lege i medhold av lov om psykisk helsevern, idet man anså at forsikrede var en fare for seg selv. Forsikrede ble sist gang observert 25.1. 91. og ble senere funnet druknet 20.3.s.å. Selskapet har lagt til grunn at sikrede har tatt sitt eget liv og spørsmålet i saken er om forsikredes etterlatte har sannsynliggjort at selvmordet skyldtes en akutt sinnsforvirring grunnet ytre årsaker. Sekretariatets redegjørelse: 4. oktober 1993 SAK 1626/92 - IR/ka Saken gjelder Samvirke Forsikrings forsikringsvilkår for kollektiv ulykkesforsikring 6 nr. 5. Bestemmelsen har følgende ordlyd: "Forsettlig fremkalling av forsikringstilfellet. Har den forsikrede forsettlig fremkalt forsikringstilfellet, er Samvirke ikke ansvarlig. Samvirke er likevel ansvarlig hvis den forsikrede på grunn av alder eller sinnstilstand ikke kunne forstå rekkevidden av sin handling. Samvirke svarer ikke for selvmord eller forsøk på selvmord med mindre kravstilleren kan sannsynliggjøre at dette skyldes en akutt sinnsforvirring (på grunn av ytre årsaker) og ikke sinnslidelse i medisinsk forstand." Forsikrede var i løpet av 1990 utsatt for store psykiske belastninger, idet begge hans foreldre døde og han selv var involvert i en skilsmissesak. Han fikk et økende alkoholforbruk som skapte problemer i forhold til arbeidsplassen. Etter promillekjøring 21.1.1991 ble forsikrede satt i fyllearrest. 23.1.1991 hadde han et selvmordsforsøk. Han samtykket samme dag i innleggelse ved psykiatrisk avdeling ved Fylkessykehuset, men ombestemte seg senere og reiste vekk fra hjemstedet til et pensjonat i en naboby og hvor han sist gang ble observert 25.1. Av politidokumentene fremgår det at forsikrede skrev seg inn i pensjonatet for ett døgn torsdag 24.1.1991 og at han hadde betalt for ett døgn. I gjesteboken står det spørsmålstegn for døgn nr.
2. Forsikrede etterlot seg en del bagasje på pensjonatet og i forsikredes sekk ble det bl.a. funnet et skriv datert 23.1.1991, hvor sikrede bl.a. gir sin tidligere ektefelle rett til å benytte hans bankkonti. Forsikrede overdro også sin personbil til tidligere ektefelle. Forsikrede ble funnet druknet 20.3.1991 og det legges til grunn at forsikrede har tatt sitt eget liv. Forsikringsselskapet har avslått krav på erstatning under den kollektive ulykkesforsikringspolise forsikrede var medlem av og den forsikredes etterlatte ønsker saken forelagt Forsikringsskadenemnda til uttalelse. De forsikredes etterlatte mener selvmordet skyldes en akutt sinnsforvirring grunnet ytre årsaker og har begrunnet sitt syn med en gjennomgang av den siste tid av sikredes liv. Det siteres følgende fra redegjørelsen: "Jeg vil argumentere for at (sikrede) begikk selvmord p.g.a. en akutt forvirringstilstand. (Sikrede) hadde de to siste årene hatt svært store påkjenninger p.g.a. både fars og mors død, samt en skilsmisse. Han fikk etterhver noe alkoholproblemer. På mandag den samme uka som han begikk selvmord, hadde han drukket svært mye brennevin på kort tid, og satt seg inn i bilen og kjørt hjem til oss (tidligere kone og barn). Dette hadde også skjedd en gang tidligere, og han innså etterpå at både bilkjøringen og det at han skremte barna, kunne få store konsekvenser. Da dette skjedde enda en gang, ble han svært skremt over sine egne handlinger og over hvor lite han hadde kontroll over seg sjøl. Vanligvis var (sikrede) en svært samvittighetsfull og pliktoppfyllende person. Han hadde etter mitt syn heller store moralske krav til seg sjøl. Dermed ble hans egne handlinger veldig tunge og skremmende for ham. Jeg ringte denne siste gangen til politiet, og han ble satt i fyllearresten. Jeg kjørte ham hjem derfra dagen etterpå. Han ble taus da han så hvordan han hadde skadd bilen sin, og innså at han kunne ha drept uskyldige. Da han kom hjem til sin egen bolig, opplevde jeg ham som vært forvirra. Han hadde et "vilt" og desperat uttrykk. Han reiste seg plutselig fra sofaen og gikk opp på loftet. Da jeg spurte hva han gjorde, ropte han at han holdt på å pakke. Han ville ut å reise, men visste ikke hvor. Seinere på dagen ringte han til meg. Han hadde fått besøk av en person fra jobben (...) og skulle ikke reise likevel. Dagen etter (onsdag) hadde han et selvmordsforsøk, og var innom psykiatrisk avdeling ved Fylkessjukehuset i.... Han samtykket i innleggelse, men da han var hjemme for å hente en del saker, ombestemte han seg igjen. Han reiste da til... uten å gi beskjed til noen. Han ringte selv derifra til sjukehuset på torsdag og sa at han ville innlegges. Jeg snakka med ham i telefonen. Han virka nå roligere igjen. Han sa at vi ikke skulle være redde for ham, og jeg avtalte å besøke ham på sjukehuset på fredag. Jeg er sikker på at han mente det han sa da. En nattevakt på pensjonatet i... - 2 -
har fortalt at han ringte resepsjonen om natta og ba om hjelp, og sa at han kom til å ta livet av seg. Han fikk ingen hjelp og ingen hørte noe mer fra ham. Jeg ser det slik at han ble svært redd sine egne handlinger, og at denne siste hendelsen var den som fikk "begeret til å flyte over" etter tidligere harde påkjenninger. Han skifta mellom å ville "reise ifra alt" og å ville gå på jobb eller legges inn på sjukehuset.... som han hadde følge med til sjukehuset, har også fortalt at han virka forvirra. Han syntes de på sjukehuset "så rart på ham" og trodde at de ikke kunne forstå ham eller hjelpe ham. Psykologen ved avdelingen har sagt at han virka rolig, men at de feilvurderte ham. Lensmann... har sagt at (forsikrede) hadde fortalt om angst i forbindelse med opphold i fyllearresten. Jeg vurderer ham som desperat og ambivalent. Jeg hadde ikke sett ham slik før." Det foreligger også uttalelse fra forsikredes sosialkontakt på hans arbeidsplass som nærmere beskriver forsikredes siste dager. Det foreligger også en uttalelse fra forsikredes bedriftslege som sist gang hadde kontakt med forsikrede 23.1.1991. Bedriftslegen oppfattet han da som sterkt deprimert, grensepsykotisk og at det var vanskelig å føre en samtale med ham. Forsikrede virket, ifølge legen, oppgitt og innelukket i seg selv. Legen vurderte han å være sucidal fare. Til dette har sikredes tidligere ektefelle følgende merknader: "Jeg vil presisere at bedriftslegens oppfatning av avdøde, etter mitt syn ikke kan tolkes dithen at diagnosen "grensepsykotisk" gjaldt over tid. Denne konsultasjonen skjedde kun 2 dager før dødsfallet. Sikrede hadde nok vært noe deppresiv en tid, men jeg kan ikke se dette som en sinnslidelse i medisinsk forstand, men mer som psykiske problemer. Etter mitt syn vil alle som begår selvmord ha mer eller mindre psykiske problem. Spørsmålet er om det var en depresjon eller en forvirringstilstand som utløste handlingen." Sikredes tidligere ektefelle opplyser ellers at det forhold at forsikrede overlot sine bankbøker og sin bil til henne, ikke kan anses som et "testament", men kun som en praktisk løsning for forsikrede, jfr. her forsikredes alkoholproblemer og planer om å reise bort. Selskapet har opprettholdt sitt standpunkt i saken og har henvist til forsikringsvilkårenes 6 pkt. 5.2., hvor det fremgår at selskapet ikke svarer for selvmord. Selskapet mener det ikke er sannsynliggjort at det foreligger en konkret ytre årsak som kunne fremkalle en akutt sinnsforvirringstilstand på dødsfallstidspunktet. Selskapet har også vist til at det på bakgrunn av bedriftslegens uttalelse i saken kan se ut som om sikrede over tid har hatt problematisk sinnstilstand, noe som underbygger selskapets oppfatning om at man her ikke står overfor en slik akutt sinnsforvirring p.g.a. ytre årsaker som forsikringsvilkårene tar sikte på å regulere. Selskapet har følgende merknader til sekretariatets redegjørelse: I dr....s brev av 18.12.92 til Forbrukernes Forsikringskontor (side 38 i vedlegget til redegjørelsen), er det opplyst at (forsikrede) i løpet av 1990 var utsatt for stor psykisk belastning. Begge hans foreldre døde i 1990, samtidig som han i denne tiden også gjennomgikk en skilsmisse. Det fremgår videre at (forsikredes) alkoholproblemer ble større etter dette, samtidig som han ble økende deprimert. - 3 -
Ved vurderingen av hvorvidt (forsikrede) var akutt sinnsforvirret da han tok sitt eget liv, er det etter vår oppfatning av avgjørende betydning at de forhold som måtte ha medført at han gradvis kom i så sterk psykisk ubalanse at han begikk selvmord, hadde fremkommet over et lengre tidsrom og at det ikke kan tilbakeføres til en slik ytre årsak som i løpet av kort tid medførte akutt sinnsforvirring i forsikringsvilkårenes forstand. I brev av 04.03.93 fra (forsikredes tidligere ektefelle) til Forbrukernes Forsikringskontor (side 42-44 i vedlegget til redegjørelsen) er det anført at (forsikredes) promillekjøring og opphold i fyllearresten kort tid før selvmordet fant sted, utløste selvmordshandlingen. Etter vår oppfatning vil ikke en slik hendelse i seg selv være en tilstrekkelig ytre årsak for å fremkalle en akutt sinnsforvirring i vilkårenes forstand. For (forsikredes) vedkommende hadde angivelig de psykiske problemene tårnet seg opp i løpet av det siste året, slik at det sannsynligvis skulle svært lite til før at han f.eks. ville skade seg selv, evt. begå selvmord. I denne forbindelse viser vi igjen til forannevnte brev fra dr...., der det bl.a. heter: "23.01.91 snakket jeg med (forsikrede) og hans støttekontakt i bedriften. Jeg oppfattet ham da som sterkt deprimert, grensepsykotisk. Det var vanskelig å føre samtale med ham, virket oppgitt og innelukket i seg selv. Jeg anså det å være suicidalfare. Han ble innlagt på psyk.avd., Fylkessykehuset i... som øyeblikkelig hjelp." På bakgrunn av disse opplysningene, er vi derfor subsidiært av den oppfatning at det er sannsynlig at (forsikrede) var sinnslidende i medisinsk forstand da han tok sitt eget liv og at forholdet således ikke er erstatningsmessig under henvisning til forsikringsvilkårenes 6 pkt. 5, 2.ledd i.f." Forsikringsskadenmenda har tidligere behandlet tilsvarende spørsmål i uttalelse nr. 1679 og 1794. Forsikringsskadenemnda viser til at selvmordet ble begått etter en periode med familiære problemer og stort alkoholforbruk. Nemnda er enig med selskapet i at det ikke er sannsynliggjort at selvmordet skyldes en "akutt sinnsforvirring (på grunn av ytre årsaker) og ikke sinnslidelse i medisinsk forstand." Ved behandlingen deltok formannen, Dirdal, Hagen, Sandvik og Eek. Oslo den 6.12.1993 Jan Skåre formann - 4 -
FORBRUKERNES FORSIKRINGSKONTOR Oda Reinfjord advokatfullmektig - 5 -