Barnekonvensjonen Barnets beste Barnets rett til å bli hørt Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus
Barnekonvensjonen 25 år! Konvensjonen ble enstemmig vedtatt i FNs generalforsamling 20. november 1989 Norge var det 67. landet som ratifiserte konvensjonen Gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven av 2003 Går ved motstrid foran andre lovbestemmelser i norsk lov
Fire grunnleggende prinsipper Rett til ikke-diskriminering, art. 2 Barnets beste, art. 3 nr. 1 Rett til liv og helse, art. 6 Rett til å bli hørt, art. 12
Grunnloven 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.
Barnets beste art. 3 nr. 1 In all actions concerning children, whether undertaken by public or private social welfare institutions, courts of law, administrative authorities or legislative bodies, the best interests of the child shall be a primary consideration
Rettighet og prinsipp «skal være»: en rett for barnet til at barnets beste tas i betraktning som et grunnleggende hensyn Kan ikke brukes til å tilsidesette andre rettigheter i BK Saksbehandlingsregel: Barnets bestevurderingen må gjennomføres i avgjørelser som berører barn Kan være en saksbehandlingsfeil dersom man ikke tar stilling til barnets beste Er et dynamisk begrep
Statens plikter Barnets beste må integreres og anvendes på en konsekvent måte ved alle handlinger som utføres av et offentlig organ med virkning for barn Det må vises at barnets beste har vært et grunnleggende hensyn Staten må sikre at dette også gjøres når private treffer avgjørelser
«ved alle handlinger» Både generelle avgjørelser og individuelle vedtak Lovgivning, budsjetter, planer Enkeltsaker Forslag Saksbehandling, herunder samtaler Tjenesteyting (barnehage, skole) Fysiske handlinger Unnlatelser
«som berører» Som har direkte virkning for barn Som har indirekte virkning for barn Reell direkte eller indirekte virkning må kreves
«barn» Mellom 0-18 år Under statens jurisdiksjon (på statens territorium), uten diskriminering Barn som enkeltindivider Barn som grupper Barn kollektivt
«av» Offentlige eller private velferdsorganisasjoner: alle som yter tjenester til barn, herunder skoler og barnehager Administrative myndigheter, herunder barnehage- og skolemyndigheten Lovgivende organer Domstoler Foreldre er ikke forpliktet av konvensjonen, men det følger av barneloven 30 at foreldrene skal ta hensyn til barnets beste
«barnets beste» Sammensatt, fleksibelt begrep Åpner for ny kunnskap om barns utvikling Har blitt misbrukt Må tas stilling til i hver enkelt sak Det konkrete barnets beste Ut fra de konkrete omstendigheter vedrørende barnets situasjon og behov I generelle avgjørelser: omstendighetene for den aktuelle gruppen barn eller for barn generelt
Momenter i vurderingen Barnets eget syn ref. retten til å bli hørt Barnets identitet og karaktertrekk Barnets familiestiuasjon og tilknytning Omsorg Beskyttelse og sikkerhet Sårbarhet Helse Utdanningsmuligheter mv Momentene må avveies mot hverandre
«skal være et grunnleggende hensyn» «skal være»: Plikt til å vurdere «grunnleggende»: Sterk posisjon på grunn av barnets avhengighet, modenhet og rettslige posisjon «et»: Ikke det grunnleggende hensyn, men ett av de grunnleggende hensynene Behov for fleksibilitet Skal tillegges stor vekt dersom det er mulig Andre interesser må veie tungt for å gå foran Bevisbyrden påhviler den som vil vektlegge andre interesser Disse må konkretiseres og begrunnes
Hvordan bruke barnets beste Det bør fremgå av vedtak hvordan barnets beste er vurdert I enkeltsaker som skolebytte I mer generelle vedtak som vedtak om stenging av barnehage Dersom andre momenter veier tyngre, må det vises til disse momentene og hvorfor de veier tyngre Hvordan vurderer dere barnets beste?
Rett til å bli hørt art. 12 States Parties shall assure to the child who is capable of forming his or her own views the right to express those views freely in all matters affecting the child, the views of the child being given due weight in accordance with the age and maturity of the child For this purpose, the child shall in particular be provided the opportunity to be heard in any judicial and administrative proceedings affecting the child, either directly, or through a representative or an appropriate body, in a manner consistent with the procedural rules of national law
Barn som gruppe Den demokratiske formen av å høre barn Kan være en bestemt gruppe barn eller barn i sin alminnelighet Elevråd Barn og unges kommunestyre Barnepaneler Ekspertmøter med barn og unge
I enkeltsaker Nær sammenheng med barnets beste Skal tillegges vekt etter barnets alder, men også de minste barna har en rett til å bli hørt Barn kan også høres gjennom tegning, lek eller andre uttrykksformer Rett, ikke plikt
Vilkår for å bli hørt I stand til å danne seg egne synspunkter Fra skolealder og oppover, men også yngre barn Generell kommentar: Barn er i stand til å uttrykke en mening fra tidligste alder Også barn med funksjonshemming Kan ha meninger om deler av en sak
Hvem skal høre barnet? Bør snakke med barnet direkte, det kan være interessekonflikt mellom barn og foreldre Kan benytte oppnevnt representant Mer aktuelt i mer formelle settinger enn barnehage og skole Men kan være aktuelt i svært alvorlige saker Den som skal snakke med et barn om sensitive spørsmål, bør ha opplæring PPT? BUP? Andre?
Hvordan høre barn? Barnet skal ha informasjon om hva saken gjelder slik at det kan gjøre seg opp en mening Barnet skal få uttale seg «fritt» Situasjonen må tilrettelegges og ufarliggjøres Vurdere hvem som skal være til stede Foreldre Ansatte i skolen/barnehagen barnet kjenner Andre barn Informere barnet om resultatet i etterkant Hvordan hører dere barn?
Vekten av barnets mening Medbestemmelse, ikke selvbestemmelse «Behørig vekt» Samsvar med alder og modenhet Type spørsmål/sak Omstendighetene Styrken og fastheten av barnets ønske Avveiing mot motargumentene