VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Like dokumenter
VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 9 år

Retningslinjer for kostholdet på SFO ved Folldal skole

Frøystad Andelsbarnehage

Persondata. Kartlegging. Kosthold. Dato for oppstart i prosjekt: Fødselsdato/personnr. Navn foresatte. Hvem følger barnet i prosjektet?

Tronstua barnehage. Avdelingenes planer for august, september, oktober, november, desember og januar i barnehageåret

Bra mat og måltider i barnehagen. Eva Rustad de Brisis, Helsedirektoratet

Kosthold og fysisk aktivitet i barnehagen- overordnede føringer. Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Plan for mat/måltid. fysisk aktivitet i Tollmoen barnehage. forbindelse med at vi deltar i prosjektet. «Gode vaner starter tidlig»

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

SKAIÅ BARNEHAGE. Meisen og Spurven. her går de aller minste barna

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Periodeplaner for barnehageåret Leiktun Barnehage Avd. Rogna og Furua

August. Velkommen til nytt barnehageår på Middagstuva!

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

ÅRSPLAN MOSVOLD BARNEHAGE

Lokal rammeplan med idebank for fagområdet

PERIODEPLAN FOR GUL OPAL

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

PERSONALET: BARNEGRUPPEN

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Hestehoven barnehage Blomsterbakken LILLEHAMMER Tlf: E-post:

STORM&KULING-VARSEL FOR TODDLERNE MARS 2013

SOMMERPLAN REVEHIET 2015

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Periodeplan for avdeling Lykke Januar juni 2014

«Selv-evalueringsverktøy» for arbeidet med å utvikle en helsefremmende barnehage

Barnehagens progresjonsplan

barn, kosthold og fysisk aktivitet

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Miljøhandlingsplan Sildråpen barnehager

Handlingsplan for. Revehi Handlingsplan Revehi

HANDLINGSPLAN Symra barnehage

HALVÅRSPLAN - Våren 2016

FORORD. Karin Hagetrø

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2]

Vårhalvåret 2016 SPRÅK, TEKST OG KOMMUNIKASJON EVENTYR

Halvårsplan for avdeling. Tyrihans. Høst Barnas Hus Tyrihans. Halvårsplan, Del 2. Side 1

SMÅTROLLA VÅREN 2016 KJERRATEN BARNEHAGE

Maling er alltid moro og for de aller minste handler de ulike formingsaktivitetene mye om det å bli kjent med de ulike materialene vi bruker i

FJELLHAGEN BARNEHAGE

Presentasjon av. Skolehelsetjenesten. i Haugesund Kommune

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

Undersøkelse blant ungdom år, april Mat- og drikkevaner

LEKER'N ÅPEN BARNEHAGE

Byåsen barnehager. Retningslinjer for mat og måltid

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, år, forskjeller mellom gutter og jenter

Kom Mai du skjønne milde!

6-åringer på skolevei

1) Hvordan og hvorfor skal vi jobbe med barns medvirkning?

Fagområder: Natur, miljø og teknikk, Kunst, kultur og kreativitet.

MILJØHANDLINGSPLAN 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

Videre har vi hatt fokus på de to satsningsområdene for Matematisk kompetanse og språk.

Kosthold ved overvekt

HelART i Ulåsen barnehage

ÅS KOMMUNE. Periodeplan for Solstrålen

Fladbyseter barnehage

LILLA AVDELING BARNEHAGEÅRET 2015/2016

Periodeplan for mai, juni og juli 2019 Hompetitten

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Årsplan for Trollebo 2016

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

Kan ikke. Tør ikke. Vil ikke spise Gode råd når måltidene blir vanskelige

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Grønnposten APRIL 2016

HELSE FYSISK AKTIVITET MAT. Barnehage. mhfa.no

Kommunal ernæringspolitikk

Vi vil få ønske store og små velkommen til avdelingen Bjørka i Frydenhaug barnehage. På Bjørka er vi fire ansatte i 100 % stillinger.

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu og Kjillarstuggu Høsten 2013

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Hjemmeoppgave til faktaark nr 9: Hva husker dere fra HEIA på 6. trinn?

Månedsbrev for Grønt team

MAT OG HELSE Oppgaver til Kostholdsplanleggeren. Lærerveiledning

KANUTTEN PRIVATE FAMILIEBARNEHAGE. Årsplan

Grønnposten NOVEMBER 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

TILVENNING -Trygghet. Fellessamling Matgrupper. Prosjekt HØST. Lavvoleir Turglede

Furuhuset Smart barnehage

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

BARNEHAGENS SATSNINGSOMRÅDER

Bra mat og måltider i barnehagen

Informasjon i forbindelse med oppstarten av. Vippa FUS Barnehage

Hva er egentlig (god) helse?

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: MYRULL

Kosthold i Pioner barnehager 2014/ 2015

Årsplan for Hol barnehage 2013

Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss.

Mat og måltider i skolen Ny nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen

SLUTTRAPPORT FOR PROSJEKTNR. 2013/1/0531 SAMTALEVERKTØYET GODE VANER FOR GOD HELSE

Transkript:

VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år

FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig fysisk aktivitet sammen med et sunt og variert kosthold bidrar til en normal vektutvikling, og er viktig for helse og trivsel. Kreftforeningen ønsker med dette verktøyet å bidra til gode vaner for god helse hos barn. Helsestasjonstjenesten er et viktig lavterskeltilbud for alle barn og familier, og helsefremmende arbeid er grunnleggende i tjenestens tilbud. Vi har tidligere utviklet 11 plansjer og en veileder for barn mellom 6 og 9 år, spesielt til bruk ved skolestartundersøkelsen. Dette verktøyet supplerer vi nå med 4 nye plansjer til bruk på helsestasjonen i møte med barn i alderen 2 6 år, spesielt med tanke på 2-års og 4-års kontrollene. Tema på plansjene er illustrert med bilder uten tekst slik at de er godt egnet for samtale med barn og familier fra alle nasjonaliteter uavhengig av språkkunnskaper. Kreftforeningen takker helsesøstre og fysioterapeut i bydel Gamle Oslo, bydel Nordstrand og Oppegård kommune for gode innspill i arbeidet med å lage samtaleverktøyet, og en stor takk til Melkeveien designkontor. Lykke til!

UTELEK Lek er en viktig del av det å være barn. Bildet viser en voksen sammen med flere barn på en lekeplass. Tema: Aktiv lek er viktig for barn. Å mestre egen kropp gir økt velvære og økt selvtillit. I barneårene skjer det mye læring gjennom aktiv bruk av kroppen. At foreldre eller andre voksne er til stede skaper trygghet og mestring hos barnet. Den beste garantien for at barn er i bevegelse er at de er ute. Ute kan barna boltre seg fritt, og leken blir mer kreativ og aktiv. Samtidig utvikles motorikken gjennom lek i natur og variert terreng. Tips: Utforsk nærmiljøet sammen. På denne måten kan både voksne og barn bli kjent med aktivitetstilbudene i nærheten. Mange aktiviteter er gratis og krever lite utstyr. Lek sammen og stimuler barnet til å utforske motorikken. Delta i leken med barna. Ikke la tiden ute med barna bli forstyrret av mobilbruk. Samtaleemner: Kjenner dere til hvor det er lekeplasser i nærmiljøet? Liker du å være ute å leke? Noe spesielt du liker å gjøre? Er dere av og til ute på tur i skog og mark? Eller andre steder som på fjellet eller ved vannet? Konkrete forslag til endringer.

TRANSPORT Transport er en hverdagsaktivitet. Bildet viser en familie som går og bruker sparkesykkel til og fra barnehagen eller butikken. Tema: Å gå/sparke/sykle til og fra barnehage/butikk er en viktig del av hverdagsaktiviteten, så lenge veien er trygg. Foreldre og andre voksne kan samarbeide om følgeordninger som gjør at barna kan være i aktivitet i stedet for å kjøres. Foreldre er viktige rollemodeller, og bør hjelpe barna til å være regelmessig aktive hver dag. Tips: La bilen stå. Ta heller sykkelen eller gå. Samtaleemner: Har dere mulighet til å benytte gang- og sykkelvei til og fra barnehage/butikk? Hvordan løser dere denne transporten? Konkrete forslag til endringer.

MATLAGING Bildet viser barn og voksne som lager mat sammen, og gir anledning til å snakke om hvordan barn kan delta i matlagingen. Tema: Matlaging er en sosial aktivitet hvor barn og voksne kan samarbeide. Det gir en god opplevelse for både voksne og barn. Barn er ofte nysgjerrige på ny mat, men kan også være skeptiske til det de ikke har smakt tidligere. Smakssansen er hele tiden under utvikling, og barn kan ha behov for å prøve nye matvarer opp til ti ganger før de liker det. At barn er med på å lage maten og får lukte og smake underveis, gjør at de blir mer positive til å smake på nye matvarer. Det er viktig med håndvask og god kjøkkenhygiene. Barn og unge som får være med på å lage sine egne matretter er ofte stolte over det de selv har laget og synes også det smaker godt. Tips: La barna være med på handletur, i valg av matvarer og i matlagingen. La barna smake på nye matvarer flere ganger. Samtaleemner: Er du med på kjøkkenet og lager mat? Lager dere mat i barnehagen eller på SFO/aktivitetsskole? Liker du å hjelpe til med å lage mat? Hvordan smaker det du selv har laget? Hva tenker dere om å la barna hjelpe til på kjøkkenet?

MÅLTID Middagen er et viktig måltid i løpet av dagen. Bildet viser gode matvarevalg, og middagen som sosialt samlingspunkt. Tema: Det er viktig at foreldre og/eller andre voksne spiser sammen med barna og legger til rette for et hyggelig måltid. Voksne er forbilder for barn, så kostholdsvaner og måltidsrutiner er viktige, og middagen er en fin læringsarena. La ikke måltidet bli forstyrret av mobilbruk. La barnet spise med eget bestikk og drikke fra kopp. Ta dere god tid ved måltidene slik at barna får tilstrekkelig tid til å spise. Det er anbefalt å sette av minimum 30 minutter til hvert måltid. Hvor mye mat et barn trenger varierer etter aktivitetsnivå og alder, men en god måltidsrytme er viktig for alle. Barn spiser mindre porsjoner enn voksne, og trenger derfor mat ofte. For barn i førskolealder kan 5-6 måltider per dag være passe, for større barn kan 4-5 måltider være nok. Middagen kan settes sammen på mange ulike måter, og med utgangspunkt i tallerkenmodellen sikres et fullverdig måltid. Vann fra springen er den beste tørstedrikken og passer også til middagsmåltidet. Fisk anbefales som middag minst to dager i uka. Server frukt, bær eller grønnsaker som forfriskning etter middag. Saft og brus inneholder mye sukker og bør derfor spares til spesielle anledninger. Samtaleemner: Hva slags middagsmat er du glad i? Hvor ofte spiser dere sammen? Spiser du middagen selv? Har du eget bestikk? Hva drikker dere til måltidene?

Kilder: Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet, Helsedirektoratet, 2014 Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, Helsedirektoratet, 2007 Kosthåndboken, Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten, Helsedirektoratet, 2012 Les mer på kreftforeningen.no/forebygging

2.opplag 1000 stk. mars 2016 Designer: Melkeveien designkontor Trykking: Rolf Ottesen AS Utgiver: Kreftforeningen Kreftforeningen Postboks 4 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: 07877 e-post: servicetorget@kreftforeningen.no