Är Mesta kollegor eller konkurrenter? - Erfaringer etter 5 år r med Mesta i det norske markedet Vidar Aarvold & Ole Arnfinn Opsahl KOLO Veidekke AS NVF 13 : Seminarium med anledning av eventuell bolagisering av Vägverket Produktion och Vägverket Konsult - Stockholm 7. november 2007 1
Omorganisering av produksjonsavdelingen i Statens vegvesen Næringens syn påp omorganiseringen 14.02.2002 Dr. Ing. Ole Arnfinn Opsahl Konserndirektør Veidekke ASA Leder av anleggsutvalget i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg (EBA) 2
Innhold Bakgrunn Mesta blir til Synspunkter på selskapsdannelsen Erfaringer. Drift og vedlikehold Anlegg Asfalt Klage til ESA om mulig ulovlig statsstøtte til Mesta Avslutning 3
Bakgrunn Gjennom 90-tallet: Drakamp mellom Statens vegvesen og de private entreprenørene om Vegvesenets egenregiproduksjon Statens vegvesen hevdet at egenregi var nødvendig for: Byggherrekompetansen Beredskap Markedskorrektiv Private entreprenører hevdet: Statens vegvesens egenregiproduksjon: Monopol og uheldig samrøre Egenregiproduksjonen var lite kostnadseffektiv Statens vegvesen burde konsentrere seg om å være oppdragsgiver og veg -og trafikkforvalter 4
Markedsforhold i 2003 Totalmarkedet innen veisektoren i Norge, pr år Anlegg, asfalt, drift&vedlikehold (2000/2001) Anlegg : 21 mrd. kr. Asfalt: 2 mrd. kr. Vedlikehold: 10 mrd. kr. Omsetning i AADV-markedet i mrd. kr. 2 10 21 Anlegg Asfalt Vedlikehold 5
Markedsandeler 2003 SELSKAPET BLIR MARKEDSLEDER (tall 2000/2001) 20 15 14,7 10 5 4,4 6,5 1,6 6,0 0 De 7 største MESTA SVEPAS Asfalt Små og mellomstore Annet 6
Krav til selskapet; BNL 2002 februar 2002 BNL= Byggenæriningens Landforening 7
Fokus på HMS Krav til selskapet (1) Uttalte og etterprøvbare krav til lønnsomhet På lik linje med de private aktørene Åpningsbalansen Produksjonsmidlene bør av praktiske grunner overføres til det nye selskapet. SVEPAS skal ikke eie mer ( medgift ) enn selskapet trenger for å drive sin virksomhet. Det er også viktig at informasjon om åpningsbalansen er offentlig tilgjengelig. 8
Krav til selskapet (2) Under Nærings- og handelsdepartementet For å sikre at rollene som byggherre og utbygger ikke blandes er det avgjørende at den statlige entreprenørbedriften ikke legges under Samferdselsdepartementet, men under Nærings- og Handelsdepartementet (NHD). Dette departementet får ansvaret for statlig forretningsvirksomhet. Forvaltningen må fortsatt ligge under Samferdselsdepartementet. 9
BNL s syn påp konkurranseutsetting; Februar 2002 10
Konkurranseutsetting (1) Hele vegvesenets volum innen AADV-markedet må konkurranseutsettes BNL er derfor enig i at det kreves en gradvis overgang til full konkurranseutsetting, f.eks. Sentrale områder fra 01.01.03 Øvrige områder full konkurranseutsetting med overgangsfase 2 3 år Men alle overgangskontrakter må være sluttført innen en forhåndsbestemt dato senest 2006 11
Konkurranseutsetting (2) Viktig at langsiktige kontrakter ikke blir nistepakker som er ødeleggende både for AADV-markedet og SVEPAS Få, ryddige og synlige overgangsordninger La markedsmekanismer erstatte overgangsordninger Unngår kryss-subsidiering innen virksomhetsområdene Innsyn i resultat, ordre og balanse på lik linje med private 12
Oppsummering Rask omstilling til fri konkurranse Full konkurranseutsetting innen AA-markedet fra 01.01.03 Ryddige overgangsordninger innen DV og alle overgangskontrakter sluttført innen 2006 Ingen skjulte merverdier, verken utstyr eller kontrakter Selskapsstørrelse avhenger av konkurranseevne med lønnsomhetskrav som private Et selskap under Nærings- og handelsdepartementet Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet Fokus på planlegging og forvaltning av vei 13
Dannelsen av Mesta(1) Operativt fra 1. januar 2003 2002: Vegdirektoratet og Samferdselsdepartementet jobbet intenst med planlegging av det nye selskapet Diskusjon om åpningsbalansen: Selskapet fikk en totalkapital på 2,630 mrd kr, med en egenkapital på 1,900 mrd kr, dvs 70% EBA og MEF (entreprenørorganisasjonene) var som sagt svært skeptiske til at åpningsbalansen kunne fremstå som en form for nistepakke som kunne skape konkurransevridning Godtok dette under forutsetning av at Mesta ikke misbrukte sin soliditet til å dominere markedet I tillegg fikk Mesta med en betydelig kontraktsportefølje, på ca 9 mrd kr; 6 mrd kr D&V 3 mrd kr anleggsoppdrag 14
De største aktørene i 2003 Selskap Omsetning mill. kr Totalkapital mill. kr Egenkapital mill. kr Egenkapitalandel % Veidekke 10 561,8 6 307,4 1 348,7 21,4 Selmer Skanska 7 952 4 182 644 15,4 MESTA AS 6 500 2 630 1 900 72 % NCC 3 894,4 - - - AF Gruppen 2 017,2 1 256,3 293,1 23,3 BackeGruppen 1 521 774,5 181,9 23,5 Kruse Smith 1 213,8 808,9 112,1 13,9 Block Watne 1 044,8 782,7 155,9 19,9 Selvaag-bygg 992,5 1 329,2 322 24,2 AS Anlegg 937,2 306,3 56,9 18,6 Peab 843,1 730,1 291,7 40 15
Dannelsen av Mesta(2) Omstilling Ca 1.300 (?) overtallige, nedbemanning over ca 4 år Ny organisasjon, nye ansettelsesavtaler med endrede betingelser og tilpasning til å bli konkurransedyktig Mye mediestøy rundt oppsigelser/omstillinger Mange overtallige fikk arbeid hos andre konkurrenter Hva koster dette? 16
Erfaringer med Mesta som konkurrent Generelt: Krevende å forvandle en beskyttet forvaltningsbedrift til en konkurranseutsatt entreprenørbedrift Spesielt når dette skal skje raskt Mesta greide tilsynelatende dette bra i starten, men burde vært kanskje vært ennå tøffere i sin markeds og kostnadstilpasning: De 3 første driftsårene: Driftsmargin (før skatt): 3,3 til 4,4% 2006 viser -5,3% Omsetning 6,4 mrd kr i 2003 til 5,9 mrd kr i 2006 17
Erfaringer med Mesta som konkurrent Drift og vedlikehold: Mesta har beholdt en meget solid posisjon: 98% markedsandel i 2003 (monopol) 65% i 2006 Markedsprisene falt opp mot 30% de første årene etter at dette markedet ble konkurranseutsatt Veidekke har i dag ca 20%, mer enn summen av øvrige private aktører. Er markedet for lite attraktivt? Hva kan gjøres for å få med flere aktører? 18
Erfaringer med Mesta som konkurrent Anlegg: Mesta er en stor, landsdekkende anleggsentreprenør og har en solid markedsandel. Kjernevirksomhet: Vei og infrastruktur: Totalleverandør av sikker vei Det hevdes at Mesta har tatt prosjekter til svært lave priser, men det kan også sies om mange av de private.. Et godt anleggsmarked i Norge de siste to årene har vel gjort at det er nok til alle, og at det derfor er lite støy.. 19
Erfaringer med Mesta som konkurrent Asfalt: I 2003 (første driftsår) gikk Mesta inn med svært lave priser i et vanskelig marked Markedsandel 2003: 18% I fortsettelsen har Mesta gradvis hevet sine priser, og redusert sin markedsandel noe: Ca 14 % i 2007 20
Klage til ESA om mulig ulovlig statsstøtte tte Noen mente at Mesta fikk overført for store verdier ved etablering av selskapet i 2003 De forhold som undersøkes: Var kontraktsporteføljen på 9 mrd kr som fulgte med riktig priset i forhold til markedspris, eller var var det skulte merverdier? For lav inngangsverdi på maskiner, utstyr, tomter og bygninger (dvs skjulte merverdier)? Utbetalt støtte for å gjøre Mesta konkurransedyktig Utbetalt støtte til nedbemanning, reduksjon av overtallighet ESA ventes å konkludere våren 2008 Foreløpig: Varsel om at det kan se ut til å være gitt ulovlig statsstøtte ESA=EØS-landenes kontrollorgan for bl a konkurransesaker hvor staten er part 21
Avslutning (1) En skal ha stor respekt for transformasjon fra forvaltning til affär. Den største utfordringen ligger kanskje i organisasjonen mentale omstilling. Mitt kjennskap til VVP/VVK og Mesta: VVP er bedre stilt, siden de har levd konkurranseutsatt i mange år Nedbemanning er vel ikke på agendaen når VVP/VVK skal bolagiseres? Kanskje gikk Mesta for raskt fram? Viktig å fastsette riktige markedsmessige inngangsverdier: Soliditet som en vanlig entreprenørbedrift 22
Avslutning (2) I det norske markedet har dannelsen av Mesta ført til: Vegvesenet kan konsentrere seg om å bli en god byggherre og forvalter av vei og trafikk De private entreprenørene har fått tilgang til et betydelig marked som hadde vært forbeholdt Vegvesenets egenregivirksomhet Staten sparer over 1 mrd kr pr år på konkurranseutsetting Mesta utvikler seg i retning av en markedstilpasset entreprenørbedrift, men har fortsatt (store) utfordringer: Mht omstilling i forbindelse med konkurranseutsetting innen Drift og vedlikehold Etablere et kostnadsnivå i selskapet på nivå med bransjen 23
Vi ønsker VVP og VVK lykke til. Dette er rett vei! 24
Veidekke-konsernet konsernet i dag VEIDEKKE ASA Omsetning i 2006 på ca. NOK 16,4 mrd. 6350 ansatte NORGE Omsetning NOK 10,9 mrd. 4450 ansatte SVERIGE Omsetning SEK 2,4 mrd. 900 ansatte DANMARK Omsetning DKK 3,1 mrd. 1000 ansatte Entreprenør Eiendom Industri Entreprenad Bostad Entreprenør Ejendomme Omsetning NOK 8 mrd. Landsdekkende Antall boliger i produksj. (2006): 1500 1800 Omsetning NOK 2 mrd. Asfalt og Gjenvinning Omsetning SEK 1,9 mrd. Storbyregionene Antall boliger i produksjon (2006): 500 600 Omsetning DKK 3,0 mrd. Landsdekkende Antall boliger i produksjon (2006): 150 200 Aktivitet i Sverige 25