FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 4335* - 24.9.2002 PENSJON Informasjon om ytelser FAL 11-3. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med uføredekning. Forsikringen ble senere endret, bl.a. i 78, hvor løpetiden ble begrenset til fylte 82 år. Av tilsendte forsikringsbevis fremgikk samme årlige kronebeløp for både alders- og uførepensjon. I 89 ble forsikrede ufør, og han mottok deretter hel eller delvis uførepensjon frem til starttidspunktet for alderspensjon 1.5.01. Siste 7 år utgjorde uførepensjon kr 29.004 pr. år, men kontoutskriften i samme periode viste lavere beløp (i 99 kr 21.477). Den 2.2.01 ble forsikrede varslet om overgangen til alderspensjon, og av informasjonen fremgikk at alderspensjonen var lik det beløp som fremkom av forsikringsbeviset, noe som i praksis innebar en redusert ytelse på ca kr 7.000 pr. år i forhold til uførepensjonen. Gjensidige forklarte reduksjonen med at alderspensjonen var en egen ytelse, samt at forsikredes uførepensjon var beregnet etter regler som gjaldt før kontoforskriften ble innført i juni 90, hvilket innebar høyere ytelser enn om uførepensjonen hadde blitt beregnet etter nye regler. Forsikrede anførte at all informasjon han hadde mottatt, viste at uførepensjon og alderspensjon skulle være lik, og at selskapet derfor ikke kunne redusere ytelsen i forhold til uførepensjonen. TVISTEBELØP: Ca kr 7.000 årlig. Sekretariatets redegjørelse: 6.6.2002 sak 20012388 - IR Saken gjelder Gjensidiges anvendelse av FAL 11-3. Tvistespørsmålet er om selskapet, grunnet påstått mangelfull informasjon om at alders- og uførepensjon beregnes etter ulike regler, er avskåret fra å redusere alderspensjonen i forhold til uførepensjonen. Fra forsikringsvilkår for invaliderente, datert 28.3.73, fremgår av 8: Hovedforsikringens vilkår. For så vidt ikke annet følger av disse vilkår, får vilkårene for hovedforsikringen tilsvarende anvendelse for invaliderente. Forsikrede (f. 34) tegnet i 74 individuell pensjonsforsikring med tilknyttet uføredekning (uførepensjon og premiefritak). Forsikringen ble senere endret, bl.a. i 78, hvor løpetiden for alderspensjon ble begrenset til fylte 82 år. Av tilsendte forsikringsbevis fremgikk samme årlige kronebeløp for både alderspensjon og uførepensjon. Ytelsene utgjorde, pr. 26.9.78, kr 12.207. Forsikrede ble delvis ervervsufør i 89 og har deretter mottatt hel eller delvis uførepensjon frem til starttidspunktet for alderspensjon 1.5.01. Forsikrede har gitt slik oversikt over hvilken uførepensjon han har mottatt fra selskapet: 1990 Kr 6.109 1991 kr 6.104 (Disse 2 år delvis ufør.) 1992 kr 21.448 (Et år med delvis uførhet og 100 % uførhet.) 1993 kr 26.582 1994 kr 29.004 1995 kr 29.004
1996 kr 33.676 1997 kr 29.004 1998 kr 29.004 1999 kr 29.004 2000 kr 29.004 Den 2.2.01 ble forsikrede varslet om overgangen til alderspensjon, og av informasjonen fremgikk at alderspensjonen var lik det beløp som fremkom av forsikringsbeviset, noe som i praksis innebar en redusert ytelse på ca kr 7.000 pr. år i forhold til uførepensjonen (fra kr 29.004 årlig til kr 21.477). Forsikrede bestred at selskapets nye satser kunne være korrekt og viste til at all tidligere informasjon fra selskapet inneholdt opplysninger om at uføre- og alderspensjon var lik. Selskapet anførte at alderspensjon var en annen ytelse enn uførepensjon, og at selskapets beregninger var korrekt og i samsvar med de retningslinjer som gjaldt. Mht. til informasjonen i kontoutskriften, viste selskapet til de forklaringer som fulgte vedlagt utskriften og spesielt til orienteringen under pkt. 3/4. Det siteres: Sikret pensjon 31.12.99/00 er den årlige pensjonen som er sikret på dette tidspunktet, når opparbeidet overskudd til og med utløpet av 00 er brukt til forhøyelse, og under forutsetning av at fremtidige premier blir betalt. Forsikrede fastholder at selskapets beregninger ikke kunne være korrekt, og saken forelegges FSN til uttalelse. Forsikrede anførte at alderspensjonen ikke kunne være lavere enn mottatt uførepensjon og viste til informasjon i forsikringsbevis, som dokumenterte at ytelsene hadde samme kroneverdi. I mangel av annen informasjon måtte forsikrede kunne legge til grunn at de tillegg som var gitt, i forhold til den ytelse som fremgikk av forsikringsbeviset, også skulle gjelde for alderspensjonen. Som støtte for dette syn, viste forsikrede til praksis i Vital, hvor han også hadde en tilsvarende pensjonsforsikring, og hvor overgangen fra uføre- til alderspensjon ikke medførte reduserte ytelser. Mht. til selskapets argumentasjon om at uførepensjonen fulgte beregningene etter reglene som gjaldt før kontoforskriften av juni 90, kan det anføres at selskapet i så fall burde ha informert spesielt om dette. Manglende informasjon har gitt forsikrede en forventning om at alderspensjonen i alle fall ikke ble lavere enn uførepensjonen, og selskapet må være bundet til å utbetale ytelser som minimum tilsvarer utbetalt uførepensjon. Gjensidige fastholdt at de beregninger som var foretatt er korrekte og at forsikrede ikke hadde krav på ytelser utover hva forsikringsavtalen hjemlet. Selskapet bekreftet at det ikke var gitt spesiell informasjon om at uførepensjonen ble beregnet etter andre regler og har gitt bl.a. slik begrunnelse for sitt standpunkt: Det er ytelsene i henhold til avtalen som er oppgitt i forsikringsbeviset. I vedlagte kopi av kontoutskriften for forsikringsåret 00 er ytelsene oppgitt med opparbeidet overskudd, se sikret pensjon pr. 31.12.00. Som vi har nevnt for forsikrede, er det i forklaringen til kontoutskriften, punkt 3 og 4 (sikret pensjon) nevnt at det er beløpet som vil bli utbetalt ved årets begynnelse dersom pensjonsutbetalingene skulle starte da. Økning ut over dette kan vi ikke si noe om før regnskapet for inneværende år er avsluttet. Kundens alderspensjon startet 1.5.01. Myndighetene har også gitt regler 2/6
for når og hvordan tilleggsavsetning og kursreserve skal gis. Det blir derfor ikke frigjort noe tilleggsavsetning for økning av pensjon det første utbetalingsåret. Vi har ikke tidligere fått spørsmål fra kunden hvorfor han har fått utbetalinger ut over de beløp som har fremkommet i kontoutskriftene, eller hvorfor det ikke har vært økning i utbetalingen av uførepensjon de siste årene. Som vi opplyste han i vårt brev av 15.6. d.å., skyldes det at han har fått beholde tillegg til uførepensjonen som ble gitt etter gamle regler. Utbetalingene har ligget godt over sikret beløp. Det er også grunnen til at det ikke har vært økning i utbetalingene av uførepensjon de senere år. Forskriften av juni 90, om overskudd i livsforsikring, gjelder for alle forsikringer som har krav om kontoføring. Ved overgang til den nye metoden for beregning av overskudd, ble akkumulert overskudd fordelt på den enkelte forsikring som et prosentvis tillegg til forsikringens oppsparte verdi. Fordelingen ble foretatt i samsvar med de fordelingsnøkler som ble benyttet ved den gamle metoden etter prosentsatser godkjent av Kredittilsynet 9.10.89. Det har deretter vært årlig kontoføring av forsikringene, også (forsikredes) forsikring. Når det nye regelverket kom, måtte det gjøres store endringer i datasystemene for å tilfredsstille myndighetenes krav til fordeling og kontoføring. Det var tidkrevende arbeide, og er årsaken til at noen ved erstatningstilfeller fikk tillegg etter gamle regler fordi alt ikke var klart. Forsikrede fikk innvilget delvis uførepensjon fra og med slutten av 89. Han fikk ikke tillegg fra det tidspunktet fordi det også var regler for dette ved den gamle fordelingsmåten. Tillegg til uførepensjonen fikk han første gang fra midten av 92, med siste justering i 93. Som nevnt kontoføres forsikringen etter gjeldende forskrifter. Det kunden har fått i tillegg ut over sikret uførepensjon har ikke gått ut over forsikringens saldo. Alderspensjonen er en egen ytelse, og ikke en forlengelse av uførepensjon. En videre tilføring ut over det han er berettiget til virker urimelig. Kunden sammenligner med utbetaling fra en forsikring han har i et annet selskap. Vi har ikke mulighet for å kommentere en slik sammenligning uten å ha detaljerte opplysninger om forsikringen han har i Vital. Det er dessuten forsikringer i selskaper med hvert sitt regnskap. Gjensidige har ellers gitt slik orientering til FSN: Vi er av den formening at vi har overholdt vår informasjonsplikt gjennom de årlige kontoutskriftene, som har formidlet de korrekte ytelsene, og hvor vedlegget til kontoutskriften har gitt en forklaring til de enkelte punktene. Ytelsene i kontoutskriftene har stått i forhold til forsikringens saldo, og avtalt premiebetaling frem til pensjonsalder. Kontoutskriftene viser også at overskudd er tilført forsikringens saldo, men i henhold til det forskriften sier om fordeling etter den enkelte kontrakts bidrag til dannelse av overskudd. Vedlagt følger kopi av den del av forskriften hvor dette fremgår i 5. Etter forsikredes ønske ble forsikringen i 78 endret slik at alderspensjonen skulle opphøre senest ved hans fylte 82 år. Det årlige premiebeløpet på kr 4.672 ble beholdt, og årlig avtalt pensjon og uførepensjon ble da kr 12.207. Vi vedlegger en kopi av den påtegningen som ble gjort på polisen i forbindelse med endringen. Det er de avtalte ytelser selskapet kan garantere for forutsatt at premien betales i forsikringstiden. Et selskap vil få overskudd når det faktiske renteresultat, det faktiske risikoforløpet og de faktiske kostnader samlet er bedre enn det som var forutsatt ved premiefastsettelsen. Det forsikringen har fått tildelt av overskudd i henhold til gjeldende forskrift, er benyttet til "kjøp" av økning i ytelsene. De nye sikrede ytelsene har fremgått i de årlige kontoutskriftene. Alderspensjonen og uførepensjonen er to separate ytelser. En individuell pensjonsavtale kan godt tegnes uten uførepensjon. Det kunden skulle hatt utbetalt i henhold til kontrakten i årlig uførepensjon, og nå i alderspensjon, med det som er tilført forsikringens saldo etter gjeldende forskrift, er de beløp som er oppgitt i kontoutskriftene. Det at han har fått utbetalt for høy uførepensjon tilsier ikke at vi vil opprettholde denne for høye utbetalingen også for alderspensjonen. Han ville i så fall urettmessig få 3/6
mye høyere utbetaling enn det han er berettiget til i forhold til forsikringens avsetning, og i forhold til andre kunder med tilsvarende forsikringer. Forsikrede nevner at han antagelig hadde flyttet forsikringen til annet selskap dersom han hadde hatt informasjon om at utbetalingen ville gå ned når uførepensjonen opphørte. Med løpende uføreerstatning ville han mest sannsynlig ikke fått en forsikring med uførepensjon og premiefritak i annet selskap. Om situasjonen hadde vært slik at han hadde kunnet flytte forsikringen, og få tilsvarende forsikring i mottagende selskap, beregnet etter samme tabell (R63 som var felles for selskapene), ville flytteverdien ikke gitt han noen høyere dekning (enn) de dekninger han fikk oppgitt i kontoutskriften hos oss. Selskapet opprettholder sitt standpunkt om utbetaling av alderspensjon i henhold til sikret pensjon oppgitt i kontoutskriften. Vedlagt følger et resymé som vi ber om følger saken til Forsikringsskadenemnda. Resymé. 1) Forsikringen ble tegnet i 74. Avtalen ved tegningen var: Årlig alderspensjon kr 9.200 livsvarig fra fylte 67 år, med garantert utbetaling i 10 år fra pensjonsalder eller fra tidligere død. Årlig uførepensjon kr 9.200, med 3 mnd. karenstid. Uførepensjonen skulle opphøre senest ved fylte 67 år. Forsikringen omfattet dessuten rett til premiefritak ved arbeidsuførhet. Årlig premiebetaling frem til pensjonsalder. Årlig regulering av forsikringen i henhold til økningen i folketrygdens grunnbeløp. Etter en regulering, stoppet vi denne etter kundens ønske. 2) Etter kundens ønske ble forsikringen i 78 endret til opphørende alderspensjon ved fylte 82 år, fortsatt med 10 års garantitid. Årlige avtalte ytelser ble ved endringen kr 12.207 for alderspensjon og uførepensjon. Årlig avtalt premie frem til pensjonsalder ble også fast på det den hadde vært etter en regulering, kr 4.672. 3) Forsikrede ble innvilget premiefritak første gang fra des. 87, og på grunn av karenstiden, uførepensjon fra mars 88. Det var et opphold fra aug. 88 frem til des. 89. Etter det har forsikrede hatt premiefritak og utbetaling av uførepensjon sammenhengende frem til pensjonsalder. Graden har vært varierende frem til 1.11.93 da den ble 100 %. 4) I den perioden forsikrede blir varig ufør, innfører myndighetene kontoføring av den enkelte forsikring, og derved en annen metode for beregning av overskudd. Tidligere regler for uførepensjoner var at det ikke ble gitt tillegg før utbetalingen hadde vært sammenhengende i mellom 3 og 4 år. Tillegg ble fastsatt for ett år av gangen, og ble fastsatt i prosent av ytelsen. Da de nye forskriftene kom, bortfalt denne fordelingsmåten. Selskapet fikk dispensasjon fra forskriftene for en periode vedrørende beregningsmetode på løpende uførepensjoner. Forsikrede fikk derfor tillegg til uførepensjonen etter gammel metode fra 92. Da systemet var tilrettelagt for ny beregningsmetode, skulle forsikringen hatt en lavere årlig uførepensjon. Det virket urimelig å sette ned utbetalingen på løpende erstatninger, og det ble derfor besluttet at det ikke skulle få konsekvenser for de kunder som ble berørt av endringen, selv om det beregningsmessig ikke var korrekt. 4/6
5) Aktuelle kunder fikk ikke informasjon om dette. Det ble imidlertid sendt korrekte kontoutskrifter som viste de reelle verdier. Årlig utbetalt beløp på uførepensjonen var høyere enn det som ble vist i kontoutskriftene. Forsikrede har ikke tidligere stilt spørsmål til selskapet om hvorfor det var differanse mellom utbetalt beløp og størrelsen på ytelsen oppgitt i kontoutskriftene. 6) Utbetalt uføreerstatning ble ikke oppjustert fra 94 til mai 01, da utbetalingen fortsatt lå over den reelle, kontoførte verdien. Fra 94 har forsikrede månedlig fått utbetalt kr 2.417 i uførepensjon. Uførepensjonen opphørte ved hans pensjonsalder 1.5.01. Da startet utbetalingen av forsikringens alderspensjon. 7) Alderspensjonen utbetales månedlig med kr 1.877. Utbetalingen er i henhold til sikret alderspensjon oppgitt i kontoutskriften for forsikringsåret 00. Selskapet ser på uførepensjon og alderspensjon som to separate ytelser, og ønsker ikke opprettholde den for høye utbetalingen også for alderspensjonen. Forsikrede ville i så fall urettmessig få mye høyere utbetaling enn det han er berettiget til i forhold til forsikringens avsetning, og i forhold til andre kunder med tilsvarende forsikringer. FSN bes vurdere om forsikrede har krav på høyere alderspensjon. Tidligere uttalelser: informasjon i kontoutskrifter 2184 2409 2750 3211 3276 Forsikringsskadenemnda bemerker: Selskapet forklarer at differansen i beløp mellom uførepensjon og alderspensjon skyldes endring i offentlig regelverk. Selskapet valgte å fortsette utbetalingen av uførepensjon etter de regler som gjaldt da denne pensjonen begynte å løpe, men mener at alderspensjonen må beregnes etter de nye reglene. Nemnda har ikke noe å bemerke til dette. Spørsmålet er imidlertid om forsikrede pga. manglende informasjon fra selskapet om at alderspensjonen ville utgå med lavere beløp enn uførepensjonen, har krav på alderspensjon med samme beløp som uførepensjonen. Forsikrede viser til at de løpende kontoutskrifter oppgir samme beløp for sikret årlig alderspensjon som for sikret årlig uførepensjon. Selv om disse beløpene var lavere enn de beløp forsikrede fikk utbetalt som uførepensjon, mener han at den løpende informasjonen ga grunnlag for en forventning om at alderspensjonen ville være på samme nivå som uførepensjonen. Nemnda har vært i tvil om saken. Nemnda mener at selskapet på et tidlig tidspunkt burde ha gitt informasjon om at forsikrede ikke kunne regne med alderspensjon på samme nivå som uførepensjonen. Dermed ville en eventuell misforståelse om dette ha vært unngått. Nemnda finner det likevel vanskelig å legge til grunn at denne informasjonssvikten kan gi grunnlag for en forpliktelse for selskapet til å betale en høyere alderspensjon enn det forsikrede har krav på etter regelverket. Nemnda legger i denne forbindelse vekt på at forsikrede jevnlig ble informert om at sikret beløp var lavere enn det han faktisk fikk utbetalt som uførepensjon. Selv om forsikrede eventuelt bygget seg opp en forventning om å få et høyere beløp enn det som var sikret, kunne han i lys av kontoutskriftene vanskelig forstå det slik at han hadde rettskrav på et høyere beløp. Konklusjon: Selskapet gis medhold. 5/6
Ved behandlingen deltok Bergsåker (formann), Knudsen, Hauso, Bergseng Mælan og Slettmyr. 6/6