På vår skole mobber vi ikke 11. Mai 2016
Det handler om ledelse.
Innhold 1. Hva er mobbing? 2. Mobbingens dynamikk 3. Kap. 9a 4. Gruppearbeid
Elevundersøkelsen 2015 7.Kl 10.kl Nordland 6,2% 4,9% Narvik 4,5 2,4 Tysfjord S 0 Evenes 0 9,1 Ballangen 8,0 (ca) 9,4 Hamarøy Videregående Nordland 2,8 Narvik 3,3 Knut Hamsund 5,1
Hvordan blir mobbesaker gamle og vanskelige (Læring fra mobbedommene) Bagatellisering (Mangel på erkjennelse fra elev, ledelse, lærere, foreldre) Foreldrene tar kontakt med skolen gjentatte ganger og ber om tiltak svært anstrengt forhold. Kommunen trekker inn at eleven er særskilt sårbar og at de har gjort det som kunne forventes. < «Skolen må ta ansvar for barna som de er og sørge for at også de med særskilte omsorgs- og beskyttelsesbehov blir ivaretatt.» (Vestby) Avdekkingen har ikke vært god nok. Prøver å sette inn tiltak, men tiltakene løser ikke problemet. Skoleledelsens manglende oppfølging av saken.
Det blir:
Holdninger «Det blir bare verre om man blander seg inn» Lærer «De er jo så gode på data, bedre enn meg så det er ikke så mye jeg kan gjøre» Lærer «Det er nå engang slik at det er i krevende omgang at ungene vokser seg robuste» Oppvekstsjef Hun/han er nok skyld i mye av det selv. Assistent Nytter ikke hva vi gjør så lenge foreldrene er sånn.. FAU leder (og lokalpolitiker ) Dette foregår hjemme og angår ikke oss i skolen. (Vi kan jo ikke ordne opp i alt heller) Lærer Resultat : uklart hva som faktisk skjer, tiltak som ikke virker
Mobbing/Krenkelse Det er krenkelse Opplæringsloven sier at vi skal forebygge og stanse, det vil si før krenkelsen gjentar seg og blir et ødeleggende, traumatiserende mønster. Krenkelse er et hensiktsmessig begrep fordi det viser til opplevelsen av å ha det ubehagelig, vondt, trist opplevelsen av å få sin verdighet og integritet truet/tråkket på, uavhengig av: hvem som har/ikke har utført hvilke handlinger/fravær av handlinger intensjonene hos den/de som krenker
Hva mobbing er. Definisjon: Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager. Vanligvis brukes betegnelsen mobbing når episodene gjentas over tid. Hendelser som rammer en elev en enkelt gang, kan imidlertid ha karakter av mobbing. (Roland, Olweus, Vaaland, Flack)
Ulike former for mobbing Direkte former: Fysisk plaging Verbal trakassering Indirekte former: Baksnakking ryktespredning Nonverbal trakassering Handlinger som indirekte krenker en annen Digitale indirekte former: Internett, msn, div. sosiale medier
Aggresjon Reaktiv Proaktiv
Gruppemekanismer redusert følelse av individuelt ansvar svekkelse av egne hemninger eller sperrer mot aggresiv atferd gradvis endring i synet på mobbeofferet sosial smitte
Stægetrappa
En mobbesituasjon P1 P2 T P3 PROAKTIV AGGRESIVITET TILSKUERE REDUSERTE HEMNINGER - makt, tilhørighet (kjønn og etnisitet) - blikk for sårbarhet - oppløsing av ansvar i grupper - psykologisk distanse - legitimering 16
Mestringsstrategier (inneffektive) Passiv mestring: Aktiv mestring: Underdanige Stille, Forsiktige Følsomme Usikre Tar ofte lett til tårene Hissige Forsøker å ta igjen Rastløse Hyperaktive Irriterende atferd Kan forsøke å mobbe svakere elev
Krenkelser av voksne Uansett hvor mye jeg anstrenger meg for å gjøre det riktig er jeg redd for at jeg har gjort feil. Thomas 13 Jeg hater å få oppmerksomhet rettet mot bare meg. Jeg klarer ikke å holde presentasjoner foran klassen. Sandra 16 «Jeg hater det når vi f. eks skal ha mattesamarbeid så vinker og roper alle på de andre for at de skal sette seg ved siden av dem. Ingen roper på meg» Jente 14
Kultur smitter Relasjon lærer elev (Huges and Chen 2011) Mye positiv kontakt mellom elev-lærer førte til at eleven ble bedre likt av andre elever Negativ feedback opprettholder avvisning fra andre elever Hyppige nedsettende kommentarer fra lærer (White and Kistner 1992) Andre barn vil ikke være sammen med eleven Endret læreradferd førte til endret elevadferd
De voksne har ansvaret for kulturen For elever er det de voksne som representerer skolekulturen De voksne uttrykker, konstruerer og bidrar til å utvikle kulturen gjennom sitt samspill med hverandre og med barna og ungdommene Det som sier det gjøres May Brit Drugli
Hvordan merker dere at læreren ikke liker en elev? (5 trinn Drugli) Behandler henne/han urettferdig Er sur på han/henne Har sint blikk Overser Hører det på stemmen Ekstra streng Ser det på kroppen Går til de andre og hjelper først Kjefter og er sint Smiler ikke til han/henne Ser oppgitt ut Gir ikke skryt Gir ikke trøst
Taushetsplikt - lærerværelsekultur >Hvordan snakker vi om skolen til hverandre og utenfor? Hvordan snakker vi om elevene til hverandre?
Forventninger til skolen Avdekking Undersøker saken umiddelbart når de får informasjon om at en elev muligens blir mobbet. Undersøkelse skal inneholde et systematisk arbeid for å få tak i samspill og kommunikasjon mellom elevene i klassen / gruppen og særlig samspill mellom mulig offer og andre elever. Skriftelig: Hvem som har ansvar for avdekking i den konkrete sak Hvilke metoder som er brukt Når avdekkingen skal være gjort Stoppe mobbing Utfører problem løsende samtaler for å stoppe mobbing Lar mobbing få konsekvenser dersom det fortsetter Samarbeider med andre involverte om problemløsning
Forventninger til foresatte Hva kan en forvente at foresatte gjør for å stoppe mobbing? Ha klare forventinger til skolen Lar skolen ha regien Samarbeide om å stoppe mobbingen
Samarbeid Skole skal ha hovedregi PPT kan bidra med kompetanseheving og organisasjonsutvikling PPT kan veilede mobber og offer i etterkant av mobbing og hjelpe til med avdekking Helsesøster kan bidra i forhold til avdekking, og i være en støtte for offer i etterkant av mobbing Politiet skal finne ut hvem som står bak når barn og unge blir utsatt for trusler om vold eller grov sjikanering
Kap 9 a Formålet med 9a: Når det er i samfunnets interesse at elevane oppheld seg i skolen, bør det også være samfunnets sitt ansvar å gjere sitt ytterste for å hindre at dette opphaldet blir til skade for dei.
Oversikt over rettigheter/plikter i kap 9a. Alle elever har rett til et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring, jf. 9a-1 Skolen har en handlingsplikt når en/flere elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, jf. 9a-3 (2) Skolen har en vedtaksplikt når foreldre/elever ber om tiltak knyttet til det psykososiale miljøet, jf. 9a-3 (3). Skolen plikter å jobbe systematisk med skolemiljøet. Krav til internkontroll, jf. 9a-4. Lovpålagt brukermedvirkning i skolemiljøsaker, jf. 9a-5 og 9a-6 Skoleeier plikter å ha et forsvarlig system, jf. 13-10 (2)
1. Elevens individuelle rett 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring.
LOVEN SIER Kravet i 9a-1 er knyttet til at miljøet skal ha en positiv virkning på eleven. Det er ikke tilstrekkelig at skolen har et miljø som ikke har dårlig innvirkning på elevens læring, trivsel og helse. Retten til et godt fysisk og psykososialt miljø er en individuell rett, noe som innebærer at det er den enkeltes oppfatning av skolemiljøet som er det avgjørende. (Se fvl 17 (1) andre punktum, barneloven 31 og BK art. 12.)
9a-3. Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak.
Det er elevens subjektive opplevelse av om retten etter 9a-1 oppfylles som utløser henstilingsretten etter 9a-3 (3)
HUSK Har eleven et godt psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring? JA? NEI?
9a-3 1. Skolen skal jobbe for et godt psykososialt miljø. 2. Ved kjennskap til mobbing, eller ved mistanke om mobbing, skal man/plikter man å: Varsle skolens ledelse og handle ved å: 1. Stoppe mobbingen ved kjennskap til mobbing 2. Undersøke saken ved mistanke om mobbing 3. Fatte enkeltvedtak når det bes om det, event. når rektor mener det skal fattes. 4. Plikt til veiledning Som en del av skolens veiledningsplikt etter forvaltningsloven 11, skal skolen om nødvendig informere eleven/foreldrene om rettighetene etter kapittel 9a. Skolen skal også spørre om henvendelse fra elever/foreldre er en henstilling etter 9a 3 tredje ledd.
Innhold i enkeltvedtak 1. Skolen må i enkeltvedtaket gi en vurdering av om retten etter 9a-1 er oppfylt. 2. Skolen må i enkeltvedtaket fastsette egnede tiltak 3. Plan for evaluering og justering 4. Tidsplan for gjennomføring og evaluering
Enkeltvedtak 1. individrettede tiltak systemrettede tiltak 2. nivået tiltaket retter seg mot: enkeltelever flere elever i klassen tiltak rettet mot klassemiljøet tiltak rettet mot hele skolen 3. tiltak rettet mot den som har krenket tiltak rettet mot det som har blitt krenket 4. pedagogiske/forebyggende tiltak organisatoriske tiltak - rettslige tiltak
Arbeid mot mobbing i skolen er todelt FØR ETTER Profesjonalitet Bevisst strategi over tid Kontinuerlig bevisstgjøring
Hva virker? Et systematisk arbeid over tid både forebyggende og i arbeidet med enkeltsaker Jevnlige kartlegging av skolemiljøet og oppfølging av disse. Arbeidet mot mobbing er forankret hos alle som jobber på skolen Umiddelbar og forutsigbar håndtering når mobbesaker oppstår Skolen dokumenterer arbeidet som gjøres og følger det opp Elevmedvirkning Metoder som styrker relasjoner mellom elever Ordensregler Reglene er forankret i hele skolekulturen og er en støtte for lærerne Kurs/opplæring i felles forståelse for arbeidet mot mobbing
Råd fra barn og ungdom Ta tak i ting med en gang Konsekvensene må være tydelige og kjent for elevene Alle må utøve reglene likt Det må være nok voksne ute og de må være der elevene er Alle lærerne må få skolering. En gang pr år eller halvår
Ha en strategi og stol på den
Mor Theresa: Do you know your people? Do you love them?
Dette er lærenes egentlige fag: Å like elever. Å være glad i dem. Han skal være glad i pene barn og stygge barn, i flinke barn og dumme barn. Og er han ikke glad i barn, da må han lære det. For selvfølgelig kan det læres, det som alt annet. Hans gjerning er å omgås hele, levende barn, og ikke bare hoder. Derfor krever lærerkallet av ham at han også selv skal møte frem som helt og levende menneske, ikke bare som et noe større hode. Så enkelt, og så vanskelig, er det å være lærer Jens Bjørneboe
Læreren virker
Hva skal til? Metoder som styrker relasjoner Alle ansatte må vite hva de gjør når en elev blir krenket eller mobbet. Rutiner må være implementert. Det må være kunnskap om rettigheter og plikter i opplæringsloven kap. 9a. En sak er ikke løst før eleven har et godt psykososialt miljø. Det må være rutiner for å evaluere og følge opp. HVILKE RUTINER HAR DERE OG HVOR GODT ER DE IMPLEMENTERT?