Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

Transkript

1 Barn og unges medvirkning i barnevernet hvorfor og hvordan? Elisabeth Backe-Hansen

2 Innholdet i presentasjonen Begrunnelser og bestemmelser i lov og forskrift Medvirkningsmodeller Litt teori Medvirkning i enkeltsaker i barnevernet - diskusjon

3 Begrunnelser og bestemmelser

4 Hvorfor medvirkning? Det er en rettighet Barn og unge har unike og viktige bidrag å komme med Medvirkning er en opplæring til demokrati Medvirkning har positiv psykologisk virkning for den enkelte Medvirkning har positiv betydning for det sosiale fellesskapet mellom barn og unge Viktig å huske på: barnevernloven regulerer barn og unges medvirkning i sin sak, ikke på andre måter

5 Lov om barneverntjenester 4-1 Hensynet til barnets beste Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

6 Forskriften om medvirkning 3 Definisjon av medvirkning Med medvirkning forstås at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. Barnet skal bli lyttet til og barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barn kan medvirke i egen sak ved å uttrykke sin forståelse, valg og preferanser gjennom verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Medvirkningen skal ivareta barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. 4 Informasjon til barnet Barneverntjenesten skal sørge for at barnet så tidlig som tilrådelig blir informert på en måte som barnet forstår om a) Situasjoner der han eller hun kan uttrykke sin oppfatning b) Saken og egen situasjon c) Tjenestetilbud d) Rettigheter e) Hvilke valg og beslutninger som må treffes og konsekvenser av disse

7 Forskriften forts 5 Barnet skal gis mulighet til å medvirke Barns medvirkning er en prosess som må utøves under hele sakens forløp i barnevernet. Barnet skal gis mulighet til å medvirke i alle forhold som angår barnet. Barnet skal ikke utsettes for press til å medvirke. 6 Barnevernets ansvar for å legge til rette for barnets medvirkning Barnevernet har ansvar for å sikre at barnets mulighet til å medvirke skjer i trygge rammer for barnet. Medvirkningen skal tilrettelegges utfra barnets alder og modenhet. Den som er ansvarlig for å høre barnet må snakke med ham eller henne. Det skal legges særskilt vekt på at muligheten til å medvirke blir gjennomført for barn som har problemer med å forstå og få uttrykt sine synspunkter i beslutningsprosesser. Barnets perspektiv og meninger skal inkluderes i vurderingen av hva som er barnets beste. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet. Barnet skal informeres om de ulike avgjørelser som er truffet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for disse. 7 Dokumentasjon Barnevernet skal i sin saksbehandling dokumentere barnets medvirkning. Det skal dokumenteres hvorvidt barnet har fått anledning til å medvirke, hva barnet er blitt hørt om og hva som var barnets syn.

8 En liten innholdsanalyse En snever eller vid avgrensning av medvirkning? Forskriften vektlegger å bli informert, og få formidlet sin oppfatning En snever eller vid avgrensning av temaene for medvirkning? Forskriften vektlegger temaer som er viktig fra et forvaltningsperspektiv Reell frivillighet eller ikke for barnet? Forskriften sier at barnet ikke skal utsettes for press, men også at barnevernet må dokumentere barnets medvirkning i sin saksbehandling En kontekstuell oppfatning? Forskriften har en snever definisjon av beslutningskonteksten, ingen refleksjon over barnets situasjon utover vektlegging av alder og modenhet Grenser for medvirkning? Ingen diskusjon av når barn ikke bør medvirke, ingen relasjonell forståelse utover at barn under omsorg kan ha med en tillitsperson de ikke er i slekt med

9 Medvirkningsmodeller

10 Medvirkning er stadig et «hot» tema - En oversikt fra 2012 viser at så mange som 35 ulike medvirkningsmodeller hadde blitt lansert i løpet av de 20 årene fra fra Harts «Ladder of participation» til Shiers YingYangmodell (kilde: Hele 31 av dem er fra år 2000 og senere De inkluderer også modeller for lokalpolitisk arbeid og håndtering av sosiale medier Så hva passer for barnevernet, særlig når vi ser ut over den forvaltningsmessige siden?

11

12 Kritikk av stigemetaforen I motsetning til hva stigemodeller impliserer, er det ikke snakk om et hierarki for medvirkning eller om at medvirkning må skje i en bestemt rekkefølge I stedet går det an å tenke seg betingelser for deltakelse (Treseder, 1997/2004): at barn og unge har tilgang til de som har makt at de har tilgang til relevant informasjon at det må foreligge reelle valg mellom alternativer at det må foreligge støtte fra en de har tillit til at det finnes reelle klagemuligheter hvis noe går galt

13 Tim Davies (2011): Seks prinsipper for online medvirkning

14 Et nødvendig forhold mellom de tre dimensjonene Her understrekes betydningen av å undersøke hva vi gjør for å ivareta beskyttelse, forsørgelse og medvirkning (de tre p ene), her med hensyn til unges liv online? Dette står i motsetning til en tilnærmingsmåte der vi primært snakker om å håndtere balansen mellom muligheter og risiko (eller medvirkning og beskyttelse) Når de tre dimensjonene ses i sammenheng, ser vi at trekanten faller sammen hvis en av sidene forsvinner hvert sett med rettigheter er nødvendig for å sikre realiseringen av de andre. Ingen av settene med rettigheter har følgelig forrang framfor noen av de andre

15 Litt teori

16 En annen forståelse av medvirkning (Brodie et al.:15-16) Medvirkning er et mangedimensjonalt og flytende begrep, med mye overlapp og uklare grenser mellom ulike former for medvirkning. Følgelig er det viktig å undersøke de ulike formene for medvirkning i sammenheng med konteksten disse praktiseres innenfor og dessuten også undersøke hvorfor noen velger å ikke aktivisere seg, eller forhindres fra å medvirke.

17 Personene først (Brodie et al.: 39-40) Skal vi forstå medvirkning, må vi ta utgangspunkt i synspunktene til de som medvirker og forstå medvirkning som erfaring. Det å ha individet i fokus tvinger oss til å spørre om hvem som involveres på ulike tidspunkter og i ulike typer aktiviteter; hvor, hvordan og hvorfor de ble involvert, hvem som utelates og hvordan, hva personene har gjort og hvor, hvordan og hvorfor aktiviteten har blitt fasilitert og med hva slags virkning

18 Men kontekst er alfa og omega (Brodie et al s. 39) Vi kan ikke forstå medvirkning ved å se på individet isolert vi trenger å bringe de individuelle og institusjonelle perspektivene sammen og forstå medvirkning ikke bare som en erfaring, men som en situert praksis. Dette krever tilnærmingsmåter som tar hensyn til de fysiske stedene der medvirkning finner sted, og som rammer inn mulighetene for medvirkning med referanse til relevante politiske, sosiale, kulturelle og historiske særegenheter heller enn idealiserte begreper om demokratisk praksis (Cornwall, 2002, 2008)

19 Medvirkning som situert praksis (Brodie et al 2009:33) Hvem? Hvorfor? Eller hvorfor ikke? Hva? (bredde) I hva? (bredde) Hvordan? (dybde) Hvordan ellers? (Dimensjoner) Hvor? (kontekst: rom og steder) Når? (kontekst: tid) Hva så? (Resultater) Deltakere og ikke-deltakere, og myten om den typiske deltakeren Motivasjon, barrierer, triggere og fasilitatorer Aktiviteter og type aktivitet (f.eks. gjensidig hjelp, tjenester, selvhjelp, styringssett) Interesseområder (f.eks. personlig erfaring, identitet, verdier og syn på verden) Ulike teknikker som brukes for å skape rom for medvirkning, kombinert med andre triggere som letter eller leder til medvirkning Dimensjoner for medvirkning (f.eks. formelle/uformelle, strukturerte/ustrukturerte, betalt/ubetalt, regelmessig/tilfeldig) Ulike kontekster og steder (som offentlige, hverdagslige, inviterte eller begrensede, rom for formålet osv.) Livshistorie og personlige erfaringer Personlige fordeler, betydning i videre, samfunnsmessig forstand

20 Medvirkning og relasjoner (Brodie et al.: 41) Relasjoner mellom aktiviteter: Hva slags forbindelseslinjer, om noen, er det mellom ulike typer og episoder der den enkelte har medvirket, mellom teknikker som ble brukt for å lette medvirkning og dimensjonene ved de aktivitetene som oppsto? Relasjoner mellom den enkeltes erfaringer og medvirkning: Fører spesielle livserfaringer til at personer deltar i spesielle typer med medvirkningsaktiviteter? Finnes det mønstre over tid? Relasjoner mellom personer: Eksisterende litteratur understreker betydningen av sosiale relasjoner og nettverk når det gjelder å ha tilgang til medvirkning, så vel som erfaringene man har med å medvirke Relasjoner mellom den enkelte og staten: Måten relasjonen mellom borgerne og staten defineres på har potensiale for å marginalisere bestemte former for medvirkning, bestemte aktiviteter og aktører, med en tendens til konsensus- heller enn konfliktbaserte tilnærmingsmåter til medvirkning som opprettholder heller enn utforsker status quo

21 Medvirkning i barnevernet

22 Medvirkning og makt «Alle former for medvirkning, kontekstene medvirkningen skjer innenfor og relasjonen som skaper den påvirkes av maktrelasjoner. Følgelig er det å ta hensyn til makt og maktens manifestasjoner helt sentralt når man skal utforske menneskers ferd gjennom ulike medvirkningsprosesser» (Brodie et al.:41)

23 Medvirkning i barnevernet og i forskning I barnevernet Hensikten er å fortelle informasjonen videre Det er vanskelig å overskue konsekvensene av å medvirke Friheten til å nekte er til stede, men parallelt med press på saksbehandler til å få til medvirkning Resultatene har svært stor betydning I forskning Informanten loves taushet Oversikt over konsekvenser er en del av det informerte samtykket Man står fritt til å nekte å delta eller trekke seg underveis Resultatene behøver ikke ha veldig stor betydning

24 Medvirkning i barnehagen og i barnevernet I barnehagen ( 3) Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet Barnet skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet I barnevernet ( 4-1) Barn i barnevernet gis ikke rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnevernets daglige virksomhet, eller mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av virksomheten Derimot gis barn i barnevernet rett til å mene noe beslutninger om dem selv, noe barn i barnehagen ikke har Alder og modenhet vektlegges

25 Redd Barnas standarder og barnevernet Redd Barna - barnesentrert Barna skal ha eierskap til prosessen Medvirkning skal være relevant ut fra barnets ståsted Barna eier informasjonen de gir fra seg, og må samtykke til at den gis videre Barna skal kunne utfolde seg og føle at de behersker situasjonen Barna involveres i å evaluere kvaliteten på det de har vært med på Barnevernet - sakssentrert «Saken» skal ha eierskapet til prosessen Medvirkning skal bidra til at lovens krav oppfylles Barnas synspunkter må inngå som en del av saken Barna blir bedt om å uttale seg om potensielt traumatiske og sensitive temaer, ikke om andre ting Barnets medvirkning skal dokumenteres i saken

26 Konstruktiv medvirkning i barnevernet Ta hensyn til Maktaspektet Barnets historie Hvordan medvirkningen situeres og rammes inn for barnet Barnets relasjoner Reelt, informert samtykke Barnet i sentrum Kombinere Ivaretakelse av barnet i prosessen Barnets mulighet til å influere på utfallet Barnets mulighet til å evaluere prosessen med Innhenting av nødvendig informasjon Formidling av utfallet

27 For å konkludere Barn og unges rett til medvirkning i barnevernet reguleres av barnevernloven og gjelder medvirkning i egen sak, både når det skal tas beslutninger og ellers i et saksforløp Denne retten er nokså snevert definert både med hensyn til innhold og omfang, og strekker seg egentlig ikke lenger til enn å bli konsultert og informert slik dette beskrives i FNs barnekonvensjon Samtidig kan barn og unges medvirkning defineres langt videre og forstås på mange flere måter. I forhold til barn og unge i fosterhjem og institusjon er det viktig å se medvirkning som en situert praksis, som er influert av mange ulike forhold, og der barn og unge vil ha større innflytelse enn det loven presiserer Når vi ser medvirkning i relasjon til utvikling og valg av tiltak og tilbud, er det også viktig å se medvirkning for barn og unge i gruppe. Dette er, naturlig nok, fraværende i loven

28 Takk for oppmerksomheten!

29 Referanser Brodie, E. et al. (2009). Understanding participation: A literature review. The UK National Council for Voluntary Organisations (NCVO). Tilgjengelig på Cornwall, A. (2002) Locating Citizen Participation, IDS Bulletin, 33, Cornwall, A. (2008). Unpacking Participation : models, meanings and practices. Community Development Journal, 43, Davies, T. (2009). Can social networks bridge the participation gap? Tilgjengelig på Davies, T. (2011). Rethinking responses to children and young peple s online lives. Tilgjengelig på Hart, R. (1992). Children s participation: from tokenism to citizenship. Firenze: Innocenti Research Centre, Essay no. 4. Treseder, P. (1997). Empowering children and young people: promoting involvement in decisionmaking. Children s Rights Office, ny utgave 2004