Ahus Mobil. Prosjektgruppe

Like dokumenter
U-Turn. Rammeverk for innsiktsprosess

KONSEPT: AHUS MOBIL LØRENSKOG KOMMUNE

TOPRO for Oma og Opa. Nye produkter og tjenester for det tyske seniormarkedet

KONSEPT (kort versjon): AHUS MOBIL LØRENSKOG KOMMUNE

Titanite Spiseopplevelse i Naturen

AHUS MOBIL: INNSIKT LØRENSKOG KOMMUNE

Fra data til innsikt. Om prosjektet

Vinmonopolet Interaktiv selvbetjening

Kysthospitalet i Stavern - Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Hvordan samarbeide med bilbransjen om å utvikle helt nye opplæringsløp som dekker bransjens behov for fremtidig kompetanse, øker rekruttering og

Maritime Robotics. Ubemannede båter for maritime operasjoner. Ny forretningsmodell basert på eksisterende teknologi

Tjenesteutvikling ved bruk av veikart for tjenesteinnovasjon

KOLS-behandling på avstand

Sonitor. Hvem skal vi involvere og hva behøver vi innsikt i?

Tjenestedesign - Fra teknologi- til brukerorientering. 16. januar 2014

Konsept for mobil medisinsk service - inklusive mobil røntgentjeneste. Frode Lærum, Divisjon for diagnostikk og teknologi, Ahus 2011

Helseledelse anno 2013; hva kreves?

SERO - Brukervennlighet i fokus

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Offshore oil platform. profesjonelles

Brukerkunnskap i behandlingslinjen

Pasient- og brukerombudet i Finnmark.

BEHOVSDREVET. 01:INTRODUKSJON 1. utgave

UDI Nytt førstelinjekontor

Helse- og omsorgstjenester i endring - velferdsteknologi i morgendagens omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

SAKSFRAMLEGG. Forum: Skate Møtedato:

Innovasjon i kommunal sektor. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

Utviklingsprosjekt. Strategiprosess i Helse Møre og Romsdal HF. Nasjonalt topplederprogram kull 10

«Vel hjem» Brukersentrerte tjenester for den multisyke pasienten

Flytte oppmerksomheten fra å spørre «Hva er i veien med deg?» til «Hva er viktig for deg?»

HomeControl: Smarte kontakter

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Organisasjonsendring Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering, Sykehuset Innlandet HF

ROAN KOMMUNE VELFERDSTEKNOLOGI INNFØRING AV GPS SOM SPORINGSVERKTØY I OMSORGSTJENESTEN. Trygghet Respekt Selvstendighet PROSJEKTETS SLUTTRAPPORT

Q-Free. Tidligmarked for ITS-teknologi

METODESAMLING TJENESTEDESIGN

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Ledersamling Øvre Eiker kommune 20.januar KS KommIT. Oslo

Innovasjon hva er kriteriene?

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

MU-samtaler med mening en vitalisering

Refleksjonsveiledning over praksisnære situasjoner. Skrevet av Melissa Dahl Pedersen og Sigrunn Hamnes Nilsen

Brukermedvirkning i forskning. Refleksjoner rundt brukernes erfaringer fra del 2 av Sjeldne funksjonshemninger i Norge

DESIGNMETODIKK I UTVIKLING AV TJENESTER. Stine Lien, Husbanken Monica Fossnes Petersson, Norsk design- og arkitektursenter

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Kvalitetsforbedring i Kunnskapssenteret Metoder og verktøy. Marie Brudvik, seniorrådgiver

Asker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:

1.2 Hva sier bestillingen vedrørende overtakelse?

Plan for videre samhandling?

Fra GRO Helsenettverk til. Samhandling. i 2017

VALG OG TILPASNING AV HJELPEMIDLER VED BRUK AV VIDEOKONFERANSE

Safer Births. Om prosjektet

ET SMARTERE HELSE-NORGE: OM VELFERDSTEKNOLOGI OG ELDREBØLGENS KONSEKVENSER FOR OMSORGEN I KOMMUNE-NORGE

Smart omsorg

Veikart for velferdsteknologi. Riche Vestby, fagleder innovasjon KS Agenda 27. november 2013

Pasienter og pårørendes ønsker om medvirkning i den siste fase av livet - hva viser forskningen?

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

Høringsuttalelse fra Fosen Helse IKS med eierkommunene Indre Fosen, Ørland, Bjugn, Åfjord og Roan om revidert Utviklingsplan /2035

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Design som metode for utvikling av tjenester Del 2

Rehabilitering først. Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering 19. og 20. mai 2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Tverrfaglig praksisstudier

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Lokalsykehus i framtidens spesialisthelsetjeneste

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Unge tanker om overganger. Sluttrapport

Sakspapirene ble ettersendt.

Prosjekt Sykehuspraksis Kompetanseoverføring fra sykehus til sykehjem. Gunhild Furuhaug Sykehjemsetaten, Kvalitet- og fagavdelingen 19.3.

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Semesterevaluering av TVEPS våren 2016

Velferdsteknologi i morgendagens helse- og omsorg. Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering

FREMTIDENS PRIMÆRHELSETJENESTE linjegymnastikk for fastleger, bedre helse for alle, eller begge deler? Jan Emil Kristoffersen

Hvad er vig+gt for dig Forløb designet med udgangspunkt i borgerens behov. Seksjonsleder Anders Vege Seksjon for kvalitetsutvikling

Døgnopphold øyeblikkelig hjelp

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Strategisk plan Sunnaas sykehus HF

Forskningsmetoder i informatikk

Vårt målbilde med et klinisk perspek.v. Stein Kaasa Viseadministrerende direktør, St. Olavs Hospital

Å bo hjemme lengst mulig: Hvilke behov, planer og strategier har man i kommunene? Hvor er kommunene om fem år?

Nye styringsformer i norsk primærhelsetjeneste. Jon Magnussen Stockholm 20/9 2011

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Elektroniske dokumenter Til rett person og riktig sted!

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Nasjonale krav og føringer

Fredsbygging fra kunnskap til handling

Programområde for design og tekstil - Læreplan i felles programfag

BEHOVSDREVET INNOVASJON Fysiologisk overvåkning av KOLS pasienter i hjemmet?

Saksbehandler: Inger Johanne Flingtorp Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Utredning av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta 31/3-14

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Ulstein Bridge Vision

Kundereisen Vedlegg 1 Oppdragsbeskrivelse/kravspesifikasjon Konkurransegrunnlag for anskaffelse av Kundereisen 2016

Askim Indre Østfold Fremtidens helsetjenester. Samhandlingskonferansen Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

SAMMEN ER VI STERKE!

Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune

Transkript:

DEFINERE FOKUS Prosjektgruppe Som utgangspunkt for prosjektet ble en tverrfaglig gruppe satt sammen som prosjektgruppe. Både helsefag, samhandling, kommersialisering og design var representert i gruppen. Prosjektet ble forankret i flere organisasjoner, både innen kommune- og spesialisthelsetjeneste. Lørenskog sykehjem ble valgt som representant for interessenter på kommunesiden, mens flere miljøer i Ahus var representert. Etterhvert som prosjektet skred frem ble antall involverte utvidet, men kjernegruppen besto som hovedressurser gjennom hele prosjektet.

DEFINERE FOKUS Fremdrift Vi besluttet å dele prosjektet i 2 hoveddeler som ble kjørt i parallell - Innsikt og Ideutvikling. Prosjektet beveget seg slik sett mellom observasjoner og utprøving i reell kontekst, og idegenerering i kreativ kontekst. En grov fremdritsplan ble skissert, der hovedmilepæler ble fastlagt, slik at arbeidsgruppen var forberedt på workshops som ville komme, og fremdriften ble bevart. Vi vektla å jobbe parallelt med innsikt og ideutvikling, snarere enn å ferdigstille innsiktsfasen før den kreative prosessen. Dette er fordi nye spørsmål dukker opp i løpet av idegenereringen som enten krever ytterligere undersøkelser, eller verifisering av ideene.

DEFINERE FOKUS Valg av innsiktsfokus For å skape relevant inspirasjon for løsninger ønsket designerne å involvere både brukere og tilbydere av mobile tjenester. Derfor ønsket vi både å intervjue helsefaglige eksperter på kommune- og sykehus-siden, men også pasienter og pårørende som til syvende og sist skal nyte godt av de nye tjenestene. I gruppe 4 - "inspirasjon" - ønsket vi å utfordre prosjektet ved å oppsøke folk og institusjoner som ligger litt utenfor hovedmålgruppen. Denne metodikken belager seg på en erfaring om at det sjelden er de "helt gjennomsnittlige" brukerne som synliggjør nyansene i behov og holdninger, og at løsningene blir bedre for alle dersom inspirasjonskilden er ytterpunktene av brukere. Blant disse var: Fengsel Omsorgsboliger Det eksisterende tilbudet Mobil Røntgen

STUDERE BRUKERNE Undersøkelser Observasjon, intervjuer, og Workshops dannet utgangspunkt for en god forståelse av aktørenes behov, og teknologiske, organisatoriske og helsefaglige muligheter og begrensninger. Undersøkelsene ble gjennomført både i reell kontekst, så som på sykehjem. Fokus for undersøkelsene var en kvalitativ forståelse av de ulike aktørene. Mulighetsrommet for nye mobile tjenester ble kartlagt, basert på en forståelse av behov og holdninger hos pasienter og pårørende, og helsepersonell. Som utgangspunkt for brukerundersøkelsene laget designerne i EGGS intervjuguider med temaer og visuelle hjelpemidler for å skape reaksjoner og bringe frem meninger. Innsiktsarbeidet ble gjennomført på: Ahus Lørenskog sykehjem Aurskog sykehjem Rolfsrudhjemmet sykehjem Ullersmo landsfengsel Hjemmeintervjuer hos pårørende

STUDERE BRUKERNE Organisering av innsikt For å tilgjengeliggjøre brukerinnsikten for prosjektgruppen og andre, ble observasjonene sortert og sammenstilt i et innsiktsdokument. Innsiktene dannet utgangspunkt for fokus i det kreative arbeidet. Innsiktene ble grovt sett delt i 3 kategorier, der både video, bilder, og sitater ble brukt for å berike de kvalitative funnene. Blant hovedinnsiktene var: Pasientperspektivet: Mobile tjenester egner seg spesielt godt for demente og andre med komplekse og sammensatte sykdomsbilder, som vil ha meget stor nytte av helsetjenester gjennomført i trygge og kjente omgivelser. Helsefaglig perspektiv: Behovet knytter seg ikke til spesifikke spesialistområder - det er nødvendig å tilgjengeliggjøre et spekter av spesialisthelsetjenester for å ivareta pasientenes behov. Sykehjem besitter forståelse av pasientenes helhetsbilde, mens spesialistene fokuserer på sitt felt - når disse kompetansene møtes gis det mulighet for å skape gode helsetjenester. Ressursperspektivet: Det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby mobile helstetjenester. Dagens økonomiske modell legger riktignok ikke tilrette for mobile helsetjenester. Det er vanskelig å operere bedriftsøkonomisk lønnsomt for en tenkt tilbyder av mobile tjenester, fordi gevinsten ikke kommer der kostnaden er. Endring av takster kan være en mulig vei å gå.

STUDERE BRUKERNE Organisering av innsikt For å tilgjengeliggjøre brukerinnsikten for prosjektgruppen og andre, ble observasjonene sortert og sammenstilt i et innsiktsdokument. Innsiktene dannet utgangspunkt for fokus i det kreative arbeidet. Innsiktene ble grovt sett delt i 3 kategorier, der både video, bilder, og sitater ble brukt for å berike de kvalitative funnene. Blant hovedinnsiktene var: Pasientperspektivet: Mobile tjenester egner seg spesielt godt for demente og andre med komplekse og sammensatte sykdomsbilder, som vil ha meget stor nytte av helsetjenester gjennomført i trygge og kjente omgivelser. Helsefaglig perspektiv: Behovet knytter seg ikke til spesifikke spesialistområder - det er nødvendig å tilgjengeliggjøre et spekter av spesialisthelsetjenester for å ivareta pasientenes behov. Sykehjem besitter forståelse av pasientenes helhetsbilde, mens spesialistene fokuserer på sitt felt - når disse kompetansene møtes gis det mulighet for å skape gode helsetjenester. Ressursperspektivet: Det kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt å tilby mobile helstetjenester. Dagens økonomiske modell legger riktignok ikke tilrette for mobile helsetjenester. Det er vanskelig å operere bedriftsøkonomisk lønnsomt for en tenkt tilbyder av mobile tjenester, fordi gevinsten ikke kommer der kostnaden er. Endring av takster kan være en mulig vei å gå.

STUDERE BRUKERNE Eksempel på innsikt Innsikt basert på observasjon av den eksisterende tjenesten "Mobil Røntgen". Med en kombinasjon av bilder, sitater, video, lydklipp og tekst ble hovedinnsiktene illustrert. Visualiseringen av innsikt var viktig for å gjøre observasjonene tilgjengelig for prosjektgruppen og andre. Innsiktene danner fundamentet og argumentet for ideene som kom ut av prosjektet, samtidig som de har verdi i seg selv.

OVERSETTE FUNNENE Oversette innsikt til ideer Med kvalitativ innsikt som utgangspunkt ble en serie arbeidsmøter gjennomført med prosjektgruppen. Ideer til fremtidige mobile tjenester ble skapt, blant annet gjennom å se hvilke spesialisttjenester som kan tilgjengeliggjøres mobilt basert på tilgjengelig teknologi. Viktige premisser som lå til grunn for vurdering av ideene som ble skapt var: Behov hos pasienter og pårørende Organisatoriske forutsetninger hos Ahus og i kommunene Kultur og holdninger hos aktørene Tilgjengelig teknologi Økonomiske rammer for tjenestene

OVERSETTE FUNNENE A-ha øyeblikket Den kreative prosessen viste at mange mobile helsetjenester har potensiale, men at det er behov for å tenke på en organisatorisk infrastruktur rundt tjenestene. Prosjektet endret derfor fokus fra å prøve å finne "den neste" mobile tjensten, til å bygge et "felles tak" som legger føringer for og muliggjør utvikling av flere mobile tjenster. Mange tidlig-fase innovasjonsprosjekter kommer en form for "aha-øyeblikk", der innsiktprosessen endrer på forutsetningene for prosjektet, og en ny retning stakes ut. I dette prosjektet ble det i ettertid påpekt av Ahus at "Designprosessen synliggjorde elefanten i rommet for alle involverte - nemlig at det er organisasjonen av mobile tjenester som er utfordringen, ikke teknologi eller praktiske spørsmål".

SORTERE OG VERIFISERE Ahus Mobil Ahus mobil er en ide om en ny organisasjon - som skal utvikle og drifte mobile tjenester. Konseptet ble fremstilt som en koffert bestående av et sett med byggeklosser, der hver kloss er en viktig forutsetning for gode mobile tjenester. Målsetting for Ahus mobil er: AHUS MOBIL skal gjennom god samhandling skape et bedre helsetilbud til pasienter som er vanskelige å flytte Ahus Mobils visjon: AHUS MOBIL skal være et ledende miljø for utvikling og drift av mobile helsetjenester Verditilbud: Fullverdige medisinske tilbud i trygge omgivelser

SORTERE OG VERIFISERE Ahus Mobil Ahus mobil er en ide om en ny organisasjon - som skal utvikle og drifte mobile tjenester. Konseptet ble fremstilt som en koffert bestående av et sett med byggeklosser, der hver kloss er en viktig forutsetning for gode mobile tjenester. Målsetting for Ahus mobil er: AHUS MOBIL skal gjennom god samhandling skape et bedre helsetilbud til pasienter som er vanskelige å flytte Ahus Mobils visjon: AHUS MOBIL skal være et ledende miljø for utvikling og drift av mobile helsetjenester Verditilbud: Fullverdige medisinske tilbud i trygge omgivelser

SORTERE OG VERIFISERE Kontekst for Ahus Mobil AHUS MOBIL har sykehjem som primær målgruppe. Sekundære målgrupper er fengsler og kommunehelsetjenester som fastleger og distriktsmedisinske sentre. Sluttbrukere av tjenesten er pasienter (og pårørende). Ahus mobil er relevant i lys av samhandlingsreformen, og det er aktuelt å se på koblinger mot flere pågående tiltak og prosjekter. Et av disse er "Distriktsmedisinske Senter" (DMS) som kan være aktuell både som bruker og tilbyder av tjenesterer fra Ahus Mobil.

VELGE KONSEPT Eksempler på mobile tjenester i Ahus Mobil To spesifikke tilbud ble valgt for å illustrere hvordan mobile tjenester i Ahus mobil kan foregå. I den mobile urologitjensten, er det urologen som beveger seg ut til pasienten for å gjennomføre en undersøkelse. Tjenesten baseres på et smart timebooking- og logistikksystem som gjør besøkene effektive blant annet ved å gjøre flere konsultasjoner etter hverandre på samme sted. Tjenesten vil, foruten å gi et godt tilbud til pasientene, skape en god arena for læring og utveksling blant sykehjems- og sykehuspersonale. I videopoliklinikken skjer konsultasjonene ved hjelp av videokonferanse, men med både spesialist og sykehjemspersonale tilstede. Utover tjenstene som ble illustrert som scenarier i prosjektet, kan Vi se for oss mange typer mobile helsetjenester i Ahus-mobil kofferten, så som: Kunnskapsintensive tjenester: Utstyrsintensive tjenster Mobilt geriatriteam Mobil alderspsykiater Mobil kardiolog Mobil urolog Mobil nevrolog Palliativt team Mobil ernæringsspesialist Mobil hud- og sårspesialist Mobil infeksjonsspesialist Ambulerende sykepleieteam Mobil blodprøvetaker Mobil ultralyd / doppler Mobil CT Kommunikasjonsintensive tjenester: Videopoliklinikken Elektronisk EKG

VELGE KONSEPT Eksempler på mobile tjenester i Ahus Mobil To spesifikke tilbud ble valgt for å illustrere hvordan mobile tjenester i Ahus mobil kan foregå. I den mobile urologitjensten, er det urologen som beveger seg ut til pasienten for å gjennomføre en undersøkelse. Tjenesten baseres på et smart timebooking- og logistikksystem som gjør besøkene effektive blant annet ved å gjøre flere konsultasjoner etter hverandre på samme sted. Tjenesten vil, foruten å gi et godt tilbud til pasientene, skape en god arena for læring og utveksling blant sykehjems- og sykehuspersonale. I videopoliklinikken skjer konsultasjonene ved hjelp av videokonferanse, men med både spesialist og sykehjemspersonale tilstede. Utover tjenstene som ble illustrert som scenarier i prosjektet, kan Vi se for oss mange typer mobile helsetjenester i Ahus-mobil kofferten, så som: Kunnskapsintensive tjenester: Utstyrsintensive tjenster Mobilt geriatriteam Mobil alderspsykiater Mobil kardiolog Mobil urolog Mobil nevrolog Palliativt team Mobil ernæringsspesialist Mobil hud- og sårspesialist Mobil infeksjonsspesialist Ambulerende sykepleieteam Mobil blodprøvetaker Mobil ultralyd / doppler Mobil CT Kommunikasjonsintensive tjenester: Videopoliklinikken Elektronisk EKG

VELGE KONSEPT Tjeneste-blueprints Tjenestedesignverktøyet "blueprint" ble benyttet for å synliggjøre hvilken infrastruktur som skulle til for å skape en god tjeneste. I et blueprint tas det utgangspunkt i en ønsket brukerreise som illustreres som en sekvens. For at hvert av stegene i brukerreisen skal fungere optimalt, må alle tjenestens deler og underliggende infrastruktur spille på lag. Basert på et scenario ble det identifisert behov for infrastruktur innenfor mange kategorier, så som: Utstyr, teknologi og transport Kommunikasjon og informasjon Digital infrastruktur Økonomi og avtaleverk Rutiner

VELGE KONSEPT Ahus Mobil Kjerneteam I Ahus Mobil tar er et eget team seg av seg av koblingen mellom spesialistene og ansatte i kommunehelsetjenesten. Dette er en gruppe "generalister innenfor spesialisthelsetjenesten", som har hovedansvar for en forespørsel som kommer til Ahus Mobil, og er ansvarlig for å trekke inn nødvendig ekspertise i tillegg til seg selv. Ideen om et kjerneteam av generalister bygger på en trend fra USA, der såkalte "Hospitalister" fungerer som hovedansvarlig for en pasient på sykehus. "Hospitalisten" ble brikken som manglet i Ahus Mobil-puslespillet - kjerneteamet gjør tjenesten mer realistisk å gjennomføre i praksis.

VELGE KONSEPT Økonomi-case Ahus Mobil kan bli samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv om det er dyrere å sende en spesialist ut på et sykehjem, vil det spares ressurser til pasienttransport og sengeplasser. Temaet ressurser vendte stadig tilbake i prosjektet, og det er fortsatt behov for å finne en bærekraftig økonomisk modell for en utprøving av Ahus Mobil. Her er noen egenskaper ved konseptet som gjør Ahus mobil ressursmessig mer bærekraftig: Først og fremst reduserer Ahus mobil antallet innleggelser på sykehus, og dermed kostnader forbundet med transport, døgnopphold, etc. "Smart logistikk", så som flere undersøkelser/behandlinger gjennomført i tilknytning til hvert besøk på sykehjem, vil gjøre driften av Ahus Mobil mer kostnadseffektiv. Justert vekting av DRG-takster vil kunne gjøre det bedriftsøkonomisk lønnsomt å drive en mobil helsetjeneste.

VELGE KONSEPT Å gjøre prosjektet kjent Utvikling og realisering av Ahus Mobil vil kreve et politisk engasjement. I kjølvannet av prosjektet jobbes det derfor aktivt med å synliggjøre konseptet. Prosjektet ønsker å skape synlighet og spredning av ideen i flere miljøer, så som beslutningstakere i kommunene, ulike avdelinger og ledelse på Ahus, hos politikere og embedsverk både lokalt og nasjonalt. Til det formål er det utviklet informasjonspakker, brosjyrer og presentasjoner. En presentasjon av prosjektet kan ses på Norsk Designråds nettsider: http://www.norskdesign.no/faglig-frokost/bli-inspirert-av-andres-innovasjonssuksessarticle23343-7836.html

Konklusjoner og veien videre Prosjektet representerer en ny måte å jobbe tverrfaglig med utvikling av helsetjenester, basert på metodikk innen tjenestedesign. På kort tid er det skapt en tydelig ide om hva hva som skal til for å tilby flere mobile helsetjenester ved Ahus, og hvordan slike tjenester kan fungere. Prosjektet har blitt svært godt mottatt hos Ahus og i Lørenskog kommune, og det satses på en videreføring.