FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 5898 28.11.2005 GJENSIDIGE KOMBINERT Tapt/skadet innbo delvis avslått erstattet - str.l. 317. Sikredes leilighet ble 29.1.02 utsatt for en brann som medførte at innboet ble skadet og/eller gikk tapt. Sikrede meldte skaden til selskapet samme dag og fremsatte et erstatningskrav på ca kr 340.000. Etter møte med sikrede anførte selskapet at store deler av innboet måtte være anskaffet med inntekter fra ulovlig virksomhet, nemlig omfattende bilsalg, som ikke var rapportert som inntekt til skattemyndighetene. Erstatningen måtte derfor etter selskapets mening begrenses til kr 50.000 for ikke å komme i konflikt med str.l. 317 om heleri. Sikrede bestred dette og viste til at bilsalget ikke var så omfattende at han hadde kommet over skattebestemmelsenes fribeløp, samt at han hadde fått sosialstøtte siden 1992, fått innbo i gave, lånt penger av foreldrene og kjøpt innbo på avbetaling. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Ca kr 290.000. Forsikringsskadenemnda bemerker: Det skal atskillig til for å nekte å utbetale erstatning når det vitterlig har inntruffet et forsikringstilfelle, og det er tale om en lovlig tegnet forsikring, jfr. ut. 3600. I denne saken har selskapet som begrunnelse for ikke å betale ut erstatning ut over kr 50.000, hevdet at selskapet ikke kan betale ut erstatning for gjenstander som er tjent på ulovlig virksomhet, jfr. str.l. 317 om heleri. Det er en sikker regel i strafferetten at påtalemyndigheten har en meget streng bevisbyrde før noen skal kunne dømmes til straff. Etter nemndas mening må selskapets bevisbyrde, når det gjelder å nekte å utbetale erstatning på grunnlag av påstått straffbare handlinger i forbindelse med anskaffelsen av de gjenstander som er meldt tapt eller skadet være like streng. Foreligger det en straffedom i den forbindelse, må selskapet kunne legge denne til grunn, men er ikke det tilfellet, må i alle fall de bevis som selskapet legger til grunn, være etterrettelige på samme måte som bevis i en straffesak. I denne saken har selskapet, så vidt forstås, i det alt vesentlige lagt til grunn de opplysninger som er nedtegnet i internt notat etter møte 12.3.02. Dette notatet er imidlertid ikke kvalitetssikret ved at det er gjennomlest eller bekreftet riktig på annen måte av sikrede og har derfor liten bevisverdi. Sikrede har senere bestridt bl.a. opplysningene om omfanget av salget av biler, som uansett virker så spesielt at det synes åpenbart at det må foreligge en misforståelse, uten at nemnda tar standpunkt til hvem som har ansvaret for denne. Det må uansett foreligge en nær forbindelse mellom de påberopte straffbare handlinger og anskaffelsen av de tapte gjenstander. Dårlig økonomi, som generelt gjør at det er grunnlag for en viss skepsis mht. til hvordan gjenstandene kan være anskaffet, er ikke tilstrekkelig i så måte. Her er det selskapet som har bevisbyrden for at det foreligger en konkret sammenheng. Side 1 av 7
I denne saken foreligger det, så vidt forstås, verken noen straffedom, eller noen politietterforskning med henblikk på å avdekke mulige straffbare handlinger. Nemnda har da problemer med å se hvordan selskapet på dette grunnlag kan fri seg fra ansvar. Som det heter i dom av Agder lagmannsrett trykt i RG 2002 s 1325 (som gjaldt anskaffelse av en båt og skatteunndragelse): Slik lagmannsretten ser det, har As økonomiske stilling i alminnelighet blitt forbedret ved at han ikke har betalt skatt. Det er likevel ikke sannsynliggjort at skatteunndragelsen har vært en nødvendig forutsetning for ervervet av båten. Vesta har heller ikke søkt å påvise at så er tilfelle. Båten står ikke i noen nærmere forbindelse med utbyttet av skatteunndragelsen enn andre av As formuesgoder. Straffeloven 317 tar ikke sikte på tilfeller som dette, og det virker svært kunstig å bedømme utbetalingen av forsikringssummen etter tyveri av båten, en ordinær transaksjon etter forsikringsavtalen mellom partene, som mulig straffbar hvitvasking av utbyttet ved skatteunndragelse. Om Vesta skulle kunne nekte å utbetale forsikringen med en slik begrunnelse, måtte det påvises en helt annen klar og konkret tilknytning til straffbare forhold enn det som er aktuelt i denne saken. Heller ikke i denne saken kan nemnda finne at det er tilstrekkelig klar og konkret tilknytning mellom de påståtte straffbare forhold og anskaffelsen av de skadete gjenstander, til at selskapet kan avslå erstatning på dette grunnlag. En annen sak er at det er sikrede som har bevisbyrden for at opplysningene i skademeldingen er riktige både mht. til alder og eierskap. Nemnda går ut fra at sikrede og selskapet på basis av nemndas uttalelse vil kunne se på skadekravet en gang til med henblikk på å komme frem til riktig erstatningsbeløp. Konklusjon: Sikrede gis delvis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Lundgaard (formann), Engstrøm, Fritzø, Bjønness og Skofteland. Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20023593 SS(JU) av 16.8.2005. Saken gjelder Gjensidiges forståelse av heleribestemmelsen i str.l. 317. Sikredes leilighet ble 29.1.02 utsatt for en brann som medførte at innboet ble skadet og/eller gikk tapt. Sikrede meldte skaden til selskapet samme dag og fremsatte et erstatningskrav på ca kr 340.000. Sikrede var i møte med selskapet 12.3.02 med det formål å gjennomgå skademeldingen. Fra møtereferatet siteres: Sikrede er plaget med en lungesykdom. Han husker ikke navnet på denne. Han har behov for operasjon. Han føler seg syk nå under møtet. Sikrede fikk beskjed om at han måtte si fra dersom han begynte å føle seg dårlig. Sikrede er i utgangspunktet trygdet, men på grunn av at han forsøkte seg på en jobb i 6 måneder, mistet han trygden. Han har nå søkt om ny trygd. Han får nå sosialstønad. Han selger i tillegg 5-6 biler i uken. Dette dreier seg om biler i prisklassen 5000-10000. Han kjøper inn biler som er klare for vraking og reparerer disse. Han oppgir alt over minstegrensen på sin selvangivelse. Side 2 av 7
Han får 3500-4200 i livsopphold. I tillegg får han støtte til bolig kr. 5200 i tillegg får han dekket strøm og andre faste utgifter. Sikrede husker ikke hvor mye han fikk i trygd. Han har ingen andre faste utgifter enn noen småting som videoklubber. SKADEOPPGAVEN Sourroundanlegg kr. 8300 oppgitt kjøpt på Dette kan stå registret både på sikrede og hans mor. Mye av det FT kjøper står registrert på andre personer. Bakgrunnen for dette er at hans mor ofte er med han og handler. Sikrede er sikker på at det står Pioner på basshøytalerne. Han er ukjent med at det stod B på noen av høytalerne. Det er hans bror som har montert opp dette stereoanlegget. Mobiltelefoner og Playstation med spill er kjøpt i Danmark av sikredes foreldre. Han vet ikke hvor i Danmark dette er kjøpt. Han vet ikke om hans foreldre har kvitteringer på dette. Telefonene var av typen Nokia 8310. Sikrede benyttet kontantkort. Sikrede husker ikke det telefonnummeret på disse telefonene. Sikrede pleier å kjøpe startpakker. Opplysningen vil derfor ikke ha hans telefonnumre. Sikrede bruker kontanter når han betaler det han kjøper gjenstander. Han mener bankkort er noe tull. Han bruker ikke sin bankkonto i A Sparebank. Når han fikk utbetalt trygden pleide han å ta den ut med en gang. Sikrede har opplyst at han har kjøpt inn det meste av gjenstandene i løpet av de siste 2 årene. Han opplyser at har jobbet som en gal for å selge biler for å anskaffe seg alt dette. Han har lite behov for søvn. Han har nærmest jobbet døgnet rundt. Han har ingen oversikt over hvor mye penger han har handlet for de siste årene. Når han har lyst på noe, kjøper han inn en bil som han reparerer og selger. Stort sett alt han har kjøpt inn er kjøpt med penger han har tjent på å kjøpe og selge biler. Han hadde dokumentasjon på alt han har kjøpt og solgt av biler. Dette er nå oppbrent. Papirene lå på soveromsgulvet i en papirmappe som lå ved siden av sengen. Han hadde også noe liggende i en skuff på kjøkkenet, den første skuffen i kjøkkenbenken, nærmest døra. Sikrede markedsfører ikke sine biler i aviser. Han setter bilene i veikanten der han bor og merker dem med bil til salgs. Han selger også via venner som tipser andre om salgene. Sikrede har god greie på biler. Han har ingen utdannelse innen dette, men er selvlært. Sikrede går rundt med konstante smerter. Han er utslått flere dager i uken. Han kan bli bedre med operasjon som han har ventet på i 3 år. Sikrede ble gjort oppmerksom på at Gjensidige NOR har behov for de telefonnumrene som ble benyttet på mobiltelefonene og de kvitteringene på telefonene og Playstation med spill som hans foreldre kjøpte. Sikrede reparerer bilene hos P maskin. Dette blir drevet av noen kamerater av sikrede. Hans foreldre benytter også kontanter som betalingsmiddel. Selskapet tilskrev så sikrede 21.3.02 og avslo erstatning for innboet utover kr 50.000 som allerede var utbetalt: De har i Deres skademelding meldt tapt gjenstander for ca. kr. 340.000. I henhold til skadeoppgaven har De i løpet av 2000 og 2001 kjøpt gjenstander for mer enn kr. 180.000. I denne perioden har De opplyst å hatt inntekter fra arbeidsledighetstrygd og sosialkontor. I henhold til opplysninger fra Dem selv, har De, i tillegg til ytelsene fra sosialkontoret og trygdekontoret, tjent penger på omsetning og reparasjon av biler, De har oppgitt at De har solgt 5-6 biler i uken og i perioder har jobbet som "en gal". De har oppgitt at nesten alt De har kjøpt de siste årene har vært med midler De har tjent på denne virksomheten, da ytelsene fra det offentlige ikke har vært tilstrekkelige til å kjøpe noe som helst ekstra. Vi anser den virksomheten de har drevet med kjøp, salg og reparasjon av biler som næringsvirksomhet. Dette medfører regnskapsplikt og registreringsplikt. Vi kan ikke se at noe av dette er gjort, og vi er av Side 3 av 7
den oppfatning at Deres "næringsvirksomhet" er å regne som ulovlig virksomhet. For 1999 og 2000 står De registert med kr. 0 i inntekt, formue og betalt skatt. Gjensidige Nor Forsikring kan ikke utbetale erstatning for gjenstander som er tjent på ulovlig virksomhet uten å komme i konflikt med straffelovens 317 om heleri. Det er i tillegg flere poster som har en dårlig dokumentert opprinnelse. Dette gjelder blant annet Pioner surroundanlegg kjøpt på, mobiltelefoner kjøpt i Danmark på ukjent sted. Vi har derfor besluttet å avslå Deres erstatningskrav ut over det De allerede har fått utbetalt. De har allerede fått utbetalt kr. 50.000 i erstatning. Dette anser vi som oppgjør for gjenstander som de har fått i gave og gjenstander som de kan ha anskaffet med midler fra trygdekontor og sosialkontor. Sikrede ved sin advokat klagde saken inn til FKK 3.10.02. Angående anskaffelsen av innboet ble følgende påpekt: Flere av disse gjenstandene hadde han mottatt i gave fra venner og bekjente. Noen av gjenstandene skulle han også nedbetale avdragsvis over tid. Dette gjelder bl.a. salonggruppen. Gjensidige forsikring har lagt til grunn at sikrede har oppebåret ulovlig inntekt ved reparasjon og salg av biler. I brevet av 22.03.02 fremgår det at han skal ha solgt 5-6 biler i uken og i perioder har jobbet som "en gal". Dette er overhodet ikke riktig. Det er helt urealistisk og faller på sin egen urimelighet at en person har kunnet reparere og selge biler i dette omfang hver enkelt uke. Sikrede har ikke noe eget verksted og utsalgssted. Han har fikset biler hjemme på gårdsplassen, og de bilene har solgt videre etter selv og ha brukt dem en periode, har han stort sett solgt til venner og bekjente. Det må også påpekes at sikrede bor på Dette er et lite sted med få innbyggere, slik at det er helt umulig å tenke seg at det skulle være marked for omsetning i den størrelsesorden som er lagt til grunn i brevet. Sikrede driver ingen næringsvirksomhet i den forstand at han oppebærer skattepliktige inntekter som ikke er blitt beskattet. For sikrede så er dette en hobbyvirksomhet. Det er snakk om et salg på årsbasis på maksimalt 5-6 biler. Hvor stor gevinst han har hatt i det enkelte tilfellet har variert mellom kr. 5.000 til kr. 10.000. Dette er biler han selv har eid og brukt, slik at det dreier seg om skattefri gevinst i medhold av skattelovens 9-3, første ledd, bokstav a. Sosialkontoret er informert om at han er interessert i biler, og at han prøver å oppnå noe gevinst ved å reparere gamle biler han selv eier for så senere å selge dem og kjøpe seg et nytt oppussingsobjekt. De har ikke hatt noen innvendinger mot dette. Flere av eiendelene som ble ødelagt i brannen, var kjøpt gjennom flere år. Som et eksempel kan nevnes at CD-ene var samlet helt fra han var tenåring. Sikrede var ved brannen fylt 30 år, og han hadde bygd opp denne samlingen i mer enn 15 år. Denne CD-samlingen har en verdi på kr. 45.000 som alene nesten utgjør hele den erstatningen han har mottatt på kr. 50.000. All sannsynlighet tilsier at en voksen mann på 30 år har verdier for mer enn kr. 50.000 selv om han ikke har hatt skattepliktig inntekt de siste årene. Han har dokumentert at han har hatt inntekt fra salg av egne biler, og han har også mottatt sosialstønad. Før denne tid hadde sikrede inntekt, og det medfører ikke riktighet at de gjenstandene han eide skal være ervervet med ulovlig inntekt, jf. strl. 317 om heleri. FKK tilskrev så selskapet og kommenterte at selskapets innsigelse på bakgrunn av heleribestemmelsen i str.l. 317 reiser to problemstillinger: har selskapet sannsynliggjort at sikrede har hatt svart inntekt ved salg av biler, og kan det i så fall her begrunne et avslag om erstatning med Strl. 317. Til den første av disse problemstillingene kommenterte FKK: Til orientering for selskapet har Forsikringsskadenemnda behandlet en liknende sak tidligere, FSN 3545. Kopi ligger vedlagt. Nemnda uttalte der at selskapet har en streng bevisbyrde. Da det gjaldt hvorvidt selskapet kan begrunne sitt avslag med at erstatning kan medføre heleri, kommenterte FKK: Side 4 av 7
For at selskapet skal kunne avvise ansvar må det være fare for at det gjør seg skyldig i heleri. Forsikringsskadenemnda har i FSN 3600 uttalt at: "... Det skal... adskillig til før selskapet skal kunne avslå å utbetale etter en lovlig tegnet forsikring når det er inntruffet et forsikringstilfelle...." I herværende sak antar selskapet at sikrede har spedd på sin økonomi med svart inntekt. Det er i så fall ikke godt å vite hvilke gjenstander som er anskaffet med lovlig og ulovlig inntekt. FKK viste i denne sammenheng til at nemnda i ut. 3600 uttalte at en generell mistanke om at sikrede ikke har hatt tilstrekkelig (lovlig) økonomi til å anskaffe de forsikrede gjenstander, ikke er tilstrekkelig til å sannsynliggjøre at disse gjenstandene er kommet i hans besittelse gjennom en ulovlig handling. Selskapet skrev tilbake til FKK: Sikredes forklaring vedrørende bruktbilsalget er nærmest en erkjennelse av bedrageri mot både sosialkontoret, trygdekontoret og ligningsmyndighetene. Han har videre opplyst at han har kjøpt stort sett alt av gjenstander de 2 siste årene forut for brannen og at dette er betalt med penger han har tjent på kjøp og salg av biler. Det er ikke mulig å anskaffe disse gjenstandene over så kort tid med hans offisielle inntekter. Selskapet viste til at saker, hvor forsikringsselskapene avslår erstatning med bakgrunn i str.l. 317, er et område med begrenset rettspraksis og at det er et behov for domstolenes retningslinjer. Selskapet anførte videre at saker av denne typen krever en omfattende bevisførsel for å bli belyst skikkelig særlig med tanke på vitner og at skriftlig saksførsel, som ved FKK og nemnda, dermed er uegnet. Selskapet avsluttet: I denne saken vil det også være et spørsmål om hvem som har krav på erstatning. Ut i fra sikrede sin forklaring har han solgt og reparert så mange biler at det er unndratt skatt og merverdiavgift. Saken kan utløse politietterforskning og det kan komme krav fra ligningsmyndighetene. Sikrede tilskrev så FKK og forklarte at han ikke har kjøpt innbo for svarte penger. Han viste til at man har lov til å tjene en viss sum i året skattefritt, samt at hans foreldre har tatt opp et lån på kr 90.000 til ham. I 1996 hadde han videre en beskattet inntekt på ca kr 57.000. Sikrede oversendte også utskrifter fra vegvesenet, som viste noen av de bilene han hadde solgt fra 1990 og fremover, påtegnet om lag hvor mye han hadde tjent på hvert salg. Han anførte at han aldri har påstått at han har solgt 5-6 biler i uken, men 5-6 biler i året. Oversendt ble også utskrift fra sosialkontoret som viste hvor mye sikrede hadde fått i div. støtte fra 1992, beløpende til totalt kr 535.066 pr. 24.5.04. Selskapet gjennomgikk sikredes forklaring og skrev til FKK: Den forklaringen stemmer ikke overens med det han har hevdet tidligere. Den stemmer heller ikke overens med skadeoppgaven hvor det fremgår at han har kjøpt gjenstander for til sammen kr. 180.000 i 2000 og 2001, og at han har brukt penger han har tjent på bruktbilsalg til å kjøpe disse. I denne saken er det mange av opplysningene fra sikrede som ikke stemmer overens med hverandre. Hvilke opplysninger som er riktige og hvilke som er uriktige er det ikke mulig å avgjøre. Dersom han har gitt uriktige opplysninger om alderen på gjenstandenen i skadeoppgaven, kan dette være svik. Dersom opplysningene fra skadeoppgaven er riktige, er hans inntektsopplysninger uriktige. Dette kan da være trygdebedrageri, bedrageri mot sosialkontoret og skatteunndragelser. Vi er fortsatt av den oppfatning at dette er en sak som krever en omfattende bevisføring for å få klarlagt faktum og at saken ikke egner seg for en avgjørelse ut i fra den skriftlige dokumentasjonen som forefinnes. Side 5 av 7
FKK stilte saken i bero i påvente av lagmannsrettsdom LB-2004-3515. I denne saken fikk selskapet medhold i at det kunne avvise å foreta utbetaling, da sikrede var kjent med at den forsikrede gjenstand var anskaffet med midler opptjent ved straffbar handling. FKK viste til dommen og skrev videre til selskapet: I herværende sak hevder selskapet at sikrede hadde anskaffet seg de gjenstandene som ble stjålet med "svarte" penger. Hvorvidt dette medfører riktighet har jeg ingen klar mening om. Det er imidlertid ingenting som tyder på at det er noen likningsmyndigheter som vil likne sikrede for de angivelig "svarte" pengene han har tjent. Videre er det litt uklart for meg hvem som har bevisbyrden for hva slags midler sikrede benyttet for å anskaffe seg sine gjenstander. Dersom det forutsettes at sikrede skaffet seg sine gjenstander med "svarte" penger forstår jeg det slik at selskapet likevel er ansvarlig for å utbetale erstatning, men at staten kan ta dekning for sitt skattekrav i den. Problemet i så måte er, som nevnt, at likningsmyndighetene neppe vil foreta noen likning av "svart" inntekt hos sikrede og fremsette noe skattekrav. Det er dessuten neppe noen som har noen kvalifisert mening om størrelsen på den angivelig "svarte" inntekten. Videre forstår jeg det slik at den differansen som er igjen av erstatningen, etter at det er gjort fradrag for skatt, vil tilfalle sikrede. Da ingen vet hvor stor denne differansen er - fordi ingen vet hvor stort skattekrav likningsmyndighetene kan fremsette - har selskapet ikke foretatt noen utbetaling. Selv om ovennevnte dom vil ha betydning i denne saken er jeg i tvil om hvilke konsekvenser den vil ha. Med bakgrunn i dette vil jeg derfor foreslå at saken blir fremlagt for Forsikringsskadenemnda til vurdering. Selskapet svarte: Vi deler Deres vurdering i ovennevnte brev. Sikrede vil ha krav på erstatning for den delen av kravet som anskaffet med hvite penger og at skattemyndighetene vil ha krav på resten. Vi kan ikke si noe om størrelsen på et eventuelt skattekrav. Det er utbetalt kr. 50.000 av et erstatningskrav på kr. 340.000 i saken. Dette er et beløp vi har satt skjønnsmessig for å være sikre på at selskapet ikke kommer i konflikt med strl. 317. Vi har i dette medregnet det sikrede har fått i gaver. I denne saken har vi basert oss på opplysninger som sikrede selv har gitt til selskapet. Sikredes regnestykke går ikke opp uten at han gav oss delvis riktige opplysninger om inntektene fra bilsalget, eller at han har gitt oss uriktige opplysninger om tingenes alder eller skadeomfanget. Etter at han fikk opplysninger om at gjenstander kjøpt for svarte inntekter medførte at han ikke kan fikk erstattet disse, har han endret forklaring om sine inntektsforhold. Dette kan være svik, jfr. FAL 8-1,2. ledd. Vi vet derfor ikke om sikrede gav oss riktige opplysninger i de møtene vi har hatt, og om han nå gir uriktige opplysninger, eller om det er omvendt. Selskapet gjentok videre sin anførsel om at saken ikke kunne løses utenfor domstolene, samt at det saken var av stor prinsipiell betydning, og at det var behov for rettspraksis på området for å trekke opp retningslinjer for bransjen. Selskapet avsluttet: Når deler av de tapte gjenstandene er anskaffet med midler som er tjent på en straffbar skatteunndragelse kan ingen pålegge noen å utbetale erstatning uten at størrelsen på den svarte inntekten er avklart. Dette vil være å pålegge noen å begå et straffbart heleri. Nemnda bes etter dette om å ta stilling til hvorvidt det er sannsynliggjort at sikredes brannskadde eiendeler er anskaffet med inntekter fra ulovlig virksomhet og om dette medfører at selskapet for en stor del må avslå å erstatte disse for å unngå å komme i konflikt med heleribestemmelsen i str.l. 317. Side 6 av 7
Tidligere uttalelser: 3545 3600 Side 7 av 7