Dokka-, Lågen-, Glomma- og Trysilvassdraget.

Transkript

1 VANNKRAFT

2 E i d s i va E n e r g i Eidsiva er et regionalt energikonsern i Innlandet, eid av Hedmark og Oppland fylkeskommuner og 26 kommuner i de to fylkene. Konsernet er et resultat av en omfattende strukturendring på energisektoren i Innlandet. Eidsiva omsetter for rundt 4,5 milliarder kroner i året og utbetaler hvert år et betydelig utbytte til sine eiere. Eidsiva er et av landets største energiselskaper på utvikling av fornybar energi, med vekt på vann-, bio- og vindkraft. Eidsiva har stor egenproduksjon av vannkraft, og driver i tillegg kraftproduksjonen for flere andre kraftverkseiere. Eidsiva eier og driver km strømnett og leverer strøm til rundt kunder. Eidsiva gjennomfører en omfattende utbygging av infrastruktur for distribusjon av fjernvarme. Selskapet utvikler vindkraftprosjekter i Innlandet. Eidsiva er også engasjert i utvikling og innovasjon. Eidsiva har ca medarbeidere i en desentralisert organisasjon. Konsernets hovedkontor er på Hamar. Eidsiva Vannkraft er et heleid datterselskap av Eidsiva Energi. D e t t e g j ø r E i d s i va Va n n k ra f t Eidsiva Vannkraft skal gjennom kompetent og effektiv drift og vedlikehold av kraftverkene, utvikling av produksjonssystemet og god forvaltning av produksjonen bidra til at eierne oppnår en best mulig avkastning av de store verdiene som vannkraftverkene representerer. Eidsiva Vannkraft eier kraftproduksjon i 20 heleide og 24 deleide vannkraftverk i Hedmark, Oppland og Sør-Trøndelag (medeier i Kraftverkene i Orkla). Til sammen eier Eidsiva ca 3,3 TWh (milliarder kilowattimer) kraftproduksjon. Eidsiva Vannkraft har ansvar for drift og vedlikehold av 44 kraftverk i Hedmark og Oppland. Kraftverkene er eid av Eidsiva Vannkraft, Oppland Energi, Opplandskraft, Vinstra Kraftselskap, Øvre Otta og Østerdalen Kraftproduksjon. Eidsiva Vannkraft har et driftssamarbeid med Skagerak Kraft om drift og vedlikehold av Åbjøra og Bagn kraftverk i Valdres. Til sammen produserer kraftverkene som Eidsiva Vannkraft har driftsansvaret for ca 7 TWh hvert år. I tillegg utfører Eidsiva Vannkraft drift og vedlikehold av reguleringsanlegg i Begna-, Dokka-, Lågen-, Glomma- og Trysilvassdraget. 2

3 Eidsiva Vannkraft forvalter egen kraftproduksjon og ivaretar produksjonsplanleggingen til de deleide selskapene. Eidsiva Vannkraft har ansvar for videreutvikling av vannkraftproduksjonen. Selskapet utarbeider planer og gjennomfører konsesjons- og beslutningsprosesser for nye prosjekter. Noen av disse prosjektene er utvidelse eller rehabilitering av eksisterende kraftverk, mens andre er helt nye vannkraftverk i vassdragene i Hedmark og Oppland. Eidsiva Vannkraft har etablert et sterkt kompetansemiljø på drift og vedlikehold av kraftverkene, og optimalisering av kraftproduksjonen. Selskapet har ca. 200 ansatte og hovedkontoret er i Lillehammer. E i d s i va K ra f t s e n t ra l Eidsiva Kraftsentral i Lillehammer overvåker og fjernstyrer kraftverkene. Kraftsentralen er en av landets mest moderne. Sentralen har døgnkontinuerlig vakt året gjennom. Alle vitale funksjoner ved kraftverkene og reguleringsanleggene styres fra sentralen. 3

4 E f fe k t i v i t e t Eidsiva Vannkrafts effektivitet kjennetegnes av systematisk og kvalifisert vurdering av å gjøre riktige ting til riktig tid. Selskapet rår over betydelige menneskelige og fysiske ressurser. Effektivt vedlikehold av kraftverk betyr å finne riktig balanse mellom forebyggende og korrigerende vedlikehold. Det betyr også å etterstrebe riktig balanse mellom å bruke egne ressurser og å leie inn kompetanse og utstyr til å utføre oppgavene. Ko m p e t a n s e Eidsiva Vannkraft har og skal videreutvikle kompetanse på drift, vedlikehold og utbygging av kraftverk, samt forvaltning av kraftproduksjon. Denne kompetansen består ikke bare av teknikk, men like mye av å gjøre riktige vurderinger av hva som skal gjøres når. Styring av små og store vedlikeholdsprosjekter er en vesentlig del av kompetansen. Kompetent forvaltning av kraftproduksjonen skal sikre at eierne oppnår maksimal verdiskaping og dermed best mulig avkastning på den kapitalen som kraftverkene representerer. Det er bygget opp et betydelig kompetansemiljø for forvaltning av kraftproduksjon. U t fo r d r i n g e r i m a n g fo l d Kompleksiteten og mangfoldigheten er stor i Eidsiva Vannkrafts oppgave. I større grad enn noen annen kraftverksoperatør i Norge har Eidsiva Vannkraft ansvaret for drift og forvaltning av et driftsapparat som representerer et tverrsnitt av det norske vannkraftsystemet. I Eidsiva Vannkrafts rike finner vi de store elvekraftverkene som Hunderfossen og Harpefossen, Rendalen, Strandfossen, Braskereidfoss og Kongsvinger. Store magasinkraftverk som Øvre Vinstra, Nedre Vinstra og Torpa. Små elvekraftverk som Eid og Fossheimfoss i Valdres, og småkraftverk som Roppa, Raua og Holsfossen i Gausdal, for å nevne noen av de 44 kraftverkene Eidsiva Vannkraft driver. 4

5 Hovedtyngden av kraftverkene er bygget i perioden I Eidsiva Vannkrafts portefølje er alle typer turbiner og konstruksjoner representert. Fra høye fjell i Ylja og Skjåk 1 med peltonturbiner, en rekke francisturbiner med ulik alder og størrelse til kaplanturbiner i de store elvekraftverkene og rørturbiner i Kongsvinger og Braskereidfoss i Glomma. Til sammen driver Eidsiva Vannkraft om lag 70 vannkraftaggregater av alle typer, konstruksjoner og tidsperioder. Det gjør hverdagen krevende, men gir spennende utfordringer og utviklingsmuligheter for fagfolk på en rekke områder. K ra f t ve r k d r e ve t a v E i d s i va Va n n k ra f t 5

6 k r a f t v e r k s o m r å d e h e d m a r k Kraftverksområdet omfatter 18 kraftverk i Hedmark, fra Einunna i Alvdal i nord til Brødbølfoss i Eidskog i sør. Bedafors kraftverk, s. 22 Braskereidfoss kraftverk, s. 20 Brødbølfoss kraftverk, s. 22 Einunna kraftverk, s. 11 Hylla kraftverk, s. 8 Kongsvinger kraftverk, s. 21 Kvernfallet kraftverk, s. 16 Lutufallet kraftverk, s. 10 Løpet kraftverk, s. 17 Osa kraftverk, s. 15 Osfallet kraftverk, s. 16 Rendalen kraftverk, s. 14 Sagnfossen kraftverk, s. 9 Savalen kraftverk, s. 12 Skjefstadfoss 1 og 2 kraftverk, s. 19 Strandfossen kraftverk, s. 18 Sølna kraftverk, s. 13 Varalden kraftverk, s. 22 Eidsfossen ved Tolga

7 G l o m m a o g Tr y s i l va s s d ra g e t Eidsiva Vannkraft har ansvar for det aller meste av vannkraftproduksjonen i den øvre delen av Glomma, fra Savalen i nord til Kongsvinger i sør. Glomma er Norges lengste og mest vannrike elv, og genererer store mengder vannkraft på sin ferd fra utløpet av Aursunden til sjøen ved Fredrikstad. Eidsiva Vannkraft driver kraftverk i Glommavassdraget som Eidsiva selv eier, deleide kraftverk eid av Opplandskraft og kraftverk som eies av Østerdalen Kraftproduksjon. Som i Gudbrandsdalslågen preges hovedvassdraget av større elvekraftverk, mens reguleringspotensialet er utnyttet i sideelvene. Det er et potensial for videreutvikling av vannkraftproduksjonen i Glomma. Utvidelse av Rendalen kraftverk lengst i nord og Kongsvinger kraftverk lengst i sør er allerede gjennomført, og har gitt betydelig produksjonsøkning uten at vannføringen er endret. Det er potensial for tilsvarende utvidelse ved blant annet Braskereidfoss kraftverk. I Trysilvassdraget eier Eidsiva Vannkraft de tre kraftverkene Hylla, Sagnfossen og Lutufallet. 7

8 H y l l a k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Engerdal kommune i Hedmark Satt i drift: 1945/ meter 1 x 3,25 MVA, (1 x 0,4 MVA ikke i drift) 2 stk. peltonturbiner Årsproduksjon: 12 GWh 8

9 S a g n fo s s e n k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Trysil kommune i Hedmark Satt i drift: ,5 meter 6,2 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 32 GWh 9

10 L u t u fa l l e t k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Trysil kommune i Hedmark Satt i drift: 1964, oppgradert i meter 15 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 68 GWh 10

11 E i n u n n a k ra f t ve r k Østerdalen Kraftproduksjon AS Alvdal kommune i Hedmark Satt i drift: 1955 (aggregat 1) og 1971 (aggregat 2) 125 meter 1 x 4,25 MVA, 1 x 7,9 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 60 GWh 11

12 S a va l e n k ra f t ve r k Opplandskraft DA Alvdal kommune i Hedmark Satt i drift: meter 70 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 165 GWh 12

13 S ø l n a k ra f t ve r k Østerdalen Kraftproduksjon AS Alvdal kommune i Hedmark Satt i drift: 1916 (aggregat 1) og 1948 (aggregat 2) 19 meter 1 x 0,25 MVA, 1 x 0,21 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 1,8 GWh 13

14 R e n d a l e n k ra f t ve r k Opplandskraft DA Rendalen kommune i Hedmark Satt i drift: 1971/ meter 1 x 110 MVA, 1 x 114 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 715 GWh 14

15 O s a k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Åmot kommune i Hedmark Satt i drift: meter 2 x 47 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 275 GWh 15

16 O s fa l l e t k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Åmot kommune i Hedmark Satt i drift: 1956/ meter 1 x 4,5 MVA, 1 x 1,9 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 15 GWh Kve r n fa l l e t k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Åmot kommune i Hedmark Satt i drift: meter 1,4 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 5,2 GWh 16

17 L ø p e t k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Åmot kommune i Hedmark Satt i drift: meter 28 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 145 GWh 17

18 S t ra n d fo s s e n k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Elverum kommune i Hedmark Satt i drift: meter 26 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 136 GWh 18

19 S k j e f s t a d fo s s 1 o g 2 k ra f t ve r k Østerdalen Kraftproduksjon AS Elverum kommune i Hedmark Satt i drift: 1910/1918/1938 (SK 1) og 1972 (SK 2) 12,6/12,8 meter 4,5 MW (SK 1), 18 MW (SK 2) 4 stk. francisturbiner og 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 131 GWh 19

20 B ra s ke r e i d fo s s k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Våler kommune i Hedmark Satt i drift: ,5 meter 23 MVA 1 stk. rørturbin Årsproduksjon: 129 GWh Det planlegges å utvide Braskereidfoss kraftverk med et nytt aggregat. Aggregatet vil bli bygd i egen kraftstasjonsbygning om lag 50 m øst for eksisterende bygning. En vil derved utnytte en større del av vannføringen med samme fallhøyde som i dag. Utvidelsen gir om lag 40 GWh ny fornybar kraft og årsproduksjonen i Braskereidfoss kraftverk økes til 170 GWh. 20

21 Ko n g s v i n g e r k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Kongsvinger kommune i Hedmark Satt i drift: 1975/ ,25 meter 2 x 21 MVA 2 stk. rørturbiner Årsproduksjon: 200 GWh 21

22 B e d a fo r s k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Kongsvinger kommune i Hedmark Satt i drift: meter 1,4 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 3,6 GWh V a r a l d e n k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Eidskog kommune i Hedmark Satt i drift: meter 530 kva 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 1,2 GWh B r ø d b ø l fo s s k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Eidskog kommune i Hedmark Satt i drift: 1920/ meter 1 x 1 MVA, 1 x 2 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 13 GWh 22

23 k r a f t v e r k s o m r å d e G u d b r a n d s d a l Kraftverksområdet omfatter 14 kraftverk og 2 pumpestasjoner i kommunene Ringsaker, Lillehammer, Gausdal, Sør-Fron, Nord-Fron og Skjåk. Framruste kraftverk, s. 25 Harpefossen kraftverk, s. 30 Holsfossen kraftverk, s. 32 Hunderfossen kraftverk, s. 31 Mesna kraftverk, s. 35 Moelv kraftverk, s. 34 Nedre Vinstra kraftverk, s. 29 Raua kraftverk, s. 32 Rauberget pumpestasjon, s. 26 Roppa kraftverk, s. 32 Tyria 1 kraftverk, s. 33 Tyria 2 kraftverk, s. 33 Skjåk 1 kraftverk, s. 27 Sør-Mesna pumpestasjon, s. 34 Øvre Vinstra kraftverk, s. 28 Øyberget kraftverk, s. 26 Lågen ved Vinstra

24 G u d b ra n d s d a l s l å g e n Gudbrandsdalslågen og sideelvene er en viktig kilde til kraftproduksjon på Østlandet. Øverst i vassdraget finner vi kraftverkene i Øvre Otta som ble bygget mellom 2002 og 2005 og representerer gode eksempler på moderne vannkraftutbygging med god tilpasning til natur og miljø. Kraftutnyttelsen i Vinstravassdraget noe lenger sør er av betydelig eldre dato. Øvre Vinstra kraftverk er eid av Opplandskraft, mens Nedre Vinstra er eid av E-CO Energi, Eidsiva Vannkraft og Stange Energi. Nedre Vinstra kraftverk har størst årsproduksjon av samtlige kraftverk i Eidsiva Vannkrafts portefølje. Opplandskraft eier også elvekraftverkene Harpefossen og Hunderfossen i Gudbrandsdalslågen. Det er omfattende planer for videreutvikling av vannkraftproduksjonen i Gudbrands- dalslågen og Otta. Nye kraftverk i Nedre Otta, Rosten og Kåja ved Vinstra i Gudbrandsdalslågen vil til sammen kunne gi om lag 620 GWh ny fornybar energi. 24

25 F ra m r u s t e k ra f t ve r k Øvre Otta DA Skjåk kommune i Oppland Satt i drift: meter 85 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 325 GWh 25

26 R a u b e r g e t p u m p e s t a s j o n Glommens og Laagens Brukseierforening Skjåk kommune i Oppland Satt i drift: x 1275 kw Kapasitet: 3 x 5 m 3 /s Breidalsvatnet er lite regulert i forhold til tilsiget. I deler av året renner vannet på selvfall over til det bedre regulerte Raudalsvatnet. Når vannstanden i Raudalsvatnet er høyere enn i Breidalsvatnet må vannet pumpes opp i Raudalsvatnet for at vannet skal kunne nyttes i Framruste kraftverk. Pumpene har et årlig forbruk på ca 5 GWh, mens Breidalsoverføringen gir en økt årlig produksjon i Framruste kraftverk på 140 GWh. Ø y b e r g e t k ra f t ve r k Øvre Otta DA Skjåk kommune i Oppland Satt i drift: meter 1 x 70 MVA, 1 x 31 MVA, 1 x 10 MVA 3 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 400 GWh 26

27 S k j å k 1 k ra f t ve r k Opplandskraft DA Skjåk kommune i Oppland Satt i drift: meter 35 MVA 1 stk. peltonturbin Årsproduksjon: 112 GWh 27

28 Ø v r e V i n s t ra k ra f t ve r k Opplandskraft DA Nord-Fron kommune i Opplan Satt i drift: 1959/ meter 2 x 75 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 610 GWh 28

29 N e d r e V i n s t ra k ra f t ve r k Vinstra Kraftselskap DA Nord-Fron kommune i Oppland Satt i drift: 1953: Aggregat 3 og 4, 1955: Aggregat 2, 1958: Aggregat 1, 1989: Aggregat meter 1 x 110 MVA, 1 x 67,5 MVA og 3 x 55 MVA 5 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 1180 GWh 29

30 H a r p e fo s s e n k ra f t ve r k Opplandskraft DA Sør-Fron kommune i Oppland Satt i drift: meter 2 x 50 MVA 2 stk. kaplanturbiner Årsproduksjon: 445 GWh 30

31 H u n d e r fo s s e n k ra f t ve r k Opplandskraft DA Lillehammer kommune i Oppland Satt i drift: meter 1 x 67 MVA og 1 x 59 MVA 2 stk. kaplanturbiner Årsproduksjon: 605 GWh 31

32 R a u a k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Gausdal kommune i Oppland Satt i drift: meter 1,1 MVA 1 stk. peltonturbin Årsproduksjon: 5,7 GWh R o p p a k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Gausdal kommune i Oppland Satt i drift: meter 6,1 MVA 1 stk. peltonturbin Årsproduksjon: 33 GWh H o l s fo s s e n k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Gausdal kommune i Oppland Satt i drift: 1914/ meter 575 kva 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 2,5 GWh Det er gitt konsesjon for å bygge nytt Holsfossen kraftverk. Det nye kraftverket vil utnytte en større del av vannmengden (10 m 3 /s), men med samme fall. Kraftverket planlegges med 2 stk. kaplanturbiner. Installert ytelse blir ca 2 x 1,1 MVA. Årsproduksjonen er beregnet til 10 GWh. 32

33 Ty r i a 1 k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Ringsaker kommune i Hedmark Satt i drift: meter 3,3 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 20 GWh Ty r i a 2 k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Ringsaker kommune i Hedmark Satt i drift: meter 2,2 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 11 GWh 33

34 S ø r - M e s n a p u m p e s t a s j o n Eidsiva Vannkraft AS Ringsaker kommune i Hedmark Satt i drift: x 160 kw pumper Kapasitet: 5 m 3 /s For å utnytte hele magasinvolumet i Sør-Mesna må de siste 27 mill. m 3 pumpes over til Nord-Mesna ved hjelp av 2 stk. dykkede propellerpumper. Pumpingen foregår i hovedsak i februar og mars. M o e l v k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Ringsaker kommune i Hedmark Satt i drift: meter 1,3 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 5,5 GWh 34

35 M e s n a k ra f t ve r k Eidsiva Vannkraft AS Lillehammer kommune i Oppland Satt i drift: meter 1 x 28 MVA, 1 x 14 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 155 GWh 35

36 kraftverksområde dokka-valdres Kraftverksområdet ivaretar drift og vedlikehold av 9 kraftverk i Valdreskommunene og Nordre Land. Eidsiva Vannkraft har driftssamarbeid med Skagerak Kraft AS og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering i Valdres. Åbjøra og Bagn kraftverk drives samordnet med Oppland Energi AS sine anlegg. Dokka kraftverk, s. 40 Eid kraftverk, s. 46 Faslefoss kraftverk, s. 45 Fossheimfoss kraftverk, s. 44 Kalvedalen kraftverk, s. 41 Kjøljua kraftverk, s. 39 Lomen kraftverk, s. 43 Torpa kraftverk, s. 38 Ylja kraftverk, s Kjølaåni ved Yddin

37 B e g n a o g D o k ka Eidsiva Vannkraft har ansvar knyttet til drift av 8 vannkraftverk i Begnavassdraget. Oppland Energi, der Eidsiva Vannkraft er medeier, eier de 6 øverste kraftverkene i vassdraget; Ylja, Kalvedalen, Lomen, Fossheimfoss, Faslefoss og Eid. I tillegg er det etablert driftssamarbeid med Skagerak Kraft for Åbjøra og Bagn kraftverk. De åtte kraftverkene produserer til sammen i overkant av 1400 GWh. En rekke kraftverkseiere produserer fornybar energi i Begnavassdraget. I tillegg til Oppland Energi, som eies av E-CO Energi og Eidsiva Vannkraft, er blant andre Skagerak Kraft og EB Kraftproduksjon betydelige kraftprodusenter i vassdraget. Fra nedslagsfeltet i Synnfjellområdet, Nord-Torpa og Gausdal Vestfjell samles den regulerte delen av vannet i Dokkfløymagasinet. Elva Synna overføres også til Dokkfløy. Derfra går vannet i tunnel til Torpa kraftverk i Aust-Torpa. Ved Kjøljua dam er det bygget et minikraftverk for å nytte minstevannføringen i Dokka elv til kraftproduksjon. Kjøljua er inntaksmagasin for Dokka kraftverk som er plassert sør for Dokka tettsted, med utløp i Randsfjorden. Dokkavassdraget har rike tradisjoner med tømmerfløting, fangst og fiske. Arkeologiske utgravinger før utbyggingen av Dokkfløydammen avdekket at det har vært fangst og fiske i området i over 4000 år. Tømmerfløtingen i Dokkavassdraget var avgjørende for utnyttelse av skogressursene i området. De tre kraftverkene i Dokkavassdraget eies av Oppland Energi, og produserer til sammen om lag 600 GWh. 37

38 To r p a k ra f t ve r k Oppland Energi AS Nordre Land kommune i Oppland Satt i drift: meter 2 x 85 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 425 GWh 38

39 K j ø l j u a k ra f t ve r k Oppland Energi AS Nordre Land kommune i Oppland. Kraftverket er plassert nedstrøms Kjøljuadammen og er bygget for å utnytte konsesjonspålagt minstevannføring i Dokkaelva. Satt i drift: meter 925 kva 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 4,3 GWh 39

40 D o k ka k ra f t ve r k Oppland Energi AS Nordre Land kommune i Oppland Satt i drift: meter 2 x 25 MVA 2 stk. francisturbiner Årsproduksjon: 170 GWh 40

41 Ka l ve d a l e n k ra f t ve r k Oppland Energi AS Vang kommune i Valdres i Oppland Satt i drift: meter 22 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 103 GWh 41

42 Yl j a k ra f t ve r k Oppland Energi AS Vang kommune i Valdres i Oppland Satt i drift: meter 66 MVA 1 stk. peltonturbin Årsproduksjon: 170 GWh I tilknytning til Ylja kraftverk er det en egen pumpestasjon (Bøaåni) som pumper vann fra et lite lokalfelt der Leineoverføringen kommer inn på tilløpstunnelen og opp til Steinbusjøen-Øyangen. Lokalfeltet har et årlig tilsig på 6 mill. m 3. I Bøaåni pumpestasjon er det installert 3 pumper, 2 x 540 kw og 1 x 75 kw. 42

43 L o m e n k ra f t ve r k Oppland Energi AS Vestre Slidre kommune i Oppland Satt i drift: meter 60 MVA 1 stk. francisturbin Årsproduksjon: 165 GWh 43

44 Fo s s h e i m fo s s k ra f t ve r k Oppland Energi AS Vestre Slidre kommune i Oppland Satt i drift: meter 2,5 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 12 GWh 44

45 Fa s l e fo s s k ra f t ve r k Oppland Energi AS Nord-Aurdal kommune i Oppland Satt i drift: meter 20 MVA 1 stk. kaplanturbin Årsproduksjon: 82 GWh 45

46 E i d k ra f t ve r k Oppland Energi AS Sør-Aurdal kommune i Oppland Satt i drift: ,5 meter 2 x 5,3 MVA 2 stk. kaplanturbiner Årsproduksjon: 55 GWh 46

47 K ra f t ve r ke n e i O r kl a Eidsiva er medeier i 5 kraftverk i Orklavassdraget. Kraftverkene eies av selskapet Kraftverkene i Orkla (KVO), eid av Trondheim Energi Kraft AS (48,6 %), Trønderenergi Kraft AS (35 %), Eidsiva Vannkraft AS (12 %) og Nord-Østerdal Kraftlag Andelsverk AS (4,4 %). Kraftverkene i Orkla: Ulset kraftverk i Tynset kommune, Hedmark. Satt i drift i Årsproduksjon 140 GWh. Litjfossen kraftverk i Tynset kommune, Hedmark. Satt i drift i Årsproduksjon 160 GWh. Brattset kraftverk i Rennebu kommune, Sør-Trøndelag. Satt i drift i Årsproduksjon 400 GWh. Grana kraftverk i Rennebu kommune, Sør-Trøndelag. Satt i drift i Årsproduksjon 280 GWh. Svorkmo kraftverk i Orkdal kommune, Sør-Trøndelag. Satt i drift i Årsproduksjon 270 GWh. N y e k ra f t p r o s j e kt e r Eidsiva Vannkraft har som mål å utvikle vannkraftsystemet slik at de eksisterende kraftverkene gir mest mulig fornybar energi innenfor riktige miljøkrav, og dermed størst mulig verdiskaping for eierne. Eidsiva Vannkraft initierer, planlegger og bygger også nye vannkraftverk. Etterspørsel etter ny fornybar energi for å møte klimautfordringene i Norge og Europa krever at ny fornybar energi blir utviklet. Vassdragene i Innlandet gir slike muligheter. De største prosjektene som planlegges er: Rosten kraftverk i Lågen, 183 GWh (Oppland Energi AS/AS Eidefoss) Nedre Otta, 305 GWh (Opplandskraft DA/AS Eidefoss) Kåja kraftverk i Lågen ved Vinstra, 130 GWh (Eidsiva Vannkraft AS/Gudbrandsdal Energi AS) Tolga kraftverk i Glomma, 190 GWh (Opplandskraft DA) 47

48 KAI MYHR AS - FEB Eidsiva Vannkraft AS Postboks Lillehammer Tlf: Faks: E-post: [email protected]