ARBEID MED INTENSJONSAVTALE



Like dokumenter
DISKUSJON FØRSTEUTKAST INTENSJONSAVTALE

NABOPRAT RANDABERG RENNESØY - FINNØY KVITSØY. De fleste kapitlene bør ha ett hovedmål og flere mer konkrete delmål/prinsipper.

HVA ER EN INTENSJONSAVTALE?

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Hvordan kan kommuner styrke nærdemokratiet? Gode lokalsamfunn skaper vi sammen Asker 29. april 2019 Kari Sofie Bjørnsen

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

Intensjonsavtalen trår i kraft når begge kommuner har vedtatt likelydende avtaler i sine respektive kommunestyrer.

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal

FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og

Gruppeoppgave 5 dag 2

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunereformen. Dialogmøte nr 1 den 25.april Forsand, Gjesdal og Sandnes kommuner. Kommunen som samfunnsutvikler

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Kommunereformen mai 2016

Seminar kommunereformen Forsand, Hjelmeland og Forsand kommuner 4. mars Seniorrådgiver Arild Sørum Stana, KS-Konsulent as

INTENSJONSAVTALE MELLOM KOMMUNENE FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER

Nærdemokratiske organer gode redskap i nye kommuner?

Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Relevante bakgrunnsdokumenter

Østre Agder Verktøykasse

Kommunereform. Møte med kommunestyrene i Nord-Fron, Ringebu og Sør-Fron. 18. februar Petter Schou, ordfører i Spydeberg

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker P

POLITISK PLATTFORM - SVELVIK KOMMUNE - DRAMMEN KOMMUNE

Revidering av Kommuneplanens samfunnsdel og Kommuneplanens arealdel

NOTAT TIL DELTAKERNE I ARBEIDSGRUPPENE KNYTTET TIL KOMMUNEREFORMEN

FOLKEMØTE ANGÅENDE KOMMUNEREFORMEN. Leinesfjord 12. Mai 2015

Kommunereformprosessen Innherred

Status delprosjekt P1 Politisk organisering Leder Kari Sofie Bjørnsen

Muligheter og utfordringer

Intensjonsavtale Sist revidert

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune

MØTEINNKALLING FYLKESMØTE I NORD TRØNDELAG. Dato: kl. 16:00 18:00 Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal

Oppdrag Øvre Eiker. Bibliotekledermøtet 6. og 7. november 2008

Referat fra felles møte om intensjonsplan

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

Bundet på hender og føtter eller mer makt enn vi tror?

1.0 MÅL FOR DEN NYE KOMMUNEN 1.1 GENERELL MÅLSETTING 1.2 KOMMUNENS HOVEDOPPGAVER

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

Kommunereformen. Ordfører Marianne Grimstad Hansen

Prosjektplan - kommunereformen

Nærdemokratiske ordninger i nye Asker. Hvor er vi i prosessen? Hva er foreslått? Høringsspørsmål

Arbeidsgiverrollen - i sammenslåingsprosesser og fornyingsarbeid. Jorunn T. Leegaard, 9. juni 2016

Rollene som folkevalgt. Folkevalgt lederskap

KS som interesseorganisasjon og kompetansebase Verran, temamøte kommunestyret, 29. januar 2015

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Oppfølgingsmøte, nærdemokratiske ordninger

INTENSJONSAVTALE. for sammenslutning av kommunene Nordre Land og Søndre Land

FOSEN REGIONRÅD. Langsiktig plan for Fosen

Samfunnsdel

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

KOMMUNEREFORMEN - kortversjon. Karlsøy som egen kommune i framtida. Rådmannens utredning av Karlsøy-alternativet

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Aure som egen kommune. «Null-alternativet»

flekkefjord kvinesdal farsund Intensjonsavtale LISTER kommune

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Utkast pr RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

PROSJEKTPLAN KOMMUNEREFORM RØMSKOG KOMMUNE

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Arbeidsøkt 10. Samhandle med lokalsamfunnet

Digitaliseringsstrategi

Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet /15 Bystyret /15

Arbeidsøkt 6. Samhandle med lokalsamfunnet

Agenda. 1. Prosessen 2. 0-Alternativet - presentasjon Utredning av Frosta som fortsatt egen kommune Rapport TFoU 3. Intensjonsavtalen med Stjørdal

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Kommuneplan for Færder kommune

Regional og kommunal planstrategi

Medvirkning med virkning? Innbyggermedvirkning i den kommunale beslutningsprosessen. Mars 2013

Planstrategi for Vestvågøy kommune

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Nye Molde kommune. Arbeidet med lokaldemokratimodeller, 2. november Britt Rakvåg Roald, prosjektleder Nye Molde kommune

Kommunereformprosessen Innherred

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Samarbeid mellom kommunene og regionale myndigheter hva kan vi bistå med?

Intensjonsavtale mellom kommunene: Vegårshei, Gjerstad, Tvedestrand, Risør og Arendal

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Østre Agder. Sekretariatsleder Ole Jørgen Etholm

Notat med innspill fra ulike prosesser angående nærdemokratiske prosesser.

Leikanger 23. April Ole Sverre Lund

Rennesøy 2020 Fortsatt liten selvstendig kommune eller Grønn bydel i ny storkommune på Nord Jæren eller????

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Lokaldemokratiundersøkelsen - Samnanger. Stig Bang-Andersen

ÅSNES KOMMUNE. Sakspapir. Saksnr. Utvalg Møtedato 091/16 Kommunestyre Arkiv: K1-030

Demokrati, deltakelse og digitalisering. Lise Spikkeland Spesialrådgiver KS

Kommunereform et spørsmål om vilje - Utfordringene er mange. Ordfører Tore Opdal Hansen

Kommunereformen i Sør-Trøndelag

Forutsetninger for et velfungerende plansystem

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Intensjonsavtale. Struktur og hovedtemaer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Transkript:

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et mest mulig tydelig bilde av hva en ny «Utstein kommune» vil bety i praksis. De fleste kapitlene bør ha ett hovedmål og flere mer konkrete delmål/prinsipper. Det man blir enige om i forhandlingene, tas inn i de kapitlene der de hører mest naturlig hjemme. Foreløpig tekstforslag presenteres og drøftes kort underveis. Endelig dokument godkjennes, og videre prosess besluttes i siste møte.

DISPOSISJON FORELØPIG SKISSE 1. Kort innledning 2. Visjon og hovedmål 3. Økonomiske forutsetninger og mål (under arbeid) 4. Samfunnsutvikling 5. Lokaldemokrati og politisk styring 6. Tjenestetilbud og myndighetsutøving 7. Kommunen som arbeidsgiver 8. Regionalt samarbeid 9. Prosessen videre

LOKAL FOLKEVALGT STYRING Ambisjon: Å styrke lokal folkevalgt selvråderett på bekostning av statlig makt og styring. Den nye kommunen vil ikke være i stand til å påta seg nye statlige oppgaver, og den vil fortsatt være avhengig av interkommunalt samarbeid på en rekke områder. Forhandlingsutvalgene bør drøfte hva som eventuelt skal sies om dette i en intensjonsavtale: På hvilke saks-/oppgaveområder vil det fortsatt være naturlig og nødvendig å søke interkommunale samarbeidsløsninger med omliggende kommuner i regionen? Hvordan kan forvaltning og styring av slike interkommunale samarbeidsordninger i størst mulig grad underlegges lokalpolitisk kontroll?

POLITISK STYRINGSFORM (1) Ambisjon: Å videreutvikle lokaldemokratiet som styringsform og styrke innsatsen for å informere, involvere og gi innbyggerne økte muligheter til å påvirke prosesser og beslutninger som berører deres hverdag. Et utgangspunkt for diskusjonen om overordnet mål kan for eksempel være: Det representative demokrati skal være bærebjelken, mens innbyggerdialog mellom valgene skal supplere og bidra til å styrke et aktivt og tillitsskapende nærdemokrati. Kort avstand mellom folk og folkevalgte, åpenhet og deltakelse skal prege den nye kommunen. Det skal gjennomføres konkrete reformer som kan motvirke konsekvensene av sterkt svekket lokal representasjon i folkevalgte organer og iverksettes avbøtende tiltak for å styrke lokaldemokratiet og den politiske styringen.

POLITISK STYRINGSFORM (2) Vi ser at det i andre intensjonsavtaler foreslås to forskjellige grep (ev. kombinasjon av disse) for å ivareta nærdemokratiet. Disse hovedgrepene kan være et godt utgangspunkt for forhandlingsutvalgenes diskusjon og konklusjoner på dette området: Det opprettes kommunedelutvalg som får delegert fra kommunestyret betydelig ansvar og myndighet for oppgaver/ saker som berører folks hverdag og nærmiljøet mest direkte. Størrelsen på kommunestyre og andre politiske fora utvides for å kunne sikre bredere representasjon fra alle deler i den nye kommunen.

INNBYGGERINNFLYTELSE UTENOM VALG (1) Ambisjon: En ny kommune skal ivareta og videreutvikle innbyggerinformasjon, involvering og påvirkningsmuligheter utenom valg i vid forstand. Utgangspunkt/innspill til diskusjonen om hvordan dette kan skje i praksis: Den nye kommunen vil organisere planarbeid og legge opp planprosesser som sikrer et mangfold av innbyggerne i alle deler av kommunen, frivillighet og næringsliv innsyn og medvirkning i planarbeidet og utvikling av de kommunale tjenestene? Den nye kommunen vil videreutvikle tjenestestrukturen slik at den kan bidra til å styrke folks opplevelse av tilhørighet og nærhet til lokalsamfunn der de bor. Nærhet til basistjenester skal være et sentralt kriterium for lokalisering av tilbudene.

INNBYGGERINNFLYTELSE UTENOM VALG (2) Den nye kommunen vil investere i bruk av nye former for elektronisk kontakt (e-demokrati) mellom de folkevalgte og innbyggerne. Flere tjenester skal gjøres digitalt tilgjengelige. Den nye kommunen vil i arbeidet med by-, tettsteds- og nærmiljøutvikling legge stor vekt på lokal identitet, samarbeid med frivillig sektor og reelle muligheter for påvirkning på et tidligst mulig tidspunkt. Den nye kommunen vil vurdere bruk av rådgivende folkeavstemninger som supplement til det representative valgdemokratiet og andre former for innbyggermedvirkning mellom valgene. Den nye kommunen vil legge til rette for lettere og åpen tilgang til informasjon om rettigheter, kommunens tjenester og politiske prosesser, saker og vedtak.

INNBYGGERINNFLYTELSE UTENOM VALG (3) Den nye kommunen skal kjennetegnes av åpenhet og innsyn mellom politikere og sivilsamfunn, og innad i kommunen mellom politikere og administrasjon. Den nye kommunen skal ha lav terskel for å ta kontakt og bidra til at det er enkelt å forstå hvordan man som innbygger kan ta opp saker med de folkevalgte. Mediene skal ha gode rammevilkår for å fylle sin rolle som informasjonsorgan og «vaktbikkje. Den nye kommunen skal ha/utvikle systemer og rutiner som sikrer de folkevalgte på alle nivå god oversikt over det som rører seg i hele kommunen. Hvordan få fram at frivillig sektor skal ha en sentral funksjon som identitetsbygger og arena for innbyggerengasjement i den nye kommunen konkretisering slik at det blir mer enn «festtaler»?

REGIONAL SAMFUNNSUTVIKLING En ny «Utstein kommune» vil som randkommune, uansett resultat av kommunereformprosessen rundt storbyområdet, være en sentral aktør i et framtidig interkommunalt samarbeid for å løse de store regionale samfunnsutviklingsutfordringene. I tillegg til spørsmål om organisering og styring av slikt regionalt samarbeid, bør man i forhandlingene diskutere om en intensjonsavtale skal si noe om den nye kommunens rolle, premisser og prioriteringer i dette samarbeidet ikke minst i forhold til: Vekst i regionen, herunder boligbygging Samordnet arealplanlegging og -forvaltning, herunder jordvern Regional næringsutvikling Transport, kommunikasjoner og annen infrastruktur

LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING (1) Den nye kommunen vil både arealmessig, geografisk, organisatorisk og kulturelt få et langt større mangfold enn hva den enkelte kommune har i dag. En intensjonsavtale bør i det minste angi noen tydelige retningsvalg som forteller innbyggere, folkevalgte og administrasjon om hvilke mål og prioriteringer man er enige om å styre mot. Utgangspunkt for diskusjon: For å ivareta mangfoldet skal arbeidet med langtidsplanlegging av samfunnsutviklingen i den nye kommunen ta opp i seg, samordne og i betydelig grad bygge på vedtatte mål og strategier i eksisterende kommuneplaner i de berørte kommunene (både samfunnsdel og arealdel). Det forutsetter både planfaglig spisskompetanse og organisering av planprosesser hvor man i tilstrekkelig grad sikrer lokalbasert kunnskap og lokal innbyggermedvirkning.

LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING (2) Diskusjonene i forhandlingene kan blant annet handle om hva man vil ha med i samfunnsutviklingsdelen i intensjonsavtalen, og hvordan man i så fall vil formulere seg når det gjelder følgende tema: Den nye kommunens mål for framtidig folkevekst, samt fordeling av veksten mellom de ulike delene av kommunen Den nye kommunens mål for arbeidet med en langsiktig og samordnet plan for arealforvaltning og utbygging, samt organisering av en slik planprosess Den nye kommunens spesielle næringspolitiske fortrinn, strategi og satsingsområder Den nye kommunens prioriteringer i forhold til samfunnssikkerhet og beredskap

LOKAL SAMFUNNSUTVIKLING (3) Den nye kommunens prioriteringer med sikte på videreutvikling av transport-/kommunikasjonsløsninger og annen infrastruktur Lokalisering av kommunesenteret, samt den nye kommunens mål og strategi for arbeidet med stedsutvikling. Den nye kommunens mål og prioriteringer innenfor viktige samfunnsfunksjoner som miljø/klima, kultur/idrett og folkehelse i vid forstand Den nye kommunens ambisjoner for innbyggermedvirkning og utstrakt partnerskap mellom lokalt næringsliv, frivillig sektor og offentlige instanser.