VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Terje Ravatn Tlf: 75 10 18 86 Arkiv: N10 Arkivsaksnr.: 12/1224-1 STATUSVURDERING AV KOMMUNALE/ PRIVATE VEGER. FORSLAG TIL OMKLASSIFISERING. Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram til politisk behandling med følgende ulike forslag til vedtak, med tilhørende begrunnelse: 1. Følgende endring gjøres vedrørende kommunale/private atkomstveger utenfor tettbygd strøk i Vefsn kommune Alternativ 1 Det gjøres ingen endring i status på kommunale eller private veger i Vefsn kommune. Ingen veger opptas til kommunal veg med begrunnelse at kommunen ikke kan ta på seg driftsansvar med tilhørende kostnader. Ingen veger nedklassifiseres fra kommunal til privat veg. Dette på grunn av at kommunen ikke vil påføre vegeiere økte kostnader. Alternativ 2 Vefsn kommunestyre ønsker å gjennomføre nedklassifisering av følgende kommunale veger til private veger: -Veg nr. 3-1, Ravnågavegen -Veg nr. 4-1, Auflesvegen -Veg nr. 49-1, Stordalsvegen -Veg nr. 51-1, Vatshaugvegen -Veg nr. 52-1, Trondmovegen -Veg nr. 54-1, Knutlivegen -Veg nr. 57-1, Svarttjønnlivegen -Veg nr. 60-4, Rørengvegen -Veg nr. 61-2, Lienvegen, Herringbotnet Rådmannen bes om å starte den nødvendige prosess for at nedklassifisering kan gjennomføres Ingen private veger opptas til kommunale veger.
Det er i dag noen veger i kommunen som har status som kommunal veg, men som ifølge kommunens egne retningslinjer ikke tilfredsstiller krav til status som kommunal veg grunnet for få husstander som benytter vegen som atkomst. Øksendalsvegen, Herringbotnvegen og Vestvåganvegen er også veger med mindre enn 5 husstander, men disse bør fortsatt være offentlige veger da dette er veger som har nytteverdi for allmennheten. Ingen private veger opptas til kommunale veger med begrunnelse i at kommunen ikke påtar seg økte driftskostnader forbundet med dette. Kostnadsbesparelsen kommunen får ved gjennomføring av vedtaket benyttes til å øke den økonomiske støtten kommunen årlig gir til vedlikehold av private veger. Alternativ 3 Vefsn kommunestyre ønsker å gjennomføre nedklassifisering av følgende kommunale veger til private veger: -Veg nr. 3-1, Ravnågavegen -Veg nr. 4-1, Auflesvegen -Veg nr. 49-1, Stordalsvegen -Veg nr. 51-1, Vatshaugvegen -Veg nr. 52-1, Trondmovegen -Veg nr. 54-1, Knutlivegen -Veg nr. 57-1, Svarttjønnlivegen -Veg nr. 60-4, Rørengvegen -Veg nr. 61-2, Lienvegen, Herringbotnet Rådmannen bes om å starte den nødvendige prosess for at nedklassifisering kan gjennomføres. Under forutsetning av at grunneierne ønsker det kan følgende private veger opptas som kommunal veg: Veg på Kjærstad Veg i Kulstaddalen Veg til Granlia, Herringen Veg på Myrnes Veg på Labakken, ved Baågneset 500 m og 5 boenheter 660 m og 6 boenheter 500 m og 6 boenheter 770 m og 8 boenheter 700 m og 5 boenheter Kommune har følgende krav som skal være innfridd før privat veg overtas som kommunal veg: Det skal være minst 5 husstander som har tilknytning til vegen. Vegen skal være grøftet og ha tilfredsstillende avløp og stikkrenner med dimensjon minst 300 mm. Vegen må være gruset med gode grusmaterialer. Vegbredden skal være 4 m og det skal være snuplass for stor lastebil. Nødvendig vegareal skal vederlagsfritt avstås til kommunen
Det er i dag noen veger i kommunen som har status som kommunal veg, men som ifølge kommunens egne retningslinjer ikke tilfredsstiller krav til status som kommunal veg grunnet for få husstander som benytter vegen som atkomst. Øksendalsvegen, Herringbotnvegen og Vestvåganvegen er også veger med mindre enn 5 husstander, men disse bør fortsatt være offentlige veger da dette er veger som har nytteverdi for allmennheten. Private veger med 5 eller flere husstander opptas til kommunale veger med begrunnelse i at kommunen ønsker en mer rettferdig ordning for vedlikeholdsansvar av atkomstveger utenfor tettbygd strøk Kostnadsbesparelsen kommunen får ved gjennomføring av vedtaket benyttes til å øke den økonomiske støtten kommunen årlig gir til vedlikehold av private veger. Alternativ 4 Det gjennomføres ikke nedklassifisering av noen kommunale veger i Vefsn. Under forutsetning av at grunneierne ønsker det kan følgende private veger opptas som kommunal veg: Veg på Kjærstad Veg i Kulstaddalen Veg til Granlia, Herringen Veg på Myrnes Veg på Labakken, ved Baågneset 500 m og 5 boenheter 660 m og 6 boenheter 500 m og 6 boenheter 770 m og 8 boenheter 700 m og 5 boenheter Kommune har følgende krav som skal være innfridd før privat veg overtas som kommunal veg: Det skal være minst 5 husstander som har tilknytning til vegen. Vegen skal være grøftet og ha tilfredsstillende avløp og stikkrenner med dimensjon minst 300 mm. Vegen må være gruset med gode grusmaterialer. Vegbredden skal være 4 m og det skal være snuplass for stor lastebil. Nødvendig vegareal skal vederlagsfritt avstås til kommunen Rammen for vedlikehold av kommunale veger økes med kr. 116..000 pr. år for å dekke opp kostnaden med opptak av nye kommunale veger. Private veger med 5 eller flere husstander opptas til kommunale veger med begrunnelse i at kommunen ønsker en mer rettferdig ordning for vedlikeholdsansvar av atkomstveger utenfor tettbygd strøk 2. Eksisterende del av Eiterådalsvegen mot Fagerbakken beholdes som kommunal veg. Vefsn kommune overtar eierskap til bru som i dag eies av Statsskog. Forutsetning for overtagelse av bru er at Statsskog utbedrer brukar, bjelker, dekke og rekkverk slik at brua er dimensjonert for 10 t aksellast og 50 t totallast. Det anses som en framtidsrettet løsning at Vefsn kommune beholder veg mot Fagerbakken, og at bru overdras fra Statsskog til Vefsn kommune.
Denne vegen har vært vedlikeholdt av Vefsn kommune siden vegen ble bygget. 3. Under forutsetning av at det avstås nødvendig veggrunn vederlagsfritt til kommunen og at vegen tilfredsstiller de tekniske krav kommunen setter inkl. tilfredsstillende snuplass, kan vegstrekning på ca. 150 m fra enden av kommunal veg til Vesterbekkmo og opp til boligeiendommen til Alf Vesterbekkmo opptas som kommunal veg. Vegen til Vesterbekkmo er allerede kommunal og det er liten vedlikeholdskostnad for kommunen ved at den kommunale vegstrekningen forlenges med ca. 150 meter. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: NEI:X LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI:X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: NEI:X DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: BUDSJETT Medfører saken budsjettregulering? JA: x NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Hvis ja så skal reguleringen framgå i saksframlegget. Avhengig av vedtak Elektroniske vedlegg: Regelverk for tildeling av tilskudd til private veger. Liste over private veger som har mottatt tilskudd i 2011. Brev fra Statsskog datert 09.september 2011. Kart over berørte vegstrekninger. Søknad fra Alf Vesterbekkmo Bakgrunn I sammenheng med behandlingen av økonomiplanen for 2011 2014 i K. sak 108/10 pkt. 4 ble det vedtatt følgende: Vefsn Kommune har i dag vedtatt et regelverk for nå private veier kan omklassifiseres til kommunale. I løpet av årene har det vært en del forespørsler om slik omklassifisering. De fleste søknadene har blitt avslått av budsjettårsaker. I regelverket er det krav til kvalitet på vei, stikkrenner og grøfter, samt at det er krav til minimum 5 husstander. I dag er det enkelte veier som tilfredsstiller disse kravene, men som likevel er private. Likeså er det noen veier som ikke tilfredsstiller kravene som er kommunale. Vefsn kommune ønsker en gjennomgang av dagens regelverk med det formål å få en mer rettferdig ordning. Dagens ordning I Vefsn kommune er det en rekke veger utenfor tettbygd strøk. Noen av disse er kommunale, mens de fleste er private. For de private veger kan det gis tilskudd etter gitte kriterier vedtatt av kommunestyret. Vegene skal ha en lengde på minimum 200 m eller det må fremgå av søknaden at det er sosiale grunner for at tilskudd skal gis. Begrensede budsjetterte midler til tilskudd gjør at det de siste 10-12 år bare har vært utbetalt tilskudd til vintervedlikehold.
Ved søknader om opptak av private veger til kommunal veg har kommunen i mange år ved behandling av disse søknadene vist til et regelverk som sier at disse vegene skal ha minimum 5 husstander, være grøftet, ha tilfredsstillende avløp og ha stikkrenner med minimum dimensjon 300 mm. I tillegg må den være gruset med gode grusmaterialer og ha minimum bredde på 4 m og det må være snuplass for stor lastebil. Det har ikke lykkes administrasjonen å finne ut når dette regelverket ble vedtatt av kommunestyret, men det antas at det har vært på 60- eller 70-tallet. For de kommunale veger utenfor tettbygd (regulert) strøk har kommunen ansvaret for vedlikehold sommer og vinter. De fleste av de kommunale vegene utenfor regulert strøk har hatt denne statusen i 40 år eller mer. Antall husstander som ligger langs vegen kan variere, og fraflytting fra bygdene har nok vært en medvirkende årsak til at antallet husstander langs disse vegene har blitt redusert de siste tiår. Flere av vegene har i dag fra 1 til 4 husstander langs vegen og ville således ikke vært kvalifisert til opptak fra privat til kommunal veg om slik søknad skulle vurderes ut fra gjeldende regler Til orientering har kommunen etter vedtak i formannskapet en særordning og påtatt seg vintervedlikehold (og nødvendig sommervedlikehold slik at brøyting kan gjennomføres på en sikker måte) av den private vegen Kattnesvegen i Eiterådal mot at oppsitterne som bruker vegen betaler en andel på 30 % av kommunens kostnader. Vurdering I regulerte strøk er det i all hovedsak nødvendig med offentlige veger som er åpne for alle og det offentlige har da automatisk et vedlikeholdsansvar. Private veger har ikke offentligheten automatisk adgang til og kan stenges eller avgiftbelegges av den enkelte vegeier dersom denne ønsker dette. Kommunestyret ønsker en gjennomgang med det formål å få en mer rettferdig ordning. Det er imidlertid ikke enkelt å finne en slik rettferdig ordning da rettferdighet er en subjektiv vurdering og vil være forskjellig ut fra det ståsted man selv har i saken. Dette går for eksempel på at jo flere som bor langs en veg jo mindre blir vedlikeholdskostnaden på den enkelte husstand, og en nedklassifisering av veger med få husstander vil gi et negativt økonomisk utslag for et lite antall mennesker. På den annen side blir det en stor kostnad for fellesskapet dersom kommunen skal ha ansvaret for alle veger i kommunen uansett antall mennesker (husstander) dette berører og hvor disse bor eller ønsker å bosette seg. For å unngå å komplisere saken unødig har administrasjonen valgt å vurdere saken ut fra det regelverk som har vært praktisert gjennom mange år, og så vurdert alternative løsninger. Saken er forsøkt fremstilt slik at kommunestyret selv får det nødvendige grunnlag til å vurdere om dette regelverket skal justeres slik at andre løsninger enn de administrasjonen foreslår skal innføres. Vurderte vegstrekninger - Faktagrunnlag: Følgende kommunale veger har i dag mindre enn 5 husstander som har atkomst langs vegen: Øksendalsvegen 3 267 m, 2 husstander Herringbotnvegen 5 620 m, 2 Vestvåganvegen 6 700 m, 4 Øksendalsvegen, Herringbotnvegen og Vestvåganvegen er vegstrekninger som ikke bare er atkomstveg til private eiendommer, men de har også en nytteverdi for allmennheten. Disse 3
vegstrekninger bør av den grunn fortsatt være offentlig (kommunal) og tas ikke med i de videre vurderinger i saken. Ravnågavegen 1 588 m, 3 husstander Auflesvegen 770 m, 3 Stordalsvegen 2 212 m, 3 Vatshaugvegen 1 070 m, 3 Trondmovegen 3 281 m, 3 Knutlivegen 260 m, 3 Svarttjønnlivegen 423 m, 2 Rørengvegen 1 914 m, 1 husstand Lienvegen, Herringbotnet 897 m, 1 husstand Sum 12 415 m For private veger med 5 eller flere boenheter har vi, for å begrense antallet veger som tas med, valgt å ta med veger som har en minimum lengde av 500 m. Dette er: Veg på Kjærstad Veg i Kulstaddalen Veg til Granlia, Herringen Veg på Myrnes Veg på Labakken, ved Baågneset Sum 500 m og 5 boenheter 660 m og 6 boenheter 500 m og 6 boenheter 770 m og 8 boenheter 700 m og 5 boenheter 3 130 m Av disse er det kun veg til Granlia som i dag tilfredsstiller krav til kommunal veg med hensyn til teknisk standard. De øvrige er for smale, mangler overbygning, grøfter og tilfredsstillende stikkrenner og snuplasser. Det er i vår vurdering av saken tatt høyde for at alle disse private vegene blir oppgradert til kommunal standard. Vedlikehold av kommunale bygdeveger er har en lavere kostnad pr. km enn for veger i tettbygd strøk (mindre skilt, ikke fast dekke, ikke bortkjøring av snø m.v.) Ut fra erfaringstall vil den årlige kostnaden for vedlikehold av bygdeveger være ca. 37 kr/m. Kostnaden for tilskudd private veger er basert på dagens regelverk for slikt tilskudd (grunnbeløp kr. 1.000 + kr. 2,- pr lengdemeter over 200 m) Årlige vedlikeholdskostnader for alternative forslag vedr. de nevnte vegstrekninger 1. Kommunens kostnader til vedlikehold av de nevnte vegstrekninger etter dagens ordning (kostnader avrundet til nærmeste 1 000 kr.) Vedlikehold av 12 415 m kommunal veg kr. 460.000 Tilskudd private veger (nevnte 5 strekninger) kr. 8.000 kr. 468.000 2. Kommunens kostnader ved nedklassifisering av 9 kommunale veger og opptak av 5 private veger til kommunal veg Vedlikehold av 3 130 m ny kommunal veg kr. 116.000 Tilskudd private veger (9 nedklassifiserte strekninger) kr. 30.000
kr. 146.000 Dette alternativet vil gi en årlig økonomisk besparelse for kommunen på ca. kr. 322.000 3. Nedklassifisering/opptak som i alt. 2, men frigjorte økonomiske midler benyttes til styrking av det som utbetales i tilskudd til private veger Dette alternativet vil for kommunen ikke gi endret økonomi. Tilskudd til private veger vil kunne økes fra kr. 190.000 pr. år til ca. 512.000 kr. pr. år. Denne styrkingen vil kunne komme de fleste private vegeiere til gode (90 søkere ved siste tildeling av tilskudd). Det anbefales at regelverket for tilskudd endres slik at denne styrkingen av tilskuddet gis i form av å øke tilskuddsdelen som beregnes ut fra veglengde over 200 m (fra dagens 2 kr/m til ca. 8 kr/m) og at grunnbeløpet fastsettes til kr. 1.000,- pr søker. Slik vil de med lange vegstrekninger og som har de største utgiftene få en merkbar økning i tilskuddet fra kommunen. For å eksemplifisere dette vil de 9 vegstrekninger som foreslås nedklassifisert i saken med dette forslaget motta ca. kr. 92.000 i samlet årlig tilskudd. For en veg på 1.000 m som i dag mottar et tilskudd på kr. 2.600, vil dette forslaget medføre at tilskuddet økes til kr. 7.400. 4. Opptak av 5 nye kommunale veger Dersom ingen av dagens kommunale veger skal nedklassifiseres, men de 5 nevnte private vegstrekninger skal opptas som kommunal veg vil årlig økte kostnader for kommunen være kr. 116.000 Vesterbekkmovegen Alf Vesterbekkmo har på nytt søkt kommunen om at den ca. 150 m lange vegstrekningen fra enden av kommunal veg til Vesterbekkmo fram til søkers boligeiendom overtas av kommunen som kommunal veg. Slik søknad ble behandlet av kommunestyret for noen år tilbake på bakgrunn av at Vesterbekkmo hevdet at kommunen hadde plikt til å overta vedlikeholdsansvaret for vegen. Dette ble avvist av kommunen, en avgjørelse som ble stadfestet etter klage både av fylkesmannen og sivilombudsmannen. Det er således ingen grunn til å vurdere den nye søknaden i forhold til denne argumentasjonen. Når det gjelder den kommunale vegen til Vesterbekkmovegen så tilfredsstiller den kravet til 5 husstander. Vegstrekningen opp til Alf Vesterbekkmo sin eiendom tilfredsstiller i dag ikke de tekniske krav for opptak til kommunal veg. Dersom vegen utbedres teknisk, inkl. tilfredsstillende snuplass for brøytebil i enden av vegen, vil det ikke medføre store kostnader (5-6.000 kr. pr. år) å ta med denne vegstrekningen da den som nevnt ligger i forlengelse av en veg som allerede er kommunal. På bakgrunn av dette vil rådmannen tilrå at søknaden fra Alf Vesterbekkmo innvilges under forutsetning at vegstrekningen utbedres i henhold til de tekniske krav kommunen setter for vegen. Veg fra Eiterådalsvegen og mot Fagerbakk Veg fra Eiterådalsvegen og mot Fagerbakk inkludert bru ble bygd i 1970-72 av Statsskog. Det ble da søkt Vefsn kommune om tilskudd til bygging. Tilskudd ble gitt i brev av 13. mai 1969 fra Vefsn kommune. Det ble gitt tilskudd på kr. 50.000. Forutsetning for tilskudd var at hverken bru eller veg skulle være kommunal. I ettertid har Vefsn kommune, uten at vi kan forklare hvorfor, gjennomført vedlikehold på den aktuelle vegstrekningen. Dette siden vegen ble bygget. Imidlertid har Statsskog i brev av 9. september 2011 til Vefsn kommune bekreftet
eierforhold til brua. Statsskog ønsker å utbedre brua og at denne overtas vederlagsfritt til Vefsn kommune. Dette vurderes som en framtidsrettet løsning. Veglov/Forvaltningslov om nedklassifisering Vegloven har regler om at veieier skal høres når det gjelder opp- og nedgradering av riks-, fylkes- og kommunal vei. For opp- og nedgradering mellom mellom privat vei og kommunal vei har ikke vegloven egne regler. Av forvaltningsloven følger imidlertid at eiere og brukere av veien må anses som parter i en sak om endring av veiens status. Det ligger i sakens natur at de fleste oftest er positive til en oppgradering av veien, mens en nedgradering som innebærer at veieier får et vedlikeholdsansvar og at bruker kanskje må betale private bompenger eller nektes bruk, møter betydelig motstand. For å sikre en forsvarlig saksbehandling der alle relevante momenter kommer frem, krever forvaltningsloven at partene får si sin mening. I vegsaker vil dette i praksis gjøres ved at kommunens forslag legges ut på høring. Konklusjon Saken legges fram til politisk behandling med alternative forslag til vedtak. Ved nedklassifisering av kommunale veger foreslås det at reduserte vedlikeholdskostnader som følge av tiltaket benyttes til å styrke kommunalt tilskudd til private veger. Det foreslås også at Vefsn kommune formelt overtar ansvaret for veg til Fagerbakk og bru på veg mot Fagerbakk i Eiterådal fra Statsskog. Det forutsettes her at Statsskog utbedrer brua. Videre anbefales det at søknad fra Alf Vesterbekkmo imøtekommes. Magne Pettersen rådmann Harald Hoel Hammer