Sammendrag av innspill til kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov Nr. Dato Avsender Hovedtrekkene fra innspillene til kunnskapsgrunnlaget og regionale planbehov 1. 3.2.16 Jernbaneverket Kunnskapsgrunnlaget omtaler temaet byutvikling, transport og samferdsel på en god måte, men Jernbaneverket savner et større fokus på utfordringene knyttet til den forventede befolkningsveksten og målet om nullvekst i personbiltransporten. Merknader Innspillet tas til etterretning. Jernbaneverkets innspill legges til grunn for videre planarbeid. 2. 0-vekst i persontransport: Nullvekstmålet er en viktig premiss for utvikling av jernbanetilbudet, og i storbyområder vil en ha særlig oppmerksomhet rettet mot fortetting og knutepunktsutvikling. Bymiljøavtaler: Jernbaneverket vil delta aktivt i arbeidet med bymiljøavtaler. Mating til et kapasitetssterkt kollektivtilbud samt trengselsavgifter for bil vil være en del av de vurderingene som skal inngå i arbeidet med bymiljøavtaler. Lokaltogpendel: Jernbaneverket viser til utredningen knyttet til fremtidig lokaltogpendel på strekningen Grovane-Kristiansand-Marnardal. Kollektivknutepunktsutvikling, fortetting rundt stasjonsområder og matestrategier må ligge til grunn for fremtidig arealpolitikk i regionen. 8.2.16 Listerrådet Listerrådet anmoder Vest-Agder fylkeskommune om å utarbeide en ny Listerplan. Gjeldende plan ble vedtatt av fylkestinget i Vest-Agder i 2006, og planen har vært et viktig verktøy for regionen. Listerrådet anmoder Vest-Agder fylkeskommune om å starte planarbeidet med en ny Listerplan i 2017. Fylkesrådmannen i Vest-Agder vil avvente resultatene av kommunereformen før en tar stilling til om det skal utarbeides en ny regional plan for Lister. 3. 15.2.16 Lindesnesrådet Planperioden 2016-2020 vil for kommunene være en periode med særskilt fokus på konsekvensene av kommunereformen, og svært mye politisk og administrativ kapasitet vil gå med til å ivareta den. 1. Det bør ikke igangsettes store planprosesser med mindre disse er initiert av kommunene ut fra konkrete behov. Kommunene bør da evt. gis sentrale roller i planarbeidet. 2. Evt nye regionale planer bør være praktisk rettet mot helt konkrete mål og realistiske handlingsplaner. Fylkesrådmannen tar innspillene til etterretning. En vil i størst mulig grad ha fokus på gjennomføring av eksisterende planer og handlingsprogram i perioden 2016-2020. 1
3. Ift allerede vedtatte planer bør innsatsen rettes mot planmessig gjennomføring av vedtatte tiltak. Ift til konkrete planområder understrekes viktigheten av å få realisert infrastrukturtiltak i regionen. 4. 19.2.16 Vennesla kommune Planstrategien må kun inneholde de viktigste regionale planer og strategier for å imøtekomme utfordringer og muligheter for Agder i tråd med Regionplan Agder 2020. Kommunen har merknader knyttet til avsnittet som omhandler Grønn verdiskaping og betydningen av etablering av datalagringssenter på Støleheia i Vennesla kommune. Sett i lys av dagens utfordringer i oljerelaterte næringer bør grønn energi være et hovedsatsingsområde for regionen fremover. 5. 29.2.16 Søgne kommune Støtter forslag om å begrense ny planlegging og prioritere implementering av de planene en allerede har. Det bør prioriteres å jobbe med revidering av handlingsprogrammene til planene, og disse bør være konkrete med tiltak som er målbare. 6. 29.2.16 Setesdal Regionråd Innspill til kunnskapsgrunnlaget: Regional plan for Kristiansandsregionen bør revideres dersom det ikke skjer noen store endringer i kommunestrukturen. Dersom det blir en storkommuneløsning kan problemstillingene i den regionale planen løses i ny kommuneplan. 1. Klima: Pumpekraftverk må ikke tas i bruk dersom det gjør større Planstrategien inneholder en skjematisk oversikt over alle planer og strategier som er vedtatt av fylkestingene for å kunne gjøre en helhetlig vurdering av planbehovet. Fylkeskommunene jobber aktivt for at Vennesla skal lykkes med etablering av datalagring på Støleheia. Å lykkes her vil være en styrke for etablering av datasentre også andre steder i fylkene. Teksten i kunnskapsgrunnlaget er oppdatert. I oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 samarbeider man om få til økt regional satsing på datasentre og annen kraftkrevende industri i landsdelen. Innspillene er tatt til etterretning. Behovet for revidering av Regional plan for Kristiansandsregionen vil vurderes i lys av resultatene av kommunereformen. Vennesla og Iveland omfattes av den regionale planen, men vil ikke være del av en evt. kommune rundt Kristiansand. En har forståelse for at Setesdal har ofret betydelige naturverdier for å bringe landsdelen i posisjon som 2
naturskade enn i dag. 2. Utdanning: Det er viktig å styrke de videregående skolene i Setesdal som kompetansesentre. Satsing på desentralisert utdanning betyr mye for sysselsetting og bosetting. 3. Næring og sysselsetting: Regionrådet løfter frem forskning og innovasjon og bærekraftig bruk av utmarksressursene for å skape arbeidsplasser med særlig lokalt fortrinn. Landbruket i dalen er lite framhevet i kunnskapsgrunnlaget, og det må legges til rette for arbeidsplasser som ikke er lokalitetsavhengig samtidig som distriktet trenger større satsinger på bedriftsutvikling og nyetableringer. 4. Kommunikasjon: Videre utbygging av bredbånd og mobildekning er viktig for arbeidsplasser i distriktet. Satsing på ankeret Rv9 E18 E39 er viktig for Setesdal. NTP må følges opp og satsing på mer miljøvennlig transport og ladestasjoner er viktig for å møte framtida. 5. Kultur: Setesdal sitter på store materielle og immaterielle kulturverdier, og kommunene er i gang med felles kulturminneplanprosess. En styrking av bygningsvernsenteret er viktig for Setesdal og hele Agder. 6. Kommune- og regionreform: Regionrådet opplever at tjenestenivået i kommunene er godt og at det er gode løsninger på interkommunalt samarbeid. Skal det endres noe på kommunestrukturen må det komme som frivillige løsninger. en region med et stort overskudd av fornybar energi. Regionplanens satsing på verdiskaping basert på fornybar energi har som utgangspunkt å øke verdiskapingen knyttet til eksisterende anlegg i form av dammer, vannmagasin, rørgater/vanntunneler, kraftstasjoner, trafostasjoner og ledningsnett. Målet er å øke verdiskapingen knyttet til de naturinngrepene som allerede er gjennomført. Utnyttelse av ledig kapasitet på 420 kv overføringslinjen Holen Skåreheia er et eksempel på dette. Det er også et mål å øke produksjonen av fornybar kraft, øke overføringskapasiteten og etablere pumpekraftverk. Alle slike tiltak vil innebære naturinngrep og være underlagt konsesjonsbehandling etter energiloven med kommuner og fylkeskommunene som høringsinstanser. Det må vurderes fra sak til sak hva som er samfunnsgagnlig for regionen. 7. 2.3.16 Fiskeridirektoratet region Sør Kunnskapsgrunnlaget omhandler i liten grad marine næringer som utviklingsmuligheter for Agder. Fiskeridirektoratet foreslår at det videre arbeidet omhandler potensial og muligheter for marine næringer, innenfor både akvakultur og fiskeri. Fylkesrådmannen vil vise til at det er utarbeidet en egen strategi for ladeinfrastruktur for Agder. Øvrige innspill tas til etterretning. Temaet er marine næringer inngår i Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping (VINN). Innspillet er delvis innarbeidet i kunnskapsgrunnlaget. 3
8. 2.3.16 Kristiansand kommune Formannskapet ber om at det blir etablert en felles arena for drøfting og koordinering av regionale og kommunale planbehov mellom Kristiansand og regionale og statlige aktører i oppfølging av denne saken. Innspill til kunnskapsgrunnlaget: Ønsker at samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet omtales i kunnskapsgrunnlaget. Utviklingstrekk innenfor husholdning og boligmasse er nyttig å få på region- og kommunenivå. Det samme gjelder beskrivelse av sammenhengen mellom tilgjengelig boligmasse og boligstruktur ift utviklingen i husholdningene. Det kunne også vært nyttig å få fremstilt boligbehovet ift boligarealreserven på regionalt nivå, samt lokaliseringen av denne ift statlige planretningslinjer for samordnet areal og transport. Finner det positivt at fylkeskommunene vil stimulere til økt og strategisk deltakelse i aktuelle EU-programmer. Fremhever behovet for en samlende visjon for helhetlig utvikling i et besøksperspektiv og næringsutvikling for øvrig, samt behovet for bedre samordning og rolleavklaring i det offentlige virkemiddelapparatet. Støtter vurderingen av at man i neste planstrategiperiode i størst mulig grad har fokus på gjennomføring og evt. revidering/rullering der det er behov. Avhengig av resultatet fra arbeidet med kommunesammenslutningen K5 vil det være behov for å operasjonalisere Regional plan for Kristiansandsregionen i en mer forpliktende utbyggingsstrategi. Fylkesrådmannen vil anbefale at man bruker allerede etablerte arenaer for samordning. I begge fylkene er det etablert et regionalt planforum, jfr. pbl 5-3, hvor statlige, regionale og kommunale interesser klarlegges og søkes samordnet i forbindelse med regional og kommunal planlegging. Man har også en samarbeidsstruktur rundt Regionplan Agder 2020 hvor Kristiansand kommune er representert. Fylkesmannen har signalisert at de vil komme med et innspill til planstrategiforslaget vedrørende samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet i høringsperioden. Fylkesrådmannen avventer dette innspillet før kunnskapsgrunnlaget evt. suppleres. For øvrig viser en til ROS Agder som ble utarbeidet av Fylkesmannen i 2011, og som i dag er under revidering. Utviklingstrekk innenfor husholdning og boligmasse kan gjøres tilgjengelig for hver kommune på fylkeskommunenes nettsider. Det vil bli for omfangsrikt til å ta med i kunnskapsgrunnlaget. Sammenhengen mellom boligbehov og boligarealreserven vil kunne inngå både i ATP-arbeidet både rundt Arendal og Kristiansand. Øvrige innspill tas til etterretning. 4
9. 2.3.16 Trollvegg Arkitektstudio AS Trollvegg Arkitektstudio har laget en framtidsversjon for kommunene i Søgne, Songdalen, Kristiansand, Vennesla, Birkenes og Lillesand med fokus på å styrke urbane bystrukturer i tilknytning til kyst og elv. Innspillet deres er knyttet til at Regional plan for Kristiansandsregionen 2010-2050 må revideres, samt at de gir råd om hvordan en kan utvikle urbane byer/tettsteder som er knyttet til sjø og vann, styrker lokal identitet og baserer transport på gange, sykkel og kollektiv. Fylkesrådmannen vil vurdere revidering av Regional plan for Kristiansandsregionen når resultatene av kommunereformen foreligger. De øvrige innspillene vil vurderes i forbindelse med en eventuell revidering. 10. 3.3.16 Kystverket Sørøst Viser til nasjonale forventninger til regional planlegging og målet om at en større andel av godstransporten skal skje på sjø og jernbane. Fylkeskommunene og kommunene i samarbeid med statlige fagmyndigheter har ansvar for at godsterminaler og havner prioriteres i planleggingen. Godsterminaler og havner utvikles som effektive logistikknutepunkter og farledene for skipstrafikken tas hensyn til. Kristiansand havn er en del av det overordnede transportsystemet, og havna er av stor betydning for regionens utvikling. For at havna skal tjene regionen og fungere som et effektivt logistikknutepunkt må havna sikres nødvendige rammebetingelser for effektiv drift, herunder effektive tilknytningsveier mellom havneområdene og hovedveinettet og tilstrekkelig fremtidig arealtilgang. 11. 3.3.16 Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet gir innledningsvis et innspill til Regionplan Agder 2020. Innspill til kunnskapsgrunnlaget: Blå næringsutvikling: det er behov for å finne alternativer til leverandørindustrien/den maritime klynge, og Havforskningsinstituttet mener det er fornuftig og fremtidsrettet og tenke på blå næringer som kan gi verdiskaping i et lengre perspektiv. De trekker frem stillehavsøsters som matressurs og tilrettelegging for naturopplevelser/turistfiske som to aktuelle områder som kunnskapsmiljøene på Agder kan være med på å utvikle og forvalte. 12. 29.2.16 Grimstad kommune 1. Utfordringsdokumentet gir et relevant bilde av Agder-regionens utfordringer 2. Fylkeskommunene og kommunene går inn i en krevende valgperiode med endring i kommunestruktur og oppgavefordeling mellom forvaltningsnivå. Grimstad kommunestyre anbefaler at fylkeskommunen legger vekt på Kristiansand havn er den viktigste havna i Agder og har en sentral plass i Regional transportplan og innspillene som gjøres til bl.a Nasjonal transportplan. Det arbeides for at havna får god og effektiv adkomst fra E39, og at havna videreutvikles som et intermodalt knutepunkt. Tas med i rulleringen av regionplanen. Kunnskapsgrunnlaget er oppdatert med et avsnitt om marine næringer, jfr. innspill fra Fiskeridirektoratet. Havforskningsinstituttet vil være en av flere viktige partnere i oppfølgingen av VINN-planen. 1-2. Tatt til etterretning. 3. Fylkesrådmannen ønsker ut fra ressurshensyn ikke å utarbeide en felles regional plan for senterstruktur og handel for Agder på nåværende tidspunkt, selv om 5
13. 3.3.15 Fylkesmannen i Austog Vest-Agder gjennomføring av eksisterende regionale planer fremfor høy aktivitet i utarbeidelse av nye planer. Kommunestyret ber fylkeskommunene følge opp LIM og VINN aktivt, herunder utfordre kommunen slik at regionen mest mulig samlet kan skape en god målrettet utvikling. Regional ledelse i arbeidet med grønne datasentre viktig. 3. Fylkeskommunene har hver sin plan for senterstruktur og handel. Sammen med fylkesgrensen gjennom Sørlandsparken har dette bidratt til betydelig vekst i handel utenfor bysentra og gitt økt bilbruk. Det er uheldig at fylkeskommunen dispenserer fra egen plan. Ber fylkeskommunen vurdere felles plan for senterstruktur og handel i Agder. 4. Ber fylkeskommunen fokusere på byutvikling i regionen, herunder de mellomstore byene, og se ATP-arbeidet i sammenheng med videreutvikling av regionens by- og tettsteder. 5. Det er verdifullt at fylkeskommunen har tatt initiativ til undersøkelser i Agder på temaene folkehelse og levekår for ungdom. Kommunen ber fylkeskommunen følge opp undersøkelsene slik at det kan skapes handlekraft på tvers av fylkes- og kommunegrenser på de strategisk viktige folkehelseog levekårsutfordringene for Agder. FM mener det er en ufordring å gi en konkret anbefaling av det regionale planbehovet framover. Samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging en ser behovet for bedre samordning av handelslokaliseringer på tvers av fylkesgrensen. Dersom det blir et Agder vil det være naturlig å utarbeide en felles plan. 4. By- og tettstedsutvikling er tema i ATP-planene for både Arendals- og Kristiansandsregionen. Vest-Agder har utarbeidet en egen strategi for de historiske bysentra, mens Aust- Agder har valgt å jobbe mer prosjektrettet. I Aust-Agder er det opprettet en egen stilling for stedsutvikling. Det er etablert et felles faglig nettverk som skal være en ressurs i arbeidet med by- og tettstedsutvikling på Agder. 5. Fylkesrådmannen vil prioritere sterkt å følge opp Folkehelseundersøkelsen helse og trivsel 2015 og Ungdataundersøkelsen Ung i Agder når resultatene foreligger våren og høsten 2016. Undersøkelsene har flere formål: Understøtte kommunenes oversiktsarbeid. Det vil bli lagt opp til regional og lokal formidling av resultatene høsten 2016. Grunnlagsdata for prioriteringer når regionale styringsdokumenter for et målrettet folkehelsearbeid på Agder skal utarbeides. Resultatene for "Ung i Agder" blir frigjort i juli 2016 og resultatene for 6
står i en særstilling når det gjelder arealplanleggingen og behovet for å planlegge regionalt. FM vil være positiv til planinitiativ på tvers av dagens kommune- og fylkesgrenser med klima som grunnleggende premiss. Arbeidet med bymiljøavtale i Kristiansand samt ATP i Arendalsregionen er fra et nasjonalt ståsted spesielt viktige prosesser framover. Agderfylkene er framover nødt til å tilpasse seg den nye flyktningsituasjonen med et sterkere trykk på integreringsarbeidet. Hovedtrekkene i innspill til kunnskapsgrunnlaget: Folkehelse: En drøfting av folkehelseutfordringene og vurdering av virkninger og årsaksforhold bør inngå i planstrategien, og resultatene fra Ungdata og folkehelseundersøkelsen bør tas med. Fylkesmannen ser lite spor av kravet om at fylkeskommunene skal understøtte og hjelpe kommunene i deres folkehelsearbeid i planstrategiprosessen så langt. Det blir spennende følge hvordan fylkeskommunene vil organisere nettverk og samspill på tvers av organisasjonsgrenser og samfunnsseksjoner for å få større kraft i det regionale folkehelsearbeidet og understøtte det viktige folkehelsearbeidet som gjøre i kommunene. Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling: Målene for begrensning av omdisponering av dyrka mark er blitt justert fra 6000 til 4000 dekar på landsbasis. Klima: Kapitlet bør i større grad omhandle de store utfordringene man står overfor innenfor klimatilpasning, som vil være et viktig premiss for arealplanlegging fremover. Kommune- og regionreform: Kommunene gjør sine vedtak innen utgangen av juni 2016, og kapitlet bør oppdateres. folkehelseundersøkelsen blir frigjort 1.9.16. En forutsetning for at fylkeskommunene i Aust- og Vest- Agder valgte å delta var å bruke resultatene i arbeidet med regional planstrategi, men mange utsettelser i prosjektet har vanskeliggjort dette. Planstrategiforslaget blir lagt fram for politisk behandling i juni 2016. Dermed rekker man ikke å få med resultatene fra undersøkelsene nå, men fylkesrådmannen anbefaler at de brukes som grunnlag for utarbeidelse av en ny folkehelsestrategi for Agder. Det kan være aktuelt å bruke resultatene til videre forskning på konkrete tema som utpeker seg, som igjen kan danne grunnlag for gode og treffsikre folkehelsetiltak. Når det gjelder pilotprosjektet "Folkehelseundersøkelsen helse og trivsel 2015" har Helse- og omsorgsdepartementet bestilt en prosessrapport med evaluering av piloten. Videre bruk av undersøkelsen og utrullering nasjonalt avhenger av nasjonale myndigheter. Fylkeskommunene har satt i gang et utredningsarbeid vedrørende samspill og organisering av folkehelsearbeidet, og dette vil være et naturlig tema dersom det blir utarbeidet en ny folkehelsestrategi for Agder. En er enig i at klimatilpasning har fått en beskjeden plass i kunnskapsgrunnlaget og at det er 7
et viktig premiss for arealplanlegging framover. Innspillet om dyrka mark er tatt inn i kunnskapsgrunnlaget, og kapitlet om kommune- og regionreform er oppdatert. 14. 3.3.16 Idrettskretsene i Austog Vest-Agder 15. 4.3.16 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1. Idrettskretsene ønsker å bidra inn med sin kompetanse til satsing på folkehelse og derved bedre innbyggernes levekår. 2. Idrettskretsene på Agder har de siste årene prioritert sin innsats for økt integrering, inkludering og aktivisering i idrettslag. Idretten ønsker å være en støttespiller i folkehelsearbeidet på Agder, men opplever ikke den aksept som de mener er nødvendig for å bidra til bedre folkehelse og levekår i befolkningen på Agder. 3. Idretten ønsker at det offentlige skal i større grad se idrettens samfunnsbetydning og benytte idretten som et verktøy i folkehelsearbeidet. Videre planarbeid vil ha et godt utgangspunkt i kunnskapsgrunnlaget, og fylkeskommunene bruke dokumentet aktivt i videre planarbeid. Viser til IMDis Tall og statistikk over integreringen i Norge som et viktig supplement i et mangfoldsperspektiv: www.imdi.no/tall-og-statistikk. Fylkeskommunene kan med sitt regionale mandat utløse det potensialet innvandring har for regional vekst og utvikling. Innvandring kan bidra til lokal samfunnsutvikling. Likeverdige offentlige tjenester som er dimensjonert for alle borgere skaper trivsel og stedtilhørighet. Resultatet blir at stedet oppleves som mer attraktivt både for nye og gamle innbyggere. Eks. møteplasser eller nærmiljøanlegg kan bidra til trivsel og samhørighet. Prognoser ift flyktningsituasjonen er uoversiktlig og kan by på Innspill 1 og 2 tas til etterretning. Det vises til kunnskapsgrunnlagets kap 6, Det gode livet: Agder for alle (side 34): Det pågår et utredningsarbeid med initiativ fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner vedrørende organisering av folkehelsenettverk og samspill om folkehelsearbeidet på Agder. Fylkeskommunene vil ta innspillet fra idrettskretsene i Agder med i videre vurdering av framtidig folkehelsenettverk. Resultatet av dette utredningsarbeidet vil være et naturlig tema i utarbeidelse av en eventuell ny folkehelsestrategi for Agder. Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold med tilhørende handlingsprogram er et viktig verktøy for å møte utfordringene IMDi beskriver. Fylkesrådmannen er enig i at videregående skole og kollektivtrafikk er viktige momenter for god integrering, og vil også trekke frem tannhelsetjenester og bibliotek som to andre viktige områder. 8
utfordringer mtp dimensjonering. Bosettingsbehovet vil være høyt i 2016 og 2017, og den største økningen handler om bosetting av enslige mindreårige flyktninger. Fylkeskommunen har et særskilt ansvar for denne gruppen. Videregående skole er en viktig integreringsarena. Hvordan styrke dette, hindre frafall og forebygge utenforskap? God kollektivtrafikk kan ses på som et integreringstiltak, og kan for eksempel bidra til at hele kommunen kan brukes til bosetting. Aust-Agder: Fylkeskommunen har et veiledningsansvar ift plan- og bygningsloven og i 2016 vil en i samarbeid med Fylkesmannen, Husbanken og IMDi legge vekt på planlegging av gode og inkluderende bomiljø. 9