1. Bakgrunn 1.1 Byregionprogrammet Narvik kommune deltar, sammen med kommunene Ballangen, Evenes, Tjeldsund og Tysfjord i regjeringens utviklingsprogram for byregioner, som en av 33 byregioner i Norge. Regjeringens program er todelt hvor del 1 omhandler kunnskapsinnhenting og vil foregå i 2014. Tilbudsforespørselen gjelder del 1 av prosjektet. Narvik kommune er prosjekteier, med Futurum som prosjektleder. www.distriktssenteret.no/byregionprogrammet Befolkningsutviklingen, utviklingen i næringslivet og demografien viser at vi trenger hverandre i et felles løft, og da trenger vi mer kunnskap og en felles plan. Kommunene i regionen har et spredt bosettingsmønster og delvis svakt næringsgrunnlag. Det er nødvendig å få økt kunnskap om samspill mellom Narvik som senter i denne bo- og arbeidsmarkedsregionen og omlandet (de 4 øvrige kommunene). Den demografiske utviklingen viser at aldersbæreevnen fram mot 2030 vil gå ned. Narvik har de siste årene mistet mange arbeidsplasser slik at det kan ta tid før antallet er erstattet. 1.2. Narvikregionen De fem samarbeidende kommunene samhandler politisk gjennom Ofoten regionråd. Kommunene har samarbeidet i mange år i varierende grad. De siste årene har samarbeidet vært godt. Regionen blir betegnet som en bo- og arbeidsmarkedsregion med Narvik som senter. Kommunene ligger rundt Ofotfjorden, Narvik innerst i fjorden, Ballangen og Tysfjord sør mens vi finner Evenes og Tjeldsund nord for senteret. Tidligere var Lødingen en del av samarbeidet, men valgte å slutte seg til Vesterålen og samarbeider nå med Sortland. Noen av kommunene samarbeider på noen områder med kommuner utenfor Narviregionen. Eksempler her er Tysfjord som har samarbeid med Hamarøy kommune. Gratangen, som ligger i Troms fylke og er tilsluttet Sør-Troms regionråd er i samme arbeidsmarkedsområde som Narvik. Evenes og Tjeldsund er i ETSsamarbeidet med Skånland kommune. Totalt har Narvik-regionen ca. 26 000 innbyggere. Dette er en nedgang på ca. 13 % fra 1974. De siste tre årene har situasjonen stabilisert seg noe med en økning på 274 personer, - Narvik en økning på 325 personer. Økningen antas å ha en klar sammenheng med innvandring.
Innbyggertallene er fordelt slik (1986 i parrantes): - Narvik 18 705 (18 750) - Ballangen 2 591 (3 219) - Tysfjord 2 000 (2 738) - Evenes 1 391 (1 805) - Tjeldsund 1 256 (1 945) Kommunene har flere samarbeidsprosjekt, både enkeltvis og gjennom regionrådet. Mer informasjon om regionrådssamarbeidet finnes på www.ofotraadet.no. Narvik kommune er inne i en utvikling med flere store prosjekt som er igangsatt. Byggearbeidet med ny bru over Rombaksfjorden i Narvik kommune, tilførselsveger og rassikringstunnel E6/E10 er godt i gang. Hålogalandsbrua vil stå ferdig i 2017 og blir da Norges nest største hengebru og et flott byggverk. Når brua står ferdig vil kjøretiden fra Narvik sentrum til bydelen Bjerkvik og til nabokommunene og til Harstad og Tromsø kortes ned med 18 min. Ikke minst blir det bra for næringslivet i Narvik at kjøretiden til Harstad/Narvik- Evenes flypass kortes ned med 18 min. Dette gjelder også kjøretiden for fisketransport fra Lofoten og Vesterålen til togforbindelsen i Narvik. E 6 går i dag gjennom Narvik sentrum, og strekningen er svært trafikkbelastet. Med bakgrunn i at bl.a. godstransporten er sterkt økende foreslår Statens Vegvesen å bygge en tunnel for å lede mye av trafikken utenom sentrumskjernen. Statens vegvesen har i samarbeid med Narvik kommune startet jobben med å utarbeide forslag til detaljreguleringsplan. Det arbeides aktivt for å bedre kapasiteten på Ofotbanen med flere møtespor og dobbeltspor. Narvik Havn har vært en del av grunnlaget for Narviks utvikling gjennom over 100 år. Nå gjennomføres det en bred prosess som kartlegger og tar hensyn til fremtidige behov. En framtidig ny havn kan gi mange utviklingsmuligheter Narvikregionen for de neste hundre år. Når Narvik flyplass legges ned i 2017, i forbindelse med at Hålogalandsbrua står ferdig, kan de da frigitte arealer gi muligheter for ytterligere utvikling og ny etablering. Byggingen av Nye Narvik Torv som skal huse Narviksenteret (Fredssenter og Krigsmuseum), bibliotek og bank er godt i gang og vil sammen med byens nye hotell forsterke sentrum. Videre jobbes det med utvikling, planlegging og regulering av hele 4.000 daa i Narvikfjellet til helårlig reiseliv og skianlegg. Ballangen er den største landbrukskommunen i regionen. De er også stor innen havbruk. Kommunen har arbeidsplasser innen industri, mineraler og havbruk. Ballangen kommune er pendlerkommunen i regionen med ei netto utpendling på nesten 30 %.
I Evenes kommune er Harstad/Narvik lufthavn og Postterminalen sentrale bedrifter. Videre er Vardobaiki, et samisk språk- og kultursenter for Sør-Troms og nordre Nordland, med sine 12 stillinger lokalisert i Evenes. Norges Blindeforbund eier og driver et syn- og mestringssenter i kommunen. Innen industri er det jernstøperiet, Støperi Nord, som utmerker seg. På Evenes flyplass planlegges framskutt base for kampfly og ny ambulansehelikopterbase. Alle statistikker viser at flytrafikken ved denne, vår hovedflyplass er i sterk vekst. Tjeldsund kommune preges av tre store offentlige arbeidsplasser, Forsvaret, Norges Brannskole og kommunen. I Tjeldsund finner vi spennende tilbud som bachelor-utdanning i internasjonal beredskap. Kommunen er en aktiv inspirator og deltaker innen næringsutviklingsarbeid, men som andre småkommuner står de overfor utfordringer, men også muligheter som kan bygges videre på. Tysfjord kommune er innlemmet i Sametingets Språkforvaltnings område som innebærer at norsk og lulesamisk språk er likestilt. Kommunen har hjørnesteinsbedrifter innen bergverk og industri. Tysfjord er den største oppdrettskommunen i regionen. I regionen er man bevisst på at alle kommunene med sine ulike kvaliteter og tilbud kan være der for hverandre. For å oppnå utvikling i regionen må man ha en helhetlig fokus på alle kommunene og deres rolle, bidrag og muligheter i og for regionens framtid. Narvik som senter trenger omlandet og de omliggende kommunene må kunne dra nytte av et sterkt senter. Ikke minst er det derfor viktig at regionen deltar i programmet som blir omtalt som «utviklingsprogram for byregioner». 2. Oppdrag 2.1 Anskaffelsens formål: Er å få utarbeidet en helhetlig samfunnsanalyse for Narvikregionen i et regionalt perspektiv hvor Narvik by omlandkommune blir sett i et samspill. Resultatmål Bedre offentlig tilrettelegging for etablering og vekst i hele regionen Økt kompetanse og bevissthet for regional utnytting av muligheter, både for distriktskommunene og bykommunen Gjennomførte fellestiltak ihht tiltaksplan Mål for kunnskapsinnhentingen: Identifisere flaskehalser og muligheter i samspillet mellom Narvik som regionsenter og resten av Ofoten, samt de øvrige kommunene imellom, som kan gi grunnlag for en målrettet handlingsplan for det videre arbeidet i fase II av programmet.
Prosjektets formål Ligger i motivet for prosjektets formål som er å øke bevisstheten om regionens muligheter, skape regionalt samspill og øke effekten i byregionen. Anskaffelsen har sin bakgrunn i søknad og tilsagn til å delta i programmet «utviklingsprogrammet for II, som er et treårig program. Anbudet gjelder fase I som går ut på å samle inn kunnskap om hvordan samspillet mellom Narvik og de 4 omlandskommunene fungerer. Det utarbeides en helhetlig samfunnsanalyse som skal ligge til grunn for strategier og tiltak i neste fase. Vi ønsker å få svar på det finnes flaskehalser og i så fall hvilke, i samspillet mellom byen og omlandet som kan hindre regional utvikling. Analysen skal legge vekt på næringsvirksomhet og andre relevante samfunnsområder som gir grunnlag til regional vekstkraft. Andre relevante samfunnsområder kan være skole- helse- og kulturtilbud. Bakgrunn for behovet: Vi vet noe om bykommunen og omliggende kommuner i regionen, men har behov for å få satt dette inn i en helhet, samt få tilstrekkelig kunnskap for at hele regionen kan «dra lasset sammen» og gjøre hverandre bedre. Effekter vi ønsker å oppnå i fase II: En sterk bo- og arbeidsregion med større attraktivitet i forhold til etableringer og videreutvikling av eksisterende næringsliv. Samfunnsanalysen skal være basert på målrettet kunnskapsinnhenting: Belyse muligheter og flaskehalser i samspillet mellom Narvik som senter og resten av denne regionen. Også de mindre kommunene seg i mellom. Delmål som settes for kartleggingen: 1. Identifisere rundt 3 faktorer i hver kommune som er hemmende for vekst i den enkelte kommune. 2. Identifisere rundt 3 viktigste fortrinnene hver enkelt kommune har i forhold til resten av regionen. 3. Indentifisere minst 3 faktorer for hver enkelt kommune som hindrer samspill med Narvik som regionsenter. 4. Indentifisere minst 3 faktorer for Narvik som hindrer samspill med hver av de fire kommunene.
5. Hva hindrer vekst i Narvikregionen samlet sett. 6. Hva gir mulighet for vekst i Narvikregionen samlet sett. 7. Identifisere minst 4 hovedfaktorer som vil styrke og gi vekst i Narvikregionen og Harstadregionen samlet sett. Nærmere om delmålene: 1. I arbeidet med å identifisere de viktigste fortrinnene for hver kommune må de lokale stedskvaliteter kartlegges og dokumenteres gjennom studiene. (Lokalhistorie, næringsliv, kulturliv, utdanningstilbud, opplevelser med mer.) Det er viktig at potensialet i ressursene vi disponerer kommer fram, og at studien ikke kun baseres på befolkningsutvikling. 2. Det skal legges vekt på å få fram tiltak med nasjonalt og gjerne internasjonalt potensiale der det er mulig. 3. Den økonomiske samhandlingen innad i regionen må kartlegges for å identifisere hindrende faktorer og muligheter. Hvordan foregår de økonomiske bevegelsene i regionen i dag (arbeidsmarked, transport/infrastruktur, boligmarked, handel, næringsliv)? 4. Arbeidet skal konsentreres om interne forhold i regionen, men i den grad det er naturlig å bringe inn tilstøtende regioner for å få fram et utfyllende bilde, skal dette gjøres. Dette bør sees i lys av at noen kommuner i regionen samarbeider utenfor med andre kommuner. Videre at kommuner utenfor denne regionen kommer oss nærmere når Hålogalandsbrua stå ferdig. Gratangen (i Troms fylke) er en del av vår arbeidsmarkedsregion. 5. Narvikregionen og Harstadregionen har etablert et samarbeid i byregionprogrammet. Analysene fokuserer først og fremst på egen region, men skal ha et tilleggsfokus på storregionen Harstad-Narvik. 2.2 Målgruppen for utredningen Målgruppen for leveransen er ordførere og andre politikere i kommunene, rådmenn og representanter fra utdanning og næringsliv. 2.3 Nærmere om oppdraget Studier For å identifisere faktorene som er nevnt i delmålene skal følgende to studier gjennomføres. 1. Litteraturstudie / kvantitativ studie 2. Intervjustudie / kvalitativ studie
På bakgrunn av de funn som gjøres i de to studiene skal det utarbeides en sammenfattende rapport som skal gi svar på de utfordringene som er skissert i delmålene. Den samlede rapporten vil danne grunnlag for en prosess der endelige satsinger skal diskuteres og prioriteres. Denne prosessen skal ende ut i en tiltaksplan og en søknad om videre deltakelse i fase II. Gjennomføringen av prosessen er ikke en del av dette anbudet, men det kan være aktuelt med bidrag i form av presentasjon av arbeidet og resultater. 2.4 Leveranser Litteraturstudien Følgende skal gjennomføres i forhold til å finne svar på utfordringene i hovedmål og delmål: Hva 1 Sammenstilling av relevante forskningsrapporter og relevant statistikk. 2 Gjennomgang av kommunale planer og bakgrunnsmateriale fra de fem kommunene, herunder: Strategisk næringsplan for Ofoten Diverse materiell med indeks (Ofoten, Nordland, Nord-Norge) Kommuneplanens samfunnsdel (ikke alle kommunene har samfunnsdel *) www.regjeringen.no/kommunedata Regionale planer og planer Nordland Fylkeskommune Intervjustudie: 1. Utarbeide spørsmål som drøftes med prosjektets arbeidsgruppe 2. Gjennomføre intervju med relevante personer i regionen. Intervjuobjektene pekes ut sammen med arbeidsgruppen. 3. Resultatet presenteres for prosjektets arbeidsgruppe og regionrådet. Samlet rapport: Hovedrapporten skal være ferdig innen 10. desember og trykket i 20 eks. i PDF format. Endelig presentasjon fra rapporten i regionrådet etter nærmere avtale.