Årsrapport 2006 Del 1

Årsrapport 2006 Del 1

Om Eidsiva Eidsiva Energi AS er et av Innlandets største industriselskap og Norges femte største energiselskap med 10 avdelingskontorer i Hedmark og Oppland. Hovedkontoret ligger i Hamar. Eidsiva Vannkraft ledes fra Lillehammer og Eidsiva Vekst fra Gjøvik. Selskapet eies av 25 kommuner i de to fylkene, samt Oppland og Hedmark fylkeskommuner. Eidsiva har drøyt 1 000 ansatte, cirka 3,5 milliarder kroner i omsetning, 5,6 milliarder kroner i bokført egenkapital og cirka 9,0 milliarder kroner i verdijustert egenkapital ved utgangen av 2006. Eidsiva Vannkraft drifter i alt 44 hel- og deleide kraftverk som samlet produserer mer enn sju milliarder TWh årlig. Eidsiva Vannkrafts andel av denne kraftproduksjonen utgjør 3,2 TWh. Gjennom prosjekt BioTerra leder Eidsiva Vekst prosjekteringen av 1 TWh bioenergiproduksjon innen 2012. Høydepunkter Ny nettsentral, lavere nettleie 1. januar 2006 fikk nærmere halvparten av Eidsivas privatkunder lavere nettleie med ny prismodell. Eidsiva har nå effektbegrensende, og ikke sikringsbegrensende, nettleie. Det vil si at kunder som belaster nettet med høyt forbruk må betale mer i nettleie enn de med et gjennomsnittlig forbruk. 18. april 2006 ble Eidsivas nye nettsentral i Elverum satt i drift. Bredbånd ekspanderer Eidsiva bredbånd slo seg sammen med Fjellnett AS. Selskapet kjøpte seg inn i BaneTele gjennom Bredbåndsalliansen. Q-Cells inn i Solibro Gjennom selskapet Energy Future Invest (EFI). har Eidsiva Vekst investert 13,5 millioner kroner i det svenske solcellefirmaet Solibro AB. Solibro har utviklet en tynnfilmteknologi for solcelleproduksjon. I slutten av november 2006 gikk verdens nest største produsent av solceller, tyske Q-Cells, inn i Solibro. Konsolidering i vannkraft 1. september 2006 ble virksomheten i Vannkraft Øst AS og Oppland Energi AS, med nærmere 200 ansatte, samlet i Eidsiva Vannkraft AS. Etter en rettet emisjon mot eierne i Mjøsenergi Invest AS den 13. november 2006, fikk Eidsiva Energi ni nye eiere. Oppland fylkeskommune og kommunene Nord-Fron, Ringebu, Øyer, Øystre Slidre, Vestre Slidre, Vang, Lesja og Skjåk fikk med dette en samlet eierandel i Eidsiva Energi AS på 12,6 prosent. Eidsiva Anlegg blir AS 7. desember 2006 vedtok konsernstyret i Eidsiva Energi AS å etablere Divisjon Anlegg som eget aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2007. Eidsiva inn i Moelven 14. desember 2006 ble det inngått en avtale mellom finske Metsäliitto Osuuskunta, Eidsiva Energi AS og skogeierandelslagene Glommen Skog BA, Mjøsen Skog BA, Havass Skog BA, AT Skog BA og Viken Skog BA som innebar at Eidsiva Vekst AS kjøpte 40 prosent av aksjene i Moelven Industrier ASA. Med dette er Eidsiva Vekst selskapets største aksjonær. De fem skogeierandelslagene har en samlet post på 60 prosent. Årets rapport er tredelt Del 1 inneholder informasjon om konsernet, styrets beretning og regnskap. (Opplag: 2 000 eksemplarer). Del 2 inneholder noter. (Opplag: 200 eksemplarer). Del 3 inneholder uttalelse fra bedriftsforsamlingen og revisors beretning. (Opplag: 200 eksemplarer). Komplett årsrapport finnes på www.eidsivaenergi.no. Hovedtall 3 Innhold En begivenhetsrik tid 4 Ny vannkraftepoke i emning 6 En mulig solskinnshistorie 8 Norges største bioprosjekt 10 Eidsivas historie 12 Eidsiva Vannkraft AS 14 Eidsiva Nett AS 15 Eidsiva Anlegg AS 16 Eidsiva Marked AS 17 Eidsiva Vekst AS 18 Konsernets støttefunksjoner 19 Styrets årsberetning 20 Styrets sammensetning 25 Regnskap Eidsiva Energi Konsern: Resultatregnskap 26 Eiendeler 27 Egenkapital og gjeld 28 Kontantstrømoppstilling 29 Design : Ferskvann Baluba Reklamebyrå, Foto : Getty images (omslag), Flemming Støldal, Eidsiva Energi, Ateliér Klingwall, Finansavisen, Hamar Arbeiderblad Trykk : Flisa Trykkeri Regnskap Eidsiva Energi AS: Resultatregnskap 30 Eiendeler 3 1 Egenkapital og gjeld 32 Kontantstrømoppstilling 33 Bedriftsforsamling 3 4

Hovedtall (tall i millioner kroner) Fotnote 2006 2005 Visjon Pålitelig i hverdagen pådriver for morgendagen. Målsettinger Eidsiva Energi skal ha motiverte og kompetente medarbeidere som bidrar til selskapets verdiskaping. Eidsiva skal videreutvikle seg som det ledende og foretrukne energikonsernet i Innlandet, og være blant de fem viktigste energikonsern i Norge. Eidsivas arbeidsprosesser skal utføres effektivt av ansatte som trives i organisasjonen. Eidsiva skal være den mest attraktive leverandøren for kundene i Innlandet. Eidsiva skal gi et forutsigbart årlig utbytte til eierne. Dette skal tilsvare bankrente regnet av verdijustert egenkapital. Bedriftskultur Til grunn for Eidsivas bedriftskultur ligger ambisjonene om at vi skal utvikle gode produkter og god infrastruktur for våre kunder, levere tilfredsstillende avkastning til våre eiere, og samtidig være en pådriver for regional utvikling. Eidsiva skal også være en spennende bedrift å arbeide i. Derfor skal vår bedriftskultur være preget av at vi: Gjør hverandre gode. Har mot og evne til fornying. Setter oss mål og fokuserer på gode resultater. Har vilje til å yte service innad og utad. Har ledere som involverer medarbeiderne. Har en positiv og åpen kultur som gjør at de ansatte også tør å ta opp kritikkverdige forhold. Resultat Proforma Brutto driftsinntekter 3 381 2 888 Driftsresultat før avskrivninger/ebitda 1 027 900 Driftsresultat/EBIT 675 556 Resultatandel fra tilknyttede selskaper -28 2 Netto finanskostnader -69-116 Resultat før skatt 606 440 Resultat etter skatt 374 266 Skatteprosent 38,3 % 39,5 % Kapitalforhold Totalkapital 9 790 8 448 Bokført verdi egenkapital 5 649 3 982 Antatt markedsverdi egenkapital 1 8 900 7 000 Rentebærende gjeld 2 771 3 241 Likvider 652 553 Bokført egenkapital/totalkapital 57,7 % 47,1 % Verdijustert egenkapital/totalkapital 68,2 % 61,1 % Kontantstrøm Avskrivninger 352 305 Kontantstrøm fra virksomheten 2 671 389 Investeringer 254 299 Lønnsomhet og rentabilitet Proforma Egenkapital rentabilitet (%) 3 7,8 % 5,8 % Avkastning verdijustert egenkapital (%) 4 7,6 % 6,7 % Driftsmargin (EBIT margin) (%) 5 20,0 % 19,3 % EBITDA margin (%) 6 30,4 % 31,2 % Aksjerelaterte nøkkeltall Resultat per aksje (kroner) 7 1,41 1,07 Utbytte per aksje (kroner) 8 1,03 0,79 Markedsverdi per aksje (kroner) 9 34 28 Finansiering Kontantstrøm fra virksomheten/rentekostnader 4,5 2,3 Rentebærende gjeld/ebitda 2,7 3,6 Kontantstrøm fra virksomheten/rentebærende gjeld (%) 24,2 % 12,0 % Virksomhetsspesifikke nøkkeltall Produksjonsvolum (GWh) 2 328 2 540 Normalproduksjon 10-årssnitt (GWh) 2 260 2 342 Oppnådd salgspris (øre/kwh) 31,8 22,8 Antall nettkunder 133 000 133 000 Antall sluttbrukerkunder 133 000 138 000 NVE-kapital 2 330 2 419 Fotnoter 1 ) Basert på en finansiell verdivurdering 2 ) Jfr. kontantstrømoppstillingen 3 ) Årsresultat/Gjennomsnittlig egenkapital 4 ) Resultat før skatt/gjennomsnittlig antatt markedsverdi av EK 5 ) Driftsresultat/Brutto driftsinntekter 6 ) Driftsresultat før avskrivninger/brutto driftsinntekter 7 ) Majoritetens andel av årsresultat/antall aksjer 8 ) Utbytte/Antall aksjer 9 ) Markedsverdi egenkapital/antall aksjer årsrapport Eidsiva 2006

2006 OG UTSIKTENE framover - En begivenhetsrik tid 2006 har vært et spennende år for Eidsivakonsernet. Og alt tyder på at vi har flere, store begivenheter foran oss. 1 TWh vannkraft pluss 1 TWh bioenergi, samt nye digitale produkter og løsninger, vil på mange måter gjøre Eidsiva til et nytt og tidsriktig energikonsern. Vi er utvilsomt inne i en begivenhetsrik tid for selskapet, sier konsernsjef Ola Mørkved Rinnan. Dagens Næringsliv skrev i et intervju med Ola Mørkved Rinnan 26. mars 2007 at Eidsiva Energi i det stille hadde blitt bygget opp som et av landets største energikonsern. Det er et faktum at dagens Eidsiva er et resultat av vekst, fusjoner og fornyelse. - Med så mange endringer på så kort tid er det kanskje tid for konsolidering? - Jeg skjønner godt at mange som har følt omstillingene på kroppen kan etterlyse et visst behov for en pust i bakken. Personlig er jeg ikke særlig begeistret for begrepet konsolidering. Det gir meg assosiasjoner til å slippe gasspedalen, miste farten og vår evne til å sette oss nye, ambisiøse mål. På den annen side: Eidsiva står utvilsomt foran nye utfordringer, og det krever at vi også har fokus på vår daglige drift. 1 TWh ny vannkraft og 1 TWh bioenergi i løpet av 2012 er svært ambisiøst. Noen vil kanskje hevde at vi har lagt lista høyt. Vi skal etablere bioenergi som et helt nytt virksomhetsområde i Eidsiva. Derfor har vi blant annet gått ut med en stor stillingsannonse i riksdekkende medier for å rekruttere teknisk utdannede mennesker og unge talenter som har lyst til å ta del i det store løftet som det er å bygge 2 TWh fornybar energi. I det hele tatt må vi fokusere ytterligere på å rekruttere topp, kompetente fagpersoner til hele verdikjeden. Samtidig har vi satt fokus på lederutvikling. Det vil bli viktigere enn noensinne å ha ledere på alle nivåer som evner å kommunisere, motivere og inspirere slik at Eidsiva som organisasjon greier å prestere i forhold til de målene vi har satt oss. - Det ligger an til et utbytte til eierne på cirka 270 millioner kroner for 2006. Samtidig skal det gjennomføres en ekstraordinær kapitalutbetaling på en milliard kroner til eierne ved låneopptak. Vil dette påvirke de betydelige investeringene som konsernet står foran? - Målet er at våre eiere skal oppnå minst like god avkastning på investert kapital i Eidsiva som ved alternative finansielle plasseringer. Da kan vi ikke ha en meget høy egenkapitalandel. Ved utgangen av 2006 hadde Eidsiva cirka 9,0 milliarder kroner i verdijustert egenkapital. Det innebærer at egenkapitalens andel av bokført totalkapital i konsernet utgjør 57,7 prosent. Med andre ord er Eidsivas finansielle situasjon svært god, og innebærer at vi tåler betydelige investeringer også når vi finansierer oss ved låneopptak. - Styret påpeker i sin beretning at en fallende pris på produsert kraft over tid vil påvirke driftsresultatet i negativ retning. Hvordan vil det påvirke utbyttepolitikken og investeringsevnen? - Hvis vi får et varig prisfall på produsert kraft, det vil si en lav prisbane over tid, vil det til en viss grad virke inn på konsernets resultat. Noe av dette vil bli kompensert med en lavere beskatning, siden kraftverkbeskatningen kan utgjøre opptil 55 prosent av resultatet. Prisen var på sitt høyeste i 2006, men har hatt en fallende tendens mot slutten av året og inn i 2007. Det norske kraftmarkedet er mer integrert med det nordiske og europeiske kraftmarkedet enn tidligere, og prisutviklingen på elektrisk kraft er i større grad påvirket av forhold i det europeiske markedet. Både CO2-kvoter, oljeprisen, prisen på kull på verdensmarkedet og prisen for nye atomkraftverk påvirker den prisen Eidsiva oppnår for produsert kraft. Selv om Norge og andre land realiserer ny energiproduksjon, vil nok etterspørselen etter kraft overstige produksjonen i lang tid framover. I lys av dette frykter jeg verken for utbyttet eller investeringsevnen. årsrapport Eidsiva 2006

- Eidsiva er et av få selskap som utelukkende produserer ren, fornybar energi. Kommer dette til å bli brukt aktivt i konsernets markedsføring? - Ja, definitivt. Fra 1. januar 2007 er alle kraftleverandører pålagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) å informere sine kunder om opphavet til egne strømleveranser for foregående år. For 2006 viser Eidsivas varedeklarasjon at våre kunders strømforbruk ble dekket opp med 100 prosent fornybar kraft. Eidsiva har som mål å tilføre markedet like mye fornybar energi som våre kunder bruker. Våre bedriftskunder tilbys en egen miljøavtale med Eidsiva, og vil få et miljøsertifikat med opprinnelsesgaranti. - Er Eidsiva det moderne energiselskapet du har ambisjoner om? Hva med teknologien innenfor måleravlesning? Er ikke den fremdeles litt gammeldags? - Vi kan definitivt bli mer moderne, ikke minst rent teknologisk, på flere områder. Vi har etablert Prosjekt Digital i Eidsiva, som blant annet har toveiskommunikasjon på agendaen. Vi ser på nye, interaktive løsninger som kan forbedre mulighetene for våre kunder til å holde seg løpende à jour med sitt strømabonnement på Internett. Men som på mange andre tilsvarende områder; vi må hele tiden vurdere kostnadene ved å ligge i front opp mot fordelene for så vel våre kunder som for Eidsiva. - Hvordan vurderer du kjøpet av 40 prosent av aksjene i Moelven? - I ettertid tror jeg faktisk at dette ble et enda viktigere strategisk grep enn det vi først la til grunn. Det viser også tilbakemeldingene vi har fått. Jeg tror framtida vil vise at det er helt fundamentalt for oss å ha avtaler med skogsiden for å sikre den biomassen som Eidsiva trenger til konsernets framtidige bioenergianlegg. For øvrig gleder det oss selvfølgelig at Moelven Industrier leverte sitt beste resultat noensinne i 2006. årsrapport Eidsiva 2006 5

Kraftverkene Ny vannkraftepoke i emning Egen produksjon på vel 3.2 TWh i hel- og deleide kraftverk. Produksjon og forvaltning av 7,0 TWh i 44 kraftverk i Hedmark og Oppland for fem kraftverkseiere. Dette er Eidsiva Vannkrafts omfattende oppgave. Vannkraftmiljøet, med hovedsete i Industrigata på Lillehammer, er i løpet av få år blitt et av landets største og mest komplette. Også et av de mest effektive og kompetente. Det viser de årvisse sammenligningene av kostnadseffektivitet blant de største kraftprodusentene i Norge. Eidsivas vannkraftvirksomhet spenner over et stort spekter, og gir muligheter for videre utvikling. Eid kraftverk i Begna i Sør-Aurdal er et godt eksempel på videre utvikling av vannkraftproduksjonen i et allerede regulert vassdrag. Det samme er Breidalsoverføringen i Skjåk. Anlegget skal avsluttes i 2008, og vil gi 125 GWh økt produksjon i kraftverkene i Øvre Otta. Fra 1. september 2006 ble Vannkraft Øst fusjonert inn i Eidsiva Vannkraft, og Oppland Energis operative oppgaver ble også overført til Eidsiva Vannkraft. Dermed har Eidsiva samlet hele verdikjeden knyttet til produksjon, overføring og salg av elektrisk energi i eget konsern. Fram til samme dato hadde Vannkraft Øst, som et frittstående kraftoperatørselskap, utført drift og vedlikehold av kraftverkene. Oppland Energi forvaltet produksjonen på vegne av eierne. Fusjonen med Eidsiva Vannkraft AS skjedde omtrent samtidig med at storprosjektet Øvre Otta ble fullført, før tiden og under kostnadsrammen. De to kraftverkene i Øvre Otta er eid av Opplandskraft DA og Tafjord Kraftproduksjon, og har tilført kraftsystemet cirka 540 GWh. I tillegg vil Breidalsoverføringen øke produksjonen i Framruste kraftverk med cirka 125 GWh, slik at Øvre Otta til sammen vil gi en produksjon på nærmere 700 GWh. Nye planer Men det stopper ikke der. Eidsiva Vannkraft har, i samarbeid med de andre eierne i Opplandskraft, planer som til sammen kan betegnes som en ny vannkraftepoke på det indre Østlandet. Selskapet ser nå nærmere på prosjekter som kan gi betydelig tilførsel av ny vannkraft i årene som kommer. De fleste av disse prosjektene har tidligere blitt vurdert ved behandlingen av Samlet Plan og er kategorisert som prosjekter som kan konsesjonsbehandles. De aktuelle prosjektene har både varierende størrelse og karakter, men vil totalt kunne gi en produksjon på 1 TWh et vesentlig bidrag til fornybar energi og i et område av landet som ligger meget gunstig til i forhold til den anstrengte kraftsituasjonen spesielt i Midt Norge. Hvor mye som vil bli realisert og når, avhenger av konsesjonsmyndigheter og lønnsomheten i prosjektene. Markbulia-Einunna Først i løypa er utvidelsesprosjektet Markbulia-Einunna. I samarbeid mellom 6 årsrapport Eidsiva 2006

Glommens og Laagens Brukseierforening som regulant og dameier, Østerdalen Kraftproduksjon AS som eier av kraftverket og Opplandskraft som fallrettighetseier på deler av fallet, skal det komme mer kraft ut av et allerede utbygd vassdrag. Det skal bygges et helt nytt Einunna kraftverk, og ny dam i Markbulia, for økt regulering. Til sammen vil tiltakene gi cirka 60 GWh ny kraft. Melding er sendt NVE, og derfra ut på høring hos alle berørte instanser. Rosten kraftverk Rosten kraftverk i Gudbrandsdalslågen i Sel kommune følger hakk i hæl. Melding er utarbeidet og kraftverket vil kunne gi en produksjon på 180 GWh. Oppland Energi AS eier 80 prosent av fallrettighetene, mens Sel kommune har de resterende. Et samarbeid med Sel kommune er under etablering. Elvekraftverk i Gudbrandsdal I regi av Opplandskraft ser Eidsiva Vannkraft på planene for flere elvekraftverk i Gudbrandsdalslågen, blant annet Storrusten kraftverk nord for Sjoa og Øyom kraftverk like sør for Vinstra. Begge disse elvekraftverkene vil kunne gi cirka 100 GWh med moderate konsekvenser. I Vinstravassdraget planlegges Øyangen kraftverk, som skal utnytte fallet i overføringstunnelen mellom Kalfjorden og Øyangen. Dette prosjektet vil gi 30 nye GWh fornybar vannkraft nesten uten naturmessige inngrep, siden vassdraget allerede er betydelig regulert. Tolgafallene I Østerdalen er det interessant å se nærmere på planene om en utbygging av Tolgafallene. Et kraftverk i Glomma ved Tolga kan gi nærmere 200 GWh. Opplandskraft ervervet allerede tidlig på 70 tallet store deler av fallrettighetene, og det har også tidligere vært arbeidet med planer om utbygging. I første fase vil man se nærmere på hvilke konsepter for utbygging som kan være aktuelle å bearbeide videre. Utvidelser av anlegg Eidsiva Vannkraft har også ambisjoner om å øke produksjonen i de eksisterende kraftverkene. Et godt eksempel er den forestående utvidelsen av Kongsvinger kraftverk. Der planlegges installasjon av et nytt aggregat i tillegg til det eksisterende, noe som vil gi en økning av produksjonen med cirka 55 GWh. Produksjon på nivå med forbruk Eidsiva har en målsetning om å ha en egenproduksjon av fornybar energi som minst tilsvarer forbruket i eget område. En videre utvikling av vannkraftressursene i Hedmark og Oppland vil være en hensiktsmessig og naturlig måte å ivareta denne målsettingen på. Ved å produsere mer vannkraft i egen region kan Eidsiva på beste måte sikre kundene fornybar energi samtidig som en bidrar til en betydelig verdiskaping både for eiere og samfunnet ellers. Erfaringene fra den nylig gjennomførte Øvre Otta utbyggingen har tydelig synliggjort hvordan en miljøtilpasset vannkraftutbygging kan tilføre en region store verdier i et langsiktig perspektiv. Fornybar energi Vannkraft representerer en evig fornybar, ikke forurensende energiproduksjon. Den er i tillegg ekstremt langsiktig. Blant de vel 70 vannkraftaggregatene som Eidsiva Energi har ansvaret for er noen nesten 100 år gamle, og de går fortsatt. Samtidig har vi flunkende nye aggregater som ennå er i innkjøringsperioden. Drivstoffet, det rennende vannet, er evig fornybart i naturens eget kretsløp. Vi bare låner det en kort stund i syklusen. Fire måneder etter at Vannkraft Øst AS ble innfusjonert, og oppgavene i Oppland Energi ble overtatt av Eidsiva, framstår Eidsiva Vannkraft i dag som et av landets sterkeste vannkraftmiljøer med ambisiøse planer for framtida. årsrapport Eidsiva 2006 7

Fornybar energi En mulig solskinnshistorie Verdens klimaforskere er unisone i sin dom: Den siste tidens betydelige klimaendringer skyldes global oppvarming og er forårsaket av et galopperende CO2-utslipp. Det har for alvor satt fart i utviklingen av alternative energikilder. Morgendagens forbrukere vil ha fornybar energi. Den svenske professoren og solcellegründeren, Lars Stolt, og et par av hans forskningskolleger fra Universitetet i Uppsala, har sett mulighetene i sollyset. Solcelleprodusenten Solibro skal på sikt ta opp konkurransen med REC. Eidsiva produserer i dag 3,2 TWh vannkraft og planlegger ytterligere 1,0 TWh. I løpet av 2012 skal Eidsiva i tillegg produsere 1 TWh bioenergi. Som et ledd i konsernets satsing på fornybar energi har Eidsiva også engasjert seg i solenergiselskapet Solibro. Sola er en utømmelig kilde til ren energi. Hver time mottar jordkloden mer energi fra solen enn jordens befolkning bruker i løpet av et helt år! Potensialet er enormt, men foreløpig er verdens solenergiproduksjon bare i støpeskjeen. I følge tall fra International Energy Agency (IEA) ble det i 2004 produsert bare 0,2 promille av verdens elektrisitet ved hjelp av solcellepaneler. Investorer verden over har for alvor fått øynene opp for solenergi. For det neste tiåret spås veksten å ligge mellom 20-30 prosent. Støtteordninger I stadig flere land innfører myndighetene nye støtteordninger for solenergi. Lengst har tyske myndigheter gått. I Tyskland subsidieres hver kwh strøm basert på solenergi med i underkant av tre kroner til tross for at landet ikke har de beste naturgitte forutsetninger for å utnytte solenergi. Det fører Tyskland opp på toppen av listen over verdens nasjoner som satser på solenergi. På plassen bak kommer USA, med California i spissen. Q-Cells satser på Solibro Eidsiva Vekst eier i dag 76 prosent av ventureselskapet Energy Future Invest (EFI). De øvrige eierne er Statkraft med 11,9 og Hafslund med 14,3 prosent. EFI eier i dag 30 prosent av Solibro, og har vært med på utviklingen av selskapet siden 2003. Også den svenske pensjonsgiganten Sjätte AP-fonden, Vattenfall, Eon Sverige og ABB har sittet på eiersiden. I dag er det Sjätte AP-fonden og EFI som er hovedeiere. Partene har innledet et samarbeid med verdens største solcelleprodusent, tyske Q-Cells, som virkelig har fattet stor interesse for tynnfilmteknologien. Bygger fabrikk I november 2006 kjøpte Q-Cells 67,5 prosent i Solibro AB samtidig som partene undertegnet en samarbeidsavtale for videre utvikling av Solibro-teknologien (CIGS). Solibro AB har en eierandel på 32,5 prosent i det nye selskapet, Solibro GmbH. Finansavisen omtalte i fjor høst avtalen som sjugangen for EFI. Uansett knyttes det visse forventninger til investeringen. Q-Cells vil i løpet av våren sette i gang arbeidet med å bygge ny fabrikk i Thalheim, like ved Leipzig i Tyskland, basert på Solibros teknologi. Fabrikken vil få om lag 150 ansatte. Produksjonen i Tyskland starter i 2008, og det forventes at Solibros solcellepaneler er ute på markedet i løpet av sommeren samme år. Sveriges fremste Professor Stolt er Sveriges fremste ekspert på solenergi og har som et av sine mål å sette den norske solcelleprodusenten REC bokstavelig talt i skyggen. Det vil nok ta tid, men Stolt er overbevist om at den tradisjonelle solcelleteknologien basert på silisium vil bli utkonkurrert av CIGS-teknologien. (Se side 9). Solcellepanelet til Solibro ser ved første øyekast ut til ikke å skille seg så mye ut fra vanlige solcellepaneler. Forskjellen består i at glasset er dekket med en tynnfilm av metaller. En av fordelene med CIGS-teknologien er at den er billigere å produsere enn silisiumbaserte solcellepaneler. Dessuten har tynnfilmen et estetisk fortrinn. Arkitekter har allerede signalisert at disse solcellepanelene vil fungere utmerket som integrerte løsninger i fasader på større bygg. Mer effektiv tynnfilm Solceller basert på tynnfilm er ikke noe nytt. Men det Stolt og hans lille utviklingsstab på ni personer har fått til, er å øke panelets evne til å absorbere lyset og dermed øke virkningsgraden for omforming av sollys til fornybar elektrisitet. I Uppsala har forsknings- og gründerteamet bygget en pilotmaskin for å bevise at produktet kan produseres i stor skala. Noe som er helt nødvendig for å få ned prisen og gjøre produktet kommersielt. Professor Lars Stolt i sitt pilotanlegg for produksjon av solcellepaneler. 8 årsrapport Eidsiva 2006

Erik Daylemani Sneve i EFI (tv), Ola Syverinsen i Eidsiva Vekst og Endre Krogsrud i EFI er sentrale i Eidsivas finansielle satsing på solenergi. Fakta CIGS Tynnfilmen som absorberer solenergi monteres på vanlig vindusglass. Den faller langt billigere å produsere enn silisiumbaserte solceller som er dagens dominerende solcelleteknologi. Forbedret teknologi tyder på at tynnfilmbaserte solceller også har en noe høyere virkningsgrad enn silisium. Energiforbruket ved å produsere solceller med tynnfilm tas igjen etter et års bruk, mens dagens silisiumbaserte solceller trenger tre år for å gjenvinne den energien det tok å lage produktet. Navnet CIGS kommer fra det lysabsorberende sjiktet i filmen som består av kopper, indium, gallium og selen. Solibro AB Selskapet ble etablert i 2000 i Uppsala i Sverige, og er grunnlagt av fire personer med professor Lars Stolt i spissen. I tillegg til de ansatte skjøt flere interessenter inn kapital i nyskapingen, blant dem Vattenfall, ABB og norske Energy Future Invest. Solibro AB har nå ni ansatte. I løpet av 2007 vil antall ansatte trolig øke til 15. Forskningsog utviklingsarbeidet skal fortsatt skje i Uppsala, mens produksjonen av solceller skal foregå i Tyskland. årsrapport Eidsiva 2006

Prosjekt BioTerra Norges største bioenergiprosjekt Prosjekt BioTerra er Norges største satsing på bioenergi til nå. Ambisjonen er 1 TWh varme og strøm innen 2012. Prosjektet kan med 300-500 nye arbeidsplasser totalt også bli et industrielt løft for Innlandet. Sammen med Eidsivas betydelige satsing innenfor vannkraft, representerer prosjekt BioTerra et viktig bidrag til å møte behovet for mer energi. Samtidig er det også en strategisk posisjonering av Eidsiva som produsent av fornybar energi i Norge. Satsingen burde ikke overraske noen, men likevel: å bygge ut 1 TWh bioenergi innenfor en så kort tidshorisont er et betydelig industrielt løft. Kanskje vil prosjekt BioTerra bli den største industrielle satsingen i Hedmark og Oppland på flere tiår. Samlet innebærer dette investeringer på drøyt tre milliarder kroner i råvareleveranser, produksjonsanlegg og infrastruktur. Målet er å produsere og distribuere miljøvennlig varme og kraft basert på bioenergiråstoff fra skogen på kommersielt grunnlag og til konkurransedyktig pris. Storskala utnyttelse av bioenergi til varmeproduksjon er et relativt nytt energiområde, og det er så langt bygd ut cirka 100 GWh i Innlandet. Det er foreløpig ikke bygd ut mye biokraftproduksjon i Norge. Et strategisk grep I desember 2006 tegnet Eidsiva Vekst AS og skogeierandelslagene Glommen Skog BA, Mjøsen Skog BA, Havass Skog BA, AT Skog BA og Viken Skog BA en avtale om kjøp av aksjene til finske Metsäliitto Osuuskunta i Moelven Industrier ASA. Eidsiva Vekst AS kjøpte 39,7 prosent av aksjene, og ble dermed største enkeltaksjonær. Ervervet i Moelven Antatt fordeling: biovarme og biokraft Anlegg Hamar-Regionen Fjernvarme (Trehørningen) Eidsvia Bioenergi Gjøvik Moelven Bioenergi Raufoss Lillehammer Fjernvarme Prosjekt X Sum Total Biovarmepotensial (GWh) Industrier ASA og leveranseavtalen med skogeierandelslagene om garanterte råvareleveranser må ses på som et strategisk viktig grep for å sikre den biomassen som Eidsiva trenger til konsernets framtidige bioenergianlegg. Bioenergiregionen Innlandet er uten sammenlikning den største bioenergiregionen i Norge. Over 40 prosent av avvirkningen til industrielt formål i Norge skjer nettopp i Innlandet, og tilveksten er dobbelt så stor som avvirkningen. Hedmark og Oppland har også landets største tetthet av tremekanisk industri. I løpet av en 20-årsperiode forventer man en økning i etterspørselen etter energi på cirka 2 TWh innenfor Eidsivas konsesjonsområde. Eidsivas målsetting om å være selvforsynt med energi innen eget konsesjonsområde vil derfor kreve nye utbygginger. 60 000 husstander 1 TWh tilsvarer det årlige energibehovet for befolkningen i de tre Mjøsbyene Hamar, Gjøvik og Lillehammer, dvs cirka 60 000 husstander. Eidsivas Biokraftpotensial: Small (GWh) Large (GWh) 200 25 75 130 150 20 50 100 100 15 35 65 50 13 35 50 14 35 50 13 35 600 60 200 400 X-Large (GWh) utbyggingsplaner omfatter 12 regionale bioenergianlegg og fjernvarmenett for produksjon og distribusjon av biovarme og biokraft tilsvarende 1 TWh. Rammebetingelser I følge våre foreløpige prognoser vil biokraftproduksjon først være lønnsom når summen av elkraftprisen og påslaget blir cirka 60 øre/kwh. I følge Nord Pool vil den gjennomsnittlige prisen på omsetning av elkraft utgjøre cirka 35 øre/kwh fram til 2012. Medregnet en feed-in tariff på 10 øre/kwh blir dette kun 45 øre/kwh. I sum er dette for lavt for at biokraftproduksjon vil lønne seg. Eidsiva har, gjennom prosjekt BioTerra og som ny medeier i Moelven Industrier ASA, signalisert betydelige ambisjoner innenfor bioenergiutbygging i Innlandet. Av en samlet, planlagt produksjon på 1 TWh, er antatt fordeling 600 GWh biovarme og 400 GWh biokraft. En slik satsing forutsetter robuste støtteordninger. Vi er opptatt av at infrastruktur, deriblant fjernvarmeledninger, får støtteordninger som gjør det mulig å bygge ut fjernvarme i stor skala og i høyt tempo. Produksjon av strøm fra bioenergianlegg er kun mulig ved at summen av markedspris og støtte ligger på minimum 60 øre/kwh. Utbyggingen forutsetter derfor høyere priser enn dagens langsiktige strømpriser på cirka 35 øre/kwh, så lenge støtteordningene ligger på kun 10 øre/kwh. Målsettingen om en betydelig biokraftproduksjon er derfor avhengig av myndighetenes rammebetingelser. Det er bare gjennom tilstrekkelige økonomiske insentiver fra myndighetene at Norge som energinasjon viser tilstrekkelig vilje til å satse på fornybar energi, slik Eidsiva legger opp til. 10 årsrapport Eidsiva 2006

Dagens og morgendagens BIOENERGIANLEGG Utbyggingsplanene omfatter flere regionale prosjekter: Hamar-Regionen Fjernvarme AS har et samlet potensial på cirka 200 GWh med mulighet for kraftproduksjon i den planlagte varmesentralen på Trehørningen. Hensikten med dette anlegget er å forsyne Norsk Protein på Trehørningen med cirka 50 GWh damp og etablere morgendagens varmeanlegg for Hamar by. I den forbindelse utredes utbygging av et avfallsforbrenningsanlegg for husholdnings- og næringsavfall. Eidsiva ønsker også å se på muligheten for å realisere et nytt helhetlig fjernevarmenett i Kongsvinger. I Brumunddal har Eidsiva Fjernvarme (30 prosent), Moelven Industrier (40 prosent) og Mjøsen Skog BA (30 prosent) etablert Moelven Bioenergi for å bygge ut den eksisterende varmesentral som leverer damp til Moelven Industrier, Kährs parkettfabrikk og Statoils pelletsfabrikk. Den nye dampsentralen skal også levere damp til annen industri i sentrum. Hamar-Regionen Fjernvarme jobber også med å få realisert et fjernvarmenett i Brumunddal. Samlet potensial biovarmeproduksjon er 100 GWh, biokraft 25 GWh. Eidsiva har også kartlagt kundegrunnlaget i Lillehammer og jobber for tiden med å gjennomføre en teknisk/økonomisk analyse omkring mulighetene for å etablere et helhetlig fjernvarmenett i Lillehammer. Lillehammer kommune støtter Eidsiva i sine planer for å søke fjernvarmekonsesjon. Utbyggingen kan starte i løpet av våren 2008 forutsatt at konsesjoner og tomtekjøp går i orden. Potensialet er på 50-70 GWh biovarmeproduksjon. Eidsiva arbeider for å få til et samlet og helhetlig konsept for fjernvarmeutbygging i Gjøvik. Gjøvik kommune er i gang med å utarbeide en ny varmeplan. Sammen med Hunton, HOFF Norske Potetindustrier, Mjøsen og Oplandske Bioenergi AS, utreder Eidsiva mulighetene for drift og organisering av en komplett fjernvarmeutbygging i Gjøvik. Industrien i Gjøvik bruker i dag cirka 90 GWh damp. Sykehuset Innlandet og Oppland fylkeskommune har utlyst et nærvarmeprosjekt på cirka 8,0 GWh. Potensialet utgjør 150 GWh bioenergiproduksjon. anlegg/prosjekter hamar-regionen fjernvarme AS Prosjekt 1 Prosjekt 2 Prosjekt 3 Moelven bioenergi AS kongsvinger fjernvarme as eidsiva bioenergi gjøvik raufoss Lena fjernvarme as Trysil fjernvarme as prosjekt 1 lillehammer fjernvarme rena leir Lena Fjernvarme AS har allerede forhandlet fram en varmeavtale med kommunen, fylkeskommunen og Felleskjøpet. Prosjektet skal være fullført i løpet av høsten 2007 med 5-6 GWh biovarme. Potensialet er 10 GWh biovarmeproduksjon. Trysil har et godt fungerende fjernvarmesystem som har vært i drift i 20 år. I dag jobbes det primært med å få realisert Fjell-linjen opp mot Turistsenteret. Med den vil cirka 35 GWh være realisert i Trysil. Det er også planer om en pelletsfabrikk i Trysil og et eventuelt fjernvarmeanlegg i Fageråsen. Eidsiva Energi eier 65 prosent av selskapet. Potensialet er 40 GWh biovarmeproduksjon. Forsvarsbygg har et fjernvarmeanlegg på Rena Leir som fyres med strøm og olje. Det er fullt mulig å konvertere dette anlegget til bioenergi. Eidsiva Energi venter på utlysing av anbudsrunde fra Forsvarsbygg. Potensialet er 30 GWh biovarmeproduksjon. I Raufoss er Eidsiva i gang med et forprosjekt for å forsyne industrien og sentrum med fjernvarme. årsrapport Eidsiva 2006 11

Eidsivas historie 1910 1920 1930 1940 1950 1960 1970 Gjøvik elektrisitetsverk 1896 Vardal Elverk Biri Elverk Gjøvik Elverk 1963 Toten Kommunale Elektrisitetsverk (TKE) 1912 Hamar, Vang og Furnes komm. kraftselskap 1913 Ringsaker og Nes kraftanlegg 1917 Løten Elektrisitetsverk 1917 Lillehammer Elektrisitetsverk 1894 Fåberg Elektrisitetsverk 1917 Mesna Kraftselskap 1923 Lillehammer Elektrisitetsverk 1964 AS Østre Gausdal Elektrisitetsverk 1913 Vestre Gausdal Elektrisitetsverk 1919 Sør-Østerdal Kraftlag AS 1951 Hedmark Kraftverk 1959 Brandval kommune Kongsvinger kommune Eidskog kommune Vinger kommune Glåmdal Kraftlag 1958 Osfallkomitéen 1909 Åsnes kommune 1914 Hol kommune Stor-Elvdal Kraftlag Engerdal Elverk Solør Kraftlag 1946 Rena Kraftselskap 1916 Åmot kommunale el-verk 1923 Sagnfossen Kraftanlegg AS 1939 Osen Kraftselskap 1941 Åsta Kraftanlegg 1915 12 årsrapport Eidsiva 2006

1980 1990 2000 2005 2006 2007 Gjøvik Energi AS 1993 Mjøskraft 2000 Toten Kraft AS 1996 Hamar-regionen Energiverk (HrE) 1987 2000 Vannkraft Øst AS 2006 Eidsiva Energi AS 2000 (Nett og omsetning) 2000 LGE AS 1990 Sør-Gudbrandsdal Elverk 1978 Gausdal Elektrisitetsverk 1974 2001 1989 Hedmark Energi AS 1988 1990 Trysil E-verk AS 1986 1992 Oppland Energi 2006 Åmot kommunale el-verk 1975 Rena Kraftselskap 1980 årsrapport Eidsiva 2006 13

Eidsiva Vannkraft AS Oddleiv Sæle Direktør PRODUSERER FORNYBAR ENERGI Eidsiva Vannkraft er en av landets største kraftverksoperatører. Virksomheten drifter og vedlikeholder mer enn 40 kraftverk i vår region og produserer årlig 3,2 TWh ren, fornybar energi. Kraftproduksjon: Eidsiva Vannkraft AS har en årlig kraftproduksjon på cirka 3,2 TWh fordelt på 20 heleide og 24 deleide kraftverk. Eidsiva Vannkraft AS eier i tillegg til de heleide kraftverkene i Hedmark og Oppland, 39 prosent av Oppland Energi, 25 prosent av Opplandskraft, 28 prosent av Vinstra Kraftselskap og 12 prosent av Kraftverkene i Orkla (KVO). Tjenesteyting til andre Eidsiva Vannkraft ivaretar drift og vedlikehold av kraftverkene til Vinstra Kraftselskap, Oppland Energi, Opplandskraft, Øvre Otta og Østerdalen Kraftproduksjon. Eidsiva Vannkraft AS har i tillegg inngått en avtale med Skagerak Energi om driftssamarbeid for Skageraks kraftverk i Valdres. Eidsiva Vannkraft har ansvar for drift av til sammen 44 kraftverk, med en midlere årsproduksjon på cirka 7 TWh. Fra 1. september 2006 ble alle ansatte i Oppland Energi og Vannkraft Øst overført til Eidsiva Vannkraft. Eidsiva Vannkraft har 195 ansatte som representerer et av de ledende vannkraftmiljøene i Norge. Selskapet holder til i Lillehammer. Særtrekk og spesielle utfordringer Eidsiva Vannkraft er en av landets største kraftverksoperatører. Gjennom tjenestekjøpsavtaler med Opplandskraft, Øvre Otta, Oppland Energi, Vinstra Kraftselskap og Østerdalen Kraftproduksjon har Eidsiva Vannkraft ansvaret for drift og vedlikehold av mer enn 40 kraftverk med svært ulik alder, størrelse og konstruksjon. Virksomheten driver et stort antall kraftverk med spredt geografisk beliggenhet. Dette krever en desentralisert organisasjon med vekt på effektiv beredskap og høy kompetanse. Som kraftverksoperatør har Eidsiva Vannkraft en betydelig utfordring i å drifte og vedlikeholde kraftverkene etter eiernes krav til kostnadseffektivitet og tilgjengelighet. Det arbeides kontinuerlig for å opprettholde et høyt kompetansenivå, og styrke organisasjonens fokus på maksimalisering av verdiskapningen i kraftverkene. Ny vannkraftproduksjon Eidsiva Vannkraft har startet planleggingen av flere nye vannkraftprosjekter. Samlet vurderer selskapet utbyggingsmuligheter for nær 1 TWh. De fleste av disse prosjektene har tidligere vært vurdert ved behandlingen av Samlet Plan og er der kategorisert som prosjekter som det kan søkes konsesjon om. Realiseringen av disse utbyggingsprosjektene vil avhenge av om det blir gitt konsesjon og om de har en tilfredsstillende lønnsomhet. Kraftutbygging Eidsiva Vannkraft har nylig gjennomført utbyggingen av Øyberget og Framruste kraftverk i Øvre Otta. Eidsiva Vannkraft har ansvar for å gjennomføre arbeidet med Breidalsoverføringen, som vil gi cirka 125 GWh økt kraftproduksjon i Framruste kraftverk. Eidsiva Vannkraft planlegger, i samarbeid med de andre eierne i Opplandskraft, utbyggingsprosjekter som ville kunne gi en tilgang på 1 TWh ny vannkraft. Eidsiva Vannkraft planlegger modernisering og utvidelser i eksisterende vannkraftverk som vil gi en økning i produksjonen på cirka 100 GWh. Styremedlemmer Eidsiva Vannkraft AS Ola Mørkved Rinnan (styreleder) Leif Henning Asla Stein Solbu Øystein Løseth Elisabeth Morthen Anne Gunn Kraabøl Leo Sørbye månedsproduksjon 2006 14 årsrapport Eidsiva 2006

Eidsiva Nett AS Morten Aalborg Direktør Forvalter strømnettet Eidsiva Nett eier og driver regional- og distribusjonsnett i hele Hedmark og Oppland med unntak av Hadelandsområdet og Gudbrandsdalen i Oppland. Virksomheten har konsesjon for å distribuere strøm i 19 av i alt 48 kommuner i Hedmark og Oppland. Forsyningsområde og marked Eier og driver regional- og distribusjonsnett i hele Hedmark og Oppland med unntak av Hadelandsområdet og Gudbrandsdalen i Oppland. Har områdekonsesjon for distribusjon i 19 av totalt 48 kommuner i Hedmark og Oppland. Forsyner 133 000 nettkunder og en befolkning på 220 000 i ett område på 18 000 km2. Leverer årlig cirka 3,7 TWh strøm til kundene. Økonomi, priser og kvalitet Årlig omsetning på cirka 970 millioner kroner. Investerer årlig 200 250 millioner kroner. Er Norges fjerde største nettselskap målt i økonomiske størrelser. Har tariffer blant de laveste i Hedmark og Oppland, men noe over landsgjennomsnittet. Har en leveringssikkerhet på 99,98 prosent, som er bedre enn landsgjennomsnittet. Nettleie Eidsiva Nett har rimelige og stabile nettariffer sett i forhold til den forsyningsoppgaven som utføres. Målt i faste kroner er den delen av nettleien som tilfaller selskapet lavere i 2007 enn i 2000. Selskapet har et tariffsystem med effektbaserte fastledd. Det bidrar til at alle kundegrupper har en tariff som gjenspeiler de ulike gruppenes bruk og belastning av kraftnettet. De siste årene er tariffene harmonisert over hele forsyningsområdet slik at alle kunder i den enkelte kundegruppe betaler samme nettleie. Investeringer Den største oppgaven Eidsiva Nett står overfor er vedlikehold, fornyelse og videreutvikling av nettet. Selskapet har utarbeidet strategier og planer for reinvesteringer i nettet på et nivå som skal sikre kvaliteten i leveransene i årene framover. Dette dreier seg om forhold som spenningskvalitet, sikkerhet for både mennesker og materielle verdier og leveringssikkerhet. For å opprettholde dette investeres det samlet cirka 250 millioner kroner i fornyelse og utvikling av nettanleggene hvert år. Anleggsmessig omfang Har et samlet nett på cirka 20 000 kilometer (linjer og kabler). Har 68 transformatorstasjoner og cirka 9 000 nettstasjoner. Har en felles nettsentral som overvåker og styrer nettet. Har anlegg som samlet utgjør cirka 10 milliarder kroner i nyverdi, og cirka 2,5 milliarder kroner i bokført verdi. 50 40 30 20 10 0 Særtrekk og spesielle utfordringer Forsyner et stort geografisk område med mye spredt bosetting. Har sin virksomhet i områder med mye skog, som utgjør en utfordring for driften av kraftnettet. Har som en følge av geografien en høy andel luftlinjer og tilvarende lav andel kabler. Styremedlemmer Eidsiva Nett AS Ola Mørkved Rinnan (styreleder) Thor Svegården Øivind Torkildsen Kari Thørud Kari Blegen Arild Haugstad Terje Billit Utvikling gjennomsnittlig nettleie Husholdning 20 000 kwh/år, fast kroneverdi ref. 2007 Øre/kWh 60 50 40 30 20 10 0 årsrapport Eidsiva 2006 15

Eidsiva Anlegg AS kristoffer lund Direktør SIKrER STRØMFORSYNINGEN Anleggsvirksomhetens primære oppgave er å sørge for at kundene har stabil og sikker strømforsyning. Eidsiva Anlegg AS drifter og vedlikeholder Eidsivas regionalnett og distribusjonsnett på oppdrag fra Eidsiva Nett AS. Fakta Har 330 ansatte. Har budsjettert med 465 millioner kroner i omsetning for 2007. Forventet driftsresultat for 2007 er 20 millioner kroner. Er lokalisert i Hamar, Gjøvik, Lillehammer, Elverum og Kongsvinger. Primære oppgaver Å sørge for at kundene har stabil og sikker strømforsyning. Drifte og vedlikeholde Eidsivas regionalnett og distribusjonsnett. Prosjektere og bygge nye anlegg i tillegg til å rehabilitere eksisterende anlegg. Beredskaps- og vaktordninger, byggestrøm, montasje og kontroll av strømmålere, jordfeilsøking, kabelpåvisning, teknisk kundeservice, nytilknytninger i nettet og beregning av anleggsbidrag. Driftsmessige forhold Driftsåret 2006 må karakteriseres som et normalår med få alvorlige feilsituasjoner. Dette skyldes moderat tordenværsaktivitet og lite ekstremvær med hensyn til snø og vind. Det har blitt arbeidet godt i hele divisjonen og de planlagte arbeidsoppgavene er gjennomført. Oppetiden på nettet har vært svært god til tross for tre ukers streik blant medlemmer i El & It Forbundet i månedsskiftet juni/juli. Økt konkurransekraft Eidsiva har valgt å drifte og bygge strømnettet sitt med egne ressurser. Anleggsvirksomheten er således definert som en kjernevirksomhet i Eidsiva. I 2006 etablerte Eidsiva Anlegg et utviklingsprosjekt som har som målseting å øke konkurransekraften i virksomheten med 40 millioner kroner innen utgangen av 2008. Som en følge av dette arbeidet vil Eidsiva Anlegg gjennomføre en omorganisering av virksomheten i løpet av våren og sommeren 2007. Prosjektet har i utgangspunktet gunstige rammebetingelser siden bestillingene fra Eidsiva Nett i tiden som kommer etter all sannsynlighet vil overstige den kapasiteten som Eidsiva Anlegg har til rådighet. Oppdragsgivere Den største kunden er Eidsiva Nett. Eidsiva Anlegg tar også på seg oppdrag for eksterne kunder innenfor relevante områder, for eksempel bygging og drifting av veilys og utbygging av bredbånd. Virksomheten I løpet av 2007 skal Eidsiva Anlegg gjennomføre en organisasjonsendring. Den tidligere regionsinndelingen forsvinner. Arbeidet vil i større grad bli organisert som prosjekter. Dette bidrar til økt effektivisering og en bedre utnyttelse av stordriftsfordelene. I løpet av første halvår gjøres virksomheten om til eget AS; Eidsiva Anlegg AS. Det er tre hovedområder i den nye organisasjonen; Prosjekter, Drift og Økonomi. Hensikten er å oppnå større fleksibilitet i forhold til ressurser og geografisk spredning. Styremedlemmer Eidsiva Anlegg AS Ola Mørkved Rinnan (styreleder) Randi Helene Røed Roy Holt Tormod Urdahl Ane Fosmark Knut Solberg Åge Andersen Prosjektleder 40-08 (midlertidig) Arne Arnesen Prosjekt Henrik Strandvik Direktør Kristoffer Lund Drift Geir Monsen Org. utvikling Økonomi/MA Rannveig Løken 16 årsrapport Eidsiva 2006

Eidsiva Marked AS Maren kyllingstad Direktør ET ÅR MED STORE VARIASJONER Store variasjoner i nedbør og temperatur, samt prisene på kull, olje og CO2-kvoter, førte til et mindre forutsigbart kraftmarked med store svingninger i kraftprisen. Verdens klimautfordring har samtidig stilt hele kraftbransjen overfor store utfordringer. Vannkraft har fått økt status som fornybar energi. Virksomheten Kjøper og selger kraft til kunder i konsernets konsesjonsområde i Hedmark og Oppland. Kundesenteret i Kongsvinger betjener både kraftkunder og nettkunder. Avregner, fakturerer og har betalingsadministrasjon for konsernets kunder på nett og kraft. Fakta og tall 2006 47 ansatte. Omsatte for 1,3 milliarder kroner. 3,3 TWh levert kraft. 80 prosent markedsandel i eget konsesjonsområde. 133 000 kunder. Personlig service og kundekontakt 90 prosent av kundene som ringer får personlig svar innen 20 sekunder. Måleravlesning på SMS og Internett har mer enn fordoblet seg i 2006. Vi satser ytterligere på Internett og SMS som kundekanaler i 2007. Store svingninger i kraftprisen i 2006 Kraftprisen i Norden styres i stor grad av tilgangen på vannkraft. I 2006 varierte denne mye gjennom året. Vinteren var snøfattig, og en unormal varm og tørr sommer bidro til at ressurssituasjonen var meget dårlig ved inngangen til høsten. I august fryktet man både rasjonering og rekordhøye kraftpriser gjennom vinteren. Spotprisen i september steg til cirka 70 øre per kwh. I løpet av høsten snudde utviklingen, og det kom mye mer nedbør enn normalt og det var en særdeles mild høst. Dette avverget faren for strømrasjonering, og spotprisen sank til under 40 øre per kwh i desember. I perioder med lite tilgjengelig vannkraftressurser i Norden må det importeres betydelige mengder kraft produsert fra kull, gass og olje. Dette medfører utslipp av CO2, og kraftprodusentene må betale for CO2-kvoter. Dette påvirker også prisen på elektrisk strøm i Norden. Prisen for CO2-kvoter var meget høy i starten av året, men falt 60 prosent i løpet av en uke i april. Det var stor interesse for kraftsituasjonen, og debatt i mediene om energipriser og politikernes ansvar for energibalansen. Kundene har i ettertid gitt oss positive tilbakemeldinger på hvordan vi har håndtert situasjonen med fare for høye strømpriser og eventuell rasjonering. De unormale svingningene i kraftprisen har satt alle deler av vår organisasjon på prøve. Vi er tilfreds med måten utfordringene er løst på. Økt fokus på fornybar energi Debatten om vår tids klimaendringer har ført til økt interesse for alle former for fornybar energi. Eidsivas vannkraftproduksjon tilfører kraftsystemet like mye opprinnelsesgarantert fornybar energi som vi selger til våre kunder i et normalår. Vi ønsker å møte kundenes krav om økt satsing på fornybar energi som kan erstatte forurensende kraftproduksjon. Våre kunder tilbys opprinnelsesgarantert fornybar kraft. Gjennom sitt kundeforhold til Eidsiva kan våre husholdningskunder og bedriftskunder dermed bidra til å stimulere til økt utbygging av fornybar kraftproduksjon. Styremedlemmer Eidsiva Marked AS Ola Mørkved Rinnan (styreleder) Kristoffer Lund Kenneth Tilley Brit Aagaard Erik Stensrud Mona Sakrisrud Unni Bye Sundet Fordeling totalkostnad på strøm Gjennomsnittlig forbruk i vårt område: 15 000 kwh Dekningsbidrag kraftsalg 2,7 prosent Nettleie 27,3 prosent Offentlige avgifter 30,9 prosent Innkjøpspris kraft 39,1 prosent årsrapport Eidsiva 2006 17 100

Eidsiva Vekst AS INNOVATIV PÅDRIVER Thor svegården Direktør Eidsiva Vekst har ansvaret for konsernets investeringer og eierskap i tilstøtende virksomheter. Virksomheten er Eidsivas innovative pådriver og forretningsutvikler med et særlig fokus på fornybar energi og ny teknologi. Eidsiva Vekst AS Investerer i prosjekter og selskaper i Norden med tilknytning til energi. Har 17 selskaper i porteføljen, blant andre Eidsiva Fjernvarme AS, Energy Future Invest AS, Eidsiva Servicepartner AS, Eidsiva bredbånd AS, Elsikkerhet Øst AS og Scandicraft AS. Samlede driftsinntekter på 350 millioner kroner med alle porteføljeselskaper. Totalt cirka 350 ansatte med alle porteføljeselskaper. Verdi av investeringsporteføljen er på cirka 230 millioner kroner. Prosjekt BioTerra Norges største satsing på bioenergi. Skal oppnå en årsproduksjon på 1 TWh bioenergi i løpet av 2012. Nye anlegg forventes realisert i byer og tettsteder rundt Mjøsa. Forestår oppbygging av konsernets bioenergiorganisasjon. Forventede investeringer på over tre milliarder kroner. Vil bidra til 300-500 nye arbeidsplasser i Hedmark og Oppland. Innovasjon og venture Eidsiva Vekst AS holder til i Energihuset, nært beliggende til Høgskolen i Gjøvik, med Gjøvik Kunnskapspark som en av de største leietagerne. I tillegg til selskapets innovative ansvar, skal Eidsiva Vekst utfordre konsernets øvrige virksomhetsområder til videre utvikling og fornying. Eidsiva Vekst skal dessuten bidra til konsernets lønnsomhet gjennom forretningsutvikling, investeringsvirksomhet og aktivt eierskap. Selskapet har en spennende investeringsportefølje. Blant disse er Energy Future Invest AS (EFI). Dette er et ventureselskap som fokuserer særskilt på prosjekter innen fornybar energi. EFI er blant annet deleier i Solibro AB som har utviklet en ny teknologi for fremstilling av solcellemoduler basert på CIGS-teknologi. Tyske Q-cells er internasjonal partner. Store prosjekter Prosjekt BioTerra, som ble initiert i 2006, representerer konsernets storsatsing innen bioenergi. Målsetingen er en årlig produksjon av 1 TWh bioenergi i løpet av en sju års periode. Som et ledd i denne satsingen har Eidsiva Vekst AS kjøpt 40 prosent av aksjene i Moelven Industrier ASA i samarbeid med fem skogeierandelslag som eier de øvrige 60 prosent. Det er i den forbindelse inngått en langsiktig avtale med tre av skogeierandelslagene om leveranse av bioråstoff til Eidsivas bioenergianlegg. Prosjekt Digital omhandler Eidsivas framtidige forretningsmuligheter og strategiske valg tilknyttet digitale tjenester og infrastruktur, og omhandler i den forbindelse porteføljeselskapet Eidsiva bredbånd AS. Eierskap i Moelven Industrier ASA Eierandel på 40 prosent. Langsiktig avtale med tre skogeierandelslag om leveranse av bioråstoff. Sikrer råstofftilgangen til konsernets bioenergiproduksjon. EFI Energy Future Invest AS Eidsiva Vekst AS eier 73,8 prosent. Statkraft AS og Hafslund ASA er medaksjonærer. Investerer i fornybar energi i Norden. Eier 31,1 prosent i solcelleselskapet Solibro AB. Styremedlemmer Eidsiva Vekst AS Ola Mørkved Rinnan (styreleder) Trond Lesjø Maren Kyllingstad Kari Broberg Tove Pettersen Idar Amundlien Knut Solberg 18 årsrapport Eidsiva 2006

KONSERNETS STØTTEFUNKSJONER Stabene økonomi/finans, organisasjon/personal, informasjon/kommunikasjon er støttefunksjoner i verdiskapingen og fungerer som virksomhetsområdenes strategiske partnere. ØKONOMI OG FINANS Økonomi- og finansdirektør Leif Henning Asla Stabsfunksjonen økonomi har ansvaret for konsernets rapportering, finansforvaltning, likviditetsstyring, controlling og regnskapsføring. Konsernet forvalter eiendeler for cirka 13 milliarder kroner målt etter antatt markedsverdi. Det foreligger store investeringsplaner innenfor områdene Vannkraft og Bioenergi. En viktig oppgave for Økonomi og Finans i denne sammenhengen er å bidra med økonomisk kvalitetssikring av investeringer slik at investeringene over tid vil gi en avkastning våre eiere er fornøyde med. I tillegg er forbedring av risikostyring og intern kontroll prioriterte områder framover. Innen rapportering er omleggingen til de nye internasjonale regnskapsstandardene IFRS (International Financial Reporting Standard) en betydelig omlegging av rapporteringsrutinene. Første gang konsernet rapporterer etter disse prinsippene skjer i 1. kvartal 2007. KOMMUNIKASJON Kommunikasjonsdirektør Oddvar Hemsøe Stabsfunksjonen Kommunikasjon har konsernets omdømme som sitt strategiske hovedfokus. Alle ansatte i Eidsiva er konsernets viktigste ambassadører. Gode ambassadører forutsetter kunnskap om hva og hvorfor. Derfor har vi i løpet av 2006 iverksatt interne informasjonstiltak og opprettet nye, dedikerte informasjonskanaler. I 2007 vil konsernet forsterke sitt fokus på kvaliteten av intern informasjon og kommunikasjon. Det etterlatte inntrykket av Eidsiva skapes hos folk flest. Derfor legger vi også stor vekt på åpenhet og samhandling med våre omgivelser, og spesielt overfor media. Vi legger vekt på at våre ledere og fagansvarlige fronter i media for å vise bredden og kompetansen i Eidsiva. I 2006 gjennomførte vi første fase i utviklingen av konsernets nye internettsider. Arbeidet med å videreutvikle Internett mot mer interaktive løsninger vil pågå kontinuerlig, og vil derfor være et prioritert arbeid i tiden framover. ORGANISASJON OG ADMINISTRASJON Organisasjonsdirektør Randi Helene Røed Organisasjon og administrasjon har ansvar for konsernets fellesfunksjoner som HR og HMS, IKT og Servicesenter. Vi fokuserer på støtte til virksomhetsområdene samtidig som vi er pådrivere for utvikling i konsernet. Gode resultater krever motiverte medarbeidere og ledere som frigjør positiv energi. Vi arbeider kontinuerlig med utvikling av vår organisasjon og våre ledere. Eidsiva har iverksatt flere skreddersydde tiltak på individuell kompetanseheving. Eksempler på dette er coachingutdanning, prosjektledelse og servicestudium. I 2006 har vi hatt fokus på våre felles rammer i form av ny fullmaktsstruktur, etiske retningslinjer, samt arbeidet med å utvikle vår felles bedriftskultur. årsrapport Eidsiva 2006 19