NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE

NORUT Samfunnsforskning AS Rapport nr 01/2007 NÆRINGSMESSIGE UTVIKLINGSTREKK TROMS FYLKE Frank Olsen og Mikko Moilanen, Norut Samfunnsforskning AS Stein Windfeldt, Bedriftskompetanse NORUT Samfunnsforskning AS februar 2007

Prosjektnavn Prosjektnr Næringsmessige utviklingstrekk Troms Fylke 4539 Oppdragsgiver(e) Troms Fylkeskommune, Plan og næring. Oppdragsgivers ref Dokumentnr Dokumenttype Status SF 01/2007 Rapport ISSN ISBN Ant sider 0804-6069 978-82-7697-234-4 62 Prosjektleder Signatur Dato Frank Olsen 5.2.2007 Forfatter (e) Frank Olsen, Mikko Moilanen og Stein Windfeldt Tittel Næringsmessige utviklingstrekk Troms Fylke Resymé Formålet med denne analysen er å analysere og kartlegge næringslivsutviklingen i Troms fylke. Analysen viser at befolknings- og sysselsettingsveksten i Troms fylke i all hovedsak skjer i Tromsø med omland. Næringsstrukturen i fylket er i endring, og vi ser den største veksten innen tjenesteytende næringer. Troms fylke ligger under landsgjennomsnittet på nyetableringer. Nyetableringsraten er høyere i byene og lavere i distriktene. Rapporten er ment å være et grunnlagsmateriale for Troms Fylkeskommune i forbindelse med deres utarbeidelse av revidert fylkesplan, og er således ikke ment for videre publisering. Emneord Befolkning, utdanning, sysselsetting, omsetning og nyetablering. Noter Stein Windfeldt jobber i Bedriftskompetanse, Tromsø. Bedriftskompetanse har vært leid inn som underleverandør i prosjektet. Postadresse: NORUT Samfunnsforskning Postboks 6434 N-9294 TROMSØ Telefon: Telefaks: E-post: +47 77 62 94 00 +47 77 62 94 61 admin@samf.norut.no

4

FORORD Denne rapporten er en analyse av den næringsmessige strukturen og utviklingen i Troms fylke. Analysen fokuserer på å beskrive utviklingen i befolkningen, sysselsettingen, omsetning og nyetableringer i fylket. Denne utviklingen beskrives gjennom 4 regioner; Sør- Troms, Midt-Troms, Nord-Troms og Tromsø med omland. Nær sagt alle beregninger er gjort med utgangspunkt i data på kommunenivå og aggregert opp til regionnivå. Analysene tar for seg de ulike næringene i fylket. Analysen ser også på forskjeller mellom by og land og sammenlikner også med andre fylker og hele landet. Datakildene er i all hovedsak spesialbestillinger fra Statistisk sentralbyrå, og vi har dels gjort egne beregninger på dette datagrunnlaget og dels benyttet dette datagrunnlaget direkte. Der hvor det ikke er kildehenvisninger på figurer, tabeller og i tekst er data fra de nevnte spesialbestillinger. Frank Olsen Tromsø, februar 2007 5

Sammendrag I alle industrialiserte land ser man overgangen til kunnskapsøkonomien, om enn i varierende grad. Denne utviklingen kjennetegnes ved nedbygging av de tradisjonelle vareproduserende næringene og at produksjon av kunnskapstjenester blir en stadig større del av økonomien. Den samme utviklingen ser vi også i Troms. Dette gir seg utslag i endret sysselsetting og befolkningsutvikling, og de regionale effektene er betydelige. Vi ser også klare tegn til en forsterket sentraliseringsprosess. De yrkesaktive samles i Tromsø Folketallet i Troms økte med 6.833 personer (4,7 %) fra 1986 til 2006 og fylket har nå 153.585 innbyggere. Befolkningen i arbeidsdyktig alder, dvs 16-67 år økte med 5.704 personer i samme periode. Det er store variasjoner i befolkningsutviklingen i de forskjellige regionene i fylket. Veksten i befolkningen har utelukkende kommet i bykommunene og Tromsø står for det aller meste av veksten. Tromsø skiller seg også vesentlig ut fra resten av fylket når det gjelder utvikling i alderssammensetning. I Tromsø vokser andelen i yrkesaktiv alder, mens det skjer en forgubbing i alle andre deler av fylket. Kompetansegapet tettes Nord-Norge har historisk sett hatt et lavere kompetansenivå enn landsgjennomsnittet, men gapet er i ferd med å bli tette. Nord-Norge har hatt den sterkeste kompetansehevingen blant de sysselsatte de siste 5 årene. I forhold til landsgjennomsnittet mangler fylket fortsatt økonomer og naturvitere, mens vi er svært godt dekket med jurister, samfunnsvitere og lærere. Det er derfor interessant å registrere at det nå utdannes prosentvis flere innenfor økonomi og naturvitenskap enn i landet for øvrig. Kompetansegapet er i ferd med å tettes. Endringer i sysselsettingsmønsteret fører til sentralisering Vi ser en relativt kraftig nedgang i sysselsettingen innenfor primærnæringene, industri og reiseliv og en økning innenfor tjenesteytende virksomhet og offentlig sektor. Offentlig administrasjon er den desidert største sektoren i fylket (ca 45 %) og den sektoren vokser i alle regioner bortsett fra Midt-Troms. Den klart største veksten i det offentlige er kommet innenfor helse- og sosialsektoren. Endringen i næringsstrukturen medfører også en forflytting av arbeidsplasser fra distriktskommunene inn til de tre byene, hvor Tromsø tar den klart største delen av veksten. Sysselsettingsutviklingen i Troms i perioden 2000 til 2005 viser en svak netto vekst på 368. Denne veksten er utelukkende kommet i Tromsøregionen, som også vokser kraftigere enn landsgjennomsnittet. De andre regionene i fylket har en nedgang på i overkant av 1.000 sysselsatte. Effektivisering i primærnæringene Sysselsettingen i primærnæringene har falt med hele 21 % eller 1.199 personer siden 2000 og utgjør kun 6,3 % av sysselsettingen i Troms i 2005. Selv om næringen i dag i sysselsettingssammenheng er mindre viktig, er fortsatt primærnæringene bærebjelken i enkelte kommuner. Det er 14 kommuner i Troms hvor primærnæringene står for mer enn 15 % av sysselsettingen. Sysselsettingsreduksjon er heller ikke ensbetydende med redusert verdiskaping. Både innenfor jordbruk og skogbruk, deler av fiske og fangst (oppdrett) kan mye av nedgangen i antall sysselsatte forklares med rasjonalisering og effektivisering av driften. Verdiskapingen, målt i omsetning per sysselsatt har økt i alle disse næringene i perioden. 6

Et lite og annerledes industrifylke I sysselsettingssammenheng er industrisektoren i Troms forholdsvis liten og står nå kun for 6 % av sysselsettingen, mot 13 % på landsbasis. Sammensetningen er også annerledes enn for resten av landet. Mens høyteknologisk industri er den klart største industrinæringen i Norge, er industrivirksomheten i Troms primært knyttet til næringsmiddelproduksjon. Det har i perioden vært en netto reduksjon på 71 industribedrifter og rundt 1.000 industriarbeidsplasser er blitt borte. Noe av denne reduksjonen er uttrykk for en effektivisering, men det har også foregått en reell nedbygging av industrivirksomheten i Troms i perioden, målt i samlet omsetning. Parallelt med dette har det blitt etablert rundt 300 nye industribedrifter i fylket siden 2000, og ca halvparten av disse overlever i mer enn 3 år. Overlevelsesraten er langt lavere i Nord- og Sør-Troms. Industrietableringene i Midt-Troms utmerker seg ved at det etableres generelt større bedrifter. Dette kan nok delvis forklares med knoppskyting i kjølevannet av omstillingene i Forsvaret. Troms sin lave nyetableringsrate innen kunnskapsintensiv, høyteknologisk industri, som antas å være en av nøkkelarenaene i kunnskapsøkonomien, tyder på at motoren i den fremtidige kunnskapsøkonomien i Troms kommer til å vokse frem innen kunnskapsintensive tjenester, heller enn innenfor høyteknologiindustri. En mindre og mer effektiv reiselivsnæring Standard bransjeinndeling som benyttes for reiseliv gir et bedre uttrykk for utviklingen innenfor overnatting, transport og logistikk enn for det som det i stor grad har vært satset på innenfor reiselivet - opplevelsesbasert turisme. Mange av de viktige aktørene i denne næringen er ikke klassifisert som reiselivsbedrifter, mens transport og logistikk er inkludert. Reiselivssektoren står for om lag 9 % av sysselsettingen i Troms. 473 årsverk er blitt borte i perioden, de fleste innenfor lufttransport og hotell og restaurant. Hotell- og restaurantnæringen hadde noe svært tøffe år i perioden2001-2003 og en rekke rasjonaliseringstiltak ble iverksatt. Tilbake står en mer robust næring, med noen færre aktører men med en klart økt samlet omsetning. KIFT sektoren vokser mest Kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting KIFT er et samlebegrep som rommer et relativt vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Et viktig fellestrekk er at det er by-næringer. Av totalt rundt 5.900 sysselsatte innenfor denne sektoren i Troms fylke er 5.100 av dem lokalisert i Harstad, Tromsø eller på Finnsnes. KIFT-sektoren er den næringen som vokser mest i fylket, men veksten kommer med få unntak i byene. Av 546 nye arbeidsplasser innenfor denne næringen har hele 436 kommet i Tromsø, mens 103 er kommet i Lenvik kommune. Harstad har en relativt sett like stor andel sysselsatte innenfor denne sektoren som de to andre byene, men har ikke hatt vekst i denne sektoren i perioden. KIFT-sektoren sysselsetter rundt 9 % av arbeidsstyrken i byene, mens det tilsvarende tallet for distrikts- Troms er 3,6 %. KIFT-bedriftene i Troms omsatte i 2004 for til sammen 2,7 mrd kroner, og det er en økning på 750 mill kroner fra 2000, tilsvarende 38 %. Troms, sammen med resten av Nord-Norge skiller seg ut med en særlig høy omsetningsvekst i denne sektoren. Gjennomsnittet for omsetningsveksten i hele landet er 3 %. Det er vel mest et uttrykk for at utviklingen i KIFTsektoren er kommet senere i den nordlige landsdelen. Sør-Troms er unntaket i dette bildet, hvor den samlede omsetningen i KIFT-sektoren har falt med 3 % i perioden. Både postdistribusjon og rengjøringstjenester (herunder vaskeri) er inkludert i KIFT-sektoren. Dette er begge viktige næringer, men skiller seg en del fra det vi normalt forbinder med 7

KIFT-begrepet høykompetansebedrifter. Rundt 1.400 av de 5.900 sysselsatte i KIFTsektoren er knyttet til disse to næringene. Advokater og revisorer er de største enkeltgruppene innenfor KIFT-sektoren, tett fulgt av formidling av arbeidskraft, FoU-arbeid og teknisk konsulentvirksomhet. Den største sysselsettingsveksten i sektoren er kommet innenfor databehandlingsvirksomhet. Særlig gledelig er det å registrere at en god del av denne veksten er kommet i Harstad. En stor offentlig sektor som endres og vokser Offentlig sektor står for om lag 45 % av sysselsettingen i Troms og er det området som, nest etter KIFT-sektoren har størst vekst i sysselsettingen. Det er to viktige utviklingstrekk i offentlig sektor. Omstillingen i forsvaret har satt et klart preg på sysselsettingsutviklingen, særlig i Midt- og Sør-Troms. Nettoeffekten for fylket at 763 årsverk innen Forsvar og Offentlig administrasjon er blitt borte. Den største veksten i offentlig sektor er kommet innenfor helse og sosialsektoren med en økning på hele 2.805 personer. Også innenfor undervisning har antall sysselsatte økt kraftig, 519 personer, tilsvarende 14 % økning. Mesteparten av denne veksten er kommet i Tromsø, og forklares mye med at elevtallet i grunnskolen i Tromsø i samme periode har økt med 9 % Troms er ikke noe gründerfylke Det er perioden 2001-2005 etablert 5.581 nye foretak i Troms. Dette er godt under landsgjennomsnittet. De nystartede bedriftene har til sammen sysselsatt rundt 2.500 personer. Kun 45 % av nyetableringene overlever i mer enn 3 år. Det antas derfor at rundt 1.500-2.000 personer i dag er sysselsatt i bedrifter etablert etter 2001. De fleste nyetableringene er kommet innenfor KIFT-sektoren og de er etablert i Tromsø. Hele 89 % av de nye selskapene er uten ansatte. I disse tallene ligger det derfor svært mange enkeltmannsforetak, etablert av personer på siden av ordinær jobb. Den typiske etablerer i Troms er en mann bosatt i by. Det står kvinner bak hver fjerde nyetablering. Mer interessant er det å registrere at kvinneandelen blant etablerere er høyere i distriktskommunene. 30 % av industribedriftene som er etablert i Nord-Troms er etablert av kvinner. En god del av disse er innenfor husflidsindustri og det er igjen et bilde på at det i perioder og regioner med stor omstilling også blir behov for å skape nye arbeidsplasser basert på den kompetanse, de muligheter og fortrinn som ligger i regionen. Oppsummering Analysen som er foretatt viser noen klare utviklingstrekk: Endringen i næringsstruktur medfører en fortsatt sentralisering både ar arbeidsplasser og befolkning i yrkesaktiv alder. Alle piler peker mot byene, og de fleste pilene peker mot Tromsø. Antagelig vil vi se vedvarende mangel på arbeidskraft, hovedsakelig på grunn av endring i aldersstrukturen i befolkningen med relativt færre i yrkesaktiv alder og relativt flere eldre. Denne forgubbingseffekten slår hardere ut i distriktene. Overgangen til kunnskapsøkonomien betyr for Troms sin del en overgang til kunnskapsbasert tjenesteyting. Fylket har i liten grad en næringsstruktur som bidrar til vekst innenfor høyteknologisk industri. Kompetansenivået i både befolkningen og arbeidsstyrken i Troms har økt betydelig, men fortsatt er det utfordringer knyttet til tilgang på kompetanse, spesielt økonomisk og teknisk kompetanse. Innenfor de fleste næringer foregår det en rasjonalisering og effektivisering, og hvor arbeidskraftbehovet reduseres. 8

Antall nyetableringer i Troms ligger godt under gjennomsnittet for landet. De fleste nyetableringene er enkeltmannsforetak uten ansatte. Nyetableringsraten er høyere i byene, men overlevelsesraten blant nye foretak er høyere i distriktene. 9

10

Innholdsfortegnelse Forord... 5 Sammendrag... 6 Oppsummering... 8 Innholdsfortegnelse... 11 Tabeller... 12 Figurer... 13 Befolkning og utdanning... 14 Sysselsetting... 21 Vellykket omstilling i Midt-Troms... 21 Sentralisering... 21 Et lite og annerledes industrifylke... 24 En mindre og mer effektiv reiselivsnæring... 27 En stor offentlig sektor som endres og vokser... 29 KIFT-sektoren vokser mest... 30 Omsetning... 34 Sysselsetting og verdiskaping... 34 Hva driver vi med i 2016?... 36 Har vi kompetansen og nok arbeidskraft?... 37 Nyetablerte foretak... 39 Nyetablerte foretak i Troms 2001-2006... 39 Hva forklarer variasjonene i etablererfrekvensen mellom regionene?... 43 Få nye industribedrifter... 44 Reiselivsgründere i Nord-Troms... 45 Små, men mange KIFT-nyetableringer... 46 1 av 4 foretak etableres av kvinner... 48 Oppsummering nye foretak... 52 Halvparten av nyetablerte foretak overlever... 54 Vedlegg... 57 11

Tabeller. Tabell 1. Befolkningsstruktur... 15 Tabell 2. Sysselsetting, 2005... 21 Tabell 3. Sysselsettingsandeler 2005... 22 Tabell 4. Prosentvis endring i sysselsetting fra 2000 til 2005... 23 Tabell 5. Sysselsetting i industri, 2005.... 25 Tabell 6. Sysselsettingsendring i industri, 2000-2005.... 25 Tabell 7. Sysselsettingsendring i industri, i prosent, 2000-2005.... 26 Tabell 8. Antall sysselsatte innen reiseliv, 2005.... 28 Tabell 9. Sysselsettingsendring innen reiseliv, 2000-2005.... 28 Tabell 10. Sysselsettingsendring innen reiseliv, i prosent, 2000-2005.... 28 Tabell 11. Omsetning og sysselsetting 2005 og endring 2000-2005.... 34 Tabell 12. Fullførte studieprogram ved universiteter og statlige høgskoler, 2000-2005.... 37 Tabell 13. Nye studenter ved universiteter og statlige høgskoler, 2001-2005... 38 Tabell 14. Nyetablerte foretak i Troms 2001-2005... 40 Tabell 15. Nyetableringer og antall ansatte i nyetablerte foretak innen industri i regioner i Troms. Summen av nyetableringer 2002-2005... 44 Tabell 16. Nyetableringer og antall ansatte i nyetablerte foretak innen reiseliv i regioner i Troms. Summen av nyetableringer. 2001-2005... 46 Tabell 17. Nyetableringer og antall ansatte i nyetablerte foretak innen KIFT-næringer i regioner i Troms. Summen av nyetableringer 2001-2005... 47 Tabell 18. Andel av kvinnelige ledere i nyetablerte foretak i ulike næringer. Sammenlikning mellom Troms og Norge. 2002-2005... 51 Tabell 19. Nyetablerte foretak, etter overlevelse, region og år... 55 Tabell 20. Sysselsettingsandeler 2000.... 58 Tabell 21. Endringer i sysselsettingsandeler. Prosentvis endring fra 2000 til 2005.... 59 Tabell 22. Sysselsatte, absolutte tall 2005... 60 Tabell 23. Absolutt endring i sysselsetting 2000-2005... 61 12

Figurer Figur 1. Befolkningsendring i prosent, 1986-2006.... 14 Figur 2. Befolkningsendring, indeks 1986=100... 15 Figur 3. Befolkningsstruktur - Troms, andeler i aldersgrupper, 2006... 16 Figur 4. Endring, personer over 16 år med høyere utdannelse, 1983-2005.... 17 Figur 5. Andeler av de sysselsatte med høyere utdannelse innen fagområder, 2005... 18 Figur 6. Prosentvis endring i de sysselsattes kompetansenivå fra 2000 til 2005. Landet og Nord-Norge.... 18 Figur 7. Prosentvis endring i sysselsatte med utdanning på universitets- og høgskolenivå etter fagfelt, fra 2000 til 2005... 19 Figur 8. Arbeidsledighet i prosent, Troms, januar 1999 - desember 2006... 20 Figur 9. Befolkningsstruktur i 2006 og 2025... 20 Figur 10. Sysselsettingsandeler, Primærnæring etter kommune, 2005... 24 Figur 11. Sysselsettingsandeler i industri, andel av totalt sysselsetting, 2005... 26 Figur 12. Sysselsettingsandeler i industrisektorer, som andeler av sysselsetting i industri, 2005... 27 Figur 13. Antall sysselsatte i offentlig sektor, Troms, 2001 og 2005.... 29 Figur 14. Endring i antall sysselsatte i KIFT-sektoren, Troms, 2000-2005... 31 Figur 15. Sysselsatte i KIFT-sektoren i Troms 2005.... 32 Figur 16. Nyetablerte foretak i Troms etter næring og region. 2001-2006... 40 Figur 17. Gjennomsnittlige nyetableringsrater i Troms. Nyetablerte foretak per 1.000 innbyggere i yrkesaktiv alder. 2001-2006... 41 Figur 18. Utvikling i nyetableringsraten i Troms og hele landet. 2001-2006... 42 Figur 19. Nyetableringsrate fordelt på fylker og regioner i Troms. 2001-2005... 43 Figur 20. Nyetableringsrate innen industri. 2001-2005.... 45 Figur 21. Nyetableringsrate innen reiselivsnæringer. 2001-2005.... 46 Figur 22. Nyetableringsrate innen KIFT. 2001-2005... 48 Figur 23. Andel av nyetablerte foretak ledet av kvinner. 2002-2005... 49 Figur 24. Andel kvinnelige rolleinnhavere i nyetablerte personlig eide foretak i Troms. 2002-2005... 50 Figur 25. Nyetableringsrate for kvinner innen industri i Troms. 2002-2005... 52 Figur 26. Andelen nyetablerte foretak som har overlevd i tre år fordelt på fylke. 2001-2004.... 54 Figur 27. Andelen nyetablerte foretak som har overlevd i tre år. 2001-2004.... 55 Figur 28. Nyetableringsrate i Troms etter region og næring. 2001-2006.... 57 13

Befolkning og utdanning Både befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og utdannelsesnivået i befolkningen forteller oss mye om mulighetene og utfordringene for næringsutvikling i en region. Befolkningsutviklingen i Troms viser at den totale befolkningen i Troms økte med 4,7% fra 1986 til 2006, eller fra 146.702 personer til 153.585 personer, dvs en økning på 6.883 personer på 20 år. Befolkningen I Troms i arbeidsdyktig alder, dvs 16-67 år økte med 5.704 personer i samme periode. Det er store variasjoner i befolkningsutviklingen i de forskjellige regionene i Troms og i landet. Figur 1. Befolkningsendring i prosent, 1986-2006. Akershus Tromsø m/omland Rogaland Oslo Vestfold Vest-Agder Hordaland Sør-Trøndelag Buskerud Østfold Aust-Agder Troms Møre og Romsdal Telemark Nord-Trøndelag Hedmark Oppland Sogn og Fjordane Nord-Norge Nordland Finnmark Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Norge -15 % -10 % -5 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Av regionene i Troms er det kun Tromsø med omland som har hatt befolkningsvekst i perioden. Denne veksten har i all hovedsak kommet i by og sentrumskommunene. Veksten i Tromsø var på 32 % i perioden, og Harstad hadde en vekst på 6 %, mens befolkningen i Lenvik holdt seg omtrent stabil i perioden. 14

Figur 2. Befolkningsendring, indeks 1986=100. 140 Tromsø Harstad Lenvik Rest Troms 130 120 110 100 90 80 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Tabell 1. Befolkningsstruktur. %-vis endring 1986-2006 Absolutt endring 1986-2006 Antall 2006 2006 Befolkning 16-67 67 og eldre Befolkning 16-67 67 og eldre Befolkning 16-67 67 og eldre Rullatorindeks Sør-Troms -4,9 % -3,7 % 3,9 % -1838-913 194 35923 23568 5150 4,6 Midt-Troms -9,6 % -10,6 % 5,8 % -3149-2249 238 29644 19048 4321 4,4 Nord-Troms -10,3 % -9,4 % 6,7 % -1891-1108 158 16484 10637 2500 4,3 Tromsø m/omland 23,8 % 25,5 % 24,4 % 13761 9974 1319 71534 49158 6721 7,3 Troms 4,7 % 5,9 % 11,4 % 6883 5704 1909 153585 102411 18692 5,5 Nordland -2,5 % -1,5 % 4,1 % -5983-2399 1345 236257 152929 34311 4,5 Finnmark -3,6 % -4,3 % 18,0 % -2731-2194 1329 72937 48260 8707 5,5 Nord-Norge -0,4 % 0,4 % 8,0 % -1831 1111 4583 462779 303600 61710 4,9 Norge 11,6 % 13,5 % 6,2 % 481032 364504 35537 4640219 3063536 606210 5,1 I Troms er det kun Tromsø med omland som har hatt vekst i perioden. For Nord-Norge totalt sett har det vært en befolkningsnedgang på 1.831 personer fra 1986 til 2006. Vel så interessant er det å se på utviklingen i aldersgrupper, og vi har sett spesielt på de i arbeidsdyktig alder, dvs 16-67 år, og de som er ute eller på vei ut av arbeidsstyrken, dvs de som er eldre enn 67 år. Befolkningen i arbeidsdyktig alder har økt i Troms i perioden med 5.704, dvs en noe svakere økning enn i befolkningen totalt. Det er imidlertid kun i Tromsø med omland at befolkningen i arbeidsdyktig alder har økt. Antall personer over 67 år har økt i alle regionene i Troms. Befolkningsendringene i de to aldersgruppene gir oss signaler om hvilke utfordringer og muligheter en region har. Det er kun Tromsø med omland som har samme utviklingstendens som landet som helhet; at befolkningen i arbeidsdyktig alder øker kraftigere enn befolkningen over 67 år. Hele landet står overfor store utfordringer knyttet til 15

store fremtidige kull med eldre og mindre kull i arbeidsdyktig alder. Disse utfordringene synes å være betydelig mindre i Tromsø med omland mens det er en svært aktuell problemstilling for de andre regionene i fylket. For å synliggjøre dette har vi innført en Rullatorindeks som viser antall personer i arbeidsdyktig alder pr person over 67 år. Indeksen viser hvor mange som potensielt kan være i arbeid pr person som ikke er i arbeid. I landet som helhet er det 5,1 personer i arbeidsdyktig alder pr person over 67 år, og denne indeksen er lavere i Sør-Troms, Midt-Troms og Nord-Troms og betydelig høyere i Tromsø med omland. Befolkningsveksten viser hvordan en region utvikler seg, men dersom man skal se på hvilke muligheter en region har må man også se på befolkningsstrukturen. Befolkningsstrukturen i de 4 regionene i Troms varierer mye. Figur 3. Befolkningsstruktur - Troms, andeler i aldersgrupper, 2006. 18 % 16 % 14 % Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø m omland 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 0-5 6-15 16-25 26-35 36-45 46-55 56-65 66-75 76- Igjen er det Tromsø med omland som skiller seg ut. Tromsø med omland har relativt sett mange flere i aldersgruppene 26-35 og 36-45. Dette er aldersgrupper med høyproduktiv arbeidskraft. Videre har Tromsø med omland relativt sett færre i aldersgruppene 56-65, 66-75 og 76 og eldre. Utdannelsesnivået i befolkningen har vokst betydelig i Nord-Norge, og kompetansegapet mellom nord og sør er i ferd med å tettes. I perioden fra 1983 fram til 2005 har antall personer over 16 år med universitets eller høgskoleutdannelse i Troms økt med hele 137%, mot 123% for landet som helhet. Det er kun Rogaland og Vestfold som har hatt en sterke utvikling enn Troms. 16

Figur 4. Endring, personer over 16 år med høyere utdannelse, 1983-2005. Rogaland Vestfold Troms Østfold Aust-Agder Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Finnmark Vest-Agder Hordaland Buskerud Møre og Romsdal Gjennomsnitt landet Nordland Sogn og Fjordane Oslo Hedmark Oppland Akershus Telemark 0 % 20 % 40 % 60 % 80 % 100 % 120 % 140 % 160 % 180 % Nord-Norge har historisk sett alltid hatt et lavere kompetansenivå enn landsgjennomsnittet, men her minsker forskjellene. Ser man på utviklingen i utdannelsesnivået blant sysselsatte i Nord-Norge for perioden 2000-2005, og sammenligner med hele landet, så tar landsdelen innpå. Fra 2000 har det generelle kompetansenivået blant de sysselsatte hevet seg både for landet som helhet og for landsdelen. Det har altså vært en nedgang i antall sysselsatte med bare grunnskole og/eller videregående. Her har nedgangen har vært størst i Nord-Norge. Samtidig steg antall sysselsatte med universitets- og høyskoleutdannelse både i hele landet og i landsdelen, og størst var økning i Nord-Norge. Det betyr at Nord-Norge har hatt den sterkeste kompetansehevingen blant de sysselsatte, og at kompetansegapet i forhold til resten av landet dermed reduseres. Utdannelsesnivået blant de sysselsatte i Troms sett i forhold til landet som helhet viser at fylket spesielt mangler økonomer og naturvitere. 17

Figur 5. Andeler av de sysselsatte med høyere utdannelse innen fagområder, 2005. Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Primærnæringsfag Helse-, sosialog idrettsfag Hele landet Finnmark Troms Nordland Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Økonomiske og administrative fag Samfunnsfag og juridiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Humanistiske og estetiske fag 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % Figur 6. Prosentvis endring i de sysselsattes kompetansenivå fra 2000 til 2005. Landet og Nord-Norge. 25 20 15 10 5 Nord-Norge Helelandet 0-5 -10-15 -20-25 Grunnskole (nivå 1-2) Videregående skole (nivå 3-5) Universitets-, høgskolenivå, 1-4 år (nivå 6) Universitets-, høgskolenivå, over 4 år (nivå 7-8) Ser man kun på sysselsatte med universitets- og høgskoleutdanning fordelt på fagfelt de siste 5 år, er veksten blant sysselsatte med høyere utdannelse kraftigere i Nord-Norge enn landet for fagfeltene naturvitenskap og økonomi, altså de fagfeltene der landsdelen ligger etter. Landsdelen har også hatt en svært kraftig vekst av sysselsatte med høyere utdannelse i primærnæringene noe som har gitt en generell kompetanseheving også i de mer tradisjonelle 18

næringene. Det gjenspeiles også i den effektiviseringen vi ser innenfor deler av primærnæringen. Figur 7. Prosentvis endring i sysselsatte med utdanning på universitets- og høgskolenivå etter fagfelt, fra 2000 til 2005. Samferdsels- og sikkerhetsfag og andre servicefag Primærnæringsfag Helse-, sosial- og idrettsfag Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag Økonomiske og administrative fag Samfunnsfag og juridiske fag Lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk Humanistiske og estetiske fag Landet Nord-Norge -10-5 0 5 10 15 20 25 30 35 40 19

Sysselsetting og omsetning Alle landets regioner opplever for tiden knapphet på arbeidskraft, og dette gjelder nær sagt alle næringer. Arbeidsledigheten er på et historisk lavt nivå. Utfordringene for næringslivet er tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Figur 8. Arbeidsledighet i prosent, Troms, januar 1999 - desember 2006. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 Det er stor grunn til å anta at knapphet på arbeidskraft vil bli en vedvarende utfordring i tiden fremover. Det er hovedsakelig aldersstrukturen i befolkningen som bidrar til dette. Sett i forhold til i dag vil Troms få en betydelig større andel eldre og en betydelig mindre andel i arbeidsdyktig alder. Figur 9. Befolkningsstruktur i 2006 og 2025 1,8 % 1,6 % 2006 2025 1,4 % 1,2 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,4 % 0,2 % 0,0 % 0 år 5 år 10 år 15 år 20 år 25 år 30 år 35 år 40 år 45 år 50 år 55 år 60 år 65 år 70 år 75 år 80 år 85 år 90 år 95 år 100 år 20

Sysselsetting Det store bildet når det gjelder utviklingen i sysselsettingen er en relativt kraftig nedgang innenfor primærnæringene, industri og reiseliv og en økning innenfor tjenesteytende virksomhet og offentlig sektor. Offentlig administrasjon er den desidert største sektoren i alle regioner i fylket (ca 45 %) og den sektoren vokser i alle regioner bortsett fra Midt-Troms. Den klart største veksten i det offentlige er kommet innenfor helse- og sosialsektoren. Det er ellers en klar tendens til at veksten i offentlig sektor totalt sett flater noe ut. Vellykket omstilling i Midt-Troms Omstillingen i Forsvaret har klart bidratt til at utviklingen i Midt-Troms er blitt annerledes enn i de øvrige regionene. Her er det en netto nedgang i antall offentlig ansatte, mens det er en relativt kraftig vekst innenfor KIFT-sektoren. Dette kan tolkes som om at de tiltak som har vært iverksatt for å kompensere bortfallet av arbeidsplasser i Forsvaret med nye og fremtidsrettet næringsvirksomhet har vært vellykket. Det er ellers også et typisk trekk ved de nyetablerte foretakene i Midt-Troms at de gir flere arbeidsplasser og at langt flere enn gjennomsnittet overlever de tre første årene. Det er videre et gjennomgående trekk at det har vært flere og større omveltninger i næringsstrukturen i Midt-Troms enn i de andre regionene i fylket. Sentralisering Endringen i næringsstrukturen medfører også en forflytting av arbeidsplasser fra distriktskommunene inn til de tre byene, hvor Tromsø tar den klart største delen av veksten. Det har også vært en reduksjon i antall sysselsatte innenfor industri og primærnæringene i Tromsø, men dette er mer enn kompensert med økning innenfor KIFT-sektoren og det offentlige. Sysselsettingsutviklingen i Troms i perioden 2000 til 2005 viser en svak vekst på 368. Det er kun Tromsø med omland som har sysselsettingsvekst i perioden, mens de andre regionene har nedgang. Tromsø med omland hadde en sterkere vekst enn landet totalt. Tabell 2. Sysselsetting, 2005. Sysselsetting Endring 00-05 Antall Antall Prosent Nordland 107593-708 -0,7 % Troms 75309 368 0,5 % Finnmark 34121 19 0,1 % Nord-Norge 217023-321 -0,1 % Hele landet 2298000 36 339 1,6 % Sør-Troms 15977-313 -1,9 % Midt-Troms 13372-599 -4,3 % Nord-Troms 6368-117 -1,8 % Tromsø med omland 39592 1 397 3,7 % Fordelingen av de sysselsatte på næringer viser næringsstrukturen i en region, og det er store forskjeller i næringsstrukturen i de forskjellige regionene i Troms. Felles for alle regionene er det at Offentlig sektor er den desidert største sektoren i sysselsettingssammenheng. 21

Primærnæringene Nord-Troms har en betydelig høyere sysselsettingsandel i primærnæringene (jordbruk og skogbruk, fiske og fangst, fiskeoppdrett og fiskeindustri) enn de andre regionene. Industri utgjør en større andel i Sør-Troms og Midt-Troms. Privat tjenesteyting (handel, Kift, finans og forretningsmessige tjenester og private tjenester) er større i Tromsø med omland og mindre i Nord-Troms. Tabell 3. Sysselsettingsandeler 2005 Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Primærnæringene 8,7 % 6,3 % 9,4 % 8,0 % 3,9 % Jordbruk og skogbruk 3,3 % 2,4 % 2,8 % 2,9 % 2,7 % Fiske og fangst 2,7 % 2,2 % 3,6 % 2,6 % 0,5 % Fiskeoppdrett 0,8 % 0,4 % 0,7 % 0,7 % 0,2 % Fiskeindustri 2,0 % 1,2 % 2,3 % 1,8 % 0,4 % Industri 7,6 % 5,0 % 4,6 % 6,3 % 12,5 % Energi 1,2 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 0,7 % Reiseliv 10,0 % 9,1 % 9,3 % 9,6 % 8,5 % Bygg og anlegg 7,0 % 6,8 % 7,4 % 7,0 % 6,8 % Handel 12,9 % 13,4 % 12,5 % 13,0 % 15,1 % Kift 7,6 % 9,1 % 6,9 % 8,0 % 12,5 % Finans og forretningsmessige tjenester 1,1 % 1,3 % 0,8 % 1,1 % 1,7 % private tjenester 3,4 % 3,4 % 3,7 % 3,4 % 4,3 % Offentlig administrasjon 40,5 % 44,6 % 44,4 % 42,6 % 34,2 % Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø med omland Totalt Primærnæringene 5,1 % 8,9 % 16,0 % 4,4 % 6,3 % Jordbruk og skogbruk 3,0 % 3,0 % 6,1 % 1,4 % 2,4 % Fiske og fangst 1,3 % 3,0 % 5,1 % 1,9 % 2,2 % Fiskeoppdrett 0,4 % 0,6 % 1,1 % 0,3 % 0,4 % Fiskeindustri 0,4 % 2,4 % 3,7 % 0,8 % 1,2 % Industri 6,5 % 6,8 % 3,3 % 4,1 % 5,0 % Energi 0,7 % 0,9 % 1,4 % 0,9 % 0,9 % Reiseliv 8,1 % 8,4 % 8,2 % 10,0 % 9,1 % Bygg og anlegg 7,6 % 6,3 % 6,8 % 6,6 % 6,8 % Handel 14,4 % 13,3 % 10,7 % 13,4 % 13,4 % Kift 8,6 % 6,6 % 4,3 % 11,0 % 9,1 % Finans og forretningsmessige tjenester 1,0 % 0,6 % 0,7 % 1,8 % 1,3 % private tjenester 3,5 % 2,7 % 3,5 % 3,6 % 3,4 % Offentlig administrasjon 44,6 % 45,6 % 45,1 % 44,3 % 44,6 % I perioden 2000 til 2005 økte sysselsettingen i Troms med 368 personer. 22

Tabell 4. Prosentvis endring i sysselsetting fra 2000 til 2005. Nordland Troms Finnmark Nord-Norge Hele landet Primærnæringene -8,8 % -20,7 % -24,9 % -15,5 % -12,3 % Jordbruk og skogbruk -12,4 % -15,4 % 0,9 % -11,6 % -11,1 % Fiske og fangst -13,0 % -25,2 % -17,0 % -17,5 % -16,9 % Fiskeoppdrett 9,9 % -24,0 % 8,8 % -0,7 % 0,6 % Fiskeindustri -1,9 % -20,8 % -51,2 % -22,5 % -18,1 % Industri -12,7 % -15,2 % -2,7 % -12,4 % -9,6 % Energi -3,8 % 6,1 % -14,7 % -3,0 % -15,5 % Reiseliv -8,6 % -6,4 % -4,8 % -7,4 % -4,7 % Bygg og anlegg 1,3 % -0,2 % 7,4 % 1,8 % 5,9 % Handel 1,8 % -1,5 % 3,4 % 0,8 % 3,2 % Kift 9,3 % 11,7 % 32,2 % 12,9 % 6,4 % Finans og forretningsmessige tjenester -18,0 % -7,3 % -14,3 % -13,7 % -8,3 % private tjenester -1,9 % 1,7 % -4,7 % -1,2 % 3,5 % Offentlig administrasjon 4,2 % 6,8 % 3,9 % 5,1 % 7,6 % I alt -0,7 % 0,5 % 0,1 % -0,1 % 1,6 % Sør-Troms Midt-Troms Nord-Troms Tromsø med omland Totalt Primærnæringene -15,8 % -14,9 % -28,0 % -21,9 % -20,7 % Jordbruk og skogbruk -8,9 % -16,8 % -13,3 % -20,3 % -15,4 % Fiske og fangst -20,0 % -23,1 % -40,9 % -20,0 % -25,2 % Fiskeoppdrett -28,8 % -12,5 % -47,0 % -5,5 % -24,0 % Fiskeindustri -31,8 % 0,3 % -21,2 % -33,0 % -20,8 % Industri -23,3 % -14,8 % -74,2 % -25,9 % -26,0 % Energi -17,5 % 12,3 % -10,7 % 21,0 % 6,1 % Reiseliv -2,3 % -7,3 % -2,8 % -7,9 % -6,4 % Bygg og anlegg 2,7 % -2,2 % -2,3 % -0,4 % -0,2 % Handel -4,6 % 3,1 % 4,1 % -2,2 % -1,5 % Kift -0,1 % 18,1 % 2,2 % 15,4 % 11,7 % Finans og forretninsmessige tjenester -9,0 % -26,0 % -17,3 % -3,5 % -7,3 % private tjenester 13,0 % 1,1 % 4,3 % -2,4 % 1,7 % Offentlig administrasjon 2,3 % -4,7 % 14,6 % 12,4 % 6,8 % I alt -2,3 % -4,3 % -3,8 % 2,9 % -0,2 % Primærnæringene utgjør kun 6,3% av sysselsettingen i Troms i 2005, og siden 2000 har sysselsettingen i denne næringen falt med hele 21% eller 1.199 personer. Selv om næringen i dag i sysselsettingssammenheng er mindre viktig, er fortsatt primærnæringene bærebjelken i enkelte kommuner. Det er 14 kommuner i Troms hvor primærnæringene står for 15% av sysselsettingen eller mer. Det er opplagt at de store omstillingene som har skjedd innen spesielt fiskeri har hatt store konsekvenser i mange lokalsamfunn. 23

Figur 10. Sysselsettingsandeler, Primærnæring etter kommune, 2005. Torsken Karlsøy Berg Skjervøy Kvænangen Lyngen Balsfjord Kåfjord Ibestad Gratangen Snitt Troms Bjarkøy Kvæfjord Tranøy Dyrøy 0,0 % 5,0 % 10,0 % 15,0 % 20,0 % 25,0 % 30,0 % 35,0 % 40,0 % 45,0 % Et lite og annerledes industrifylke I sysselsettingssammenheng er industrisektoren i Troms forholdsvis liten og står kun for 6% av sysselsettingen mot 13% på landsbasis. For å få frem nyansene innen nyetableringer innen industri har vi gruppert industrinæringer i fem grupper: 1. Høyteknologisk industri Forlag og grafisk industri (nace 22) Kjemisk industri (nace 24) Maskinvareindustri (nace 29) Data- og kontorutrustningsindustri (nace 30) Elektronisk industri (nace 31) Radio- og fjernsynsindustri (nace 32) Instrumentverkstedindustri (nace 33) Motorkjøretøyindustri (nace 34) Annen transportmiddelindustri (nace 35) 2. Kraftintensiv industri a. Gummivare- og plastindustri (nace 25) b. Mineralproduktindustri (nace 26) c. Metallindustri (nace 27) d. Metallvareindustri (nace 28) 3. Næringsmiddelindustri a. Næringsmiddel- og drikkevareindustri (nace 15) eksl. fiskeindustri. b. 16 Tobakksindustri (nace 16) 4. Råvarebasert industri a. Bryting av kull, utvinning av torv (nace 10) b. Utvinning av råolje og naturgass (nace 11) 24

c. Bryting av uranium- og thoriummalm (nace 12) d. Bryting av metallholdig malm (nace 13) e. Bergverksdrift ellers (nace 14) f. Trelast- og trevareindustri (nace 20) g. Treforedling (nace 21) h. Oljeraffinering (nace 23) 5. Annen industri a. Tekstilindustri (nace 17) b. Bekledningsindustri (nace 18) c. Lær- og lærvareindustri (nace 19) d. Møbelindustri og annen industri (nace 36) e. Gjenvinning (nace 37) Næringsmiddelindustri er den dominerende næringen innen industri i hele Nord-Norge, mens det er høyteknologisk industri som dominerer i landet totalt. I gruppen næringsmiddelindustri er meieriene og slakterier (Gilde og andre) viktige årsaker til de høye sysselsettingsandelene i alle regionene. For Tromsø med omland bidrar også Mack (138 sysselsatte pr 2005) til den høye andelen. Utviklingen i sysselsettingen i perioden 2000 til 2005 viseren nedgang på 920 personer eller 16 %. Nedgangen har hovedsakelig kommet innen Næringsmiddelindustri (412) og Høyteknologisk industri (374). Nedgangen innen Næringsmiddelindustrien har i hovedsak skjedd i Tromsø (223) og nedgangen innen Høyteknologisk industri har i hovedsak skjedd i Sør-Troms (248). Dette skyldes i stor grad omstillingen ved Mack (reduksjon på 180 årsverk) og nedgang i verftsindustrien i Harstad. Tabell 5. Sysselsetting i industri, 2005. Råvare Næringsmiddel Høyteknologi Kraftintensiv Annen Totalt Nordland 1102 3478 2639 2714 424 10357 Troms 511 2137 1281 516 256 4701 Finnmark 254 1070 726 224 94 2368 Nord-Norge 1867 6685 4646 3454 774 17426 Hele landet 58270 51385 120419 48232 17941 296247 Sør-Troms 237 342 364 126 22 1091 Midt-Troms 206 590 208 147 74 1225 Nord-Troms 11 257 37 113 25 443 Tromsø med omland 57 948 672 130 135 1942 Tabell 6. Sysselsettingsendring i industri, 2000-2005. Råvare Næringsmiddel Høyteknologi Kraftintensiv Annen Totalt Nordland -42-341 -291-529 -30-1233 Troms 27-412 -374-94 -67-920 Finnmark 1-1050 112 74-19 -882 Nord-Norge -14-1803 -553-549 -116-3035 Hele landet -1088-6156 -15456-4622 -5426-32748 Sør-Troms -8-5 -248-8 0-269 Midt-Troms 50-79 5-98 -37-159 Nord-Troms -14-105 -69 31-19 -176 Tromsø med omland -1-223 -62-19 -11-316 25

Tabell 7. Sysselsettingsendring i industri, i prosent, 2000-2005. Råvare Næringsmiddel Høyteknologi Kraftintensiv Annen Totalt Nordland -3,7 % -8,9 % -9,9 % -16,3 % -6,6 % -10,6 % Troms 5,6 % -16,2 % -22,6 % -15,4 % -20,7 % -16,4 % Finnmark 0,4 % -49,5 % 18,2 % 49,3 % -16,8 % -27,1 % Nord-Norge -0,7 % -21,2 % -10,6 % -13,7 % -13,0 % -14,8 % Hele landet -1,8 % -10,7 % -11,4 % -8,7 % -23,2 % -10,0 % Sør-Troms -3,3 % -1,4 % -40,5 % -6,0 % 0,0 % -19,8 % Midt-Troms 32,1 % -11,8 % 2,5 % -40,0 % -33,3 % -11,5 % Nord-Troms -56,0 % -29,0 % -65,1 % 37,8 % -43,2 % -28,4 % Tromsø med omland -1,7 % -19,0 % -8,4 % -12,8 % -7,5 % -14,0 % I tillegg til at industri sysselsetter relativt få i Troms er det også verdt å legge merke til at den høyteknologiske industrien utgjør en liten andel den totale sysselsettingen i Troms (1,7%) og en liten andel av den totale sysselsettingen i industrien i Troms (27%). Figur 11. Sysselsettingsandeler i industri, andel av totalt sysselsetting, 2005. Hele landet Nordland Midt-Troms Nord-Norge Nord-Troms Finnmark Sør-Troms Troms Tromsø med omland Råvarebasert industri Næringsmiddelindustri Høyteknologisk industri Kraftintensiv industri Annen industri 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % Tromsø med omland Troms Sør- Troms Finnmark Nord- Troms Nord- Norge Midt- Troms Nordland Hele landet Annen industri 0,3 % 0,3 % 0,1 % 0,3 % 0,4 % 0,4 % 0,6 % 0,4 % 0,8 % Kraftintensiv industri 0,3 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % 1,8 % 1,6 % 1,1 % 2,5 % 2,1 % Høyteknologisk industri 1,7 % 1,7 % 2,3 % 2,1 % 0,6 % 2,1 % 1,6 % 2,5 % 5,2 % Næringsmiddelindustri 2,4 % 2,8 % 2,1 % 3,1 % 4,0 % 3,1 % 4,4 % 3,2 % 2,2 % Råvarebasert industri 0,1 % 0,7 % 1,5 % 0,7 % 0,2 % 0,9 % 1,5 % 1,0 % 2,5 % 26

Figur 12. Sysselsettingsandeler i industrisektorer, som andeler av sysselsetting i industri, 2005. Hele landet Nordland Midt-Troms Nord-Norge Nord-Troms Finnmark Sør-Troms Troms Tromsø m/omland 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Tromsø m/omland Troms Sør- Troms Finnmark Nord- Troms Nord- Norge Midt- Troms Nordland Hele landet Annen industri 7,0 % 5,4 % 2,0 % 4,0 % 5,6 % 4,4 % 6,0 % 4,1 % 6,1 % Kraftintensiv industri 6,7 % 11,0 % 11,5 % 9,5 % 25,5 % 19,8 % 12,0 % 26,2 % 16,3 % Høyteknologisk industri 34,6 % 27,2 % 33,4 % 30,7 % 8,4 % 26,7 % 17,0 % 25,5 % 40,6 % Næringsmiddel industri 48,8 % 45,5 % 31,3 % 45,2 % 58,0 % 38,4 % 48,2 % 33,6 % 17,3 % Råvarebasert industri 2,9 % 10,9 % 21,7 % 10,7 % 2,5 % 10,7 % 16,8 % 10,6 % 19,7 % En mindre og mer effektiv reiselivsnæring Reiselivssektoren består av mange forskjellige næringer, og i statistikksammenheng er det en vanskelig sektor. I den vanlige sysselsettingsstatistikken er reiseliv definert som Transport og Hotell- og restaurantvirksomhet. Troms gjennomlever dyptgripende strukturendringer, og veksten i reiselivsnæringen har vært betraktet som en ny sysselsetter med positive virkninger på distriktsbosetningen. Reiselivsbedriftene i distriktene sørger for arbeidsplasser som er stedsspesifikke og som opprettholder lokale servicetilbud. Det er mange forskjellige næringssektorer som til sammen bidrar til det samlede reiselivstilbudet i en region. Kjernen i næringen er virksomheter som tilbyr overnatting og forpleining, men i tillegg kommer transport, reisebyråer og ulike innholds- og opplevelsesleverandører. Det er ikke mulig å foreta noen næringsmessig avgrensning av alt dette som blir helt presis i forhold til reiselivsnæringen, men vi har gjort en tilnærming basert på følgende: 55 Hotell- og restaurantvirksomhet 60 Landtransport og rørtransport 61 Sjøtransport 62 Lufttransport 63 Tjenester tilknyttet transport og reisebyråvirksomhet. Reiselivssektoren står for om lag 9% av sysselsettingen i Troms. Næringen er størst i Tromsø med omland hvor sysselsettingsandelen er 10%, mens reiseliv står for ca. 8% av sysselsettingen i de andre regionene i Troms. 27

Tabell 8. Antall sysselsatte innen reiseliv, 2005. Tjenester tilknyttet transport Sjøtransport Hotell og restaurant Lufttransport Land og rørtransport Reiseliv totalt Nordland 1746 1812 3230 1240 2700 10728 Troms 760 1054 2745 193 2121 6873 Finnmark 739 241 1221 101 880 3182 Nord-Norge 3245 3107 7196 1534 5701 20783 Hele landet 28295 22310 74699 9795 59912 195011 Sør-Troms 137 237 507 9 400 1290 Midt-Troms 78 141 351 22 527 1119 Nord-Troms 28 158 135 0 199 520 Tromsø m/omland 517 518 1752 162 995 3944 I perioden 2000-2005 har det vært en forholdsvis kraftig nedgang i antall sysselsatte i næringen. Totalt sett var det 473 færre sysselsatte i Troms i 2005 sammenliknet med 2000. De største reduksjonen kom innen hotell og restaurant og Lufttransport. Mens det var en økning i sysselsettingen innen landtransport i perioden. Nedgangen innen hotell og restaurant og landtransport skyldes hovedsakelig effektivisering og rasjonalisering. Tabell 9. Sysselsettingsendring innen reiseliv, 2000-2005. Tjenester tilknyttet transport Sjøtransport Hotell og restaurant Lufttransport Land og rørtransport Reiseliv totalt Nordland -4-40 -493-10 -468-1015 Troms -35-70 -238-278 148-473 Finnmark 23-78 -73-59 25-162 Nord-Norge -16-188 -804-347 -295-1650 Hele landet -807-1160 -2206-3811 -1597-9581 Sør-Troms 36-43 -8-8 -8-31 Midt-Troms -15-2 -108 2 35-88 Nord-Troms -12-9 -34 0 40-15 Tromsø m/omland -44-16 -88-272 81-339 Den svært store nedgangen innen lufttransport (59%) skyldes både en generell rasjonaliseringseffekt, sammenslåingen av SAS og Braathens og nedleggelsen av Cato Air. I tillegg blir ordre til Lufttransport registrert andre steder. Nedgangen har i all hovedsak kommet Tromsø. Tabell 10. Sysselsettingsendring innen reiseliv, i prosent, 2000-2005. Tjenester tilknyttet transport Sjøtransport Hotell og restaurant Lufttransport Land og rørtransport Reiseliv totalt Nordland -0,2 % -2,2 % -13,2 % -0,8 % -14,8 % -8,6 % Troms -4,4 % -6,2 % -8,0 % -59,0 % 7,5 % -6,4 % Finnmark 3,2 % -24,5 % -5,6 % -36,9 % 2,9 % -4,8 % Nord-Norge -0,5 % -5,7 % -10,1 % -18,4 % -4,9 % -7,4 % Hele landet -2,8 % -4,9 % -2,9 % -28,0 % -2,6 % -4,7 % Sør-Troms 35,6 % -15,4 % -1,6 % -47,1 % -2,0 % -2,3 % Midt-Troms -16,1 % -1,4 % -23,5 % 10,0 % 7,1 % -7,3 % Nord-Troms -30,0 % -5,4 % -20,1 % 0,0 % 25,2 % -2,8 % Tromsø m/omland -7,8 % -3,0 % -4,8 % -62,7 % 8,9 % -7,9 % 28

For å beskrive utviklingen i reiselivssektoren trenger man andre datakilder enn data fra standard næringsgrupper (NACE). Viktige aktører i næringen som reiselivsaktører, guider, opplevelsessentre og liknende blir liggende skjult i et slikt datamateriale. Oppdragets mandat dekker ikke en analyse hvor man tar i bruk andre datakilder for å analysere utviklingen i reiselivssektoren, men det er helt klart at det er behov for dypere analyser av utviklingen i reiselivssektoren. En stor offentlig sektor som endres og vokser Offentlig sektor sysselsetter rundt 45 % av arbeidsstyrken i Troms fylke. Andelen er noe mindre i Harstad og Lenvik. Antall sysselsatte i offentlig sektor har vokst med 2.151 i perioden 2000 2005. Dette tilsvarer en vekst på 6,8 % og det er bare KIFT-sektoren som i denne perioden, fylket sett under ett, har hatt en prosentvis høyere sysselsettingsvekst. En analyse av de enkelte deler av offentlig sektor er gjort med utgangspunkt i endringer fra 2001 2005, da det har vært gjort en del endringer i klassifisering i årsskiftet 2000/2001. Det har vært en reduksjon i offentlig administrasjon og forsvar i denne perioden, og antall sysselsatte knyttet til offentlig administrasjon og forsvar er redusert med rundt 763 personer. Den alt vesentlige av denne reduksjonen er kommet i typiske forsvarskommuner i Sør- og Midt-Troms, og er nok i hovedsak knyttet til omstillingene i Forsvaret. I samme periode er antall sysselsatte innenfor helse- og sosialsektoren økt med 2.805 personer. Økningen innenfor undervisning er på netto 519 personer. Det alt vesentligste av denne veksten er kommet i Tromsø kommune, som alene har en økning på 524 sysselsatte innenfor undervisningssektoren. Det tilsvarer en økning på 14 % fra 2001. Elevtallet i Tromsø kommune har i samme periode økt med 9 %, noe som forklarer en vesentlig del av veksten. For Troms fylke sett under ett betyr dette at offentlig administrasjon og forsvar er redusert med rundt 763 personer, tilsvarende 10 %, mens man har økt bemanningen i tjenesteproduksjon innenfor helse, sosial og undervisning med 1.966 personer, en økning på 8%. Figur 13. Antall sysselsatte i offentlig sektor, Troms, 2001 og 2005. 20 000 18 000 2001 2005 16 000 14 000 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 Helse Off adm og forsvar Undervisning Renovasjon 29

KIFT-sektoren vokser mest Vekst i KIFT-sektoren kommer med få unntak i byene i fylket. Av 546 nye arbeidsplasser innenfor denne næringen har hele 436 kommet i Tromsø, mens 103 er kommet i Lenvik kommune. Harstad har en relativt sett like stor andel sysselsatte innenfor denne sektoren som de to andre byene, men har ikke hatt vekst i denne sektoren i perioden. KIFT-sektoren sysselsetter rundt 9 % av arbeidsstyrken i byene, mens det tilsvarende tallet for distrikts- Troms er 3,6 %. Kompetanseintensiv forretningsmessig tjenesteyting er et samlebegrep som rommer et relativt vidt spekter av tjenesterelaterte næringer. Et viktig fellestrekk er at det er by-næringer. Av totalt rundt 5.900 sysselsatte innenfor denne sektoren i Troms fylke er 5.100 av dem lokalisert i Harstad, Tromsø eller på Finnsnes. Det er også kun i byene denne næringen vokser. Det er verdt å legge merke til at Harstad har en omtrent like stor andel KIFT-arbeidsplasser som Tromsø og Finnsnes, men det har ikke vært noen netto vekst innenfor denne sektoren i Harstad i perioden 2000-2005, mens det i samme tidsrom har vært en svært kraftig vekst i Lenvik (32 %) og en vekst på 14 % i Tromsø. Bynæringer Det var i 2004 registrert 1251 foretak innenfor KIFT-sektoren i Troms. 741 av disse i Tromsøregionen, 265 i Sør-Troms, 173 i Midt-Troms og 72 i Nord-Troms. Det har vært en netto økning i antall KIFT-bedrifter i Troms på 206 i perioden 2000-2005, de aller fleste er kommet til i Tromsøregionen. KIFT-bedriftene i fylket omsatte i 2004 for til sammen 2,7 mrd kroner, og det er en økning på 750 mill kroner fra 2000, tilsvarende 38 %. Troms sammen med resten av Nord-Norge skiller seg ut med en særlig høy omsetningsvekst i denne sektoren. Gjennomsnittet for omsetningsveksten i hele landet er 3 %. Det er vel mest et uttrykk for at utviklingen i KIFT-sektoren er kommet senere i den nordlige landsdelen. Sør-Troms er unntaket i dette bildet, hvor den samlede omsetningen i KIFT-sektoren har falt med 3 % i perioden. Tallmaterialet som er tilgjengelig gir ingen klar informasjon om solididitet og lønnsomhet i foretakene i næringen. En tilnærming kan være å se på omsetning per sysselsatt. Denne indikatoren viser svært store forskjeller regionene imellom, men andelen av mindre enkeltmannsforetak som mange har etablert på siden av ordinær jobb påvirker dette tallet i vesentlig grad. 30

Figur 14. Endring i antall sysselsatte i KIFT-sektoren, Troms, 2000-2005. 72 Databehandlingsvirksomhet 74.6 Etterforsking og vakttjenester 74.1 Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon 74.8 Annen forretningsmessig tjenesteyting 74.2 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft 64.2 Telekommunikasjoner 74.4 Annonse- og reklamevirksomhet 67.1 Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, unntatt forsikring og pensjonskasser 73 Forskning og utviklingsarbeid 67.2 Hjelpevirksomhet for forsikring og pensjonskasser 74.7 Rengjøringsvirksomhet 74.3 Teknisk prøving og analyse 64.1 Post og distribusjonsvirksomhet -200-150 -100-50 0 50 100 150 200 250 Hva inneholder KIFT-begrepet? Da den standardiserte definisjonen av KIFT-sektoren, som også disse analysene er bygget på, inneholder relativt forskjellige næringer, er det vel så interessant å se sammensettingen av KIFT-sektoren og regionale forskjeller i dette. Både postdistribusjon og rengjøringstjenester (herunder vaskeri) er viktige næringer, men skiller seg en del fra det vi normalt forbinder med KIFT-begrepet høykompetansebedrifter. Rundt 1.400 av de 5.900 sysselsatte i KIFTsektoren er knyttet til disse to næringene. For Nord-Troms utgjør rengjøringssektoren 25 % av samlet KIFT-sektor. Fellesvaskeriet på Oteren er trolig svært utslagsgivende her. Når det gjelder postdistribusjon har antall sysselsatte blitt redusert med 135 i perioden 2000-2005, noe som skyldes rasjonaliseringen i Posten. 31

Figur 15. Sysselsatte i KIFT-sektoren i Troms 2005. 74.1 Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon 64.1 Post og distribusjonsvirksomhet 74.5 Formidling og utleie av arbeidskraft 74.7 Rengjøringsvirksomhet 73 Forskning og utviklingsarbeid 74.2 Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet 72 Databehandlingsvirksomhet 64.2 Telekommunikasjoner 74.8 Annen forretningsmessig tjenesteyting 74.6 Etterforsking og vakttjenester 74.3 Teknisk prøving og analyse 74.4 Annonse- og reklamevirksomhet 67.1 Hjelpevirksomhet for finansiell tjenesteyting, unntatt forsikring og pensjonskasser 67.2 Hjelpevirksomhet for forsikring og pensjonskasser 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000 Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon Juridisk, administrativ og organisasjonsteknisk tjenesteyting og revisjon er ellers den største enkeltnæringen i KIFT-sektoren. Den sysselsetter 865 personer og størrelsen har vært relativt stabil de siste årene. Rundt halvparten av de sysselsatte i denne sektoren arbeider i Tromsø, mens resten fordeler seg relativt jevnt mellom Midt- og Sør-Troms, hvilket i praksis betyr Lenvik og Harstad. Kun 188 av de sysselsatte i denne næringen befinner seg utenfor de tre bykommunene. Det har vært en viss vekst i disse næringene i hele fylket, med unntak av Harstad som har hatt en liten nedgang. Formidling og utleie av arbeidskraft Formidling og utleie av arbeidskraft er den nest største enkeltæringen i KIFT-sektoren i Troms, målt i antall sysselsatte. Også her skjer det alle meste av virksomheten i Tromsøregionen, 433 av 591 sysselsatte og sysselsettingen har økt jevnt de siste årene. Resten er fordelt mellom Midt- og Sør-Troms. Etter en ganske stor vekst i denne næringen i Sør- Troms i perioden 2000-2003 har antall sysselsatte blitt bortimot halvert i fra 2003-2005. Forsknings- og utviklingsarbeid 583 personer er sysselsatt innenfor Forsknings- og utviklingsarbeid. Dette er en ren Tromsønæring i Troms fylke. Antall sysselsatte har vokst med 6 % i perioden. Troms skiller seg også ut sammenlignet med både Nordland og Finnmark og resten av landet med en svært stor andel av KIFT-sektoren knyttet til forsknings- og utviklingsarbeid. Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet Arkitektvirksomhet og teknisk konsulentvirksomhet sysselsetter i 2005 568 årsverk i Troms, fordelt med 377 i Tromsø, 127 i Harstad, 24 i Lenvik og de resterende 40 fordelt på de andre kommunene i fylket. Det alle meste av veksten i denne næringen har kommet i Tromsø, mens utviklingen i de øvrige regionene har vært relativt stabil. Aktiviteten i Sør-Troms falt en del tidlig i perioden, men har tatt seg opp igjen de siste to årene. 32