Globale utsikter norske muligheter Roger Bjørnstad Prosin-konferansen ACI- Norge, Grimstad 18. 12. april august 2013 2013
USA fortsetter innhentingen, EU faller tilbake BNP, sesongjustert. 1. kvartal 2008 = 100 Finanspolitikken skiller EU og USA Kun Euro-exit som får veksten tilbake? To mulige årsaker: 1. Troika stopper kreditten 2. Folket gjør opprør Japan har økt inflasjonsmålet, og gjennomfører en veldig ekspansiv pengepolitikk. Yen har svekket seg med nesten 20% fra 2012
Verdensøkonomien avhengig av amerikanske husholdninger Verdens BNP Privat forbruk USA 11 % Verden u/usa 84 % USA for øvrig 5 % 3
Blandet fra USA Amerikansk konsum, sysselsetting og boligpriser. Sesongjustert, 1. kvartal 2008=100 2,2% vekst i 2012 Bare 1,4% fra 2. kv. 2012-2. kv 2013 Sysselsettingen vokser langsomt, bare litt mer enn befolkningsveksten Boligmarkedet har snudd! 5,5% vekst i 2012
Ledigheten i euroområdet stiger raskt Tredje fase av krisen Ledigheten har nådd 12,2% i euroområdet I Spania og Hellas er den 27% 60% blant de under 25 år Ledigheten har steget også i Tyskland Kun moderat nedgang i USA Ledigheten ned fra 10% i oktober 2009 til 7,4% i juli i år Men 1,5% har forlatt arbeidsstyrken
Negativ vekst i Europa BNP, vekst fra samme kvartal året før Euroområdet: -0,6% i 2012 og -0,6% i 2013 Q1 Finanspolitikken har skylda Noe mer optimisme å spore i Tyskland, fra forventningsindekser IFO-indeksen (bedriftsledere) opp signifikant ZEW-indeksen (investorer) stiger også Penger og garantier må overføres fra nord til sør
Splittelse blant økonomer om innstramming Redusert renten på statsgjeld Millioner kastet ut i arbeidsledighet 7
Svært ekspansiv pengepolitikk Sentralbankenes styringsrenter, prosent 5 år med nær null rente Kvantitative lettelser FED Kjøper obligasjoner i ubegrensete mengder. 0-0,25 rente så lenge ledigheten er over 6,5% (7,4) og inflasjonen er under 2,5% (1,8) ESB kan kjøpe ubegrensete mengder statsobligasjoner i andrehåndsmarkedet dersom landene aksepterer krisehjelp
mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 jan.13 feb.13 mar.13 Annerledeslandet 4 3 2 1 0-1 BNP-vekst 2012 3,4 2,2-0,4 1,4 Investeringer 2012, mrd. kr. Offentlig; 89; 15 % Næring; 196; 33 % Olje; 173; 29 % Bolig; 140; 23 % 14 12 10 8 6 4 2 0 Hush. sparing 2012, andel av disp. Innt. 8,5 12,5 1,6 Sparerate Lånopptak Finansiell sparerate 105 100 95 90 85 80 75 70 Ledighet 9
Sparingen havner i boligmarkedet Husholdningenes sparing. Milliarder kroner 100 80 Bolig 60 40 20 0-20 -40-60 -80-100 Bank Pensjon 10
Norges Bank «vil gjerne» øke renta 11
januar 1990 september 1990 mai 1991 januar 1992 september 1992 mai 1993 januar 1994 september 1994 mai 1995 januar 1996 september 1996 mai 1997 januar 1998 september 1998 mai 1999 januar 2000 september 2000 mai 2001 januar 2002 september 2002 mai 2003 januar 2004 september 2004 mai 2005 januar 2006 september 2006 mai 2007 januar 2008 september 2008 mai 2009 januar 2010 september 2010 mai 2011 januar 2012 september 2012 mai 2013 Krona blir rekordsterk Importvektet kronekurs 110 105 100 95 90 85 80 12
Milliarder kroner Staten får stadig mindre av oljen 900 800 700 600 500 Produksjonsverdien i petroleumssektoren Statens totale kontantstrøm fra petroleumssektoren Skatt fra petroleumssektoren 400 300 200 100 0 Kilde: SSB 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 13
Etterspørsel fra petroleumsvirk. over 400 milliarder kroner i 2012 450 Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner 400 350 300 250 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 Investeringer Lønninger Kjøp av varer og tjenester Kilde: SSB 14
Lønningene i petroleumsindustrien har skutt i været Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 15
Også i leverandørindustrien Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 16
Ser det også i fylkesvise tall Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 17
Olje og bolig driver opp lønnsnivået Relative timelønnskostnader i industrien. 2002 = 100. Kilder: Bureau of Labor Statistics (BLS), Eurostat, Statistisk sentralbyrå og Beregningsutvalget. 18
Norsk lønnsdannelsen en suksess Skapt av Odd Aukrust i 1966 og døpt hovedkursen I 1965 vant Per Borten valget ved å love å få kontroll over prisstigningen. Borten oppnevnte Odd Aukrust til å lede et utredningsutvalg Det er et sentralt punkt i det bildet vi har dannet oss av de økonomiske mekanismene i Norge at en kan forestille seg noe en kan kalle for hovedkursen for lønns- og prisutviklingen. Aukrust-utvalget, 1966 Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust-utvalget, 1966 19
Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = Normale eierinntekter Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien 20
Lønnsnivået er høyt fordi vi fortjener det Lønnsnivå Produktivitetsnivå 21
BNP per innbygger i Norge relativt til OECD-snittet Kilder: TBU, OECD og SSB 22
To bidrag til høy produktivitet 1. Mye kapital 2. Effektiv utnyttelse av kapitalen Høy produktivitet 23
Så, har Norge mye kapital? Land har fem kapitalarter: Finanskapital Fornybare naturressurser Ikke-fornybare naturressurser Produsert kapital Humankapital Penger i utlandet Oljefondet Skog, fisk, vannkraft og landbruk Olje og gass Mineraler Maskiner, bygninger, veier, PCer Arbeidskraft, kunnskap, evner Gir finansinntekter Gir verdiskaping og høy produktivitet 24
Norge har mye humankapital Ikke-fornybare naturressurser 12 % Norges nasjonalformue Fornybare naturressurser 0 % Finanskapital 3 % Produsert kapital 12 % Humankapital 73 % 25
Verdens mest produktive fordi Olje og gass 26
Oljen øker både norske lønninger og produktiviteten Høy produktivitet Høy lønn 27
Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Produktivitet Eksportpriser Lønn 3 3 6 4 3 2 4 3 2 28
Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Men er rikdommen reell? Produktivitet Eksportpriser Lønn 3,5 3,5 7 4 3 2 4 3 2 29
Verdens mest produktive fordi Olje og gass Høyt utdannet 30
Utdanningsnivå 31
Verdens mest produktive fordi Olje og gass Høyt utdannet Rigide og fleksible lønninger 32
Blant verdens høyeste reallønnsfleksibilitet 3 Summen av endringene i lønnsvekst og arbeidsledighet (2006/07-2009/10) 2 1 0-1 -2-3 Kilder: Standardiserte ledighetsrater fra OECD og timelønnsvekst fra Reuters EcoWin-databasen 33
Norsk lønnsfleksibilitet i verdenstoppen 7 6 5 Lønnsvekst 4 3 2 Ledighet 1 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 34
Verdens mest produktive fordi Olje og gass Høyt utdannet Små lønnsforskjeller Rigide og fleksible lønninger 35
Små lønnsforskjeller gir høy produktivitet fordi kapital har ulik kvalitet Produsert kapital Humankapital Ny teknologi Høyt utdannet Hva skjer hvis billig? Gammel teknologi Lavt utdannet Hva skjer hvis dyrt? 36
Verdens mest produktive fordi Olje og gass Respekt og tillit Høyt utdannet Små lønnsforskjeller Rigide og fleksible lønninger 37
Sosial kapital De 5 kapitalartene forklarer kun 75% av inntekstforskjellene Trenger en sjette kapitalart: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er graden av mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid. Forutsetter respekt og anerkjennelse. Ingen produserer alene. Et samfunn må ha lovrespekt, klare rettigheter og plikter Sosial kapital øker effektiviteten av øvrig kapital Med liten grad av tillit, brukes mer på kontroll, straff, forsikringer og jurister. Manglende tillit skaper usikkerhet. Usikkerhet er kostbart og innbyr ikke til innsatsvilje. 38
Norge rikest på sosial kapital Norge: Flest (65%) sier at man kan stole på de fleste mennesker (Inglehart og Baker, 2000) Danmark og Sverige: 2. og 3. plass. Vest-Europa for øvrig: 40-50%. USA: 37%. Sør-Amerika og Øst-Europa: Under 30% Den norske modellen = mellommenneskelig tillit. Modellen hadde ikke vært mulig om skatteyterne ikke hadde hatt tillit til trygdemottakerne høyt utdannete ikke hadde sett verdien av små lønnsforskjeller skjermede næringer ikke hadde tatt hensyn til industrien arbeidstakere ikke hadde jobbet for næringslivets interesser arbeidsgivere ikke hadde ønsket et godt arbeidsmiljø. 39
Norske muligheter i årene framover Den norske lønnsdannelsen Bedriftene, menneskene og staten må investere i teknologi, kunnskap og tillit Makroøkonomisk stabilitet Unngå sterk kronekurs 40
Kontakt: roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no Tlf. 97 41 10 01