Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner)



Like dokumenter
Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

God forvaltning av landbruket

tradisjon og nasjonalt spisskammer Midtnorsk Havbrukslag Kirsten Indgjerd Værdal Landbruksdirektør i Nord-Trøndelag Landbrukseiendom?

Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Norsk Landbuksrådgiving: SKRÅblikk fra Bioforsk. Nils Vagstad

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

Hvorfor produsere mat i Norge?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Regjeringens arbeid med investeringsvirkemidlene i landbruket

Med blikk på grønt- og bærproduksjonene. Stø kurs og auka produksjon

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Departementsråd Olav Ulleren

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Verdiskaping fra jord til bord. om landbruk og matindustri i Vestfold

Muligheter for vekst i potetsektoren

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

FYLKESMANNEN I SOGN OG FJORDANE. Potensiale for auka matproduksjon i Sogn og Fjordane

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

Ny landbrukspolitikk konsekvenser for forvaltningen?

Vi får Norge til å gro!

Bernt Skarstad : Leder av prosjektgruppe Arktisk Landbruk. Arktiske Strategier. Presentasjon : Arktisk Landbruk prosjekt Samhandling mot felles mål

Fiskeflåte. 1. I forbindelse med strukturutviklingen i kystfiskeflåten ber fylkestinget om Fiskeri- og kystdepartementet:

Bondelagets rolle i arbeidet med utvikling av norsk økologisk landbruk!! Birte Usland Norges Bondelag Dialogmøte Gardermoen 22 okt 2015

Ny landbruksmelding og Verdiskaping i landbruket i Hedmark og Nord-Østerdalen

En framtidsretta jordbruksproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Sak 023/12 Innspill til jordbruksoppgjøret 2012

Foto: Åsmund Langeland. Landbruket i Stange

TELEMARK BONDELAG ÅRSMØTE 19 MARS 2011

INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innsigelsesinstituttet ved Fylkesmannen Oslo Akershus: ivaretakelse av nasjonale verdier

Årsmøtet i Norske Felleskjøp 2015

DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT

HØRINGSINNSPILL TIL SKOLEBRUKSPLANEN MARIN SEKTOR I HORDALAND

Hva slags beitenæring vil vi ha i Norge? Landbruksdirektør Tore Bjørkli på vegne av Landbruks- og matdepartementet. Beitekonferansen 11.

Økt matproduksjon arktisk landbruk en del av løsninger

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Forskrift om endring av forskrift om kvoteordningen for melk

Rogaland fylkeskommune Postboks STAVANGER

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management

Internasjonale trender og nasjonal tilpasning Hvordan ser norsk landbruk ut i 2030? Ole Gjølberg Handelshøyskolen ved NMBU 28.

MATPRODUKSJON OVER HEILE LANDET? Sogn og Fjordane Bondelag Anders Felde

Verdiskapingen i landbruket i Rogaland

Leders tale på Østfold Bondelags årsmøte 2016

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Landbrukets utvikling siden 1950; utviklingstrekk av betydning for vannkvaliteten. Seminar Norsk Vannforening Ås 6. nov Hans Stabbetorp

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Beregning av arbeidsforbruk i jordbruket for Produktivitetskommisjonen

Retningslinjer for behandling av IBU-søknader i Hedmark i 2016 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark

Jordbruksmelding 2016 «Endring og utvikling En fremtidsrettet jordbruksproduksjon» eller et massivt angrep på landbrukspolitikken?

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Skognæringa i Trøndelag

Handlingsprogram næring 2015

Atomberedskap i landbruket Tiltak i planteproduksjon. Sellafield seminar Svanger Arne Grønlund Bioforsk Miljø

Regionalt bygdeutviklingsprogram Innlandet Valdres 25. mars 2019

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl Sted: Narvik

Innspillsmøte til ny Stortingsmelding Bærekraftige byer og sterke distrikter

Regionalt bygdeutviklingsprogram for Troms og Finnmark

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Verdiskaping i landbruk og landbruksbasert virksomhet i Oppland

Hedmarks grønne gull. Margrete Nøkleby Hedmark Bondelag

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/ A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen ( )

Hedmark har unike muligheter for å bidra til økt matproduksjon hva må til? Einar Myki Leder Hedmark Bondelag

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, Seminar Rica Hell Hotell , Siv Karin Paulsen Rye

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Korn, kraftfôr og markedsregulering i kornsektoren. Kontaktseminar NMBU-studenter


FORPROSJEKT: ARKTISK BÆRPRODUKSJON

Landbrukspolitikk. Marit Epletveit, Rogaland Bondelag

Økonomisk rådgivning. overfor framtidas bønder. Alle bønder tar sine avgjørelser i skjæringspunktet mellom økonomi og psykologi

Forskningens betydning for det norske næringsliv

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

Nettverkssamling Elverum 28. november Erik Ilseng FM i Hedmark, landbruksavdelingen

TRONDHEIMSREGIONEN en arena for samarbeid. Bård Eidet, daglig leder Trondheimsregionen

Innst. 77 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. 1. Sammendrag. Dokument 3:12 ( )

FORSLAG PLANPROGRAM KOMMUNEDELPLAN FOR NÆRING

Hvordan nå målet om økt norsk kornproduksjon. Nils Vagstad

Verdiskaping og samferdsel

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Saksbehandler: Britt Johnsen Pedersen Arkiv: X70 Arkivsaksnr.: 15/2372. Formannskapet

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

Samarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune

Forfall meldes på tlf eller e-post til sentraladministrasjonen, som sørger for innkalling av varamenn.

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Økt matproduksjon på norske ressurser

VIRKSOMHETSPLAN

Årsmøteutsendinger, gjester ansatte og presse. Velkommen til årsmøtet til Oppland Bondelag her på Skei

Bernt Skarstad Arktisk Landbruk 1

Utfordringer og muligheter

Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse og styring i jordbruket. Gro Volckmar Dyrnes Riksrevisjonen oktober

Innherred samkommune

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Transkript:

Omsetning, verdiskaping og sysselsetting i jordbruket (faste 2010-kroner) 2004 2007 2010 Nord-Trøndelag Omsetning, mill. kr 3 259 3 523 3 736 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 532 1 615 1 510 Verdiskaping (nettoprod.) mill. kr 1 235 1 307 1 182 Sysselsetting (årsverk) 5 234 4 674 4 326 Sør-Trøndelag Omsetning, mill. kr 2 347 2 382 2 382 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 1 132 1 122 1 009 Verdiskaping (nettoprod.) mill. kr 912 916 793 Sysselsetting (årsverk) 4 434 3 667 3 267 Trøndelag samlet Omsetning, mill. kr 5 606 5 905 6 117 Verdiskaping (bruttoprod.) mill. kr 2 664 2 737 2 519 Verdiskaping (nettoprod.) mill. kr 2 147 2 223 1 975 Sysselsetting (årsverk) 9 668 8 341 7 593

Økt bærekraftig matproduksjon 20 % 30 %

1959 1962 1965 1968 1971 1974 1977 1980 1983 1986 1989 1992 1995 1998 2001 2004 2007 Avlingsstagnasjon? 1 800 000 1 600 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0

Selvforsyningsgrad

160 000 da, 8 200 da pr år

Dyrkbar jord i Sør-Trøndelag

Potensialet for nydyrking i fylket Potensiale: 1 100 000 da, derav 460 000 da myr 855 358 da

Hvor finner vi kornproduksjon i dag

Framtidsbilder 2030

Politiske tiltak Produksjon Trend Potensial Realisme Juridisk Som i dag Deregulering (også av jakt på rovdyr ) Budsjettstøtte Som i dag Økende Økt investeringsstøtte første 5-10 år Deregulering Importvern og prisstøtte Som i dag Styrking Under press Under press Større krav for å få støtte Markedsregulering Som i dag Økt omsetningsavgift Deregulering Red omsetningsavgift Produksjonsregulering Som i dag Deregulering Deregulering Regionalisering Som i dag Økt regionalisering 2 deling noe mer regionalisering Miljøtiltak og dyrevelferd Som i dag Deregulering Økende regulering Korn-grovfôr Som i dag Vridning mot grovfôrproduksjon + økt kraftfôrimport Ala som i dag, økt kraftfôrimport

Næringas tiltak Produksjon Trend Potensial Realisme Kompetanseheving Som i dag Fokus for alle; økt FoU, eutd, kursing, helhetlig rådgivningssatsing Økt skille mellom produsentene, større variasjon Driftsledelse Som i dag Profesjonalisering 2-deling; - proffbonden - deltids-/hobbybonden Produsentmiljø Som i dag Styrking Heltidsbøndene samles mer Under press lite å gjøre noe med, noe 2-deling Samvirke Som i dag Tiltak for økt oppslutning Press på samvirke Rekruttering Som i dag Økt positivisme og framtidstro Økt negativisme Produktivitetsendring Som i dag Økt produktivitet Økt produktivitet i enkelte områder og for enkelte produksjoner, stagnering for andre Samarbeidspartnere Som i dag «Integrasjon» «Outsourcing»

Konsekvenser generelt Geografisk fordeling av produksjon Holdninger hos trønderbonden Trend Potensial Realisme Ala som i dag, noe mer i Trøndelag, Rogaland og på Østlandet, mindre på Vestlandet og Nord-Norge Delt; noen satser og mange legger inn årene Trøndelag på bekostning av andre deler av landet, bl.a. Nord- Norge og Vestlandet. Tar i bruk hele Trøndelag Positivisme og framtidstro Trøndelag, Rogaland og Østlandet øker noe på bekostning av Vestlandet og Nord-Norge Marginale områder går ut av produksjon Delt; noen satser og mange legger inn årene Økonomi for trønderbonden Lav lønnsomhet Økende risiko Redusert soliditet Bedring i lønnsomhet Økende risiko Redusert soliditet Lav lønnsomhet Økende risiko Redusert soliditet Verdiskaping Sysselsetting Ringvirkninger Status quo Sterk reduksjon Avtagende Økende Opprettholdes Økende Reduksjon relativt sett Sterk reduksjon Redusert Strukturutvikling Produksjonsform Produksjonsmiljø Produksjonsregulering Sterk Intens- og ekstensivering Forvitring Press på regelverk Sterk Intensivering Styrking Deregulering Sterk Intens- og ekstensivering Forvitring, hele grender faller ut Press på regelverk Andre utviklingstrekk Produksjoner som kan kombineres med annet arbeid opprettholdes Press på arbeidsintensive produksjoner Økt fôrtransport Fokus på arbeidsintensive produksjoner i Trøndelag Økt fôrtransport Økende profesjonalisering kombinert med ulike inntektskombinasjoner Økt fôrtransport

Konsekvenser for enkeltprodukt i Trøndelag Produksjon Trend Potensial Realisme Melk Redusert betydning Redusert sysselsetting Norges ost- og smørlager 1/3 av norsk produksjon Opprettholdt sysselsetting? Bygging av foredlingskapasitet Redusert betydning Redusert sysselsetting Rødt kjøtt Redusert beiting Utfordringer for storfekjøttproduksjon, 70- tallsfjøsene stenger etter hvert Økt beiting, ingen rovdyr Redusert beiting Noen store satsinger Hvitt kjøtt og egg Økt betydning Salderings-post ihht spredeareal Som i dag Frukt og grønt Status quo Økt produksjon Økt sysselsetting Korn Utkonkurrerer husdyrene Salderings-post for arealbruk Økt profesjonalisering

Hva må til for å komme til felles målbilde for matproduksjon i Trøndelag i 2030? Tiltak for næringa Tiltak for regionalt virkemiddelapparat Tiltak for nasjonal landbrukspolitikk

Næringa Vise profesjonalitet og bli bedre bedriftsledere Samarbeid: maskin, gjødsel, agronomi/vekstskifte Økte krav til rådgivningsapparatet Bedre koordinert bestillerolle til politikerne Stolte og profesjonelle bønder og produsentmiljø Kompetanseklynger og produsentmiljø Kvalitet på produktene Kompetent praksis; hva gjør de beste bedre? Fokus på grovfôr stor del av produksjonskostnadene

Regionalt Mer økonomi inn i produksjonsrådgivningen Områdeutvikling; samordning av virkemiddelbruk i spesielle områder Kompetanseløft Samordning og samhandling av kompetanse Prosjekt storfekjøtt

Nasjonalt Pris Nasjonal ekspertgruppe for optimaliering av forholdet mellom produksjonen; melk-storfekjøtt, korn/kraftfôrgrovfôr Investeringstilskudd dobling Styrking av velferdsordningene Kvoteordningen

Trønderbonden er mangfoldig Den kreative bonden Den ekspansive samvirkebonden Den fornøyde bonden Den slitne bonden Den miljøorienterte bonden Den gretne bonden

Naturgrunnlaget er forskjellig

Andel av kornarealet fordelt på ulike teigstørrelser

Folkefjøs Robotfjøs