Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø



Like dokumenter
Dette foredraget gir en presentasjon av klassifiseringssystemet for innsjøer og elver basert på virvelløse dyr, primært bunndyr: 1.

Prøvetaking av ferskvann. Sigrid Haande, NIVA

UTPRØVING AV SYSTEM FOR BASISOVERVÅKING I HENHOLD TIL VANNFORSKRIFTEN. Sigrid Haande, NIVA Ann Kristin Schartau, NINA

Nye metoder for å fastsette miljøtilstand i ferskvann

Mayfly and stonefly functional traits and species composition reflect water level and flow regulation: A meta-analysis

Norges nye økologiske klassifiseringssystem for vann

Biologiske metoder. Status, erfaringer og videreutvikling. v. Anne Lyche Solheim, NIVA

I dette foredraget vil jeg gi en presentasjon av: 1. Gjeldende typologi for ferskvann inkludert typifiseringsparametere og kategorier av disse 2.

Hvilke kvalitetselementer er egnet til klassifisering av hvilke påvirkninger? Oppsummering på tvers av kvalitetselementer

Basisovervåking av store innsjøer (ØKOSTOR) og referansesjøer, samt noen påvirkede innsjøer (ØKOFERSK)

Fysisk-kjemiske støtteparametere for eutrofiering

Integrert klassifisering og risiko for feilklassifisering: betydningen av kombinasjonsregler og usikkerhet

Jo Halvard Halleraker

PROGRAM. Kurs i klassifisering av miljøtilstand i vann jf vannforskriften elver, innsjøer og kystvann

Smalelva Trøgstad. Tilstand. Risikovurdering. Hydrologisk og administrativ informasjon. Vannforekomst: R Dato:

Kan paleolimnologiske undersøkelser avsløre naturtilstanden?

Planteplankton i innsjøer

Undersøkelser i Jærvassdragene 2018

Miljøovervåking i vann 3:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2018

Planteplankton og støtteparametere

Hvordan står det til med økologien i våre store innsjøer?

Kystvann: Bunndyr. Makroevertebrater og indeks for organisk belastning

Hy-mo-endringer vs. fisk og bunndyr i Vanndirektivsammenheng Workshop i NFR-prosjektet Bioclass-Fresh,

Karakterisering elvetypologi. Steinar Sandøy,

Risiko 2021? Jo H. Halleraker, Direktoratet for naturforvaltning Kurs - Værnes oktober 2009.

Susanne Schneider, NIVA

Hvordan fastsettes tålegrenser for belastninger på innsjøer og elver i samsvar med Vanndirektivet?

Prinsipper for klassifisering av økologisk tilstand

kommune Rapport frå tiltaksovervaking i Tokke-Vinjevassdraget 2016 Helge Kiland, Kristine Våge og Trond Stabell -me arbeider med natur

Miljøovervåking i vann 2:2012. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Kystvann: Bunndyr. Påvirkning: organisk belastning og sedimentering Respons: makroevertebratsamfunn Tilstandsklasser: INDEKS

Klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann det finnes grenser under vann!

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2017.

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

Overvåking av lokaliteter i vannområde Midtre Telemark 2015.

Bruk av bunndyr og fisk til karakterisering av økologisk tilstand i Sandvikselva. Svein Jakob Saltveit

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Vannplanter i innsjøer Klassifisering av økologisk tilstand

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Miljømål og klassifisering av miljøtilstand

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2016

Økologiske vannkvalitetsmål i ferskvann - Forslag til nytt klassifiseringssystem for bunndyr

Hva er de beste bioindikatorene for påvirkninger i elver og innsjøer?

Referat fra befaring av demningen i Store Svartungen

Utprøving av system for Basisovervåking i hht. vannforskriften

Kadmium-effekter studert i innhegninger

Basisovervåking i ferskvann iht. vannforskriften forslag til nettverk av vannforekomster og noen erfaringer så langt

Klassifisering av planteplankton,

Første overblikk over økologien til de store innsjøene i Norge

Klassifisering på grunnlag av fiskedata

N/1/'...- RAPPORT L.NR kalking i perioden

Ferskvannsfisk i arbeidet med Vanndirektivet

Naturfaglig kunnskapsgrunnlag. Steinar Sandøy,

innspill til Naturtyper i ferskvann Marit Mjelde

Forslag til forskrift om endring i forskrift om rammer for vannforvaltningen som følge av kommisjonsbeslutning 2008/915/EF

Miljømål i Vanndirektivet og nytt system for klassifisering av miljøkvalitet i ferskvann. Dag Berge NIVA

Sammensetning av sigevann fra norske deponier Presentasjon av funn gjort ved sammenstilling av data fra Miljødirektoratets database

RAPPORT L.NR Økologisk tilstand i Lenavassdraget og Heggshuselva i Østre og Vestre Toten kommuner 2011, basert på bunndyrsamfunn

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

Overvåking av lokaliteter i vannområde Siljan - Farris 2018.

BUNNDYR I EUTROFE BEKKER OG ELVER HØST 2012/VÅR 2013

Development of the Norwegian WFD classification system for eutrophication

Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Tiltaksrettet overvåking

Mjøsovervåkingen i 2017 Økologisk tilstand, tilførsler og trender

Overvåking av vann og vassdrag

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Vann-Nett og vanndirekstivet. Lars Stalsberg, Norges vassdrags- og energidirektorat Bø, 13. januar 2011

Hydromorfologiske endringer og økologisk tilstand i vann det vi trodde vi visste en del om

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Karakterisering og klassifisering + noko attåt

Overvåking av lokaliteter i vannområde Øst - Telemark 2018.

RAPPORT L.NR Tilstandsklassifisering av vannforekomster i Vannområde Øyeren

Vannføring eller vannkvalitet: hva påvirker bunndyr og begroing?

ØKOFERSK delprogram VEST: Basisovervåking av utvalgte innsjøer i 2017 Overvåking og klassifisering av økologisk tilstand

Fisk i Vannforskriften: Anbefalinger fra «Fagråd fisk»

Vannforekomsters sårbarhet for avrenningsvann fra vei under anlegg- og driftsfasen

Hva er en sårbar resipient? Anne Lyche Solheim, NIVA

Overvåking av vannkvalitet i Gudbrandsdalen og Rauma

Bruk av Vann-Nett i klassifiseringen

Miljøovervåking i vann 4:2013. Utprøving av system for basisovervåking i henhold til vannforskriften

Klassifisering av begroingsalger

Klassifisering av vannvegetasjon

Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

I presentasjonen min, vil jeg diskutere hva vi kan lære av bunndyrundersøkelser. Jeg vil hevde at verdien av bunndyrene er basert på mangfoldet

VANNOMRÅDET GLOMMA SØR FOR ØYEREN BUNNFAUNAUNDERSØKELSER 2017

BKE - Makroalger. Are Pedersen. 2. april

RAPPORT L.NR Resipientundersøkelse i Begna ved Follum i Hønefoss i 2012

RAPPORT L.NR

Miljøfaglige oppgaver hos FM

Toppskarv som indikator for rekruttering hos sei

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Jo Halvard Halleraker Direktoratet for naturforvaltning (DN)

RAPPORT L.NR Overvåkning av Glomma, Vorma og Øyeren 2012

Når kan auren i sure områder friskmeldast? - Bruk av klassifiseringssystemet på overvåkingsdata frå Vikedalsvassdraget i Ryfylke*

Foreløpig klassifisering av økologisk tilstand i 20 vannforekomster i Vannområde Øyeren

Rapport frå tilstandsovervaking i Tokke-Vinjevassdraget Helge Kiland. -me arbeider med natur

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

NOTAT. Overvåking av Steinsfjorden Steinsfjorden, Foto: NIVA

Transkript:

Forsuringsindekser basert på invertebrater i innsjøer og elver Ann Kristin Schartau, NINA Zlatko Petrin, NINA Arne Fjellheim, Uni Miljø Resultater basert på BIOCLASS-FRESH, finansiert av Norges Forskningsråd, kontraktsnr. 184002/S30, med støtte fra Direktoratet for Naturforvaltning (DN), Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF), NIVA og NINA Forskning om vannforvaltning, Oslo kongressenter 26. mars 2012

Bakgrunn Invertebrater er følsomme for forsuring: Diversitet Artssammensetning Indikatorarter Abundans (relativ abundans) Lange tradisjoner på å bruke invertebrater i nasjonal forsuringsovervåkingen (også i Europa og N-Amerika) Klassifiseringssystem for elver basert på bunndyr Klassifiseringssystem for innsjøer mangler (selv om det er gjort forsøk på å tilpasse indekser utviklet for elver)

Forsuring og invertebrater (1) Bunndyr (makroinvertebrater) i elver Bunndyr (makroinvertebrater) i innsjøer Litoralen (gruntvannsområder), evt kombinert m/utløp Småkreps (krepsdyrplankton) Pelagialen (åpne vannmasser) Litoralen (gruntvannsområder)

Forsuring og invertebrater (2) Bunndyrindekser inkl i Klassifiseringsveileder Nye interkalibrerte bunndyrindekser Andre bunndyrindekser testet for norske forhold Utvikling av nye indekser basert på småkreps

Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Bunndyr: ELV Klassifiseringsveileder: Forsuringsindeks 1 og Forsuringsindeks 2 Forsuringsindeks 2 interkal. for klare, kalkfattige elver 120 arter/taksa: 4 kategorier mht. forsuringstoleranse Forholdet mellom sens døgnfluer og tolerante vårfluer Tilfredsstiller kravene i VD: taks. sammensetning, abundans, tolerante/sensitive taksa (mangler diversitet: OK) Referanseverdi og klassegrenser justert som en følge av IC

AcidIndex2 Referanser vs forsurede 3 2,5 Svært kalkfattige/kalkfattige, klare elver AcidIndex2_ref AcidIndex2_acid 2 1,5 1 0,5 0 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph

AcidIndex2 Dose-respons sammenheng Ref H/G G/M 1,8 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 y = 0,7143x - 3,4974 R² = 0,6257 Kalkfattige, klare elver 4,6 4,8 5,0 5,2 5,4 5,6 5,8 6,0 6,2 6,4 6,6 6,8 7,0 ph

Interkalibrerte klassegrenser Forsuringsindeks 2 Abs verdi EQR Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1,5 1,00 >1,01 >0,68 0,77-1,01 0,52-0,68 0,50 0,77 0,33-0,52 0,25 0,50 0,17-0,33 <0,25 <0,17

Foto: Arnstein Staverløkk, NINA

Bunndyr: INNSJØ Klassifiseringsveileder: Forsuringsindeks 1 Opprinnelig utviklet for elver også brukt for innsjøer Tilfredsstiller ikke kravene i VD: ingen referanseverdi, kun tolerante/sensitive taksa inkl (mangler: taks. sammensetning, abundans, diversitet) Ny bunndyrindeks MultiClear interkal. for klare, kalkfattige innsjøer Tilfredsstiller kravene i VD: taks. sammensetning, abundans, tolerante/sensitive taksa, diversitet

MultiClear Multimetrisk indeks for forsuring, klare innsjøer 1. Antall taksa av snegl (Gastropoda) 2. Antall taksa av døgnfluer (Ephemeroptera) 3. AWIC-family (forsuringsfølsomme familier av bunndyr) 4. Modifisert Henriksson og Medins indeks a. EPT (Ehpemeroptera, Plecoptera, Trichoptera) indikatortaksa b. Forekomst av Gammaridae and Crangonyctidae* c. Forekomst av a) Hirudinea, b) Elmidae, c) Gastropoda. d) Unionidae og Margaretiferidae d. Relativ abundans av sensitive Ephemeroptera vs Plecoptera e. Antall taksa (standardisert taksa liste)

MultiClear Dose-respons sammenheng 6 Klare, klakfattige innsjøer 5 4 3 2 1 0 y = 1,7117x - 6,9685 R² = 0,6907 5,5 5,7 5,9 6,1 6,3 6,5 6,7 6,9 ph

MultiClear vs Forsuringsindeks 1 Ref H/G G/M Indeks 1

Interkalibrerte klassegrenser MultiClear Abs verdi EQR Referanse Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 4,21 1,00 >4,01 >0,96 3,16-4,01 0,75-0,96 2,58-3,16 0,61-0,75 2,31-2,58 0,55-0,61 <2,31 <0,55

Interkalibrerte vanntyper forsuring ELVER INNSJØER Lav alkalitet klare¹ R-N2 + R-N5 L-N2 + L-N5 Lav alkalitet, humøse R-N3 + R-N9 L-N3 + L-N6 Interkalibrert inkl Norge, Interkalibrert uten Norge ¹VFer med svært lav alk/ca (Ca < 1 mg/l) ikke inkl

Nye bunndyrindekser Indekser utviklet i NGIG WG Macroinverteb., testet i Bioclass-fresh for norske VFer Innledningsvis 66 indekser Selektert 10 indekser for innsjø + 9 for elv Basert på indikatortaksa (+ evt. rel mengder) 7 indekser med dose-respons sammenheng > 50 % Må ta hensyn til både Ca og humusinnhold Ingen er godt egnet for svært kalkfattige VFer Lav forklaringsgrad (< 50 %), ikke signifikant, kompleks sammenheng mellom ulike forklaringsvar. Ingen er godt egnet for humøse innsjøer Ingen sign forskjell mellom referanse VFer og forsurede VFer

Referanse vs forsurede VFer Kun indekser der forsuringsgraden forklarer > 50 % av variasjonen i forsuringsindeksen (dose-repons sammenh.)

Nye bunndyrind. INNSJØ

Nye bunndyrindekser ELV SAP2Gen Forsuringsindeks2

Foto: Børre Dervo, NINA

% føsomme arter ph Artssammensetning (fra Walseng, 2006) 8 7 6 Småkreps: artssammensetning vs ph y = -1,3739x + 7,2601 R 2 = 0,7047 5 4 0 0,5 1 1,5 2 akse 1 (DCA-ordinasjon) Andel forsuringsfølsomme (fra Schartau/ BIOKLASS) 40 35 30 25 20 15 Kalkfattige (Ca: 1-4 mg L -1 ) B y = 11,054x - 39,62 R² = 0,51 10 5 0 4,5 5,0 5,5 6,0 6,5 7,0 ph

Datasett småkreps Alle innsjøer repr m/litorale + pelagiske prøver, vår og høst 2 kalsiumkategorier x 2 humuskategorier Alle klimaregioner, 3 økoregioner (Øst, Sør, Vest) 118 arter vannlopper + hoppekreps Identifisering av indikatorarter: 1948 obs fra 1798 innsjøer (P/A data) Dose-respons analyser: 533 innsjøer; 1) P/A data, 2) dominansklasser; mangler, <1%, 1-10%, >10% Parametre: artsantall, sammensetning, funksjonelle egenskaper (størrelse, ernæring, fekunditet, generasjonstid)

Analyser Artspesifikk forsuringstoleranse: WA + ekspertvurderinger Artssammensetning: ordinasjonsanalyser (CCA, DCA) Artsantall: GLMs Funksjonelle egenskaper: linear mixed models w/gls, multinomial logistic regression models, phylogenetic GLS methods, meta-analyser

Småkreps: antall arter

Småkreps: Funksjonelle egenskaper

Noen resultater (1) Indikatorarter i stor grad i samsvar med tidligere ekspertvurderinger 30 forsuringsfølsomme arter/taksa 10 forsuringstolerante arter/taksa Artsantall øker med økende ph Klar effekt av Ca Effekt av humus kun for litorale krepsdyr Artssammensetning endres med økende ph Svært kalkfattige, klare innsjøer skiller seg sign fra kalkfattige, klare innsjøer og humøse innsjøer

Noen resultater (2) ph forklarer kun en liten andel i variasjonen i artssammensetning, men øker noe dersom dom. klasser brukes i stedet for P/A data Økoregion, klimasone, innsjøstørrelse sign effekt på sammensetning; liten effekt på artsantall Andel makrofiltratorer avtar med økende ph, mens mikrofiltratorer og predatorer øker i pelagiske samfunn Størrelse og fekunditet pr år øker normalt med ph, men forskjeller mellom vanntyper

Videre arbeid: multimetrisk indeks Kombinere følgende informasjon: Indikatorarter Artsantall (justert for prøvetakingsinnsats) Diversitet? Funksjonelle egenskaper Ta hensyn til vanntype (kalsium- og humusinnh. > økoregion, klimaregion og innsjøstr)

Takk for oppmerksomheten!