Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to og riksveg 4 et viktig kollektivknutepunkt et viktig byrom i utviklingen av Oslo på 1920 og 1930 tallet Åpnet høsten 2010 Ble bygget om av Statens vegvesen, men er nå overført til Oslo kommmune Ombyggingen har medført at personkapasiteten i krysset er øket med 50%, 16000 biler forsvunnet fra området og byen har fått tilbake et flott byrom Carl Berners plass
Carl Berners plass Planleggingshistorie 1980-90: Flere ulike forslag laget, ingen kom til behandling 1995: Oslo kommune utarbeidet et forslag i samarbeid med Oslo Sporveier og Statens vegvesen der trikken ble sterkt prioritert. Dette ble avvist i Rådhuset pga dårlig trafikkavvikling Statens vegvesen overtok planleggingen og følgende alternativer ble vurdert: Alt. 1: Tunnel N S Alt. 2: Tunnel N S og Ø V Alt. 3: All trafikk i dagen Alt 0+: Som før, men flytte trikkeholdeplassen N for krysset Foto Indrelid 2011 1998: Kommunedelplan for indre by: Fortetting i knutepunkter Redusert biltrafikk Større andel kollektivreiser År 2000 startet planleggingen av Carl Berners plass på ny Definere problemer og mål tok ett år Resultatet var et omforent sett med mål for området, forankret hos Plan- og bygningsetaten, Samferdselsetaten og Oslo Sporveier. Kommunedelplan for indre by var sentral føring for prioriteringene. Planprosessen startet i 2002 ble godkjent i bystyret i 2007 Målsettingene ble repetert t før alle møter i ekstern og intern samarbeidsgruppe Prosjektgruppen mener dette er en viktig forutsetning for at prosjektet ble vedtatt
- mål Kollektivtrafikk: Forholdene for kollektivtrafikken skal bedres og området skal fremstå som et kollektivknutepunkt med god og forutsigbar fremkommelighet, gode venteområder og overgangsmuligheter. Byrom/plassdannelse: Carl Berners Plass skal fremheves som plassrom og området skal utformes med vekt på gode oppholdsarealer. l Brede og trygge fortau, samt en bevisst gatemøblering skal prege området. Fotgjengere: Framkommelighet og trafikksikkerhet for fotgjengere skal prioriteres høyt. Tilgjengelighet g g for funksjonshemmede skal ivaretas. Det skal sikres korte gangavstander og enkle kryssingssituasjoner ved overganger mellom kollektivenhetene. Trafikkavvikling: Den trafikale funksjonen i hovedveiene skal ivaretas og det skal legges til rette for et oversiktlig trafikkbilde. Avvikling av biltrafikken nedprioriteres til fordel for kollektivtrafikk, fotgjengere og byrom/plassdannelse. Hovedsykkelvegnettet skal føres gjennom området, i tråd med overordnet plan for sykkelvegnettet i Oslo. HVOR BLIR DET AV BILENE? Biltrafikken: Ser vi på summen av de fire armene inn (og ut) av selve Carl Berner-krysset e er det en reduksjon på 22534 kjt i døgnet (fra 58698 til 36164) noe som tilsvarer en reduksjon på 38 %. 1. Finnmarksgata sør for Carl Berner 2. Chr. Michelsens gate vest for Carl Berner 3. Trondheimsveien nord for Carl Berner 4. Grenseveien øst for Carl Berner 5. Fagerheimgata nord for ring 2 6. Rosenhoffgata v/nr 6 7. Fagerheimgata sør for Sannergata 8. Toftesgate v/grünerløkka skole 9. Gøteborggata v/nr.36 10. Helgesengate 11. Langgata v/nr 41 12. Sinsenveien v/rødstuveien 13. Hasleveien v/nr 35 5 6 12 7 13 Noen biler finner vi igjen i lokale veger, men ca 16.000 biler har blitt borte fra området 8 9 2 3 4 11 1 10 N
Trikk har fått bedre fremkommelighet i begge retninger, men mest i retning mot sentrum. For buss er bildet blandet, noen ruter og retninger sparer kjøretid, men de fleste har fått litt lenger kjøretid i rush Kollektivtrafikantene har fått kortere og raskere omstigning Kvaliteten på byrommet er betydelig hevet og det er blitt triveligere å oppholde seg på plassen Syklistene er ikke fornøyd. De har fått det bedre enn før, men det er ikke veldig bra for syklister