Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Alle barn og unge i Aremark skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats Barn og unge skal ha medbestemmelse i saker som angår dem selv. Barn og unge skal få tjenester som er samordnet og koordinerte.
Barnekonvensjonen 25 år FNs barnekonvensjon inkorporert i norsk lov i 2003. Norge et av de siste landene som gjorde dette. (Bare 3 land i verden som ikke er med) Norge kritisert av FNs barnekomite for brudd på barnekonvensjonen: Medbestemmelse Tidlig innsats Samhandling
Sjumilssteget Østfold Alle barn og unge i Østfold skal ha det bra - Bli sett, hørt og ivaretatt Barn og unge skal ha rett hjelp til rett tid tidlig innsats Barn og unge skal ha medbestemmelse i saker som angår dem selv. Barn og unge skal få tjenester som er samordnet og koordinerte.
De 7 stegene
Sjumilssteget overordnet artikkel: Art. 3 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlig eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Sjumilsstegets oppgave å undersøke om vi følger loven. En egenanalyse hvor vi skal oppdage hva vi ikke har og hva vi ikke vet. Sjumilssteget ikke en satsing, prosjekt eller rapportering. Kanskje organisasjonsutvikling Som skal sikre at barnekonvensjonen blir praksis i våre tjenester til barn og unge
Sjumilssteget i Aremark Tverrfaglig team for barn og unge Prosjektgruppe for Sjumilssteget Rådmann (leder) Virksomhetsleder NAV, Helse og barnevern (nestleder), Barneverntjenesten, saksbehandler Psykiatrikoordinator ( Sjumilssteg koordinator) Helsesøster Barnehagestyrer Skolen v/rektor Skolen v/ Miljøterapeut Virksomhetsleder kultur Fritidsklubben v/ leder Lokalt politi v/lensmannen Kommunelege Folkehelsekoordinator
Sjumilssteget i Aremark Analysen besvart av følgende tjenester: Skolen Barnehagen Legetjenesten Helsestasjonen PPT Folkehelsa Nav Barneverntjenesten Pleie og omsorg/koordinerende enhet Teknisk Lokalt politi Kultur og oppvekst v/ ungdomsklubben Rådmannen Medvirkning: Barnehagen og 5. klasse
Noen funn - medbestemmelse Det etterspørres medvirkning av barn og unge i div. planarbeid, komiteer og utvalg, samt involvering av helsetjeneste/folkehelse i forbindelse med utforming av plantegninger til bygninger/utearealer der barn og unge ferdes. Det meldes i samme punkt at barns rett til medvirkning ivaretas ved at vi har en Barnas talsperson ihht plan- og bygningsloven. Barnevernsleder innehar denne rollen og skal ivareta barns interesser i fysisk planlegging. Representanten sitter også i den administrative folkehelsekomiteen. Aremark har ikke Ungdomsråd eller BUK ( Barn og unges kommunestyre). Flere av tjenestene etterlyser formelle rutiner og kunnskap ifht. mistanke om vold og overgrep, taushetsplikt / meldeplikt, samt rutiner for barns medvirkning.
Noen besvarelser Virksomhet for barnevern og helse: Samtaler med barn en naturlig del av undersøkelses prosessen og skjer alltid i form av fysisk møte med barnet. En direkte samtale, med eller uten foresatte. Det er derimot ingen fast prosedyre for når og hvordan barns synspunkt skal innhentes, dette vurderes fra sak til sak. Barneverntjenesten ser at dagens praksis ikke sikrer rettighetene i barnekonvensjonens artikkel 12 punkt 1 godt nok og har i arbeidet med Sjumilssteganalysen besluttet at det skal utarbeides mer konkrete prosedyrer for å ivareta dette bedre. Denne prosessen i gang: skolering i samtalemetoden «Barnesamtalen, DCM». Ser en tydelig dreining mot flere barnesamtaler. Virksomhet for pleie og omsorg: Søknad om tjenester for barn: Er de over 16 år, skal de selv få delta ved kartlegging/ samtale med saksbehandler dersom de selv ønsker det (myndig ved 16 år vedr. helse). Også yngre barn bør får delta dersom foreldrene/ foresatte mener det er greit for barnet NAV Aremark: Følger lovverket i sosialsaker for barnefamilier, Lov om sos. Tjenester 4.18.2.4: det skal tas særlige hensyn til barnas behov i alle vurderinger som foretas. Viser også til NAVs handlingsplan 2006-2009 «Alle barn skal kunne delta og utvikle seg», samt Kvalifiseringsprogrammet. Vi har pr. d.d. ingen kanaler hvor vi snakker direkte med barn, kontakten går gjennom foreldrene. I samarbeid med barneverntjenesten sender vi tilbud til fattige barnefamilier om f.eks. gratis ferieleir for barna gjennom Røde Kors.
Noen funn forts. PPT: Aremark har ikke egen PP- tjeneste, men kjøper denne tjenesten fra PPT i Halen. PPT melder at de snakker med barnet i en utredningsfase når spørsmålet gjelder aktuelle tilretteleggingstiltak på skolen for å nå mål i opplæringen. Barnehagen: Pedagogene i barnehagen har tatt videreutdanning «Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen de minste barna. Utdanningen har et særlig fokus på barns rett til medvirkning og rutiner for å reflektere over egen praksis ved «praksis fortellinger». Barnesamtaler som del av prosedyren for overgang barnehage skole. Dette innebærer enkeltsamtaler med alle «skolestarterne». Informasjonen overføreres 1. klasse lærer (samtykke innhentet fra foreldrene). Samtalene tar for seg temaer som trivsel, vennskap, ønsker, preferanser, særlige vanskeligheter etc. Skolen: Alle lovpålagte brukermedvirkningsorgan er opprettet og fungerer ved Aremark skole; samarbeidsutvalg(su), skolemiljøutvalg (SMU) og elevråd. Elevrepresentanter er valgt til både SU og SMU. I SMU har elever og foresatte til sammen flertall, dersom alle fra disse gruppene møter. Det gjennomføres 2 formelle Elevsamtaler (kontaktlærer elev) i året, 1 gang pr. halvår. Disse etterfølges av Utviklingssamtaler (kontaktlærer, foresatt og elev), 1 gang pr. halvår. Skolen melder videre om kontinuerlige samtaler med barna som del av den daglige kontakten i skolen, men uttrykker å ha et forbedringspotensial når det gjelder elevinvolvering.
Medvirkning i Sjumilssteg analysen Tidlig innsats sentralt i Sjumilssteget - Et bevisst valg for oss å snakke med de yngre barna. Aremark kommune eneste kommune som gjorde medvirkningsundersøkelse med barnehagebarn. Valg av mål / hensikt: Å innhente og styrke barn og unges perspektiv: Å få vite og forstå mer om hvordan barn og unge opplever at deres rettigheter blir ivaretatt i kommunen. (Idé- og inspirasjonsheftet «Alle barn har rett til å leke under regnbuen») Å snakke med barn og unge en verdi i seg selv.
Hva lurte vi på? Barnas egen opplevelse av hvordan denne retten blir ivaretatt. Barnas kjennskap til tjenesteapparatet. Tilgjengelighet for barna. Barnas definisjon av det å ha det bra/ bli ivaretatt. Utvalg av temaer og spørsmål og bearbeiding av disse ble foretatt av Sjumilsstegkoordinator og barnehagestyrer med utgangspunkt i anbefalinger i ide- og inspirasjonsheftet Blir vi hørt? som ble utviklet i forbindelse med Sjumilsstegarbeidet i Østfold høsten 2014.
Medvirkning barnehagen Barnehagens 5- årsklubb En dialogbasert samtale i gruppa med utgangspunkt i de utvalgte stegene/artiklene, gjennomført av to pedagoger i barnehagen. På spørsmål om barnas opplevelse av medbestemmelse i barnehagen svarer barna bl.a.: Får bestemme litt, ikke mye Vi får bestemme hvor vi vil leke og sånn. Vi får bestemme at vi kan tegne. Barna gir i samtalen uttrykk for at de synes det er litt greit at de voksne bestemmer at noen barn må få være med på leken til andre barn, hvis de ikke har noen å leke med. På spørsmål om hva som skal til for at barn skal ha det bra (steg 2. God omsorg og 3. Særskilt vern og støtte) svarer barna at man må få klær, mat og drikke og de nevner en del lystbetonte aktiviteter. Men det som ser ut å være viktigst er det å få være sammen med venner og gjøre hyggelig ting med de rundt seg: - Man har det bra når man er sammen med venner. - Å gå i bursdagsselskap hos venner. - Være sammen med mamma og pappa. Da har jeg det bra. - Gøy å gå i butikker sammen med mamma og pappa.
Medvirkning 5. klasse 5. klasse ved Aremark skole Sjumilsstegkoordinator og kontaktlærer informerte om Barnekonvensjonen og Sjumilssteget i en utvidet klassetime hvor vi bl.a. benyttet oss av Barneombudets nettside. Spørsmål/svar- samtale i plenum. Skriftlig besvarelse av spørsmål fra den enkelte elev.
Medbestemmelse Dette handler om retten til å få være med å si hva man mener når noe skal bestemmes. Både hjemme, på skolen og på trening/fritidsaktivitet. Kan du si det du mener og hva du synes? (På skolen, hjemme og i fritiden) Blir du hørt når du sier din mening? På hvilken måte får du være med å bestemme i saker som er viktig for deg?
1. Medbestemmelse Det fremkom her at det ikke praktiseres faste klassenstime, men at slike klassetimer avholdes ved behov. Klassen hadde valgt tillitsvalgte og elevene kjente til ordningen med Elevråd. På spørsmål om deres opplevelse av egen medvirkning svarer 16 av 20 elever udelt ja eller mange ganger på hvorvidt de kan si sin mening på skolen, hjemme og i fritiden. 4 av 20 svarer innimellom eller ikke alltid. På spørsmål om de blir hørt når de sier sin mening svarer 11 av 20 Ja eller ganske ofte. De resterende svarer noen ganger eller ikke alltid. I plenumssamtalen fikk man inntrykk av at barna var velinformert ifht. sin rett til medbestemmelse og at dette ikke handler om retten til å bestemme alt, men om retten til å få si sin mening.
God omsorg og særskilt vern og støtte Dette handler om at barn og unge har rett til at noen bryr seg om dem. Barn må bli passet på, beskyttet og vist interesse. De skal få det de trenger av mat, leker og klær, få støtte og hjelp og bli tatt vare på av foreldrene sine. Alle barn skal ha noen i liver sitt som de kan stole på og snakke med. Barn må få hjelp i vanskelige situasjoner. Hva betyr det å ha det bra for deg? Vet du hvem som kan hjelpe hvis du eller noen du kjenner ikke har det sånn?
2. God omsorg / 3. Særskilt vern og støtte Barna oppgir det at foreldrene passer på dem og det å ha det man trenger som vesentlig for å ha det bra. Det som blir særlig fremtredende i besvarelsene er ikke bare viktigheten av venner og trivsel, men også det at de rundt dem har det bra. 9 av 20 benevner noe om dette i sin besvarelse. På spørsmål om de vet hvem som kan hjelpe dersom noen ikke har det bra svarer 5 av 20 at de ikke vet eller nevner ingen konkret. 9 av 20 svarer barneverntjenesten og/eller helsesøster, 1 oppgir barneombudet. 5 av 20 oppgir foreldre, venner og/eller familie.
Vern mot overgrep Dette handler om barns rett til ikke å bli utsatt for ulike former for overgrep. Det vil si f.eks press til å gjøre ting man ikke vil, å bli holdt utenfor og/eller at noen sier eller gjør ting som skader dem. Det må finnes steder å si ifra, og at voksne må legge merke til og bry seg når de ser at barn ikke har det bra. Tror du at noen vil legge merke til og bry seg hvis du eller noen du kjenner har det vondt eller vanskelig? Vet du om hvem du kan snakke med hvis du opplever at noen presser, skader, utnytter eller misbruker barn? Vet du om hva slags hjelp barn i slike situasjoner kan få?
4. Vern mot overgrep 19 av 20 svarer at de tror noen vil legge merke til/bry seg hvis de selv eller noen de kjenner har det vondt eller vanskelig. 8 av 20 oppgir lærere, rektor og/eller helsesøster som noen de kan snakke med dersom de opplever at noen presser, skader eller misbruker barn, samt hva slags hjelp barn i slike situasjoner kan få. 8 av 20 svarer at de vet noen de kan snakke med uten å spesifisere, eller nevner venner og foreldre. Politi og barnevern nevnes begge bare 2 ganger. Ellers nevnes lege 1 gang og barneombudet 1 gang. Det ble tydelig at flere av spørsmålene var vanskelige å forstå for barna selv om vi har etterstrebet å tilpasse de. Vi kunne med fordel brukt mer tid til samtale rundt temaene i forkant.
Tiltak i kjølvannet av Sjumilssteget Analysen viser at vi har alle tjenestene vi skal ha, nødvendige fora for tverrfaglig samarbeid, korte tjenesteveier og et godt samhandlingsklima. Det etterlyses derimot bedre struktur og kontinuitet i samhandlingen og tidvis også rutiner for fremgangsmåte i enkeltsaker. Operasjonalisering av Tverrfaglig team for barn og unge. - Styrke struktur og kontinuitet - Utarbeide mandat, Møteagenda, Referat. - Bruke teamet som utgangspunkt for prosjektarbeid og kompetanseheving. - Bruke undersøkelser som Ungdata etc. aktiv i teamet. I gang.
Tiltak i kjølvannet av Sjumilssteget Etablering av Familieråd. Koordinator utnevnt. Prosjektgruppe i tverrfagligteam. Etablering av ungdomsråd. Sørge for representanter i råd og utvalg (Rådet for funkjonshemmede, folkehelsekomiteen, sentrumsplanen. I gang. Utarbeiding av prosedyrer i den enkelte tjeneste ifht. mistanke om vold og overgrep - Melderutiner. Høsten 2015 Utarbeiding av prosedyrer i den enkelte tjeneste ifht. Barns medvirkning - Barnet som klient/bruker. Høsten 2015 Strukturering av barneverntjenestens opplysning i skole og barnehage. Både personale og foreldre. Opplysning/informasjon/kompetanseheving ifht. bekymring og avdekking. Personale i fritidsklubben og andre fritids arenaer. Frivillige, kultur og idrett. KORUS: «Tidlig innsats»- programmet. Aremark deltar i skoleringen. 17 deltakere fra alle virksomhetene involvert i Sjumilssteget. I gang.
Noen tanker Alle tjenestene snakker med barn men ingen kan si at de alltid gjør det. Ingen prosedyre som sørger for at dette er et fast punkt i saksbehandling. Ville være interessant å gjøre en undersøkelse vedr. medbestemmelse blant barn med aktive tiltak fra f.eks barneverntjenesten Å spørre barn en verdi i seg selv. - Utviklende for oss som fagpersoner å ta disse samtalene.