Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller?



Like dokumenter
Syklistenes verdsetting av tid hvordan planlegge for framtidens syklister? v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. v/ Ingunn Ellis, Urbanet Analyse Sykkelbysamling region sør 2016

Planera för framtidens cyklister. Ingunn Ellis, Urbanet Analys Cykelkonferensen 2015

Rapport. Markedsundersøkelse om sykkel i fire byområder. Dokumentasjonsrapport. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 54/2015

Status for sykkel i fire byområderhvem og hvordan?

Parkeringstilgjengelighet og reisemiddelvalg v/ Ingunn Opheim Ellis. Urbanet Analyses jubileumskonferanse 2016

Etterspørselseffekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Transportforum 2018

Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo Analyser for Oslopakke 3-sekretariatet Presentasjon frokostseminar 17. november 2017

Klimaeffektiv kollektivsatsing Planlegger vi for gjennomsnittstrafikanten eller målrettet mot ulike byområder? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

PLAN FOR HOVEDSYKKELVEINETT MOSS

EFFEKTER AV SYKKELTILTAK

Sykkelsatsning i Norge hvem planlegges det for? Hilde Solli og Tanja Loftsgarden Urbanet Analyse Årskonferanse 29. august 2014

Effekter av en mer restriktiv parkeringspolitikk. v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

Rapport. Målrettede sykkeltiltak i fire byområder. Resultater fra et Transnovaprosjekt. Tanja Loftsgarden Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 55/2015

Hvordan varierer vektlegging av reisetid og komfort mellom byområder og ulike trafikantgrupper? v/ Ingunn Opheim Ellis Urbanet Analyse

Omfang av gåing til holdeplass

Transportanalyser for kollektiv- gang- og sykkel i by. Bård Norheim

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En dybdeanalyse av RVU-data. Ingunn Opheim Ellis, Urbanet Analyse Sykkelseminar 17.

Rapport. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Klimaeffektiv kollektivsatsing. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 46/2014

Transportstandard for kollektivtrafikk og sykkel. SINTEF og Urbanet Analyse

Notat. Effekter av nytt sykkelvegnett i Oslo. Revidert Oslopakke 3. Ingunn Opheim Ellis Hilde Solli 122/2017

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Bergen 20. januar Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Ringvirkninger av økte bomsatser (vägtullar) når vi tar hensyn til mindre kø og forsinkelser

Utvikling og variasjon i sykkelomfanget i Norge - En analyse av RVU-data

Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

Rapport. Parkering som virkemiddel. Trafikantenes vektlegging av ulike parkeringsrestriksjoner. Ingunn Opheim Ellis Arnstein Øvrum 64/2015

PRINSIPPER FOR RUTEPLANLEGGING Tromsø 20. november Katrine N Kjørstad og Bård Norheim

Temaanalyse av sykkelulykker basert på data fra dybdeanalyser av dødsulykker

Reisevaner og utviklingstrekk i de største byområdene

Nye løsninger? Status for pilotprosjektet for sykkel. Tanja Loftsgarden, Statens vegvesen Samling i Sykkelbynettverket, Hamar 18. okt.

::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken fram for Fylkestinget med slikt forslag til høringsuttalelse:

Vi vil ha flere til å sykle og gå!

Rolledeling i kollektivtransporten.

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

Kollektivtransporten må få opp farten

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2010

Kan bedre framkommelighet for kollektivtrafikken gi bedre plass i vegnettet? 24 / 09 / 2012 Tormod Wergeland Haug

Utfordringer knyttet til ubeskyttede trafikanter

Syklist i egen by Nøkkelrapport

Separate sykkelanlegg i by: Effekter på sikkerhet, fremkommelighet, trygghetsfølelse og sykkelbruk

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Signalprioritering Trondheim. Prosjekt, resultat og erfaringer

Utforming for gående og syklende langs Kongsvingervegen mellom Dyrskuevegen og Kløfta stasjon

Helhetlig planlegging i by-

En sykkelveg kan gjøre vondt verre - Men mange gjennomtenkte sykkelveger har god effekt

Nasjonal sykkelstrategi trygt og attraktivt å sykle

Samspill mellom sykkel og kollektivtrafikk Utfordringer, muligheter og tiltak

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Bedre kollektivtransport Trafikantenes verdsetting av ulike kollektivtiltak

Trafikantenes preferanser for togreiser til og fra Oslo Lufthavn. Frokostseminar 31. oktober 2018

Forslag til statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal-, og transportplanlegging status i arbeidet

ULLANDHAUG EIENDOM AS REGULERINGSPLAN 0514, DEL AV GNR 37 BNR 3, ULLANDHAUG RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

Hvordan kan nullvekstmålet finansieres? En analyse av politikernes preferanser. Frokostseminar 22.mai 2019

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

Planlegging for gående og syklende i samspill med andre trafikanter. Guro Berge, SVV

Gå eller sykle? Fakta om omfang, sikkerhet og miljø

1. Hvilken by bor du i?

sentrum og fra Arendal vest via Hisøy mot sentrum.

Sammendrag og anonymisert versjon av uttalelse

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Transport i by 19. september Vegpakke. Tønsberg. Utfordringer knyttet til samordning kollektivtransport, gang og sykkel

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Ekspressveger for sykkel Nytt tiltak for å få fart på syklingen

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Pilotprosjektet for sykkel-utprøving av nye

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

VedleggBolig. Rolf Moe Skårvollen. Sørmoen- Flatreitan

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. NKF- samling Ivar Arne Devik

Sykkelregnskap Sandefjord kommune 2011

Saksbehandler: Kristina Frestad Jørgensen Arkivsaksnr.: 12/

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Bilfritt sentrum effekter og konsekvenser for varelevering

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

FORSØK MED ALTERNATIV FORVALTNING AV TRANSPORT I BY SAMARBEIDSAVTALE INNGÅTT 2003

Analyse av alle trafikkulykker med drepte syklister i Norge Runar Hatlestad Sandvika

Transportstandard for kollektivtrafikk. SINTEF og Urbanet Analyse

Sandnes Tomteselskap KF. Mobilitetsplan for Kleivane B3 og B4, Plan Utgave: 1 Dato:

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Bybane fra sentrum til Åsane: Trasévalg FAGRAPPORT:

Hva bør byene vektlegge når de skal fremme miljøvennlig transport? Erfaringer med belønningsordningen.

Førevaluering av sykkelkampanjen

Sykkelløsninger i Bergen sentrum «Danske sykkelstier» -Ja takk! Geir Ekeland Bartz-Johannessen Byggingeniør med master i planlegging 2013

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Sykling og betydningen av arealbruk, topografi, avstand og reisetid

Miljøpakken. Satsing på sykkel. Trondheim. ATP-nettverksamling Kristiansand. Ivar Arne Devik

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Kickoff-seminar Bytrans: Presentasjon av pilotprosjektene Østensjøbanen og Smestadtunnelen

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel

Jakta på dei gode sykkelløysningane!

Det vart startet opp reguleringsarbeid for Frivoll/Storvold i Området det ble varslet oppstart over vises under:

Innspill sykkelplan Levanger Fra Naturvernforbundet Nord-Trøndelag og Natur og ungdom Nord-Trøndelag

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Vurdering av optimal plassering av gang- og sykkelforbindelse mellom ny bydel og eksisterende bydeler

Torstein Bremset, Statens vegvesen Vegdirektoratet. Hva skjer nasjonalt?

Transkript:

Hvilke tiltak vektlegger ulike trafikantgrupper, og finner vi lokale forskjeller? Ingunn Ellis og Arnstein Øvrum, Urbanet Analyse Urbanets frokostseminar 9. desember 2014

Kort om verdsettingsstudier Verdsettingsstudier metode for å måle trafikantenes vektlegging av de ulike egenskapene reisen består av En reise har ulike egenskaper Sykkeltur: reisens lengde, type infrastruktur, hvor mange andre trafikanter mv. Valg mellom to reiser med ulike egenskaper Med utgangspunkt i en faktisk reise

Verdsettingsstudien Eksempel på valg av reise (Spill 1)

Verdsettingsstudien Eksempel på valg av reise (Spill 2)

VERDSETTINGSUNDERSØKELSEN Finner vi lokale forskjeller mellom byene?

Type infrastruktur: alle 1,0 Gang/sykkelveg +69% 1,7 Sykkelfelt i vegbane +80% 3,0 Vegbane uten tilrettelegging Nesten to ganger verre å sykle på sykkelfelt i vegbane enn på G/S-veg Like gjerne 1,7 minutter på gang/sykkelveg som 1 minutt på sykkelfelt Tre ganger verre å sykle i vegbanen uten tilrettelegging enn på G/Sveg Like gjerne tre minutter på gang/sykkelveg som 1 minutt i vegbanen

Type infrastruktur: lokale forskjeller 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Ulempe knyttet til ulike typer infrastruktur sammenlignet med å sykle på gang/sykkelveg 1,5 1,7 2,1 1,5 Sykkelfelt i vegbanen 2,7 3,0 3,8 3,0 I vegbanen uten tilrettelegging Oslo Stavanger Kristiansand Bergen Det er forskjeller mellom byene Det oppleves verre å sykle i sykkelfelt og i vegbanen i Kristiansand enn i de øvrige byområdene Ulempen ved å sykle i vegbanen er litt mindre i Oslo

Trafikkmengde: alle +47% 2,2 +52% 1,5 1,0 Ingen/lite trafikk Middels trafikk Mye trafikk 1,5 gang så belastende å sykle i middels som i lite trafikk Like gjerne 1,5 minutter i lite trafikk som 1 minutt i middels trafikk Litt over to ganger så belastende å sykle i mye som i lite trafikk Like gjerne 2,2 minutter i lite trafikk som 1 minutt i middels trafikk Små forskjeller mellom byene

Antall stopp/kryss 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Ekstra ulempe per stopp/kryss, målt i antall minutter 2,9 2,3 Snitt fire byområder Stavanger Bergen 2,8 Hvert kryss/stopp 3,4 Oslo Kristiansand 3,5 Hvert stopp har en belastning tilsvarende 2,9 minutters reisetid Ekstra tid fordi man må stoppe opp Potensielle konflikter Forskjeller mellom byene: Stopp/kryss føles mest belastende i Kristiansand og Bergen, og minst belastende i Oslo

Eksempel: belastningen knyttet til en gjennomsnittlig sykkeltur (Både de som sykler ofte og de som sykler sjelden) Oslo Stavanger Kristiansand Bergen Antall minutter 21,2 20,8 18,0 20,8 Antall minutter og andel på ulik type infrastruktur: basert på referansereisen beskrevet i undersøkelsen Andel som sykler i lite, middels og mye trafikk: fordelt 1/3 på hver Antall stopp/kryss = funksjon av reisetid

Eksempel: belastningen knyttet til en gjennomsnittlig sykkeltur (Både de som sykler ofte og de som sykler sjelden) Oslo Stavanger Kristiansand Bergen Antall minutter 21,2 20,8 18,0 20,8 Andel på G/S-veg 38% 56% 67% 50% Andel i sykkelfelt 21% 17% 13% 16% Andel i vegbanen 41% 27% 19% 36% Antall minutter og andel på ulik type infrastruktur: basert på referansereisen beskrevet i undersøkelsen Andel som sykler i lite, middels og mye trafikk: fordelt 1/3 på hver Antall stopp/kryss = funksjon av reisetid

Eksempel: belastningen knyttet til en gjennomsnittlig sykkeltur (Både de som sykler ofte og de som sykler sjelden) Oslo Stavanger Kristiansand Bergen Antall minutter 21,2 20,8 18,0 20,8 Andel på G/S-veg 38% 56% 67% 50% Andel i sykkelfelt 21% 17% 13% 16% Andel i vegbanen 41% 27% 19% 36% Andel i lite trafikk 33% 33% 33% 33% Andel i middels trafikk 33% 33% 33% 33% Andel i mye trafikk 33% 33% 33% 33% Antall kryss/stopp 7 7,5 6,5 7 Antall minutter og andel på ulik type infrastruktur: basert på referansereisen beskrevet i undersøkelsen Andel som sykler i lite, middels og mye trafikk: fordelt 1/3 på hver Antall stopp/kryss = funksjon av reisetid

Belastningen for en gjennomsnittlig sykkeltur 80 70 60 50 40 30 20 10 25 16 20 23 8 8 8 3 9 4 3 14 4 11 15 10 2 3 2 3 21 21 18 21 Ekstra belastning for antall kryss/stopp Ekstra belastning for mye trafikk Ekstra belastning for middels trafikk Ekstra belastning for sykkeltid i vegbane Ekstra belatning for sykkeltid på sykkelfelt Hvis alt var på gang/sykkelveg i lite trafikk uten stopp 0 Oslo Stavanger Kristiansand Bergen

Belastningen for en gjennomsnittlig sykkeltur 80 70 60 50 40 30 20 10 100% 100% 100% 100% 33% 25% 31% 35% 17% 16% 18% 19% 26% 20% 22% 19% 32% 31% 27% 38% Ekstra belastning for antall kryss/stopp Ekstra belastning for mye trafikk Ekstra belastning for middels trafikk Ekstra belastning for sykkeltid i vegbane Ekstra belatning for sykkeltid på sykkelfelt Hvis alt var på gang/sykkelveg i lite trafikk uten stopp 0 Oslo Stavanger Kristiansand Bergen

VERDSETTINGSUNDERSØKELSEN Forskjeller etter hvor ofte og hvor langt man sykler

Type infrastruktur +83% +69% 2,3 +36% 1,4 1,0 Sykler ofte Gang/sykkelveg Sykkelfelt i vegbane Vegbane uten tilrettelegging 4,1 +123% 2,2 1,0 Sykler sjelden Godt tilrettelagt infrastruktur betyr mer for de som sykler sjelden enn for de som sykler ofte Sykler sjelden: like gjerne fire minutter på gang/sykkelveg som ett minutt i vegbanen Sykler ofte: like gjerne 2,3 minutter på gang/sykkelveg som ett minutt i vegbanen

Trafikkmengde +59% 2,7 +32% +70% +36% 1,8 1,7 1,4 1,0 1,0 Sykler ofte Sykler sjelden Lite trafikk Middels trafikk Mye trafikk Mye trafikk er en større ulempe for de som sykler sjelden enn de som sykler ofte Sykler sjelden: like gjerne 2,7 minutter i lite trafikk som 1 minutt i mye trafikk Sykler ofte: like gjerne 1,8 minutter i lite trafikk som 1 minutt i mye trafikk

Antall stopp/kryss 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Ekstra ulempe per stopp/kryss 3,4 2,9 1,7 1,6 1,4 Hvert kryss/stopp Sykler sjelden Sykler ofte: alle Sykler ofte: 15 min eller kortere Sykler ofte: 16-30 minutter Sykler ofte: over 30 minutter Hvert stopp har en belastning tilsvarende 1,7 minutters reisetid blant de som sykler sjelden Belastningen tilsvarer 2,9 minutter blant de som sykler ofte For de som sykler langt er stopp svært belastende Vektlegger full fremkommelighet

Eksempel: belastningen knyttet til en gjennomsnittlig sykkeltur Sykler sjelden Sykler ofte ( 15 min) Sykler ofte (16-30 min Sykler ofte (> 30 min Antall minutter 10 10 23,8 51,1 Antall minutter og andel på ulik type infrastruktur: basert på referansereisen beskrevet i undersøkelsen Andel som sykler i lite, middels og mye trafikk: fordelt 1/3 på hver Antall stopp/kryss = funksjon av reisetid

Eksempel: belastningen knyttet til en gjennomsnittlig sykkeltur Sykler sjelden Sykler ofte ( 15 min) Sykler ofte (16-30 min Sykler ofte (> 30 min Antall minutter 10 10 23,8 51,1 Andel på G/S-veg 52% 52% 56% 51% Andel i sykkelfelt 15% 15% 18% 19% Andel i vegbanen 33% 33% 26% 30% Antall minutter og andel på ulik type infrastruktur: basert på referansereisen beskrevet i undersøkelsen Andel som sykler i lite, middels og mye trafikk: fordelt 1/3 på hver Antall stopp/kryss = funksjon av reisetid

Eksempel: belastningen knyttet til en gjennomsnittlig sykkeltur Sykler sjelden Sykler ofte ( 15 min) Sykler ofte (16-30 min Sykler ofte (> 30 min Antall minutter 10 10 23,8 51,1 Andel på G/S-veg 52% 52% 56% 51% Andel i sykkelfelt 15% 15% 18% 19% Andel i vegbanen 33% 33% 26% 30% Andel i lite trafikk 33% 33% 33% 33% Andel i middels trafikk 33% 33% 33% 33% Andel i mye trafikk 33% 33% 33% 33% Antall kryss/stopp 5 5 7,5 12 Antall minutter og andel på ulik type infrastruktur: basert på referansereisen beskrevet i undersøkelsen Andel som sykler i lite, middels og mye trafikk: fordelt 1/3 på hver Antall stopp/kryss = funksjon av reisetid

Belastningen ved en gjennomsnittlig sykkeltur 140 120 100 41 Ekstra belastning for antall kryss/stopp Ekstra belastning for mye trafikk 80 60 40 20 0 8 8 7 12 4 10 10 Sykler sjelden Sykler ofte: 15 min og kortere 11 6 7 24 Sykler ofte: 16-30 min 16 14 51 Sykler ofte: mer enn 30 minutte Ekstra belastning for middels trafikk Ekstra belastning for sykkeltid i vegbane Ekstra belatning for sykkeltid på sykkelfelt Hvis alt var på gang/sykkelveg i lite trafikk uten stopp

Belastningen ved en gjennomsnittlig sykkeltur 140 120 100 100% 34% Ekstra belastning for antall kryss/stopp Ekstra belastning for mye trafikk 80 60 40 20 0 100% 22% 21% 31% 100% 29% 14% 17% 29% 40% Sykler sjelden Sykler ofte: 15 min og kortere 100% 23% 13% 14% 50% Sykler ofte: 16-30 min 13% 12% 42% Sykler ofte: mer enn 30 minutte Ekstra belastning for middels trafikk Ekstra belastning for sykkeltid i vegbane Ekstra belatning for sykkeltid på sykkelfelt Hvis alt var på gang/sykkelveg i lite trafikk uten stopp

VERDSETTINGSUNDERSØKELSEN Valg mellom konkrete sykkelturer

Valg mellom konkrete sykkelreiser Faktor Reise A Basis Reise B Basis Reise B Alt. 1 Reise B Alt. 2 Reise B Alt. 3 Reise B alt. 4 Sykkeltid 10 15 15 20 20 10 Infrastruktur Vegbane G/S-veg Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Sykkelfelt Trafikkmengde Middels Middels Middels Middels Mye Mye Sannsynlighet for å velge reise B framfor reise A 87% 78% 67% 73% 67% 65% 66% 47% 48% 29% Sykler ofte, sykkeltid 5-15 minutter Sykler sjelden

Oppsummering (1) Type infrastruktur betyr mye for opplevelsen av sykkelturen Svært stor ulempe å sykle i vegbanen Større ulempe å sykle i vegbanen i Kristiansand enn i de tre andre byene Svært stor ulempe å sykle i vegbanen blant de som sykler sjelden, her betyr reisetid lite framfor å få sykle på godt tilrettelagt infrastruktur Også stor ulempe blant de som sykler ofte, men disse legger også vekt på å komme fort fram

Oppsummering (2) Trafikkmengde betyr mindre for opplevelsen av sykkelturen enn type infrastruktur Men det oppleves verre å sykle i middels og mye trafikk enn i lite trafikk Små forskjeller mellom byene Trafikkmengde betyr mer blant de som sykler sjelden enn blant de som sykler ofte

Oppsummering (3) Mange stopp oppleves som en stor ulempe når man sykler Særlig blant de som sykler ofte og langt, de vil fortest mulig fram Mange stopp er en større ulempe i Bergen og Kristiansand enn i Stavanger og Oslo

TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! www. urbanet.no ioe@urbanet.no