R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket
Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for den ene korridoren og fastpunktene Sandvika- Asa- Hønefoss for den andre korridoren. Det ska søkes etter uike traseer i hver korridor for å finne den best muige øsning ut fra uike hensyn. Hovedpanen ska kargjøre hvor injen vi gå, hvor det bir dag injer, hvor det bir tunneer og hvor stasjoner og hodepasser ska etaberes. Noen av våre utfordringer. Standard (injeføring og stigning). Som et utgangspunkt ska injeføringen tiate hastigheter oppti200 km/t med konvensjonet materie, dvs. minste horisontakurveradius på 2400 m og maksima stigning på 12,5 promie. Mer utfyende on1 saksgangen. Konsekvensutredning. Titak som kan ha vesentig innvirkning for omgivesene ska konsekvensutredes før de gjennomføres. Bestemmesene om konsekvensutredning har sin bakgrunn i Pan-og bygningsoven 33-3 hvor det står: Tunneer. Tunneandeen for Ringeriksbanen vi bi stor, med ange tunneer under Marka. En viktig oppgave bir å finne tverrsag eer dagsoner for disse tunneene. Under aneggsdriften vi tverrsagene dee opp tunneene, og dermed skaffes adkomst for transport av stein massene. Sikkerhet er et annet probem med ange tunneer. Sev om det er iten risiko for uykker i togtunneer, må det etaberes sikringstitak og rømningsveger. Tverrsagene kan benyttes som rømningsveger. Kostnader. Kostnadene for de uike aternativene ska beregnes så nøyaktig som dette pan nivået tiater, dvs. innenfor en usikkerhet på+/- 20o/o. Tidigere utredninger har beregnet kostnadene ti i størresesorden 2,4-2,9 miiarder kroner. Samfunnsøkonomi. Det ska utarbeides prognoser for trafikkutvikingen. Banens ønnsomhet ska beregnes både for NSB og for samfunnet generet. Hvem har ansvaret for konsekvensutredningen? Den som ønsker å gjennomføre et stort titak kaes titakshaver. Det er titakshaver som ska egge fram konsekvensutredningsrapporten, mens ansvarig myndighet står for saksbehandingen. Når ansvarig myndighet mener at rapporten er tifredstiende,egges den ut ti offentig ettersyn og sendes på høring ti offentige instanser og organisasjoner som kan ha interesser i området. Denne høringen er en viktig de av konsekvensutredningen. Meding med utredningsprogram. Først utarbeider titakshaver en meding der titaket og de antatte virkningene beskrives. Den viktigste deen av medingen er forsaget ti utredningsprogram. Utredningsprogrammet angir hvike forhod som konsekvensutredningen ska omfatte og hvike aternativer som ska utredes. Det be aget en meding for Ringeriksbanen aerede i 1992 ved oppstart av fase 1. Det har kommet mange innspi og skjedd mye siden medingen be aget i 1992. Stortinget har behandet saken, fere nye traseer er introdusert, og fra 1.1.1997 kom det nye reger for konsekvensutredning av store titak. Jernbaneverket vi derfor egge fram en ny meding og nytt forsag ti utredningsprogram som tar hensyn ti det som har skjedd. Dermed gis myndigheter, organisasjoner og enketpersoner muighet ti å si hvike forhod de mener må utredes i konsekvensutredning fase 2.
Ås bygda erud Stigsruci... 1 GoJtnnt~f,.:!.t!~~},'~:..., "!.. nij rd n Brei ff tjern
vika -Kroksund -Hønefoss vika -Asa -Hønefoss
Gjennomføring av panarbeidet. Hovedpaneggingen gjennomføres av Jernbanverket Region Sør i Drammen. Det er etabert en egen prosjektorganisasjon som ska utarbeide hovedpan og konsekvensutredning. Vi har opprettet kontakt med kommuner, fykeskommuner, fykesmannen og Statens vegvesen. Organisasjoner okat og sentrat er også orientert om arbeidet. No en viktige tidspunkter. August 1997: Medingen egges ut ti offentig ettersyn. Her finner du en oversiktig beskrivese av aternativene og et utredningsprogram. Uteggesen vi bi annonsert i okaavisene, og du har 6 uker ti å komme med merknader. Ønsker du medingen tisendt når den foreigger, så kan du gi oss beskjed ved å bruke kupongen. Sommeren 1998: Konsekvensutredningen egges ut ti offentig ettersyn. Det vi da bi avhodt et offentig møte i hver av kommunene Bærum, Hoe og Ringerike. Høringsfristen er på minst 2 måneder. Da kan du vurdere om du synes utredningen er god nok ti å bestemme hviken trase som ska veges. Kommunedepan for Ringeriksbanen vi sansynigvis igge ute ti offentig ettersyn i de tre kommunene samtidig med konsekvensutredningen. Høsten 1998: Etter at ansvarig myndighet har suttbehandet konsekvensutredningen og kommunestyrene har behandet kommunedepanen, vi saken sendes over ti Samferdsesdepartementet. Våren 1999: Stortinget får saken og kan bestemme om banen ska gå i korridoren over Kroksund eer via Asa. Etter at Stortinget beviger investeringsmider, trengs minst 1 år ti å utarbeide og få godkjent regueringspanene. Deretter må det gjennomføres grunnerverv. Muig aneggsstart bir da tidig i år 2001. Byggetiden er beregnet ti 5-6 år. Banen kan tidigst stå ferdig i år 2006. Foreøpig tidspan etter hovedpan og konsekvensutredning. VAren 1999: Stortinget får saken og kan bestemme trasevag over Kroksund eer via Asa. Ar2001: Ar2006: Stortinget beviger investeringsmider. Utarbeide og få godkjent regueringspanene tar minst 1 år. Gjennomføring av grunnerverv. Muig aneggsstart Byggetiden er beregnet ti 5-6 år. Banen kan tidigst stå ferdig. Det er i kommunedepanen at areaene bindes opp. Innenfor korridoren er det kommunestyret som avgjør hviket aternativ som ska veges gjennom din kommune. Imidertid kan departementet bestemme at det ska utarbeides statig pan etter 18 i Pan- og bygningsoven. Kan sendes ufrankert i Norge. Adressaten vi betae portoen. SVARSENDING Avtae nr.301 000/169 Jernbaneverket Region Sør 3009 Drammen VI PLANLEGGER FOR FRAMTIDEN S TOG Jernbaneverket
V V Hvem veger riktig spor for fran1tidens tog?,, Strekningen Oso- Hønefoss er en de av Bergensbanen. Det raskeste ekspresstoget bruker 6 timer og 18 minutter fra Oso ti Bergen. 86 minutter, atså nærmere fjerdeparten av denne tiden går med ti å kjøre fra Oso ti Hønefoss. Ringeriksbanen aene vi redusere reisetiden ti Oso med ca.1 time for samtige togreisende fra stedene meom Hønefoss og Bergen. 1 forbindese med behandingen av stamveg meom Oso og Bergen i 1992, vedtok Stortinget å forsere arbeidet med innkorting av Bergensbanen (Hønefoss- Oso) med sikte på oppstart i panperiden 1994-1997. Av panmessige grunner har det ikke att seg gjøre, men Stortinget forutsetter at oppstart skjer raskest muig når panarbeidet er fuført. (Komitemerknad ved behanding av NJP 1998-07) Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. Etter Stortingsvedtaket i 1992, be det bestemt at konsekvensutredningen for banen skue gjennomføres i to etapper. Fase 1 be avsuttet sommeren 1995. Stortinget behandet saken høsten 1996 og innskrenket den videre paneggingen ti to korridorer. Konsekvensutredning fase 2 gjennomføres hå som en de av hovedpaneggingen. Det er etabert en egen prosjektorganisasjon knyttet ti Jernbaneverket Region Sør i Drammen som ska utarbeide hovedpan og konsekvensutredning. Ved oppstart av seve konsekvensutredningen ages det en meding der titaket og de antatte virkningene beskrives. 1 medingen inngår et utredningsprogram som angir hvike forhod og hvike aternativer som ska utredes. Det første du ska merke deg: 1 august 19971egges medingen ut hos kommunene ti offentig ettersyn. den finner du en oversiktig beskrivese av aternativene og et utredningsprogram. Uteggesen vi bi annonsert i okaavisene. Du har 6 uker på å komme med merknader. For å gjøre det enket for deg, kan du sende oss sippen under, og du mottar et eksempar av medingen når den foreigger. Ja takk. Send meg medingen for Ringeriksbanen når den foreigger. ~ ", rr ~ Navn: Adresse: Postnr./sted: Kommune:
Dette er våre hovedutfordringer. Tiden. Et så stort titak som Ringeriksbanen fører ti store forventninger. Det er mange interessenter og mange hensyn å ta. Det er grunnen ti at panarbeidet tar så ang tid. Man går trinnvis fram. Først bestemmer man seg for om man ska gjennomføre titaket Qernbaneutredning), så bestemmer man hvor banen ska gå (kommunedepan). Deretter bestemmer man hvordan banen ska bygges (regueringspan) og så kan man gjennomføre grunnerverv og begynne å bygge. dag brukes enger tid på panegging og demokratiske prosesser/besutninger enn våre forgjengere brukte på å bygge hee Bergensbanen! Mijøet. Ringeriksbanen vi uansett aternativ medføre uønskede virkninger. På bakgrunn av tidigere utredninger og høringsuttaeser, foresår vi nå at det fokuseres spesiet på å få fram muige konsekvenser for våtmarksområdene i Storevaområdet som er innemmet i Ramsarkonvensjonen, virkningene for kuturandskapet i Hoe og Ringerike med vekt på visuaisering av titaket og virkningene for Marka som føge av tverrsag ti de ange tunneene. Lokasamfunnet. Ringeriksbanen er en viktig de av Bergensbanens modernisering, men vi også medføre vesentige endringer okat. Vi vi søke etter svar på spørsmå som: Hviket grunnag er det for bussbetjening etter at jernbanen kommer? Hvor bør okatoget stoppe? Bir det enkere eer vanskeigere å reise? Har du behov for 01er inforn1asjon? Jernbaneverket Region Sør,3006 Drammen. Besøksadresse Ringeriksbanen: Torgeir Vraas pass 5, Drammen. Jernbaneverket Region Sør: Prosjekteder Odd Hofseth, tf. 32 27 57 62. Jernbaneverket Region Sør: Informasjonskonsuent Arne Habberstad, tf. 32 27 55 80. Kommunekontakter som vi kunne formide kontakt ti rette person i din kommune. Bærum kommune: Kommunepansjef Brit. Kvanum, tf. 67 50 40 50. Hoe kommune: Utvikingssjef Gunnar Nisen, tf. 32 16 11 00. Ringerike kommune: Pan- og utvikingseder Reidar Viktor Herdevær, tf. 32 11 74 00. VI PLANLEGGER FOR FRAMTIDENS TOG Jernbaneverket