Styresak Går til: Styremedlemmer Foretak: Helse Stavanger HF Møtedato: 24.03.2010 Saksbehandler: Jan Petter Larsen Saken gjelder: Sak 026/10 B Gjestepasienter fra Helse Stavanger HF Arkivsak 0 2010/445/012 Forslag til vedtak: Styret tar saken til etterretning.
Bakgrunn Helse Stavanger bruker mer enn 300 mill kroner per år på at pasienter med bostedsadresse i Helse Stavanger-området blir behandlet i spesialisthelsetjenesten ved andre sykehus eller hos private kommersielle. Dette forbruket øker årlig og har gitt et budsjettmessig underskudd. Gjestepasientproblematikken er viktig for både å kunne budsjettere riktig, men samtidig for å kunne vurdere forholdet mellom kostnader og utgifter ved evt. hjemhenting av pasientgrupper. På denne bakgrunn har sykehusets analysegruppe gjennomført en kartlegging og analyse av gjestepasientproblematikken innen somatisk medisin i Helse Stavanger. I det følgende gis en oversikt over den generelle bruk av gjestepasienter i perioden 2006 til 2008. Deretter vises spesielle forhold som belyser problematikken ytterligere og tilslutt gir AD en vurdering av situasjonen og skisserer mulige tiltak for å oppnå en bedre balanse i bruken av gjestepasienter. I utgangspunktet betaler Helse Stavanger HF for all behandling eller DRG-produksjon av pasienter fra eget nedslagsområde. Dersom pasienten blir behandlet på annet sykehus som følge av fritt sykehusvalg, vil kostnaden Helse Stavanger HF betaler være 80% av DRG. Når det foreligger fristbrudd og pasienten behandles på annet sykehus blir foretaket fakturert hele DRG-prisen. Utviklingstrekk i bruk av gjestepasienter Tabellen nedenfor viser DRG-forbruk for befolkningen i Helse Stavanger-området i årene 2006, 2007 og 2008. Selv om befolkningen i perioden har økt med nær 5 %, så har det totale DRGforbruket gått ned både totalt og det som produseres i Helse Stavanger. Samtidig er den relative andel DRG som produseres i Helse Stavanger redusert. Kjøp av spesialisthelsetjenester fra andre RHF-områder og hos private kommersielle har vært stabilt, mens økningen i kjøp av helsetjenester fra andre deler av Helse Vest er på 17,5 % fra 2007 til 2008. 2006 2007 2008 Befolkning 31.12. 306 677 313 525 320 094 Total DRG for befolkningen 63 082 63 646 62 490 Produsert ved SUS 52 041 53 633 51 324 Produsert av andre 11 041 10 013 11 166 Av Helse Sør-Øst 4 139 3 755 4 084 Av Helse Nord 55 41 63 Helse Midt-Norge 153 260 166 Private kommersielle 1 757 1 052 1 085 Andre i Helse Vest 4 935 4799 5570 Bildet som fremkommer ved å studere utviklingen i DRG-forbruk bekreftes langt på vei i neste tabell som viser antall sykehusopphold som utløser DRG, i den samme tidsperioden. Dvs. det er en nedgang i antall pasienter som blir behandlet i Helse Stavanger og generelt, mens den økte DRG utgift til de andre foretakene i Helse Vest ikke reflekteres i samme økning i antall sykehusopphold. I 2008 var det ca 9 000 pasienter som bor i Helse Stavanger området som fikk spesialistbehandling ved andre HF eller hos private kommersielle. De fleste av disse fikk behandling ved andre HF i Helse Vest, men også mange i Helse Sør-Øst. 2
2006 2007 2008 Totalt 81 240 80 723 79 823 Produsert ved SUS 70 733 71 933 70 828 Produsert av andre 10 507 8 790 8 995 Av Helse Sør-Øst 4 154 3 696 3 544 Private kommersielle 1 893 937 1 191 Andre i Helse Vest 4 204 3 983 4 021 Fordeling av bruk etter type av gjestepasienter Tallgrunnlaget for denne vurdering i 2009 foreligger ikke før april/mai 2010. I det følgende blir det belyst hvor pasientene blir behandlet og hvilken type pasienter det er med DRG-tall fra 2008 og den utvikling som er observert gjennom 1. tertial 2007, 1. tertial 2008 og 1. tertial 2009. Den første tabellen viser hvor behandlingen foregår. Det har skjedd en klar endring med mer bruk av HF ene i Helse Vest og en svak reduksjon i andre RHF. Sørlandet sykehus med avdelingen i Flekkefjord behandler nærmere 2000 pasienter fra Rogaland og dette er svakt økende pga økning i ortopediske operasjoner. I 1. tertial 2009 var det en stor økning i bruk av private kommersielle og økning kom i sin helhet ved Colosseum klinikken, avd. Stavanger. 1T 2007 1T 2008 1T 2009 2008 Totalt, # DRG 3586 3737 4147 11166 Innen Helse Vest, # DRG 1716 1803 2060 5570 Andre RHF, # DRG 1646 1723 1539 4862 Sørlandet sykeh, DRG (# pas) 411 (601) 375 (472) 450 (469) 1241 (1726) Private kommersielle, # DRG 224 211 548 744 Tabellen nedenfor viser DRG-kjøp for 3 viktige pasientgrupper. Totalt står disse allikevel for mindre enn 50 % av gjestepasientutgiftene. Hjertekirurgi og nevrokirurgi er fagområder der det er etablert en oppgavefordeling mellom sykehusene som forklarer forbruket (25 % av totalen), men for de øvrige 75 % av forbruket på ca 300 mill er det vanligvis ikke faglige grunner til at pasientene blir behandlet andre steder. En del av dette skyldes at pasienter med bostedsadresse i vårt område er studenter eller på reise. Sannsynligvis vil også fritt sykehusvalg føre til at en del pasienter velger å bli behandlet andre steder. Det kan skyldes at vårt servicenivå og ventelister ikke oppfyller befolkningens forventninger eller at vi ikke har god nok kapasitet til å tilby nok behandling for befolkningen. Dette synes spesielt å gjelde for ortopediske operasjoner og et for dårlig utbygget dagkirurgisk tilbud. 1T 2007 1T 2008 1T 2009 2008 Totalt, # DRG 3586 3737 4147 11166 Ortopedi, DRG (# pas.) 627 (457) 706 (492) 1035 (800) 2145 (1535) Hjertekir/kardio, DRG (# pas) 592 (174) 763 (217) 584 (173) 2038 (607) Nevrokirurgi, DRG (# pas.) 210 (69) 257 (87) 156 (52) 669 (223) For ortopedi er situasjonen spesielt bekymringsfull med tanke på den sterke økningen som observeres. Basert på betaling av 80 % per DRG var kostnadene i 1. tertial 17,6, 19,8 og 29,1 millioner NOK for henholdsvis 2007, 2008 og 2009. Dersom 1. tertial 2009 er representativ, vil prognosen for hele 2009 innebære kostnader for foretaket på nærmere 90 millioner kroner. Dette utgjør en virksomhet der det ikke er faglige årsaker til kjøp av gjestepasienter, men mest sannsynlig for lav kapasitet og/eller et for lavt servicenivå i forhold til befolkningen. Ca. 40 % av utgiftene skyldes at pasienter med behov for hofteproteser ikke får et tilbud hos oss. Operasjonene foretas hyppigst i Flekkefjord, Colosseum og Bergen Kirurgisk Sykehus. Men også i Helse Fonna og ved Haraldsplass blir mange operert. 3
Bruk av private rehabilteringsinstitusjoner utenfor Helse Vest Fra 2009 har HF-ene ikke betalt for opphold på private rehabiliteringsinstitusjoner som Helse Vest RHF har avtale med. Dette gjelder 4 institusjoner i Hordaland, 1 i Sogn og Fjordane og 1 i Sør- Rogaland (Krokeidesenteret avd. Nærland). Krokeidesenteret avd. Nærland har fra høsten 2009 fått utvidet sin avtale med Helse Vest RHF fra 15 til 31 plasser. De har spesialisert seg på rehabilitering av KOLS, hjerte - og kreftpasienter. I forhold til resten av landet har Vestlandet, og spesielt Rogaland, få slike rehabilteringsplasser. Innbyggerne i Helse Stavangers nedslagsfelt benytter også relativt lite av dette tilbudet både av de institusjoner som Helse Vest RHF har avtale med og institusjoner uten avtale med Helse Vest RHF. For opphold på institusjoner som ikke har avtale med Helse Vest RHF har HF-ene fra 2009 betalt for oppholdet; i 2009 75% og fra 2010 100% (utover egenandelen). De 8 første månedene i 2009 utgjorde dette for Helse Stavanger HF 8,33 mill, med en årseffekt i størrelsesorden ca 11 mill. Vurdering og tiltak I 2008 kjøpte Helse Stavanger 11 166 DRG poeng (ved 80 % DRG: ca 314 mill NOK) fra andre HF eller private kommersielle. 50 % av disse pasientene ble behandlet ved helseforetak i Helse Vest, ca 10 % hos private kommersielle (inkludert Feiring) og 40 % ved andre helseforetak utenfor Helse Vest. Pasienter som blir behandlet utenfor eget helseforetak kan deles i tre kategorier. For det første vil det være en rekke høyspesialiserte helsetilbud som Helse Stavanger ikke har tilbud om og som pasientene henvises derfor til andre sykehus for å få. Dette gjelder først og fremst Haukeland Universitetssykehus og Rikshospitalet. En annen viktig gruppe utgjøres av personer med bostedsadresse i Stavanger-området, men som av forskjellige grunner bor andre steder eller er på reise i andre deler av landet. I tillegg gjelder dette pasienter som bor i Sør-Rogaland og benytter sykehuset i Flekkefjord (ca 30 mill NOK) som primærsykehus. Ellers vil dette ofte være pasienter som legges inn som øyeblikkelig hjelp. En tredje viktige gruppe utgjøres av pasienter der vårt eget foretak enten ikke har tilstrekkelig kapasitet eller ikke har et godt nok servicetilbud til, slik at de av fastlegene henvises til andre behandlingssteder. Denne siste gruppen synes å være økende og en stor kostnad for foretaket uten at det er faglige grunner til dette. Analysen av gjestepasienter fra Helse Stavanger-området de siste årene viser at hjertekirurgi og nevrokirurgi står for ca 25 % av gjestepasientkostnadene. Disse pasientene utgjør hovedtyngden av behovet for behandling som ikke tilbys ved eget sykehus. Det er altså en betydelig andel av denne utgiftsposten som ikke skyldes slike forhold. Analysen viser også at ortopedisk inngrep som det ikke er faglige årsaker til at behandlingen skjer hos andre, utgjør en like stor andel av gjestekostnadene. Det synes å være både kapasitetsproblemer og utilfredsstillende servicenivå som kan forklare dette. I tillegg er det viktig å merke seg at dette er en problemstilling som har økt kraftig det siste året. Utviklingstrekkene i forhold til gjestepasienter tyder på at slik bruk er økende. Økningen skjer i forhold til andre sykehus i Helse Vest, mens bruken av eksterne sykehus er stabil eller svakt nedadgående. I tillegg har det i det siste året vært en betydelig økning ved Colosseum klinikken i Stavanger. Det er noe uklart hvorfor dette har skjedd, men kan være relatert til Raskere tilbake - prosjektet. 4
Helse Vest RHF har besluttet å opprette en regional vurderingsenhet for søknader om rehabiliteringsopphold i private institusjoner. Denne skal knyttes til Det Regionale kompetansesenteret for habilitering og rehabilitering i Helse Bergen HF som planlegger oppstart i juni 2010. Enheten skal i første omgang vurdere alle søknader fra fastleger (som utgjør 40-75% av søknadene), men senere alle søknader. Hensikten er å sikre en lik behandling av søknadene og fortrinnsvis kanalisere de til institusjoner som Helse Vest RHF har avtale med. På områder der disse institusjonene ikke har tilbud, vil de evt. benytte andre institusjoner. Dette vil også danne grunnlag for mer aktiv styring av hvilke tilbud en ønsker at institusjonene skal utvikle. Helse Vest RHF har anslått at dette vil gi en gevinst for alle helseforetakene i Helse Vest på til sammen ca 10 mill i 2010. Internt i Helse Stavanger HF har vi startet opp med å informere og påvirke våre ansatte slik at pasienter med behov for rehabiliteringsopphold fortrinnsvis skal søkes til institusjoner som har avtale med Helse Vest RHF. På bakgrunn av ovenstående vil adm.direktør angripe utfordringene slik det oppsummeres nedenfor: 1. Analysene av gjestepasientoppgjøret viser en betydelig kostnad relatert til ortopedi. For 2009 vil dette basert på 80 % DRG utgjøre 80-90 millioner NOK. Dette er aktivitet som vi primært både kunne og burde ha tilbudt befolkningen i eget helseforetak. Det synes å ligge en god gevinstmargin ved slik aktivitet. Dette inntektstapet kommer for Helse Stavanger i tillegg til de rene utgifter til betaling for gjestepasientene. Det bør derfor ved SUS gjøres en nysatsing i forhold til ortopedi. Dette bør omfatte en styrking av legeressurser innenfor samlet tildelte NR-numre for foretaket, operasjonskapasitet og et arbeide for å rekruttere nødvendig personale. Det er derfor opprettet et ortopediprosjekt i Kirurgisk divisjon. Målet er å utrede og legge til rette for å fjerne minst 75 % av gjestepasientkostnadene innen ortopedi. 2. Helse Stavanger har også et for dårlig utbygget dagkirurgisk tilbud. Arbeidet med å styrke dette skal fortsette under forutsetning av tilførsel av NR-nummer. Foretaket trenger 9 nye NR-nummer for å realisere dagkirurgiprosjektet. Foreløpig er vår søknad til Helse Vest RHF om dette avslått. Adm.direktør vil følge dette opp på nytt. 3. Sykehuset må generelt arbeide med å oppnå et høyt servicenivå og god falighet i sitt behandlingstilbud. Dette vil sikre at vi er det foretrukne tilbud for befolkningen i vårt ansvarsområde og dermed redusere gjestepasientkostnadene. 4. Analysene av gjestepasientkostnadene har vist viktige data for planlegging av aktivitet og budsjettering. Adm.direktør vil initiere etablering av en regelmessig overvåking av gjestepasientkostnadene på et detaljert nivå. 5