Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 45/17 PRINSIPPER OG PROSESSER FOR HOLDEPLASSTRUKTUR PÅ KOLLEKTIVRUTER I OSLO

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oslo kommune Byrådet. Byrådssak 45/17 PRINSIPPER OG PROSESSER FOR HOLDEPLASSTRUKTUR PÅ KOLLEKTIVRUTER I OSLO"

Transkript

1 Oslo kommune Byrådet Byrådssak 45/17 PRINSIPPER OG PROSESSER FOR HOLDEPLASSTRUKTUR PÅ KOLLEKTIVRUTER I OSLO Sammendrag: Denne saken følger opp bystyrets vedtak i sak 44/16 om å fremme en sak om prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur for buss og trikk i Oslo, samt bystyrets vedtak i sak 55/16 om å vurdere nylig nedlagte holdeplasser, herunder Welhavens gate og Slottsparken. Prinsippene som fremmes i denne saken, skal gi forutsigbarhet i utformingen av kollektivtilbudet. Ruters faglige anbefaling er en holdeplasstruktur som gir best mulig tilbud for flest mulig, samtidig som det i vurderinger av enkeltholdeplasser må tas hensyn til flere forhold, blant annet til grupper med lavere mobilitet. I tillegg trekker Ruter frem at det er viktig at de reisende medvirker. Byrådet slutter seg i hovedsak til prinsippene. Bystyret har vedtatt store endringer i transportsystemet i Oslo de neste årene, blant annet med mål om å redusere biltrafikk og øke antallet kollektivreisende. I tillegg er det nødvendig med omfattende utbedringsarbeider for trikk i Oslo sentrum. Byrådet vil derfor inntil videre legge til grunn at det utøves en mer restriktiv praksis for nedleggelse av holdeplasser enn det som normalt ville følge av prinsippene. Videre har byrådet besluttet å be Ruter gjenåpne holdeplassene Welhavens gate og Jomfrubråten, og flytte den østgående holdeplassen for Einars vei til å stå overfor den vestgående holdeplassen. Saksfremstilling: I Oslos klima- og energistrategi, som bystyret behandlet i sak 194/16, heter det at «for å nå målet om å redusere all biltrafikk med 20 prosent i løpet av bystyreperioden og en tredel innen 2030, må andelen av persontransport som dekkes med kollektivtransport, sykkel og gange, økes kraftig og transportbehovet må reduseres. Dette skal være førende for areal- og transportplaner og infrastrukturinvesteringer». For å nå disse målsetningene er det viktig at kollektivtransporten er så attraktiv at befolkningen velger å reise kollektivt fremfor med egen bil. Dette gjelder også for grupper som har begrenset bevegelighet. Oslo skal være en aldersvennlig by. På samme tid er det et viktig mål å drive kollektivtrafikken effektiv, slik at innbyggerne og de reisende får så mye kollektivtrafikk som mulig for pengene. Byrådet har dessuten fastsatt ambisiøse mål for sykling og gange. Dersom kollektivtilbudet i for stor grad legger til rette for korte reiser, vil det bidra til at mange som ellers kunne ha gått eller syklet, vil reise kollektivt. Det er derfor dels motstridende hensyn som må ivaretas i kollektivtrafikkens holdeplasstruktur. Holdeplasstrukturen avgjør effektiviteten i kollektivnettverket og dermed hvor mange avganger man totalt får for pengene og hvor lang reisetid passasjerene får, mens nærhet til holdeplasser også spiller en viktig rolle for å gjøre kollektivtransporten attraktiv for stadig flere grupper av reisende.

2 Side 2 Undersøkelser viser at tidseffektiv reise fra dør til dør er viktig ved valg av transportmiddel, og at 10 prosent kortere ombordtid kan gi 3-6 prosent flere passasjerer. Det er i hovedsak tre typer tiltak som gir raskere reisetid for trikk og buss: Infrastrukturtiltak, raskere av- og påstigning og avstand mellom holdeplasser. En sammenligning av kollektivnettet i Oslo med andre byer i Europa, viser at Oslo skiller seg ut med både kort holdeplassavstand og lav reisehastighet. Oslo har over flere år systematisk jobbet med slike tiltak under paraplyen kraftfulle fremkommelighetstiltak (KFT). Målsetningen har vært å gjøre kollektivtransporten mer attraktiv gjennom å øke trikkens og bussens gjennomsnittlige hastighet. Infrastrukturtiltak er for eksempel kollektivfelt, lysprioritering og restriksjoner for biltrafikken. Byrådet har trappet opp gjennomføringen av slike tiltak siden 2015, blant annet gjennom å fjerne parkeringsplasser. Det er vedtatt endringer i bompengesystemet i Oslo, som alene er anslått å redusere biltrafikken med 11 prosent. Gjennom prosjektet Bilfritt byliv vil biltrafikken i sentrum innenfor Ring 1 kraftig begrenses frem mot Raskere av- og påstigning vil blant annet påvirkes gjennom anskaffelse av nye trikker med effektiv utforming, flere dører og trinnløs av- og påstigning. Bystyret har vedtatt kostnadsramme for anskaffelse av nye trikker, som forventes å settes i drift fra Holdeplasstruktur innebærer tiltak for å optimalisere avstanden mellom holdeplassene. En analyse utarbeidet for å vurdere hastighetsmål for trikk, viser at endring av holdeplasstrukturen kan utgjøre over 60 prosent av potensialet for å redusere reisetiden. Det er viktig å understreke at den samlede effekten av flere tiltak er større enn summen av enkelttiltak, og ulike tiltak må sees i sammenheng. Lengre avstand mellom holdeplassene gir jevnere hastighet og gjør at bussen eller trikken ikke har behov for å komme opp i høy topphastighet for å nå en akseptabel reisetid. Lavere topphastighet gir i tillegg høyere trafikksikkerhet. Kort avstand mellom holdeplasser øker også risikoen for forsinkelser. Mange av kollektivlinjene i Oslo deler trasé og holdeplasser. Flere steder blir konsentrasjonen av antall kollektivenheter så høy at de blir kjørende i kø og hindrer hverandre, såkalt klumping. Dette kommer av at kapasiteten for kollektivtrafikken er større underveis på strekninger enn på holdeplasser. Faren for klumping øker dersom det er tett mellom holdeplassene. Klumping gir forsinkelser og ujevn fordeling av passasjerer, som igjen gir dårlig utnyttelse av kapasiteten i kollektivtransporten. Ruters innspill til prinsipper for holdeplasstruktur Ruter har, som administrasjonsselskap etter yrkestransportloven 23, ansvar for rutetilbudet i Oslo og Akershus. Det har vært bred tilslutning til dette prinsippet i Oslo bystyre. Blant annet samlet et bredt flertall i Samferdsels- og miljøkomiteen i bystyrets sak 55/16 seg om følgende merknad: «Komiteens flertall, medlemmene fra A, H, MDG, V, SV og R mener at det er best for det totale kollektivtilbudet i Oslo om Ruter tar avgjørelser om enkeltruter eller holdeplasser. Bystyrets oppgave bør være å bestemme prinsippene for hvordan dette skal skje.» Ruters faglige innspill til prinsipper for holdeplasstruktur:

3 Side 3 Overordnet prinsipp: «Best mulig for flest mulig» I Oslo er den optimale holdeplassavstanden, hvor det er tatt hensyn til gangavstand til holdeplass, beregnet til ca. 600 meter. Denne veiledende avstanden anslås å gi flest mulig kunder et best mulig tilbud. Prinsipp 1: Gangavstand fra/til holdeplass Det skal tas hensyn til avstanden kundene må gå til/fra holdeplass når holdeplassplassering velges. De fleste synes det er greit å gå 5 minutter til nærmeste holdeplass og målpunkt fra holdeplass. Med normal gangfart innebærer dette en avstand til holdeplass på ca. 400 meter. Prinsipp 2: Holdeplassavstand Holdeplasstruktur må fastsettes ved avveining mellom antall stopp og kort reisetid. I tette byområder vil det være marked for holdeplasser mange steder, samtidig som det er attraktivt å gå i sentrale deler av byen. Med økt holdeplassavstand prioriteres de lengre reisene hvor det å gå eller sykle ikke er like aktuelt. Prinsipp 3: Mange prioriteres foran få Skal kollektivtrafikken bidra til å ta veksten i persontrafikken, må ressursene brukes på en effektiv måte, noe som innebærer at kollektivtrafikken må prioritere de mange foran de få. Holdeplasser som har få av- og påstigende vil bli vurdert flyttet, nedlagt eller slått sammen med en annen holdeplass. Gjennomføring, tilpasninger og medvirkning Prinsippene for holdeplasstruktur er veiledende. Endringer i holdeplasstrukturen gir best effekt ved flere tiltak på samme linje, og ved at hver linje sees i sammenheng med resten av linjenettet. Ved endring av holdeplasstrukturen vurderes blant annet: Betjening av kollektivknutepunkt Reell gåavstand til holdeplassen Antall av- og påstigende og befolknings- og arbeidsplassdata Universell utforming Trafikksikkerhet Det må gjøres lokale vurderinger for hver enkelt holdeplass. Enkelte steder må det etableres nye gangveier til holdeplassene, eller holdeplasser bør flyttes til allerede etablerte gangveier. Ruter er opptatt av å utvikle kollektivtransporten i hovedstadsregionene slik at den blir mer attraktiv for innbyggerne. Vi tilstreber derfor å tilrettelegge for medvirkning fra brukerne for å nå målene om et mer effektivt kollektivtilbud slik at kollektivtransportens konkurransekraft bedres og de overordnede målene om reduksjon av biltrafikken nås. Informasjon om endringer i holdeplasstrukturen vektlegges og skal gis i god tid før endringer gjennomføres, slik at berørte aktører har mulighet til å komme i dialog. Endringer er krevende På veien mot et moderne linjenett er det naturlig å få reaksjoner fra de som opplever en uønsket endring. Erfaring viser at omlegginger som tar utgangspunkt i markedsvurderinger og kundebehov gir en vekst i antall reisende, og at kundene samlet sett blir mer eller like fornøyd som før.

4 Oppfølging Effekt og konsekvenser evalueres etter gjennomføring. Tidspunkt for evaluering vil være etter at trafikkbildet har normalisert seg, og det er mulig å innhente relevante data. Side 4 Vurdering av nedlagte holdeplasser Welhavens gate Grunnen til at holdeplassen Welhavens gate ble stengt, var primært at det var vanskelig å få bygget om stoppestedet i tråd med dagens krav til universell utforming. Welhavens gate hadde et stoppested i Welhavens gate og et stoppested i Parkveien. Ruter har gjennomført nærmere undersøkelser, som viser at det er mulig å oppgradere stoppestedet i Parkveien til universell utforming, men at dette vil være svært krevende i Welhavens gate. Ruter anbefaler derfor at kun stoppestedet i Parkveien gjenåpnes. Plan- og bygningsetaten (PBE) har gjort en foreløpig vurdering og mener en oppgradering krever at to trær fjernes og at bysykkelstativ må få en ny plassering. PBE vurderer at tiltaket må byggesøkes. Ruter anbefaler derfor at arbeidet med å utarbeide en byggesak, starter omgående. Det vil være mulig å gjenåpne stoppestedet midlertidig slik det er nå, men stoppestedet må da stenges igjen når det skal oppgraderes. Kostnad for oppgradering anslås til ca. 2 mill. kr. Ruter mener at en gjenåpning kun av stoppestedet i Parkveien vil være en akseptabel løsning. Holdeplassen kan betjenes av trikk som går både til (linje 17 og 18) og fra sentrum (Linje 11). Slottsparken Holdeplassen ble nedlagt av flere årsaker: smale plattformer, kun markedsgrunnlag på en side og en god dekning med holdeplasser og knutepunkt (Nationaltheatret) i nærheten. Etter nedleggelsen er det registrert en særlig vekst i antallet av- og påstigende på Nationaltheatret holdeplass. Det er registrert noe vekst på Solli og en nedgang på Inkognitogata. Samlet vekst på disse stasjonene kompenserer ikke fullt ut for bortfallet av Slottsparken holdeplass. Noen kunder kan nok også forventes å bruke Ruseløkka holdeplass. I tillegg har det vært stadige endringer i rutetilbudet på denne strekningen grunnet ombygginger. Det knytter seg derfor noe usikkerhet til de endringer som er registrert for dette området. Mellom Solli og Nationaltheatret er reisetiden redusert med 44 sekunder mot sentrum og 48 sekunder mot vest. Mellom Inkognitogata og Nationaltheatret er det registrert en reduksjon på 29 sekunder mot sentrum og 28 sekunder mot vest. På forhånd var det, avhengig av linje, beregnet en tidsbesparelse på sekunder. Tidsbesparelsene er således som forventet. Det er videre registrert vesentlig mindre forsinkelser på holdeplassene etter Slottsparken. Ruter vurderer at nedleggelsen bør opprettholdes med bakgrunn i følgende observasjoner: få av- og påstigende, men mange om bord før nedleggelsen få kundehenvendelser etter nedleggelsen akseptabel avstand til alternative holdeplasser og et godt kollektivtilbud Nedleggelsen muliggjør også etablering av ny sykkelinfrastruktur på strekningen.

5 Side 5 Nybrua Holdeplassen kunne ikke oppgraderes etter kravene til universell utforming og hadde lavt antall av- og påstigende. Videre var det flere alternative holdeplasser i nærheten. Et pågående reguleringsarbeid legger også opp til at stoppestedet Hausmannsgate legges nært opp til legevakten, noe som vil redusere avstanden til den nedlagte Nybrua holdeplass. Etter nedleggelse er det registrert en tidsbesparelse mellom stoppestedene Hausmanns gate og Schous plass på 19 sekunder i østgående retning og 18 sekunder i vestgående retning. Dette er lavere enn anslått besparelse på 32 sekunder per avgang. Ruter vurderer at nedleggelsen bør opprettholdes med bakgrunn i følgende observasjoner: få av- og påstigende på Nybrua, men mange om bord før nedleggelsen vanskeligheter med å tilfredsstille krav til universell utforming på plattform kort avstand til alternative holdeplasser få kundehenvendelser etter nedleggelsen Fougners vei Holdeplassen Fougners vei hadde få av- og påstigninger, men mange passasjerer om bord før nedleggelsen. Etter nedleggelsen av holdeplassen Fougners vei er det registrert en vekst i bruk av nærliggende holdeplasser (Carl Berners plass T og Einars vei) som tilsvarer bortfallet av Fougners vei. Det er, etter nedleggelsen, registrert en tidsbesparelse mellom holdeplassene Carl Berners plass T og Einars vei på 18 sekunder i østgående retning og 13 sekunder i vestgående retning. Dette er lavere enn forventet. Ruter har vurdert stoppestedsstrukturen mellom Carl Berner og Hasle, og anbefaler å flytte holdeplassen i Einars vei i retning fra Carl Berners plass til å ligge overfor holdeplassen i retning mot Carl Berners plass. Holdeplassen vil da bedre treffe markedet og veistrukturen i området. Hvis holdeplassen flyttes nedover i retning Carl Berners plass, vil den bli liggende i en bakke, og vil ikke få en universelt utformet løsning. Forslaget innebærer derfor en flytting av stoppestedet ca. 100 meter til utenfor Grenseveien Kostnaden for flytting er ca kr. Lilleborg kirke Lilleborg kirke holdeplass hadde relativt få av- og påstigninger, noe som var felles med de nærliggende holdeplassene København gate og Torshovparken. Dette tyder på at disse holdeplassene hadde overlappende markeder. Etter nedleggelsen er det registrert en økning i antall av- og påstigende på de nærliggende holdeplassene, men veksten har vært lavere enn bortfallet på Lilleborg kirke. Holdeplassen var trafikkert med to linjer, linje 30 og linje 20. For linje 30 er reisetiden mellom holdeplassene Dælenenga og Torshovparken redusert med 10 sekunder. I motsatt retning er tidsbesparelsen 40 sekunder. For linje 20 er reisetiden mellom Torshovparken og Københavngata redusert med 19 sekunder. I motsatt retning er tidsbesparelsen 15 sekunder. Redusert reisetid varierer dermed med mellom 10 og 40 sekunder, avhengig av linje og retning. Før nedleggelsen var det estimert en tidsbesparelse på 30 sekunder. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til reisetid og forsinkelser, grunnet veiarbeid i nærheten av holdeplassen. Ruter vurderer at nedleggelsen bør opprettholdes med bakgrunn i følgende observasjoner: få av- og påstigende før nedleggelse akseptabel avstand til alternative holdeplasser få henvendelser etter nedleggelse

6 Jomfrubråten Sporveien er i ferd med å oppgradere Ekebergbanen til dagens krav og med høystandard holdeplasser. Oppgraderingen er gjennomført strekning for strekning. Arbeidet pågår nå mellom Holtet og Jomfrubråten. Side 6 Ruter har i utgangspunktet ikke planlagt å oppgradere Jomfrubråten. Jomfrubråten er den minst brukte holdeplassen på Ekebergbanen og en av de minst brukte holdeplassene på trikkenettet. Jomfrubråten ligger 300 meter fra Sportsplassen holdeplass, som nå er gjenåpnet med universelt utformet standard. En nedleggelse av Jomfrubråten holdeplass vil gi noe redusert reisetid (40 sekunder) for en stor andel av de reisende på banen, men gir samtidig opptil 300 meter lengre gangavstand for dagens brukere av holdeplassen. Ruter mener brukere av Jomfrubråten vil fortsatt ha et godt kollektivtilbud, hvor avstanden til 20 boliger fra Sportsplassen vil bli på ca. 900 meter. Fra disse boligene vil det være noe kortere til Ekebergparken holdeplass, men denne gangveien er ikke brøytet om vinteren. Ca. 80 boliger blir liggende mellom meters gangavstand fra Sportsplassen. Bydelsutvalget for bydel Nordstrand har fattet vedtak der ber om at Jomfrubråten holdeplass holdes åpen og oppgraderes. Mange beboere i området har engasjert seg mot at holdeplassen legges ned, og har blant annet argumentert med nærhet til flere seniorboliger. For denne gruppen reisende vil det medføre en ekstra belastning å gå den ekstra distansen til Sportsplassen. En gjenåpning av Jomfrubråten holdeplass vil kreve oppgradering til universell utforming. Dette innebærer to nye plattformer, bomanlegg og nye adkomster. Basert på foreløpige estimater fra Sporveien vil dette koste anslagsvis 22 millioner. Byrådet bemerker Bystyret har sluttet seg til målsetninger som innebærer store endringer i Oslos transportsystem over de neste årene. Andelen fotgjengere, syklister og kollektivreisende skal økes betraktelig og biltrafikken skal reduseres med 20 prosent. Dette er viktige tiltak for å redusere klimagassutslipp og luftforurensning, og for at innbyggere og næringsliv raskere og enklere skal kunne transportere seg rundt i en by som vokser raskt. Byrådet er opptatt av å få mest mulig kollektivtransport igjen for pengene. Optimalisering av holdeplasstrukturen vil kunne gi redusert reisetid og økt kapasitet i kollektivnettet. Samtidig må prinsipper for holdeplasstruktur samtidig sikre god tilgjengelighet og forutsigbarhet for de reisende. Noen steder kan det være behov for nye holdeplasser, mens enkelte steder kan dagens holdeplasser ligge for tett. Holdeplassene bør støtte opp under ønsket byutvikling. Etablering av nye eller flytting av eksisterende holdeplasser til områder der det ønskes større aktivitet, bør vurderes dersom det er praktisk og økonomisk mulig. Byrådet mener dagens praksis, der Ruter har delegert ansvar for rutetilbudet i kollektivtransporten, fungerer godt og har bred støtte i bystyret. Det er samtidig et politisk ansvar å fastsette overordnede prinsipper. For å balansere ulike hensyn som effektivitet, gjennomsnittshastighet og tilgjengelighet, er prinsippene som er fremmet i denne saken, fundert på faglige utredninger og tilrådninger. Byrådet støtter i hovedsak de faglige vurderingene knyttet til prinsipper for holdeplasstruktur. Samtidig understreker byrådet at en faglig sett optimal holdeplassavstand ikke skal forstås som en rigid grense for minimumsavstand mellom holdeplassene. Det skal alltid gjøres individuelle vurderinger av enkelte holdeplassene, slik det også er beskrevet i prinsippene. Byrådet understreker videre at det skal legges spesiell vekt på hensynet til grupper med dårligere mobilitet, som eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Det er et viktig mål å

7 Side 7 sikre god mobilitet for alle grupper av befolkningen, herunder å ivareta Oslo som en aldersvennlig by. Videre vil byrådet fremheve viktigheten av god medvirkning og involvering av brukerne i spørsmål knyttet til holdeplasser. Byrådet forutsetter at Ruter og Bymiljøetaten gjennomfører eventuelle endringer i dialog med de som blir berørt av holdeplass- og ruteendringer. Når det lages større ruteplaner for ulike deler av byen er det viktig at bydelsutvalgene får god mulighet til å uttale seg. Det vil bidra til bedre beslutningsgrunnlag og større lokal forståelse for de endringene som gjøres. Frem mot 2020 skal transportsystemet i Oslo gjennomgå flere store endringer. Styrking av kapasitet i kollektivtransporten, omfattende utbygging av sykkelveinettet, bilfritt byliv, samlet plan for trikkeoppgradering og endringer i bompengesystemet, er eksempler på endringer som er vedtatt av bystyret. Disse tiltakene vil bidra til vesentlig bedre fremkommelighet for kollektivtransporten, og vil dermed, isolert sett, redusere behovet for holdeplassoptimalisering. Samtidig er det avgjørende å sikre forståelse og støtte blant innbyggerne for de grønne endringene i Oslos transportsystem. Byrådet vil derfor inntil videre legge til grunn at det utøves en mer restriktiv praksis for nedleggelse av holdeplasser enn det som normalt ville følge av prinsippene. Videre vil byrådet be Ruter om å igangsette nødvendige tiltak for å gjenåpne holdeplassen Welhavens gate i Parkveien i løpet av kort tid, og samtidig sørge for at holdeplassen på sikt blir utformet og tilrettelagt for universell tilgjengelighet. Byrådet støtter også Ruters vurdering for holdeplassen Fougners vei, og vil be Ruter om å flytte den østlige holdeplassen i Einars vei slik at den ligger overfor holdeplassen for Einars vei i vestlig retning. Etter en helhetlig vurdering der det blant annet er lagt vekt på nærheten til seniorboliger, vil byrådet be Ruter arbeide for å bygge ny, universelt utformet holdeplass på Jomfrubråten, og vil søke å finansiere denne gjennom statlige belønningsmidler. Byrådet støtter Ruters vurderinger knyttet til Slottsparken, Nybrua og Lilleborg kirke, og vil ikke ta initiativ til å åpne disse holdeplassene. Lover og regelverk, tidligere vedtak Sak 44/16 Innbyggerforslag av Ikke legg ned Fougners vei bussholdeplass, der bystyrets vedtak var: Sak 55/16 Innbyggerforslag av Ja til trikkeholdeplassene Welhavens gate og Slottsparken, der bystyrets vedtak var: Økonomiske og administrative konsekvenser Bygging av ny Jomfrubråten holdeplass er kostnadsberegnet til 22 mill. kr. Oppgradering av Welhavens gate holdeplass er kostnadsberegnet til 2 mill. kr. Det antas at Welhavens gate vil kunne oppgraderes innenfor dagens rammer for kollektivtrafikken, men at Jomfrubråten vil kreve egen finansiering gjennom Oslos andel av statlige belønningsmidler.

8 Side 8 Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Sak om Prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo tas til orientering. Byrådet, den Raymond Johansen Lan Marie Nguyen Berg Vedlegg tilgjengelig på Internett: Vedlegg ikke tilgjengelig på Internett: 1. Prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur. Ruter. 2. Metode holdeplasstruktur. Trikk og tunge busslinjer i Oslo. Plan Urban. 3. Notat fra Ruter: Evaluering av nedlagte holdeplasser i Oslo i Brev fra Ruter av Kostnadsoverslag fra Sporveien Ingen

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

NOTAT. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo NOTAT NEDLEGGELSE NYBRUA HOLDEPLASS Dato: 17. november 214 Tema: Kraftpakke 1 dokumentasjon av tiltaks konsekvenser Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med Kraftpakke 1 er

Detaljer

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE AV FROGNER STADION HOLDEPLASS Dato: 21. mars 2014 Tema: Kraftpakke 2 - dokumentasjon av tiltak som sorteres ut Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med kraftpakke

Detaljer

Byvekstavtale NVTF

Byvekstavtale NVTF Byvekstavtale NVTF 29.11.2018 Hvordan vil Oslo bidra til at målene nås uten at det går på bekostning av mobilitet og god miljøkvalitet? Ellen-Christine Koren, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byvekstavtale=

Detaljer

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling

Detaljer

NEDLEGGELSE AV TULLINLØKKA HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV TULLINLØKKA HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE TULLINLØKKA HOLDEPLASS Dato: 14. april 214 Tema: Kraftpakke 2 dokumentasjon av tiltak som sorteres ut Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med Kraftpakke

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN

HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN NOTAT HOLDEPLASSANALYSE SKOVVEIEN Dato: 15. mars 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for omlegging

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen

Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen Forslag til ny busstrasé mot Gulskogen Orientering Formannskapet 7. mai 2013 Bakgrunn Bussene i Skogliveien skaper trafikkfarlige situasjoner i en boliggate med lekende barn, problemet vil øke med økt

Detaljer

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud

CARL BERNERS PLASS CARL BERNERS PLASS. Malmø 10. oktober 2011. Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Fra trafikkslum til byrom Malmø 10. oktober 2011 Toril Presttun Basert på lysbilder utarbeidet av: Øystein Tandberg og Astrid Fluksrud Carl Berners plass er et kryss mellom to hovedveger i Oslo Ring to

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg

Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Buss og taxi for Bragernes og Strømsø sentrum busstraseer og holdeplasstruktur taxiholdeplass - Bragernes torg og Strømsø torg Orientering til Formannskapet 12.02.2013 Finansiering - Buskerudbyen 2 6.12.2011

Detaljer

NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS

NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS NOTAT NEDLEGGELSE AV WELHAVENS GATE HOLDEPLASS Dato: 30. april 2014 Tema: Kraftpakke 2 - dokumentasjon av tiltakets konsekvenser Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med kraftpakke

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Omfang av gåing til holdeplass

Omfang av gåing til holdeplass Omfang av gåing til holdeplass Ved Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Fagseminar om gåing 22. september 2017 Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Formål: Omfanget av befolkningens reiser Hensikten

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur

Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur 22.11.2018 Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As Planlegging av ny infrastruktur Kraftig vekst i kollektivtrafikken krever planlegging av nye løsninger Indeksutvikling Oslo og Akershus.

Detaljer

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg Katrine Kjørstad Urbanet Analyse Strasbourg Nord-øst i Frankrike Byen har 270.000 innbyggere

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

HOLDEPLASSTRUKTUR 1 INNLEDNING NOTAT. Dato: 17. juni 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur for trikk og buss Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien

HOLDEPLASSTRUKTUR 1 INNLEDNING NOTAT. Dato: 17. juni 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur for trikk og buss Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien NOTAT HOLDEPLASSTRUKTUR Dato: 17. juni 2016 Tema: Vurdering av holdeplasstruktur for trikk og buss Prosjekt: 539 Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Det skal utarbeides en ny reguleringsplan for

Detaljer

AKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN

AKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN NOTAT AKTUELLE LØSNINGER FOR TRIKK I SKOVVEIEN Dato: 14. juni 2016 Tema: Beskrivelse av aktuelle løsninger til PBE, supplerende info til bestilling av oppstartsmøte Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 BAKGRUNN

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012

Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Proritering av buss og trikk i Oslo hva må til? Tore Bogen, Punktlighetssjef, Ruter As, 24.9.2012 Mål fremkommelighet Mål i Oslo og Akershus siden 2001: Øke reisehastigheten for buss og trikk med 20 %.

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Kollektivtransporten må få opp farten

Kollektivtransporten må få opp farten Kollektivtransporten må få opp farten gevinster av bedre fremkommelighet og lengre holdeplassavstand Transportforum, 11. januar 2018 Kristine Wika Haraldsen og Bård Norheim Agenda 1. Bakgrunn: Hvorfor

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Majorstuen knutepunkt og sporområde

Majorstuen knutepunkt og sporområde Majorstuen knutepunkt og sporområde 12.03.18 Benjamin Øveraas, Ruter og Per Christian Stokke, Asplan Viak Majorstuen 1915 Sett fra Vinkelplassen - i retning Majorstuhuset og Volvat Majorstuen i dag Krysset

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar 2015 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3 Metode 4 1.4 Ordforklaringer 5

INNHOLD. 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3 Metode 4 1.4 Ordforklaringer 5 GJENNOMSNITTSHASTIGHET FOR TRIKK // // VERIFISERING AV MÅL FOR 2020 NOTAT /// DESEMBER 2014 INNHOLD 1 /// BAKGRUNN OG METODE 4 1.1 Bakgrunn 4 1.2 Hvorfor målet om gjennomsnittshastighet er viktig 4 1.3

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Januar 2013 Juni 2013 Pågår TIDLIG I 2013 LANSERTE BYMILJØETATEN OG RUTER 100 TILTAK FOR Å BEDRE FREMKOMMELIGHETEN TIL BUSS OG TRIKK - NÅ PLANLEGGES OG GJENNOMFØRES ARBEIDET Ny tiltakspakke Linje 20 og 11 Januar 2013 Juni 2013 Pågår

Detaljer

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november 2014 Katrine N Kjørstad og Bård Norheim Best mulig tilbud til trafikantene! Kollektivtilbudet må utvikles kontinuerlig Grunnlaget for utviklingen av tilbudet

Detaljer

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: Q10 Arkivsaksnr.: 12/12363-1 Dato: 27.8.2012 ROSENKRANTZGATA FRA HAMBORGSTRØM TIL VÅRVEIEN, AUSTADVEIEN - PRINSIPPER FOR BUSSHOLDEPLASSER â INNSTILLING

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Leder for styringsgruppen Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan

Detaljer

Kollektivtransporten i

Kollektivtransporten i Kollektivtransporten i Grenland Hvor står vi? Hva vil vi? Muligheter Utfordringer Status hvor står vi? Reisevaner: Godt over 50 % av turene våre er som bilfører Kollektivtransport benyttes for ca 1 av

Detaljer

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet.

Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune. Agenda. Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Heidi Fossland Leder Miljøpakken, Trondheim kommune Agenda Hva er miljøpakken? Historisk innblikk i våre mål og vår aktivitet. Resultat så langt. Kunne vi gjort det annerledes? Norges første Bymiljøavtale.

Detaljer

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Hvor går vi nå Nasjonal transportplan og bypakker Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Bergen 30.november 2012 Status for transportetatenes NTP-forslaget for 2014-2023 Transportetatenes forslag - 29.februar

Detaljer

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,

Detaljer

Restriksjoner på bilbruk og parkering

Restriksjoner på bilbruk og parkering Restriksjoner på bilbruk og parkering Bilen bør stå men hvor? Jan Usterud Hanssen Kollektivtransportforum 21. mai 2014 Side 2 Side 3 Side 4 Side 5 Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

Kollektivtransport i byområder

Kollektivtransport i byområder Kollektivtransport i byområder Europapolitisk Forum 6. 7. november 2007 Presentasjon av Interreg IIIB prosjektet HiTrans ved Hans Magnar Lien leder for bybanekontoret på Nord Jæren HiTrans Bakgrunn Biltrafikkens

Detaljer

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka

INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN. Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka INFORMASJON OM BYPAKKE TØNSBERG-REGIONEN Gatebruksplan for Tønsberg sentrum et delprosjekt i Bypakka April 2016 Hvorfor Bypakke Tønsberg-regionen? Bypakka ble etablert for å planlegge og anlegge et helhetlig

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst

Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Klimaeffektive kollektivtiltak Ulike tiltak påvirker kostnader og miljøgevinst Frokostseminar 16.juni 2015 Mari Fossheim Betanzo og Bård Norheim Innhold 1. Kort om prosjektet og bakgrunn 2. Del 1: Miljøgevinster

Detaljer

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad

InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix. Orientering for formannskapet i Fredrikstad InterCity-prosjektet Seut-Rolvsøy Rv. 110 Simo-St.Croix Orientering for formannskapet i Fredrikstad 16.05.2019 Varslet utredningsområde, delt opp i to strekninger Seut Rolvsøy Rolvsøy Klavestad Fremdrift

Detaljer

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13

Ny dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13 Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene

Detaljer

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014

Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanen: Hvor står prosessen nå? Filip Rygg (KrF) Byråd for klima, miljø og byutvikling Bergen Næringsråd 29.januar 2014 Bybanenett vedtatt 2010 Bybanen skal være ryggraden i Bergens fremtidige kollektivsystem

Detaljer

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den

Innledning til transportstrategier Politisk verksted den Innledning til transportstrategier Politisk verksted den 26.09.18 Fremtidens transportløsninger illustrert fra samlingen på Elverum 30 mai Trafikkmengde (årsdøgntrafikk total) 20000 15000 10000 5000 1990

Detaljer

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/13038-1 Arkiv: Dato: 24.05.13 Q80 ENDRING AV BUSSTRASÉ PÅ GULSKOGEN â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens forslag til

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling

Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Mobilitet, helhetlig transportsystem og rolledeling Sari Wallberg, Vegdirektoratet Sara Brøngel Grimstad, Jernbanedirektoratet Nasjonal transportplan 2018-2029 1 Stortingsmeldingen om NTP 2018-2029 Hovedpunkter

Detaljer

KOLLEKTIVUTREDNINGEN. 26. januar 2017 Marit Aarum

KOLLEKTIVUTREDNINGEN. 26. januar 2017 Marit Aarum KOLLEKTIVUTREDNINGEN 26. januar 2017 Marit Aarum NYTT KOLLEKTIVTILBUD Det er et mål at et nytt rutetilbud skal være på plass i Nedre Glomma før bompengeringen i Fredrikstad åpner. Delrapport for nedre

Detaljer

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016

Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 Ny E18 med bussvei og sykkeltrasé Tema i Regionalt planforum 8.3.2016 i 1962 E18 dagsorden har endret karakter Argumentene for ny E18 har utviklet seg fra et ensidig hensyn til bilen, til et helhetlig

Detaljer

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet

Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing

Detaljer

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner

Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Kollektivtransportforum årskonferanse 4. februar 2013 Vegvesenets rolle i kollektivtrafikken utfordringer og visjoner Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Gjennomgående kollektivfelt i

Gjennomgående kollektivfelt i Evaluering av prosjekt Gjennomgående kollektivfelt i Trondheim Inngår i s etatsprogram Miljøvennlig bytransport Elgeseter bru med sambruksfelt juni 2008 Hvorfor kollektivfelt? I Trondheim har hastigheten

Detaljer

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015

Bypakker/Kollektivplaner. Geir Steinar Hanssen 11.November 2015 Bypakker/Kollektivplaner Geir Steinar Hanssen 11.November 2015 Foto: Foto: Thor-Wiggo Berit Stensland Skille Tidsplan for arbeidet Foto: Knut Opeide, Statens vegvesen MÅLSTRUKTUR Hovedmål Fremkommelighet:

Detaljer

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum

Ny vurdering av sykkelrute i Bodø sentrum Byplan Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 30.10.2017 66769/2017 2017/3580 141 Saksnummer Utvalg Møtedato 17/9 Råd for funksjonshemmede 16.11.2017 17/11 Bodø eldreråd 20.11.2017 17/48 Komite for

Detaljer

Silingsrapport - reguleringsendring Rådalskrysset, E39/Rv580 Rådal - Sørås

Silingsrapport - reguleringsendring Rådalskrysset, E39/Rv580 Rådal - Sørås Dato: 30. mars 2 Byrådssak Byrådet Silingsrapport - reguleringsendring Rådalskrysset, E39/Rv580 Rådal - Sørås NIHO BBY-5120-201013289-7 Hva saken gjelder: Bergen kommune vedtok den 10. desember 2007 reguleringsplan

Detaljer

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen

Bypakker krav til dokumentasjon og effekter. Gyda Grendstad Statens vegvesen Bypakker krav til dokumentasjon og effekter Gyda Grendstad Statens vegvesen Byene Veksten må tas av kollektivtrafikk, gåing og sykling Konsentrert arealbruk Kraftig satsing på Buss Bybane, trikk, metro

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2017

Klimaundersøkelsen 2017 Oslo kommune Klimaetaten Klimaundersøkelsen 2017 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Klimamål og utslipp Oslo skal kutte 50 prosent av utslippene innen 2020. Det kommer til å forandre

Detaljer

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY

PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY PLAN FOR GATENETT OG BÆREKRAFTIG MOBILITET I SKI BY Runar Henanger, Norconsult AS Sykkelbynettverket Oslo 21.10 2016 PLAN URBAN AS By- og tettstedsutvikling Bærekraftig mobilitet Ny tid Nye løsninger Visjonær

Detaljer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer

Planforslag RTP Vestfold 3. september Strategier og retningslinjer 3 Strategier og retningslinjer 97 3.1 Strategier og retningslinjer Strategier og retningslinjer tar for seg hvordan transportsystemet skal utvikles for å knytte sammen den regionale strukturen og fungere

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet 31.01.2018 sak 31/18 og avga følgende innstilling: Bybanen sentrum-åsane, trasevalg for Sandviken

Detaljer

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Transport i by 19. september 2005. Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Transport i by 19. september 2005 Vegpakke Tønsberg Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel Helhetlige transportløsninger Definere klare mål/strategier Kollektivtrafikk og

Detaljer

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende. Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av

Detaljer

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017 Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken Rita Ottervik, 23. mars 2017 2008: Byen og køene vokser - 0 kr fra staten til transport i Trondheim 2017: 0 kr fra staten har blitt 7200 millioner Slik startet

Detaljer

Nå kommer Fornebubanen

Nå kommer Fornebubanen Nå kommer Fornebubanen Planforslaget for Fornebubanen er nå på offentlig ettersyn, og du kan si din mening om planen. Høringsfristen er 10. april 2017. Hvorfor Fornebubanen? Da flyplassen på Fornebu ble

Detaljer

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø

Saksutskrift. Sykkel- og gåstrategi for Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø Saksutskrift Sykkel- og gåstrategi for - Oppstart planarbeid Arkivsak-dok. 17/01163-4 Saksbehandler Siri Gilbert Saksgang Møtedato Saknr 1 Hovedutvalg for teknikk og miljø 04.05.2017 29/17 Hovedutvalg

Detaljer

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING

INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING NOTAT INKOGNITOGATA OG RIDDERVOLDS GATE - KARTLEGGING Dato: 5. april 2016 Tema: Kartlegging Prosjekt: Trikk i Skovveien 1 INNLEDNING Briskebytrikken foreslås flyttet fra Inkognitogata og Riddervolds gate

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

HVA ER BYPAKKE GRENLAND?

HVA ER BYPAKKE GRENLAND? HER BYGGER HVA ER BYPAKKE GRENLAND? Bypakke Grenland fase 1 er en tiltaks- og finansieringspakke som inne holder to store vegprosjekt og nærmere 50 prosjekter for næringstransport, kollektivtrafikk, gange

Detaljer

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser

Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser TØI rapport 533/2001 Forfattere: Ingunn Stangeby og Kjell Jansson Oslo 2001, 47 sider Sammendrag: Målrettet kollektivtransport Delrapport 2: Trafikantenes preferanser Et mer differensiert reisemønster

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge

Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Samordnet areal og transportplanlegging Rekkefølge Ole Martin Lund AsplanViak Stavanger, tidl rådgiver Regionalplanseksjonen RFK Regionalplankonferanse 11.05.2011 Hovedutfordring Andelen av reisene med

Detaljer

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen. Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fremtidens byer, verksted areal og transport 22. august 2008 Belønningsordningen

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon

Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon Vurdering av ny jernbanestasjon - Forus Stasjon 1. Bakgrunn Forus Næringspark har kommet med innspill til kommuneplanen og områdeplan Forus Øst om ny jernbanestasjon på gamle Forus stasjon, i området hvor

Detaljer

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie 1.12.2015. Tormod Wergeland Haug Ålgårdbanen Mulighetsstudie 1.12.2015 Tormod Wergeland Haug Kort om prosjektets oppbygning Hovedformålet med arbeidet er å belyse hvilket passasjergrunnlag som er nødvendig for å gjenåpne Ålgårdbanen for

Detaljer

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo

Saksutskrift. Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksutskrift Høringsuttalelse - Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo Saksbehandler: Torunn Hjorthol Saksnr.: 13/01555-3 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og

Detaljer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer Seminar: Hvordan redde verden der du bor? Naturvernforbundet, Oslo, 10. mars 2018 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder

Detaljer

Byutvikling i knutepunkt

Byutvikling i knutepunkt Byutvikling i knutepunkt InterCity-prosjektet Karin H. Coon, fagansvarlig arkitektur og knutepunkt «Byer i nettverk og regionforstørring» - Oslo 13.11.2018 Presentasjon Om InterCity-prosjektet InterCity-prosjektets

Detaljer

NOTAT. betjenes økning. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo

NOTAT. betjenes økning. Plan Urban as. Storgata 8 NO-0155 Oslo NOTAT NEDLEGGELSE SLOTTSPARKEN HOLDEPLASS Dato: 18. november 214 Tema: Kraftpakke 1 dokumentasjon av tiltaks konsekvenser Prosjekt: Kraftfulle fremkommelighetstiltak 1 BAKGRUNN I arbeidet med Kraftpakke

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen. Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Bård Norheim Urbanet Analyse 4. November 2010 Kort om presentasjonen Utfordringer i Buskerudregionen Mulige strategier for kombinert virkemiddelbruk

Detaljer

Vi må bygge gode veganlegg for sykling!

Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Oslo som sykkelby Hvordan kan vi lykkes? Vi må bygge gode veganlegg for sykling! Trond Berget Syklistenes Landsforening 22.10.2009 Sykkelstrategi for Oslo kommune Vedtatt av bystyret 1. februar 2006 Andel

Detaljer

NVF-seminar 7. april 2011

NVF-seminar 7. april 2011 NVF-seminar 7. april 2011 Utfordringer nasjonal transportplanlegging i Norge Jan Fredrik Lund, Statens vegvesen Vegdirektoratet Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Sektorvise stamnettutredninger

Detaljer

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017

TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN. «Nye Asker» 22. november 2017 TRANSPORTUTREDNING FOR ARBEIDSREISER I SPIKKESTADKORRIDOREN «Nye Asker» 22. november 2017 1 Hva har vi gjort? Oppdraget: Vurdere konsepter som kan bidra til å løse transportutfordringene for arbeidsreiser

Detaljer

Kunde- og markedsbehov

Kunde- og markedsbehov Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken

Detaljer

Klimaundersøkelsen 2018

Klimaundersøkelsen 2018 Oslo kommune kommune Oslo Nivå 2 Klimaetaten Nivå 3 Klimaundersøkelsen 218 Atferd og holdninger blant Oslos innbyggere Om undersøkelsen Oslo skal kutte 36 prosent av utslippene innen 22 og 95 prosent innen

Detaljer