Planprogram Reguleringsplan for Fjellhaller Rjukan Utgave: 01 Dato: 2011-01-19
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 2 FORORD Asplan Viak er engasjert av for å utarbeide reguleringsplan for to fjellhaller med tilhørende anlegg i Vestfjorddalen. Ole Steen Volland, Lars Bjertnæs og Torgeir Brovold er kontaktpersoner for oppdraget. Seniorplanlegger cand agric Sissel Mjølsnes er oppdragsleder for Asplan Viak. Ing Frank Jacobsen er også en sentral medarbeider i planarbeidet. Kongsberg, 19.01.2011 Sissel Mjølsnes Oppdragsleder Frank Jacobsen
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 4 1.1 Rjukan Mountain Hall... 4 1.2 Formålet med reguleringsplanen... 5 1.3 Planprogrammet... 5 2 Hovedtema for planarbeidet... 6 2.1 To-delt fokus i planarbeidet... 6 2.2 Forprosjekt til planarbeidet... 7 3 Avgrensing av planområdet og valg av plantype... 9 4 Konsevensutredning... 14 4.1 Underlag for konsekvensutredningen og påbegynte utredninger... 15 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse... 15 5 Overordna føringer... 16 6 Planprosess og medvirkning... 17 6.1 Framdrift... 17 6.2 Ønske om innspill... 17 HVA ER ET PLANPROGRAM? Planprogrammet er et styringsdokument for arbeidet med reguleringsplanen og lages tidlig i planprosessen for planer som skal konsekvensutredes: Beskriver bakgrunn og hensikt med planarbeidet Forteller om hva som er hovedtema i planarbeidet og de overordna føringene for planarbeidet Klargjør hvilke spørsmål som skal løses i planarbeidet Beskriver hva som skal være tema i konsekvensutredningen til reguleringsplanen Sier noe om planprosess og medvirkning Skal sendes på høring i minimum 6 uker før det blir fastsatt av kommunen
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 4 1 INNLEDNING 1.1 Rjukan Mountain Hall Rjukan Mountain Hall Tinn Energi AS ønsker å bygge to store fjellhaller for datalagring på Dale og Mæl. Rjukan Mountain Hall er et datterselskap av Tinn Energi AS. Tinn kommune eier alle aksjer i Tinn Energi AS. Lokaliseringene vurderes som attraktive fordi man her har god tilgang til kraft, bredbånd og mulighet for effektiv kjøling av anlegget. Det er pr i dag et stort marked for slike datalagringsanlegg på verdensbasis, og Rjukan vurderes å ha tilgang til de kritiske faktorene som er nødvendig for driften av slike anlegg. Hallene skal bygges inne i fjellet, og har store dimensjoner. Til sammen skal de være på ca 60.000 m 2 netto lagringsareal. I forstudien til prosjektet er det tatt utgangspunkt i to haller med en fordeling av ca 45.000 m 2 på lokasjon Dale og ca 15.000 m 2 på lokasjon Mæl. Dette forholdstallet kan endre seg hvis det viser seg hensiktsmessig ut fra andre hensyn. Det er viktig at det er god avstand mellom anleggene. På Dale er hallen tenkt plassert inn i fjellet i området ved Tinn Energis lagerområde og renseanlegget. På Mæl er plasseringen tenkt fra Mæl kraftstasjon og østover. Alternative lokaliseringer har vært til vurdering. Eksisterende renseanlegg på Dale Eksisterende rørgate Figur 1: Foreløpig utkast til dimensjonering og plassering av fjellhall på Dale. Tegningen er laget av Skanska
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 5 Anleggene skal kjøles ned med vann fra kanalene til kraftstasjonene; ca behov 3 m 3 / sekund til hvert av dem. Kjølebehovet til et slikt anlegg er stort, og alternativet for andre lokaliseringer uten denne muligheten er store dieselaggregater. Muligheten for å bruke kjølevann bidrar til et mer energieffektivt og miljøvennlig konsept. Når anlegget er i drift, vil aktiviteten i all hovedsak være inne i fjellet. Det som blir av anlegg i dagen vil være innslagspunktene med inngang for kjøretøy og personell, og mindre områder utenfor til administrasjonsbygg og parkering. Fjellanleggene betyr uttak av svært store mengder steinmasser. Etterbruk og deponering av masser vil være et hovedspørsmål som må avklares før anleggene kan etableres. 1.2 Formålet med reguleringsplanen Hensikten med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utbygging av de to fjellhallene, og sikre nødvendig planavklaring både for anleggs og driftsfasen. Det vil si at reguleringsplanen også vil omfatte arealer for håndtering av steinmasser, og nødvendige infrastrukturtiltak slik som anleggsvei og ny trafostasjon. 1.3 Planprogrammet I første del av planarbeidet skal det utarbeides et planprogram for planer som omfattes av Forskrift om konsekvensutredning. Reguleringsplanen omfattes av 2 f) ref vedlegg 1 pkt 1 i Forskrift om konsekvensutredning som krever at industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn 15 000 m 2 skal konsekvensutredes. Planprogrammet skal definere premissene for planarbeidet og avklare hva som er de viktigste problemstillingene og hvilke tema som skal konsekvensutredes. Planprogrammet skal også si noe om opplegg for medvirkning og planprosess. Det er virkningene av planen i sin helhet som skal inngå ved vurdering av konsekvenser. Planprogrammet er et styringsdokument for planarbeidet og beskriver hvilke spørsmål planen skal gi svar på.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 6 2 HOVEDTEMA FOR PLANARBEIDET 2.1 To-delt fokus i planarbeidet Når fjellhallene for datasenter er i drift, vil aktiviteten i all hovedsak være inne i fjellet. Ute i dagen vil det bare være behov for et mindre administrasjonsbygg og parkeringsareal, samt innslagspunktene med inngang for kjøretøy og personell inn til hallene. Det må også anlegges en ny trafo på Dale, og bygges et kjøleanlegg som henter vann fra Måna. Når fjellhallene skal bygges, må det fraktes ut store mengder stein. Foreløpige beregninger viser at det må tas ut ca 720.000 m 3 løssprengt stein fra det største anlegget som skal lokaliseres til Dale. Forutsatt optimal drift og normalt gode fjellforhold vil det ta ca 1 år å etablere hallene. I ca halve denne perioden vil produksjonen være på topp med ca 200 steinlass ut pr døgn. Ved oppstart av fjellhallene vil produksjonen være lavere og generere mellom 50 og 70 steinlass ut pr døgn. I planarbeidet vil vi ha et to delt fokus både for utredninger og løsninger: Anleggsfase Driftsfase Fra fjellhallen på Mæl vil det tas ut i størrelsesorden 280.000 m 3 løssprengt stein. Riggareal i anleggsperioden vil inngå i reguleringsplanen. Forlegningsrigg kan være aktuelt å løse utenfor planområdet. Datasenteret vil generere transport også i oppstarts og driftsfasen når anlegget skal tas i bruk til datalagring. Transportomfanget i denne fasen vil også bli nærmere utredet som del av planarbeidet. Hovedtema for planarbeidet vil være å finne løsninger både for anleggsfasen og driftsfasen av fjellhallene og for etterbruken av steinmassene.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 7 2.2 Forprosjekt til planarbeidet Etterbruk av steinmasser I forprosjektet til reguleringsplanen har et av hovedspørsmålene vært hvordan man kan bruke steinmassene etterpå. Før anleggene kan etableres må det være avklart hvor massene skal fraktes til: Hvor mye masser blir det, hvor mye kan brukes direkte i prosjekter og hvor mye må deponeres? Hvor kan deponiene ligge? Kan massene brukes til nyskapende prosjekter for Rjukan samfunnet? Ulike løsninger har vært drøftet i forprosjektet og vil bli drøftet videre i planarbeidet. I forprosjektet er det kartlagt en del aktuelle områder og prosjekter for etterbruk, anslått massebehov og vurdert planstatus og tidsperspektiv. Det har vært avgjørende å kartlegge dette tidlig for å vurdere om det må lages reguleringsplaner også for området som eventuelt kan ta i mot masser. Aktuelle prosjekter kan være: - Rassikring, eksempelvis ved Næringsparken - Utvidelse av riksveg FV 37 / FV 364 strekningen Dale Miland Mæl Atrå - Oppfylling av våtmarksområder som er avsatt til dette i kommunedelplanen for Vestfjorddalen på Mæl; rett på sørsiden og nordsiden av Måna. Kan klargjøres til dyrkingsmark. Deler av arealet på sørsiden av Måna er allerede regulert til steintipp. Det er behov for å revidere denne planen hvis området skal egne seg for mottak av større mengder nye steinmasser. - Moloer for båthavner i Austbygda / Atrå - Flomsikring og heving av arealer for utbygging; eksempelvis Svadde industriområde, eventuelt framtidig boligområde på Blindtarmen m fl - Nytt frilufts / opplevelsesområde i Tinnsjøen ved Mæl. Fylle ut fra land eller skape en øy i Tinnsjøen som en ny attraksjon / rekreasjonsområde - Utfylling av Neset mellom Mæl og Atrå Flere av disse prosjektene krever utarbeidelse av reguleringsplan og utredninger av konsekvenser hvis de skal realiseres. Det er ønskelig å få innspill på aktuelle prosjekter for bruk av steinmassene under høringen av planprogrammet.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 8 Figur 2: Er det ønskelig å bruke massene til et nyskapingsprosjekt i Tinnsjøen? Tinnøya
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 9 Flere av disse prosjektene vil ligge fram i tid og ikke være klare til å motta massene så raskt som Rjukan Mountain Hall (RMH) er avhengig av i forhold til sin framdrift. Eksempelvis gjelder dette for utbedring av FV 37/ FV 364. Det er derfor avgjørende å ha deponeringsområder klargjort for store steinmengder når anleggsarbeidet starter opp. Aktuelle deponeringsområder: - Gaustatippen (Vestfjorddalen) - Lyngflåt (v/ Tinnsjøvegen) - Mårvik (Atrå) De to første områdene vurderes som svært aktuelle, mens Mårvik trolig er dårligere egnet på grunn av beliggenhet og formål med området. Gaustatippen har tidligere vært brukt som et stort deponiområde (ca 500.000 m 3 ). Lyngflåt er regulert til masseuttak og deponiområde og har godkjent driftsplan. Gaustatippen er avsatt til område for masseuttak / steinknuseverk i kommunedelplanen for Vestfjorddalen, men er ikke detaljregulert. Et alternativ til deponering og bruk av massene er å dumpe dem på stort dyp i Tinnsjøen. RMH ønsker primært at massene skal kunne nyttiggjøres som en ressurs, og regner derfor en slik løsning som lite ønskelig og lite sannsynlig. Hvis dette likevel viser seg å være eneste utvei for å få unna masser, vil det bli søkt om etter Forskrift om regulering av mudring og dumping i sjø og vassdrag. 3 AVGRENSING AV PLANOMRÅDET OG VALG AV PLANTYPE Reguleringsplanen skal omfatte: 1. Fjellhallene lokalisert til Dale og Mæl 2. Areal for administrasjonsbygg og parkering (ute i dagen) 3. Nødvendige infrastrukturtiltak slik som anleggsvei og ny trafostasjon 4. Riggareal 5. Arealer for håndtering av steinmasser Avgrensing Kartutsnittene under viser maksimalt mulig areal som vil inngå i reguleringsplan. Det kan være aktuelt å dele reguleringsplanen inn i flere planer av hensyn til framdrift. Alternativt samles alle områdene i en og samme plan. Maksimal planavgrensing tar høyde for at ulike områder for etterbruk av masser / massedeponering kan være aktuelle. De områdene som er tatt med i planavgrensingen på varslingsstadiet for dette formålet er: Gaustatippen Utfyllingsområder ved Mæl rett på sørsiden og nordsiden av Måna Mulig område for utfylling / øy i Tinnsjøen ved Mæl Utfylling i Tinnsjøen ved Neset mellom Mæl og Atrå
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 10 Planavgrensingen tar høyde for at anleggsvei og bro ved Dale må utbedres, eventuelt at det bygges ny bro rett over til RV 37 fra området. På Dale er det også tatt med areal for ny trafo og areal for kjøleanlegg som henter vann fra Måna. Ved Mæl vurderes det som mest aktuelt å lage ny vei for anleggstrafikk i anleggsperioden langs kanalkanten for å unngå å belaste Rollagsveien med anleggstrafikk. En slik anleggsvei vil ligge godt til rette for utfylling av områdene på Mæl. Planavgrensingen kan bli justert etter at planprogrammet har vært til høring. Den varslede planavgrensingen er ment å ta høyde for maksimalt nødvendig areal som vil inngå i reguleringsplan knyttet til fjellhallprosjektet. Faktisk planområde kan bli avgrenset til mindre områder, særlig hvis noen av områdene for etterbruk av steinmasser / massedeponi blir uaktuelle. Figur 3: Oversiktskart med avgrensing av planområdene
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 11 Figur 4: Avgrensing av område på Dale Figur 5: Oversikt over avgrensing av område på Dale med mulig anleggsveg til Gaustatippen
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 12 Figur 6: Avgrensing av område ved Gaustatippen Figur 7: Avgrensing av område på Mæl
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 13 Figur 8: Avgrensing av område ved Neset Plantype Planen vil omfatte relativt store områder, men er av karakter tiltaksrettet, og vil derfor bli utarbeidet som en detaljreguleringsplan. Det arbeides med en samarbeidsavtale mellom Tinn kommune og Tinn Energi AS Rjukan Mountain Hall AS om utarbeidelse av planen, slik at planen blir tatt til behandling som Tinn kommunes plan, og dermed blir en offentlig plan.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 14 4 KONSEVENSUTREDNING De viktigste temaene for konsekvensutredningen er satt opp i tabellen under. Tema Knyttet til anleggsfasen Knyttet til driftsfasen Knyttet til massedeponi / etterbruk 1. Samfunn, helse og trivsel Trafikkanalyse X X X Støyutredning, ev annen forurensing X X X Næringsmessig betydning X X X Forhold til andre berørte aktører, eksempelvis Hydro Energi og eksisterende tuneller i fjellet X X Forhold til naboer og nærmiljø X X X Barn og unge / skoleveg X X X 2. Miljø Kulturminner og verneverdig bebyggelse og anlegg Biologisk mangfold (på land og i vann) X X X X X X Landskap X X X Landbruk X X X Friluftsliv / turområder X X X 3. Samfunnssikkerhet Ingeniørgeologisk utredning for fjellhallene Vurdering av skredfare X X Stabilitet massedeponier Tabell 1: Tema for konsekvensutredningen X X X Temaene for konsekvensutredningen er forankret i planprogrammene for revisjon av kommunedelplanene for Vestfjorddalen og Rjukan.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 15 4.1 Underlag for konsekvensutredningen og påbegynte utredninger Arbeidet med noen av utredningene er påbegynt: - NGI er engasjert av RMH til å gjøre den ingeniørgeologiske utredningen for fjellhallene og skredvurdering for områder som ligger i dagen. Rapport vil foreligge i løpet av januar / februar. - Skanska er engasjert av RMH for design av fjellhaller og leverer underlag til trafikkanalyser og støyberegninger - Det er foretatt dybdemålinger i Tinnsjøen med tanke på mulige utfyllinger - RMH har tett dialog med Hydro Energi og kommunen i forhold til plassering av fjellhallene og eksisterende / planlagte andre anlegg i fjellet som kraftstasjoner, rørgater og renseanlegget på Dale - Kartlegging av mulige massedeponier og prosjekter for etterbruk av massene (ref kap 2.2) Det vil bli laget landskapsvurdering med 3D modellering av områder for massedeponier / oppfylling. Mæl er et viktig område i forhold til arbeidet med å komme inn på Unescos Verdensarvliste. Dette vil bli vektlagt i konsekvensutredningen. Utredning av miljøtemaene vil i stor grad bygge på eksisterende kunnskap og registreringer. 4.2 Risiko- og sårbarhetsanalyse Jf. Plan og bygningsloven 4 3 skal det utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse for alle planer som legger til rette for utbygging. Risiko og sårbarhetsanalysen vil bli gjennomført med sjekkliste basert på veileder fra DSB 1. Analysen blir basert på forslaget til reguleringsplan. I risikovurderingene blir det tatt utgangspunkt i en vurdering av relevante farekategorier, konsekvenser en relevant hendelse kan få, og tiltak som er lagt inn i planen for å motvirke eller avbøte fare eller uønskede hendelser. Farekategoriene som blir vurdert, deles inn i naturfarer og menneske og virksomhetsbaserte farer. Konsekvensene blir vurdert i forhold til liv/helse, materielle verdier, miljø og samfunnsviktige funksjoner. Risiko og sårbarhetsanalysen kan peke på forhold som går utover det som løses i reguleringsplanen, eksempelvis behov for beredskapsplaner av ulik karakter. 1 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, veileder 2008.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 16 5 OVERORDNA FØRINGER Det er en rekke overordna føringer, lover, forskrifter og annet regelverk og planer som vil ligge til grunn for planarbeidet. Nedenfor er de viktigste overordna føringene for dette planarbeidet nevnt. Kommuneplanens arealdel - Kommunedelplanene for Vestfjorddalen og Rjukan er under revisjon, og det er fastsatt planprogram for begge planarbeidene. Reguleringsplanen ligger innenfor planområdet til begge disse kommunedelplanene. - Hovedtema i kommunedelplanarbeidet for Rjukan er Verdensarvstatus. Næringslivsutvikling og Byutvikling er to undertemaer som skal bygge på og støtte opp under arbeidet med verdensarvstatus. I planprogrammet sies det innledningsvis at Utvikling av industri, reiseliv og et levende samfunn på Rjukan har felles interesser, og må utvikles parallelt. - Hovedtema i kommunedelplanen for Vestfjorddalen er Turvei langs Måna og Boliger. Norsk Hydro og Øst Telemarkens Bruksforening er gjennom avtale med kommunen forpliktet til å etablere en sammenhengende turvei fra Tinnsjø til Bråvoldparken. Kommunedelplanen skal avklare trasevalg. Det er også satt opp flere andre tema som skal vurderes i planen, blant annet hvordan Gaustatippen skal brukes. - I arbeidet med reguleringsplanen vil de temaene som er trukket opp i arbeidet med kommunedelplanene bli tatt med når ulike løsninger skal vurderes og beskrives. Eksempelvis bør det vurderes om anleggsveier kan gjøres om til turveier etter avslutning av anleggsperioden. Plan og bygningsloven og tilhørende forskrifter - Planarbeidet følger plan og bygningslovens regler for utarbeiding av detaljreguleringsplan Støyforskriften - Vurdering av støy fra anleggstransport og byggeprosjekt skal gjøres etter støyforskriften Minerallov - Ny minerallov trådde i kraft 1. jaunar 2010 og gir føringer i forhold til masseuttak, krav om driftsplaner, tilsyn og så videre. Direktoratet for mineralforvaltning vil få varsel om planoppstart av reguleringsplanarbeidet.
Planprogram Reguleringsplan Fjellhaller Rjukan 17 6 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING Prosjektet er godt forankret i kommunen. Tinn Energi AS er heleid av Tinn kommune. RMH ønsker å gi god informasjon til omverdenen underveis i planarbeidet. Det forventet at naboer og lokalbefolkning vil ha mange spørsmål til prosjektet, særlig i forhold til anleggsperioden. Det blir holdt et første åpent folkemøte om arbeidet 19. januar. Det vil bli holdt et nytt åpent folkemøte i forbindelse med 1. gangs behandlingen av planen. Det har allerede i forprosjektarbeidet vært en god del dialog med berørte grunneiere, myndighetene og andre aktører. Planarbeidet er drøftet med kommunens administrasjon og samfunnsutvalg og formannskap holdes orientert om framdrift og planprosess. Norsk Hydro og direkte berørte grunneiere er orientert om planene, og dette vil bli fulgt opp i det videre arbeidet. Det har vært kontakt mot Statens Vegvesen via kommunen for å orientere om at det arbeides med et prosjekt som kan gi store masseoverskudd til vegutbedringsprosjekter. Fylkeskommunen har invitert til planforumsmøte med reguleringsplanarbeidet for Rjukan Mountain Hall som tema i uke 4. Det er ønskelig å få et nytt planforumsmøte i tilknytning til høringen av planforslaget etter 1. gangs behandling. 6.1 Framdrift RMH har ambisjoner om en svært rask framdrift på planlegging og realisering av anlegget. Målet er å ha tilstrekkelig planavklaring før sommeren 2011. Figur 8: Framdriftsplan for planarbeidet 6.2 Ønske om innspill Det er ønskelig å få innspill og kommentarer til planprogrammet og det videre planarbeidet. Dette gjelder særlig i forhold til: Prosjekter som kan ta i mot steinmasser Foreslått bruk av steinmasser Avgrensing av planområdet Utredningstemaene