FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7384 26.9.2008 White Label Insurance AS MOBILTELEFON Utjenelig forsøk FAL 8-1 annet ledd. Sikredes telefon, en Sony Ericsson W850i, ble stjålet 23.2.07. Sikrede kontaktet selskapet og oppga i den forbindelse at den telefonen som var stjålet var en Sony Ericsson Z520i. Da sikrede ble bedt om å gi opplysninger om telefonens IMEI nr., ble det avdekket at sikrede på det aktuelle abonnementet kun var registrert med en Sony Ericsson W850i. Sikrede erkjente å ha opplyst om feil telefon og forklarte at det hele berodde på en misforståelse, da han trodde forsikringen kun gjaldt for den telefonen som han hadde da forsikringen ble tegnet. Da den aktuelle forsikringen følger abonnementet, var den telefonen som rent faktisk ble stjålet, omfattet av sikredes forsikring, og spørsmålet er da om såkalt utjenelige forsøk på svik rammes av FAL 8-1 annet ledd. Forsikringsskadenemnda bemerker: Spørsmålet er om selskapet kan avslå erstatning pga. uriktige opplysninger under erstatningsoppgjøret etter FAL 8-1 annet ledd. Ifølge 8-1 er selskapet ikke ansvarlig dersom sikrede ved skadeoppgjøret bevisst gir uriktige opplysninger som sikrede vet eller må forstå kunne føre til at han får utbetalt en erstatning han ikke har krav på. Sikredes mobiltelefon Sony Ericsson W850i ble stjålet. Sikrede oppga i skademeldingen at tyveriet gjaldt hans tidligere mobiltelefon Sony Ericsson Z520i, fordi han trodde forsikringen kun omfattet denne. I dette tilfelle er det derfor gitt gale opplysninger, men de kunne ikke føre til at han fikk utbetalt en erstatning han ikke hadde krav på. Ordlyden i bestemmelsen tilsier at det er et objektivt krav til vinning. Forarbeidene drøfter ikke spørsmålet og det er heller ikke direkte løst i Høyesterett. En uttalelse i Rt 1989.950 kan tilsi at utjenelig forsøk er omfattet (den tilsvarende sviksbestemmelsen i forsikringsvilkårene omfattet krav om dekning av gjenstander med for høy verdi selv om sikrede påsto at kravet uansett ville blitt avslått fordi de ikke var omfattet av borteforsikringen), men uttalelsen er ikke klar og HR sier også at bestemmelsen "også inneholder et objektivt element". Flere nemndsavgjørelser tilsier derimot at utjenelig forsøk ikke omfattes. I FSN 2995 var spørsmålet om bruk av falsk kvittering for å dokumentere et krav som vedkommende faktisk hadde rett til i henhold til vilkårene ble rammet av 8-1. Her uttalte nemnda at "det bare vil være svik dersom sikrede gjennom en slik kvittering kan oppnå en erstatning som vedkommende ellers ikke har krav på, eller en forhøyet erstatning som det ikke er hjemmel for". I FSN 3893 opplyste sikrede at sykkelen var låst fast til stolpe/vegg i garasjen. Det var uriktig, men vilkårene stilte ikke krav om slik låsing, og sykkelen var låst. I FSN 4352 opplyste sikrede at han hadde kjørt bilen, mens det i virkeligheten var en venn som kjørte den. Hvem som kjørte bilen var imidlertid uten betydning under dekningen, og den uriktige opplysningen ble derfor ikke tillagt vekt. Sakene er ikke helt parallelle til nærværende, men gir uttrykk for at det ikke er nok å gi gale opplysninger hvis opplysningene ikke har noen betydning for oppgjøret. Selv Side 1 av 5
om det kan virke urimelig at utjenelig forsøk ikke rammes av bestemmelsen, mener nemnda derfor den må tolkes på denne måten. KONKLUSJON: Sikrede gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Wilhelmsen (leder), Wangestad, Norseth, Bjønness og Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20081782 LO av 19.5.2008. Saken gjelder selskapets forståelse av FAL 8-1 annet ledd og spørsmål om utjenelig forsøk rammes av den aktuelle sviksbestemmelsen. Sikredes telefon en Sony Ericsson W850i ble stjålet 23.2.07. Sikrede kontaktet selskapet og oppga i den forbindelse at den telefonen som var stjålet var en Sony Ericsson Z520i. Da sikrede ble bedt om å gi opplysninger om telefonens IMEI nr., ble det avdekket at sikrede på det aktuelle abonnementet kun var registrert med en Sony Ericsson W850i. Sikrede sendte så inn skademelding, og av denne fremgikk det at det var en Sony Ericsson W520i som var stjålet. På spørsmål fra selskapet om hvorfor han opprinnelig opplyste om feil telefon, forklarte sikrede: Da jeg sperret pin koden på kortet fortalte damen hos (teleoperatør) at pin kortet fulgte telefonen og jeg tenkte da på at den telefonen som (teleoperatør) sendt meg sammen med abonnementet trådløs familie Sony Ericsson Z520 i. Så jeg oppga feil telefon og det kom jo også fram med en gang i datasystemet deres og jeg prøvde å forklare feilen, Selskapet avslo sikredes erstatningskrav under henvisning til at sikrede ved å ha opplyst om feil telefon hadde utvist svik: Den 02.03.2007 ringt bruker av abonnementet inn til vårt skadesenter og forklarte at hans mobiltelefon, modell Sony Ericsson Z520 i ble stjålet 23.02.2007. Kravet ble ikke dekket, da det kun var registrert bruk av en Sony Ericsson W850 i på dette abonnementet i forkant av skadetidspunktet, og SIM følgelig ikke kan ha vært installert i den telefonen som ble meldt stjålet. Da dette ble forklart for bruker, hadde han til å begynne med ingen forklaring på dette. Da han så ringte tilbake neste dag, innrømmet han at han hadde oppgitt feil modell, fordi han/dere feilaktig trodde at forsikringen kun gjaldt for akkurat denne telefonen (Z520 i). Med andre ord ble det bevisst gitt uriktige opplysninger med det formål å få dekket forsikringskravet. Det er etter selskapets oppfatning her svikaktig fremsatt et erstatningskrav det ikke er faktisk grunnlag for. Sikrede anførte at det hele berodde på en misforståelse og at det ikke var gjort forsøk på forsikringssvindel: Jeg er regningsansvarlig for 3 mobiltelefoner i familien. Alle disse er knyttet opp mot trådløs familie i (teleoperatør), og alle er totalforsikret i (teleoperatør) skadeservice. Side 2 av 5
Min sønns opprinnelige telefon var Sony Ericsson Z520i Etter en tids bruk, fungerte ikke denne tilfredsstillende, og derfor ble ny telefon kjøpt, Sony Ericsson W850i Da denne ble stjålet, ringte min sønn til oss og spurte hva han skulle gjøre med henhold til forsikringen. Jeg spurte min mann (som alltid vet best), og da han mente at forsikringen nok fulgte telefonen, undersøkte vi ikke dette nærmere der og da, men oppga dennes imeinummer. Da vi senere prøver å forklare denne misforståelsen både muntlig og skriftlig, ovenfor (teleoperatørs) skadeservice, vil saksbehandler ikke høre på meg, bare beskylder meg for forsikringssvindel og presterer å si opp alle forsikringene våre. Jeg henvender meg til (teleoperatør) kundeservice som stiller seg svært uforstående til selskapets behandling av meg. Han noterer seg hendelsesforløpet, og sier jeg må be om å få snakke med en teamleder, så vil nok saken ordne seg. Det fikk jeg ikke, men ble bedt om å sende inn en skriftlig klage, så skulle saken taes opp på ny. På grunnlag av dette ber jeg om at den stjålne mobiltelefonen, Sony Ericsson W850i blir erstattet med ny telefon av samme type, da det er abonnementet som er det avgjørende. Jeg beklager på det sterkeste at vi har rotet det til på denne måten, men dere forstår vel også at vi ikke var ute etter å svindle da den telefonen om ble oppgitt var en mye billigere modell. Selskapet fastholdt sitt standpunkt om at sikrede hadde opptrådt svikaktig: Ved registreringen av skadesaken er et av de innledende spørsmål hvilken tlf som er stjålet. Dette er et spørsmål der det ikke finnes grunnlag for misforståelser. Deres sønn svarer på dette direkte spørsmål, at tyveriet gjelder SonyEricsson Z520i. I klage mottatt fra Dere forklares det at dere tok feil av IMEI-nr og at dette er grunnen til misforståelsen. Dette anses ikke å være relevant for vurderingen her, da spørsmålet om IMEI først kommer på banen lenge etter at Deres sønn har oppgitt at den stjålne tlf er Z520i. I senere redegjørelse fra Dere, blir vi forklart at den stjålne tlf allikevel ikke er Z520i, men heller W850i fra SonyEricsson. Videre forklarer Dere at årsaken til at Z520i ble oppgitt som stjålet, var at man trodde forsikringen kun gjaldt dette apparat, da de ble bestilt samtidig. Dermed har man altså med fullt forsett oppgitt uriktige opplysninger angående stjålet modell, for å få dekket et forsikringskrav. Med bakgrunn i at det i denne saken bevisst er oppgitt uriktig informasjon i forbindelse med skadesaken, og formålet med dette var å få dekket et forsikringskrav anser vi at det foreligger svik. At Dere som forsikringstakere fremsatte et svikaktig krav uten at dette var nødvendig for å få dekket tyveriet av den tlf som i realiteten var stjålet, virker ikke formildende i denne saken jfr pkt 11. Sikrede kontaktet FKK og gjorde nærmere rede for hendelsesforløpet: Da denne ble stjålet, ringte min sønn til oss og spurte hvordan han skulle forholde seg med hensyn til forsikringen. Da sier min mann bastant ut ifra logisk tenking der og da, at hvis du har forsikret en Lada, så sier du ikke at det er en Mercedes som er stjålet. Selvfølgelig, i ettertid, innser han at dette var svært så korttenkt sagt. Med dette som utgangspunkt, ble det dessverre ikke undersøkt mer fra vår side om hvordan forsikringen egentlig fungerte. Og derfor oppga min sønn Z520i, som var den telefonen som gjaldt da forsikringen ble tegnet. Da vi senere forstod at forsikringen fulgte abonnementet, og at det var Sony Ericsson W850i som var forsikret, var vi allerede blitt uthengt som forsikringssvindlere og svik mot selskapet og trussel om politianmeldelse, og jeg vet ikke hva, og alle våre forsikringer var blitt oppsagt. Det er riktig at vi visste at det var feil telefon vi oppga som stålet, fordi vi ikke forstod bedre. Hadde vi undersøkt forsikringsvilkårene, hadde selvfølgelig ikke dette skjedd. Men vi oppgav nå en telefon som var mye billigere enn den som i virkeligheten ble stjålet, så det kan da vel ikke tyde på den helt store forsikringsvindelen.? Men hva med den Sony Ericsson W850i som ble stjålet? Jeg mener at (teleoperatør) skadeservice med letthet burde ha ordnet opp i denne misforståelsen, og erstattet den Sony Ericsson W850i, da de skjønte ut ifrå våre forklaringer at vi ikke forsto at forsikringen fulgte abonnementet. Side 3 av 5
Jeg kan nevne at (teleoperatør) kundeservice mente at dette enkelt måtte kunne oppklares og løses over telefonen på en minnelig måte, og forsto heller ikke selskapets behandling av oss. Men så enkelt var det nok ikke. Jeg beklager sterkt hvordan dette er blitt rotet til, men jeg vil på ny understreke at hensikten har aldri vært å svindle forsikringsselskapet, snarere tvert i mot. FKK var ening med selskapet i at sikrede hadde gitt uriktige opplysninger om hvilken telefon som var stjålet, og at dette ble gjort i den hensikt å få et erstatningsoppgjør. FKK stilte spørsmål ved om de uriktige opplysningene kunne ha ført til en utbetaling han ikke hadde krav på og om sviksbestemmelsen også rammer såkalt utjenelig forsøk: Ut fra de dokumenter som vårt kontor har mottatt, synes det klart at sikrede har gitt selskapet uriktige opplysninger om hvilken telefon som ble stjålet. Jeg presisere at jeg har forstått det slik at sikrede opplyste om den telefonen som han hadde på det tidspunktet forsikringen ble tegnet, men at han på skadetidspunktet hadde kjøpt og tatt i bruk en ny telefon og at det rent faktisk var denne som var blitt stjålet. Jeg presisere videre at jeg har forstått det slik at den aktuelle forsikringen følger abonnementet og da slik at den telefonen som rent faktisk ble stjålet, var forsikret på skadetidspunktet. Sikrede skal som forklaring på hvorfor han meldte fra om feil telefon ha opplyst at han trodde forsikringen kun gjaldt for den telefonen som han hadde da forsikringen ble tegnet. Den uriktige opplysningen synes dermed gitt i den hensikt å få et erstatningsoppgjør. Ihht FAL 8-1 2. ledd heter det at dersom sikrede ved skadeoppgjøret gir bevisst uriktige eller ufullstendige opplysninger som han vet eller må forstå kan føre til at han får utbetalt en erstatning han ikke har krav på, mister sikrede ethvert krav mot selskapet. I denne saken synes det klart at sikrede bevisst har gitt uriktige opplysninger. Spørsmålet er dog etter min vurdering om den uriktige opplysningen kan føre til at han får utbetalt en erstatning han ikke hadde krav på, all den tid den telefonen som ble stjålet rent faktisk var omfattet av forsikringen. Med andre ord om sviksbestemmelsen rammer såkalt utjenelig forsøk. Ordlyden i bestemmelsen kan tyde på at det er et objektivt krav til vinning, men forarbeidene er uklare og Høyesterett har ikke avgjort dette spørsmålet, se her Brynildsen, Lid og Nygård Forsikringsavtaleloven med kommentarer side 194. Jeg har ikke funnet nemndspraksis som er helt parallell med denne saken, men jeg finner likevel grunn til å vise til FSN 2995 hvor spørsmålet var bruk av falsk kvittering for å dokumentere et krav som vedkommende faktisk hadde rett til i henhold til vilkårene. Her uttalte nemnda at "det bare vil være svik dersom sikrede gjennom en slik kvittering kan oppnå en erstatning som vedkommende ellers ikke har krav på, eller en forhøyet erstatning som det ikke er hjemmel for". Dersom det i denne saken er slik at sikredes uriktige opplysning om mobiltelefonen i dette tilfelle rent faktisk ikke hadde noen betydning for selskapets utbetaling, dvs. at selskapets avgjørelse ikke ville blitt en annen dersom de riktige opplysningene hadde blitt lagt til grunn, kan det som det fremgår av ovennevnte, stilles spørsmål ved om vilkårene for å hevde svik er tilstede. Jeg anmoder derfor selskapet om å vurdere denne saken på ny i lys av ovennevnte diskusjon. Selskapet fant det urimelig at ikke også utjenelig forsøk skulle rammes av sviksbestemmelsen: Vårt utgangspunkt i saken har som kjent vært at kunden, som bevisst oppgav uriktig informasjon for å få dekket et forsikringskrav, har opptrådt svikaktig og således er dennes krav avslått, samt alle forsikringer oppsagt jfr FAL 8-1 Deres vurdering av saken er at så lenge forsikringstaker ved å ha snakket sant hadde hatt et rettmessig krav mot selskapet, så vil det være irrelevant at det bevisst er løyet om hvilken mobiltelefon som er stjålet. Det synes åpenbart at dette standpunktet er i strid med tanken bak FAL 8-1. 2. ledd oppstiller et krav om at sikredes uriktige opplysninger må være gitt med den tanke å tilegne seg en erstatning som "sikrede vet eller må forstå" han eller hun ikke har krav på. Vi kan vanskelig se at sikredes uvitenhet angående forsikringens vilkår og bestemmelser, kan virke formildende i all den tid sikredes Side 4 av 5
bakgrunn for å oppgi uriktige opplysninger er for å skaffe seg en erstatning som Denne vet at man ikke har krav på. Vi mener altså at man må legge til grunn formålet med å oppgi uriktig informasjon, jfr lovens ordlyd, snarere enn resultatet av at løgnen oppdages. Vi kan ikke se at Dere henviser til praksis av interesse, kun en eldre nemndsavgjørelse som omhandler at sikrede forfalsket dokumentasjon på en faktisk eiendel som var stjålet. Her var det ikke strid omkring eiendelens type eller art. Problemet var at sikrede ikke kunne dokumentere kravet med kvittering. I vår sak har sikrede bevisst og upresset lagt frem et fiktivt krav, i all den tid den faktiske stjålne eiendel var av en annen art enn den som sikrede melder stjålet. I FSN 2995 har ikke selskapet klart å bevise at sikrede snakket usant om den stjålne eiendel, mens i vår sak har sikrede innrømmet løgn angående hvilken type tlf som faktisk ble tatt. Et forsikringsforhold er i stor grad basert på tillit mellom forsikringstaker og forsikringsgiver. Vi finner det særdeles urimelig ovenfor bransjen, dersom FAL 8-1, skal kunne tolkes så vidt som Dere foreslår i Deres vurdering. Det er også åpenbart at en slik tolkning åpner for en utvidet strøm av uriktige forsikringskrav. Mange av disse vil etter Deres mening subsidiært være dekningsmessige, og således vil nødvendigvis forsikringspremier øke, noe som åpenbart ikke er til forsikringstakers fordel. Vi imøteser Deres kommentar til ovenstående, da vi finner Deres forslag til løsning i denne saken å være urimelig da den nærmest oppfordrer til etisk forkastelig oppførsel. Vi kan vanskelig forstå at deres kontor i så stor grad kan misforstå lovens formål og velger å tro at det her dreier seg om en feiltolkning. FSN bes ta stilling til om utjenelig forsøk rammes av sviksbestemmelsen i FAL 8-1 annet ledd. Tidligere uttalelser: om anskaffelsen/alder 1533 2965 2995 4315 4520 4976 5333 dokumentfalsk o.l. 2445 4229 4519 4937 feil opplysning uten betydning 3642 4352 Side 5 av 5