Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Like dokumenter
Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Kommuneplanlegging Kunnskapsgrunnlag om helsetilstand og påvirkningsfaktorer på helse

KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID FREMTIDENS MULIGHETSROM

Oversikt over helsetilstanden i kommunen Rammeverket for kommunens arbeid. Regelverk Verktøy Kapasitet

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn (TL) Kommunelegens rolle i et Trygt lokalsamfunn

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Helsedirektoratets innsats for barns innemiljø

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Folkehelseloven et verktøy for lokalt folkehelsearbeid (?)

Folkehelseloven. Hanne Mari Myrvik

Trysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg

Miljørettet helseverns plass i folkehelsearbeidet, oversiktsforskriften m.m. Arne Marius Fosse Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelseavdelingen

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/448-2 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: HØRING AV FOLKEHELSEFORSKRIFTEN - SVAR FRA ALTA KOMMUNE

Hvis folkehelse er alt, kanskje det ikke er noe? Om møtet mellom helse og plan. Dr. scient Ulla Higdem

Oversikt over tannhelsetilstanden i Nord-Trøndelag Tannhelsetjenestens folkehelsenettverkskonferanse 2014

Nasjonale forventninger, tilsyn og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

Folkehelse Kunnskapsgrunnlag for beslutninger og planarbeid. Analyse og utfordringsbilde

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Plan og bygningslovkonferansen i Elverum Randi Wahlsten Fagleder folkehelse Strategisk Stab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Oversiktsarbeidet. «Frå oversikt til handling» Marie Eide 3 september Trygg framtid for folk og natur

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Oversikt over folkehelsen i Rakkestad kommune. Astrid Rutherford Folkehelserådgiver/ Kommunelege Rakkestad kommune

Nasjonale forventninger og status på folkehelse i kommunale planer, ved Fylkesmannen i Aust-Agder

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer Nettverkssamling Rogaland 6. juni 2013

Regionalsamling folkehelse Haugalandet. 19. Mars 2015 Seniorrådgiver Helge A. Haga

Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland

Koblingen folkehelse planlegging

Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

FOLKEHELSE I PLANARBEID. Prosess, muligheter og utfordringer. Karin Hætta, stabsleder Guovdageainnu suohkan / Kautokeino kommune

Heidi Fadum, seniorrådgiver Folkehelsedivisjonen avd. lokalt folkehelsearbeid

Koblingen folkehelse planlegging

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)

Hva er samhandlingsreformen? Norsk Tannverns konferanse 12. mars 2013 Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Folkehelse inn i kommunal planlegging. Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Friluftsliv og folkehelse, hva gjør vi i Tysvær? TYSVÆR KOMMUNE

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Nettverksmøte for Trygge lokalsamfunn Thon hotell, Ski nov 2013

Folkehelse i byplanlegging

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet

Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorene

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

HANDLINGSPLAN FOLKEHELSE OG LEVEKÅR 2016

Boligutvikling og boligsosial virksomhet i Nittedal. Nyetablering og nytenkning

SEVS. Folkehelseperspektivet i kommunal planlegging. Kirkenes 5. september Prosjektleder John H. Jakobsen

Tverrfaglig samarbeid i utarbeidelsen av oversiktsdokumentet Slik har vi jobbet i Fosnes kommune

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

Folkehelseplan for Tinn kommune Forslag til planprogram

Nesodden kommune Planprogram for folkehelseplanen

Alkoholloven i et folkehelseperspektiv v/ ass.avdelingsdirektør Rigmor K. de Waard

Den kommunale skjenkepolitikken - Overordnet strategi for lokal folkehelse Pål Iden Fylkeslege

Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Forslag til planprogram for kommunedelplan for forebygging og folkehelse Sørum kommune

Koordinatormøte

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Hol, Ål, Hemsedal, Gol, Nes, Flå

Helsekonsekvensvurdering

Bakgrunn, hensikt, funn og erfaringer.

Regionalplan for folkehelse

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Korleis følge opp kravet om oversikt over helsetilstand i befolkinga?

Eldrerådet 18. februar 2013

Årlig oversikt over folkehelsen 2018

Oversikt over folkehelsa 9. og 10. januar Sigri Spjelkavik rådgivar folkehelse

Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse / 2026

Kommunenes grunnlag for helsefremmende arbeid fylkeskommunalt perspektiv. Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Saltstraumen

F O L K E H E L S E O V E R S I K T E R

Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser»

Kommunedelplan. folkehelsearbeid Kortversjon

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Folkehelseloven. 1.Formål Formålet med denne loven er å

Hvordan skape meir folkehelse?

Hva betyr god stedsutvikling for folkehelsa?

FOLKEHELSEARBEID Kurs for fysioterapeuter og kiropraktorer i turnus Drammen 21. oktober 2016

HØRING - FORSLAG TIL NY FOLKEHELSELOV

Førde, 9.november 2011

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Om planprogram og kommunedelplan

Folkehelsearbeid: Helse i alt vi gjør. Heidi Fadum

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold OVERSIKT OVER HELSTILTSTAND OG FAKTORER SOM PÅVIRKER HELSETILSTANDET (FOLKEHELSELOVEN)

Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid

Alkoholloven og folkehelsearbeidet Tromsø, 21. oktober 2014

Statsbudsjettet og folkehelseloven

Samhandlingsperspektivene for tannhelsesektoren

Transkript:

Folkehelseloven Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Hvorfor? Utfordringer som vil øke hvis utviklingen fortsetter Økt levealder, flere syke Færre «hender» til å hjelpe En villet politikk å forebygge mer for å behandle mindre Ett av samhandlingsreformens «to ben»

Ansvaret for folkehelse Tidligere lå ansvaret i helseavdelingen i kommunene. I den nye folkehelseloven er ansvaret flyttet til kommunen som sådan. Det vil si kommunestyret, med rådmannen som utøvende myndighet.

Lov om folkehelse gjeldende fra 2012 1. Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid.

3. Definisjoner I loven her menes med a) folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning b) folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen.

4. Kommunens ansvar for folkehelsearbeid. Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting.

Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter og virksomheter. Medvirkning skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser, samarbeid og deltagelse i planlegging. Kommunen skal legge til rette for samarbeid med frivillig sektor.

5. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal blant annet baseres på: a) opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig etter 20 og 25, b) kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 3-3 og c) kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.

Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. ( 20 sier noe om fylkeskommunes ansvar til å bidra, 25 sier noe om folkehelseinstituttets ansvar)

Helse og omsorgstjenestelovens 3-3 sier : Kommunen skal ved ytelse av helse- og omsorgstjenester fremme helse og søke å forebygge sykdom, skade og sosiale problemer. Dette skal blant annet skje ved opplysning, råd og veiledning. Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i kommunens folkehelsearbeid, herunder til oversikten over helsetilstand og påvirkningsfaktorer etter folkehelseloven 5. Helse- og omsorgstjenesten skal arbeide for at det blir satt i verk velferds- og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemmede og andre som har behov for det.

6. Mål og planlegging Oversikten etter 5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jf. plan- og bygningsloven 10-1. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd.

7. Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkoholog annen rusmiddelbruk. Kommunen skal gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom.

Flere lover sier det samme Plan og bygningsloven, folkehelseloven og intensjonene i samhandlingsreformen( forebygge mer for å behandle mindre) Plan og bygningsloven legger vekt på folkehelseperspektivet skal inn i samfunnsplanleggingen. Lovens formål sier bl. annet: «Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.» 3 pkt.f ): fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet 3 pkt. h): fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Dette betyr at planleggerne må involvere fagkompetansen i forhold til folkehelse på en annen måte enn tidligere praksis.

Samarbeid er stikkordet Arbeidet med folkehelse må skje helhetlig og tverrsektorielt. Det viktigste arbeidet skjer i andre sektorer enn helsesektoren, Helse i alt er en viktig forståelse av hvor innsatser må settes inn. Dermed er det også nødvendig at det sikres samordning mellom kommunenes samlede planverk.

Hva betyr dette i praksis i kommunene?

Opprette en tverrfaglig folkehelsegruppe? Saker til politisk orientering/behandling inn i lederfora for å forankre arbeidet hos de som sitter med ansvaret Få inn folkehelse i planarbeidet Prioritere arbeidet med helseoversikten Planstrategien

Folkehelsemeldingen God helse felles ansvar Meld. St.34 (2012-2013)

Nasjonale mål Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

I perioden fra 1960 fram til i dag har Norge gått fra å ha verdens høyeste levealder til å havne et stykke ned på lista. Dette betyr at utviklingen i dødelighet i Norge har vært mindre gunstig enn for land vi liker å sammenlikne oss med.

Levealder.

Fremme helse i hele befolkningen... Krav om et fireårig oversiktsdokument Krav om løpende oversikt

6 hovedkategorier Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert adferd Helsetilstand

Felles mal Østfold fylkeskommune tok initiativ til en arbeidsgruppe med mål om å utarbeide felles mal for Østfold. Denne ligger på Østfoldhelsas hjemmeside: ostfoldhelsa.no

Kommunenes oppdrag, en kort oppsummering sett i forhold til vårt prosjekt. Fremme folkehelse «helse i alt vi gjør» integreres i beslutningsprosesser. Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. Identifisere folkehelseutfordringer grunnlag for planlegging og tiltak(friskliv 2-12 et eksempel kartla vekten til ungene) Planstrategier planbehov. Lage overordnede mål og strategier. 12, tidlig innsats og satsing på barn og unge kan være ett tiltak) (eks. FRISKLIV 2- Kommunene har plikt til å sette i gang nødvendige tiltak(friskliv 2-12 er et tiltak igangsatt etter at utfordringer var identifisert- i dag hadde oversiktsdokumentet kunne vært grunnlaget) Tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer og (FRISKLIV 2-12 er et tiltak knyttet til fysiske og sosiale miljøer, utdanning og oppvekstforhold) Levevaner som fysisk aktivitet, ernæring, tobakksbruk, alkohol og annen rusmiddelbruk, samt ulykker og skader. (FRISLKIV 2-12 er et eksempel på tiltak her..)

Virkemidler?? Staten kontrollerer regulering av de store virkemidlene( forbud, lover, regulering av innhold i matvarer etc.) Kommunene styrer over egne tjenester. Tidlig innsats vi har tro på at det virker!

Takk for oppmerksomheten