Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta

Rapport 2014/54 Kongsberg handel og byutvikling. Virkninger av utvikling på Sildetomta Hanne Toftdahl

Dokumentdetaljer Rapporttittel Rapport nummer 2014/54 Kongsberg - Sildetomta handel og byutvikling ISBN 978-82-8126-195-2 Forfatter Dato for ferdigstilling Prosjektleder Kvalitetssikrer Oppdragsgiver Publisert Nøkkelord Hanne Toftdahl 19. mars 2015 Hanne Toftdahl Karin Ibenholt Sølvknuten AS 2014 Urban planning. 1

Forord Sølvknuten AS og Telenor har i samarbeid med tiltakshaver Halvorsen og Reine AS arbeidet med detaljregulering for Sildetomta og Telenortomta. Det stiller krav til konsekvensutredning. Tomtene ligger tett opp til Kongsberg sentrum langs riksveien gjennom byen. Kontaktperson hos tiltakshaver er Aina Lian hos Halvorsen og Reine AS og kontaktperson hos Vista Analyse har vært økonomisk geograf Hanne Toftdahl som har gjennomført analysen. 19 mars 2015 Hanne Toftdahl 2

Innholdsfortegnelse FORORD 2 1 SAMMENDRAG 6 2 PROBLEMSTILLING OG BEGREPSAVKLARING 8 2.1 PROBLEMSTILLING 8 2.1.1 KOMPLEKST BEGREPSAPPARAT 8 3 PLANMESSIGE RAMMER FOR TILTAK I KONGSBERG 9 3.1 SENTRALE FØRINGER FRA DEPARTEMENTENE 9 3.1.1 RIKSPOLITISK BESTEMMELSE (RPB) 9 3.2 RAMMEBETINGELSER FOR BUSKERUD FYLKE 10 3.2.1 KOMMUNER OG FYLKER PÅ ULIK KURS 11 3.3 RAMMEBETINGELSER FOR KONGSBERG 11 3.4 REGULERINGSPLAN FOR SILDETOMTA 13 3.4.1 TILTAKET OG UTREDNINGSALTERNATIVER 13 3.4.2 HØRINGSUTTALELSER TIL PLANPROGRAMMET 14 4 MARKEDSMESSIGE UTFORDRINGER 15 4.1.1 UTFORDRINGER MED SPESIFIKKE PLANBESTEMMELSER 15 4.1.2 BRANSJEENDRINGER OG FORBRUKSENDRINGER 15 5 METODE 17 5.1 HVORFOR HANDELSANALYSER? 17 5.2 METODISK TILNÆRMING 17 5.2.1 STOR FAGLIG KOMPLEKSITET 18 5.2.2 DEKNINGSGRADER 19 5.2.3 METODISK VALG 20 5.2.4 FRAMSKRIVNINGER 20 5.2.5 VISTAVARE VÅRT EGET VERKTØY 20 5.2.6 URBAN KVALITET AREALBRUK 21 5.3 OPPSUMMERT 21 6 TILBUD OG ETTERSPØRSEL TRENDER OG DRIVKREFTER 22 6.1 INNLEDNING 22 6.2 TRENDER OG DRIVKREFTER 22 6.3 VI BLIR STADIG RIKERE OG FORBRUKET ØKER 23 6.4 UTVIKLINGEN I LANDSMÅLESTOKK 24 6.5 INTERNETT PRESSER PRISENE 24 6.6 DAGLIGVARER DER FOLK BOR 25 6.7 HVA PÅVIRKER FOLKS HANDLEATFERD (ETTERSPØRSEL)? 26 6.8 BEGREPET PLASSKREVENDE I ENDRING 29 6.9 BIG- BOX- KONSEPTER STIMULERER IKKE URBANITET 29 6.10 ØKT PRISPRESS 30 6.11 HANDEL, KLIMA OG BILBRUK 31 3

6.11.1 OPPSUMMERT 31 7 HANDEL I SENTRUM OG BYDELSSENTRE 33 7.1 LOKALISERING AV HANDEL 33 7.2 STORT BEHOV FOR ATTRAKTIVE MØTEPLASSER 34 7.3 HVA KJENNETEGNER EN ATTRAKTIV HANDELSBY? 35 7.4 SHOPPING I SENTRUM. BIG- BOXES UTENFOR. 36 8 KVANTITATIV ANALYSE 37 8.1 INNLEDNING 37 8.2 BYER I ENDRING 37 8.3 HANDELS- OG SENTERSTRUKTUR I BUSKERUDBYEN 37 8.3.1 KJØPESENTERUTVIKLINGEN 37 8.4 KONGSBERG HANDELSSTED 39 8.5 STERKE OG SVAKE SIDER VED KONGSBERG SOM HANDELSSTED 40 8.6 HOVEDTREKK I UTVIKLINGEN 41 9 POTENSIALE OG KONSEKVENSER 42 9.1.1 ALTERNATIV 0 UTVIKLING MED DAGENS STATUS 42 9.1.2 ALTERNATIV 1 UTVIKLING MED BOLIGER 42 9.1.3 ALTERNATIV 2 UTVIKLING UTEN BOLIGER 43 10 SAMMENFATNING, ANALYSE OG ANBEFALING 44 10.1 DIFFERENSIERT AREALBRUKSSTRATEGI 44 10.2 ØKT DIFFERENSIERING I MARKEDET. 44 10.3 KONKLUSJON 45 4

FIGURER Figur 3-1 Bosettingsmønsteret i Kongsberg viser en kompakt struktur.... 12 Figur 3-2 Kommuneplanens arealdel. Tiltaksområdet avmerket.... 12 Figur 3-3 Kongsberg sentrum. To sentrumsdeler.... 13 Figur 3-4 Sentrumsavgrensning ihht opprinnelig Sentrumsplan.... 14 Figur 5-1 Faktorer som påvirker folks bruk av by- og tettstedssentrum... 19 Figur 6-1 Utviklingen i detaljomsetningen i volum i perioden 2000-2014.... 23 Figur 6-2 Postordre- og internetthandel 2008-2013. Ikke prisjustert.... 24 Figur 6-3 Prosentvis endring i omsetning i detaljhandel versus internetthandel. 2009-2013. Prisjustert.... 25 Figur 6-4 Vareslag i volum pr bransje per person landet 2008... 26 Figur 6-5 Faktorer som påvirker kundens handleatferd og etterspørsel... 27 Figur 6-6 Hovedskillet i handlebehov/etterspørsel. Hverdagsbehov og sjeldenkjøp.... 27 Figur 6-7 Ulike handelstilbud... 29 Figur 6-8 Eksempel på plasskrevende virksomhet. Elverum Grindalsmoen.... 30 Figur 7-1 Eksempel på forvitring i sentrum. Gågata i Moss.... 33 Figur 7-2 Eksempel på strukturert big- box- utbygging. Moss/Rygge, Varnavegen.... 33 Figur 7-3 Eksempel på friksjon, trivsel, kvalitet og attraktivitet. Oslo.... 34 Figur 8-1 Utvikling i salgsarealet i de to kjøpesentrene i Kongsberg. 2007-2012.... 38 Figur 8-2 Utvikling i omsetning i kjøpesentrene i Kongsberg. 2008-2012. Inkl mva... 38 Figur 8-3 Omsetningen i Stortorvet, Buskerud Storsenter og Gulskogen. 2008-2012. Inkl mva,... 39 TABELLER Tabell 6-1 Utviklingen i varehandelen 2008-2013. Eks mva. Endring totalt og per innbygger. Prisjustert.... 24 Tabell 6-2 Skissemessig framstilling av handelskonsept etter lokalisering og husleie... 30 Tabell 8-1 Dekningsgrader Drammen kommune. Utvalgte vareslag. 2008 og 2013.... 37 Tabell 8-2 Utviklingen i varehandelen i Kongsberg, relatert til utviklingen i landet etter et utvalg varekategorier. 2008-2013. Prisjustert. Eks mva.... 39 Tabell 8-3 Utviklingen i varehandelen i Kongsberg etter et utvalg varekategorier og dekningsgrad. Snitt for landet er 100 (dekningsgrad).... 40 5

1 Sammendrag Problemstilling Tiltaket omfatter utvikling av to eiendommer i Kongsberg sentrum; Sildetomta og Telenortomta som ligger øst for Kongsberg sentrum. Disse er angitt som område 55a i sentrumsplanen. Området ønskes utviklet til forretning, hotell, kontor, parkering samt boliger. Planforslaget skal forholde seg til sentrumsplan og kommuneplan. Området skal tilrettelegge for plassdannelser og parkering. Det planlegges for et tiltak på 24.000m2 BRA fordelt på disse formålene. Konklusjon Det er i dag en underdekning på om lag en halv milliard kroner, som tilsvarer et halvt kjøpesenter. Men ettersom det er de prisgunstige alternativene som er i utvikling, vil det være behov for å utvikle denne typen bilbaserte handel i sentrum. Dagens underdekning tilsvarer 20.000m2 handelsflate, gitt en omsetning per kvadratmeter på NOK 12.000 som er et normalt snitt for de store og prisgunstige alternativene. Underdekningen vil øke med forbruksvekst som er stipulert til to prosent per år. Det gir en ytterligere underdekning. Mulighetene for Kongsberg knytter seg til de stedegne fortrinn og erkjennelse av at handel alene ikke kan redde sentrum. Handelen er i så stor transformasjon og de prisgunstige alternativene presser seg frem samtidig som stadig større butikker selger stadig bredere vareutvalg. Kongsbergs muligheter ligger i følgende: 1. Å videreutvikle Kongsberg som et kompakt handelssted med differensierte tilbud og med byeksterne bransjeklynger 2. Å ikke alene la sentrum reddes av handelen, men utvikle urban struktur i en blanding av opphold/rekreasjon, bolig, kontor og handel, service og tjenesteyting. 3. Å videreutvikle Kongsberg som et attraktivt bysenter med kultur og opplevelse vil være viktig. 4. Sørge for å holde alle offentlige funksjoner i eller tett på byen 5. En utvikling av et bedre tilbud innen prisgunstige alternativer vil være svært viktig i en periode hvor pris blir stadig viktigere. De prisgunstige alternativene er lokalisert i enheter på fra 1.500m2 6. En tilrettelegging for handel langs hovedveinettet der de som jobber i teknologiklyngen kjører, kan være et strategisk riktig lokalisering. Mange av disse bor i andre kommuner og reiser med bil. Enkel tilgjengelighet for disse kan stimulere dem til å handle i Kongsberg. Vareutvalget kan rettes mot mannlige ingeniører (elektro, verktøy osv). Knapphet på tid er en sentral faktor for dette kundesegmentet Alternativ 0: En videreutvikling av dagens situasjon og dagens handelsstruktur og tilbud, vil bidra til at Kongsberg kan tappes ytterligere som handelssted. Tappingen er allerede på gang ettersom dekningsgraden reduseres til tross for at forbruket ikke øker. De nye konseptene som er på vei inn i markedet er prisgunstige og dermed prisfølsomme, samtidig som de ikke er egnet i en strøksgatestruktur som småbutikkene er. Når det ikke tilrettelegges for disse, kan det forventes at handelstilbudet i Kongsberg ytterligere svekkes. Alternativ 0 er ikke et godt alternativ slik utviklingen tenderer i dag. Konkurransen mot Drammen og Nedre Eier er så stor at tilbudet i Kongsberg kan svekkes ytterligere. Alternativ 1. Ved å kombinere en utvikling for boliger vil det skape et bedre grunnlag for strøksgatevirksomhet i sentrum fordi det blir flere innbyggere i sentrum. Flere mennesker skaper mer myldring og mer friksjon i gateplan, og det er positivt for all kommersiell aktivitet. 6

Men det er ikke snakk om så mange boliger at det vil gi store utslag i omsetningen i varehandelen. Flere boliger akkurat i dette bygget betyr ikke så mye rent omsetningsmessig for varehandelen. Men synergiene av flere mennesker synlig i sentrum vil trekke flere folk inn til sentrum som en konsekvens av at folk- trekker- folk. På den måten kan flere boliger gi synergier og ringvirkninger for handelen. Ettersom det tilrettelegges for et begrenset varetilbud på gjeldene planområde, vil sentrum suppleres med flere vareslag/varekategorier. Det vil kunne demme opp for handelslekkasje til Eiker og Drammen. Det er svært positivt at det tilrettelegges for handel på området. Kongsberg trenger mer variert handelsstruktur med plass til de nye konseptene som er på vei inn i markedet. At disse lokaliseres tett på sentrum er positivt. Folk som bosetter seg i sentrum er ofte store brukere av sentrum. De vil derfor skape grunnlag for mer tilbud i sentrum. Sildetomta vil bli et handelsområde som supplerer sentrum. Det er viktig å ha det som utgangspunkt, slik at det ikke legges til rette for små enheter med shopping/hyggehandel, kultur og tjenesteyting. Konseptene utvider sitt varesortiment. Det kan derfor være like varer i de plasskrevende forretningene som i sentrum. Men sentrum bør tilby andre varer enn prisgunstige, der kvalitet, opplevelse og godt utvalg bidrar til at sentrumstilbudet skiller seg fra de store konseptene. Opplevelsesøkonomi er et element her; det skal være god service, gode opplevelser, kvalitet og hyggelig. Kvalitet trekker kunder. Differensiert markedsstrategi blir viktig for sentrumsbutikkene. Alternativ 2 Dagens kompetansemiljø ligger sentrumseksternt og dette svekker sentrums potensial. Det er derfor viktig at det utvikles for flere mennesker i sentrum. Kontorarbeidsplasser er det arealmessig mest gunstige, og fordi det kan stimulere til mer bruk av tog (kort avstand til stasjonen) kan det genere mer sirkulasjon i sentrum. Det er positivt. Med kontorarbeidsplasser blir det flere folk i sirkulasjon, men vi har ikke empiri som kan dokumentere om kontor eller bolig er mest gunstig for urban utvikling og kommersiell utvikling i byen. Dersom sentrum utvikles med gode kulturtilbud og høy attraktivitet slik at de sysselsatte tar i bruk byen på kveldstid, vil kontor trekke flere mennesker inn i byen. I så fall vil alternativet uten boliger, med kontor være det mest gunstige. Det er positivt at det tilrettelegges for handel på området. Kongsberg trenger mer variert handelsstruktur med plass til de nye konseptene som er på vei inn i markedet. At disse lokaliseres tett på sentrum er positivt. Rent handelsmessig har vi ikke grunnlag for å si om det gir mer effekt på handel i sentrum med boliger eller arbeidsplasser på Sildetomta. Men det er viktig for sentrum at det blir flere mennesker i byen, og kontorarbeidsplasser trekker høytlønnet arbeidskraft som er svært gunstig for varehandelen. Sildetomta vil bli et handelsområde som supplerer sentrum. Det er viktig å ha det som utgangspunkt, slik at det ikke legges til rette for små enheter med shopping/hyggehandel, kultur og tjenesteyting. Konseptene utvider sitt varesortiment. Det kan derfor være like varer i de plasskrevende forretningene som i sentrum. Men sentrum bør tilby andre varer enn prisgunstige, der kvalitet, opplevelse og godt utvalg bidrar til at sentrumstilbudet skiller seg fra de store konseptene. Opplevelsesøkonomi er et element her; det skal være god service, gode opplevelser, kvalitet og hyggelig. Kvalitet trekker kunder. Differensiert markedsstrategi blir viktig for sentrumsbutikkene. 7

2 Problemstilling og begrepsavklaring 2.1 Problemstilling Tiltaket omfatter utvikling av to eiendommer i Kongsberg sentrum; Sildetomta og Telenortomta som ligger øst for Kongsberg sentrum. Disse er angitt som område 55a i sentrumsplanen. Området ønskes utviklet til forretning, hotell, kontor, parkering samt boliger. Planforslaget skal forholde seg til sentrumsplan og kommuneplan. Området skal tilrettelegge for plassdannelser og parkering. Det planlegges for et tiltak på 24.000m2 BRA fordelt på disse formålene. Denne handelsanalysen skal tilfredsstille krav til handelsanalyse og konsekvensutredning. Kongsberg er definert som regionsenter. I Kongsberg sentrum kan det etableres sentre større enn 3.000m2. 2.1.1 Komplekst begrepsapparat I plansammenheng benyttes planfaglige begreper. I faglig sammenheng vil mange flere begreper være nyttige å bruke. Innen handelsfaget finner vi blant annet: Utvalgsvarer, faghandel utvalgsvarer er et overordnet begrep for klær, sko og andre varer der utvalg er viktig. Faghandel vil være ur, optikk, sport, elektro med videre; der det knytter seg spesifikke fag til varen/tjenesten. Strøksgater, kjøpesentre. Strøksgater har butikk i gateplan, mens kjøpesentre har gangveier innendørs. Volumhandel - der folk handler mye ( bunkrer ) hver gang de handler slik at de benytter bil for å få med seg varene hjem. Plasskrevende varer varer som tar stor plass i lager og i butikk f eks møbler, trelast, båter og hvite- og brunevarer. Også sportsartikler øker i volum, særlig treningsapparater som stadig øker i omsetning. Semiplasskrevende varer konsepter som tar stor plass, mens varene kan være små. Normalt handles det i store volum i disse butikkene. De fleste av varene er for store for å frakte på bane/buss. For eksempler sykler, stereoanlegg, trillebår osv. Bransjesenter som bilrekvisita, kontorrekvisita mv Hypermarked; ofte forbundet med dagligvarer + og megastores; sport og elektro m.fl. Handelspark/avlastningssenter/storhandelspark/regionalt knutepunkt. Begreper som dekker det samme men som er brukt spesifikt i ulike planer Big- boxes - fabrikkliknende bygg som huser prisgunstige varer Mega- stores faghandel (f eks elektro eller sport) som selges i store butikkenheter. Show- rooms forretninger som har store lager utenfor byen, der kunden henter varen, mens et utvalg varer er utstilt i bysentrum. For eksempel møbler, biler mv. Besøksindustri omfatter turisme. Opplevelsesøkonomi handel i kombinasjon med service og tjenesteyting kultur/servering inngår i det vi kaller opplevelsesøkonomi. Det innebærer å pakke inn varer sammen med ulike opplevelser. 8

3 Planmessige rammer for tiltak i Kongsberg 3.1 Sentrale føringer fra departementene Departementenes sentrale føringer med relevans for handelsutvikling ligger i følgende overordnete dokumenter: St.meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder St meld nr 26 (2001-2002) Bedre kollektivtransport Herunder også Belønningsordningen : midler til utvikling av kollektivtransport Fremtidens byer 2008-2014 Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk bestemmelse for handel, service og senterstruktur. 2008. Plan- og bygningsloven I tillegg til disse arbeides det med en ny stortingsmelding om folkehelse som skal være ferdig i 2015 1. Som grunnlag for denne har Helsedirektoratet utarbeidet Kunnskapsgrunnlag fysisk aktivitet (02/2014) som peker på de helsemessige utfordringene ved omfattende bruk av privatbil, hvor det bl.a. står: Det er () sentralt at vi i hverdagen kan nå viktige målpunkter som skoler, barnehager, nærservice, leke- og rekreasjonsarealer mv via gjennomtenkte gang- og sykkelvegsystemer. 3.1.1 Rikspolitisk bestemmelse (RPB) Miljøverndepartementet gjorde gjeldene den siste rikspolitiske bestemmelsen for handel i 1.7.08. 2 Elementer fra den nye bestemmelsen er sitret under: Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedene og legge til rette for miljøvennlig transport. Statsråden, 2008 Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealplan, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Den innebærer at 1 Helse- og omsorgsdepartementets nettside. 2 Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre. Miljøverndepartementet. 2008. 9

fylkesdelplaner som etter hvert har havnet lenger nede i planhierarkiet løftes opp igjen til øverste nivå fra 2008. Med ny regjering ble ansvarsområdet for plan overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og nåværende statsråd har signalisert justeringer av rammebetingelsene for etablering av handel. Foreløpig gjelder eksisterende bestemmelser, men planarbeidet skal evalueres. 3 Viktige prinsipper fra departementet per 2014 er følgende: Mangfoldige byer med variert tilbud (friluftsliv, kultur med mer) Grønne byer med god tilgang gjennom gang, sykkel og kollektive transportmidler Se sammenheng mellom boligbygging, transport, klimagassutslipp, arealbruk, helse og livskvalitet Unngå begrepet plasskrevende varer og i stedet se på det totale omfang av handel i forhold til lokalisering Handel som ikke kan ligge i sentrum, bør ligge så tett som mulig i randsonen av sentrum 3.2 Rammebetingelser for Buskerud fylke De regionale føringene i regional Planstrategi for Buskerud (2013-2016) erstatter fylkesplanen og er et strategisk plandokument med visjon om et bærekraftig og innovativt fylke med mål om å fremme næringsutvikling og bolyst. Fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur for Buskerud (2003) ble gjort juridisk bindende med RPB 2008. I følge denne forutsettes kjøpesentre lokalisert innenfor de i planene avgrensede sentrumsområder slik de er vedtatt i byer og tettsteder. Det tillates ikke etablering av nye kjøpesentre utenom sentrumsområdene. Eksisterende kjøpesentre kan utvikles innenfor et lokalt marked. Plasskrevende og arealkrevende varer kan utvikles innenfor et regionalt marked i tilknytning til eksisterende kjøpesentre dersom det er avsatt egne områder til dette formålet i kommuneplanen. I fylkesdelplanen for handel er Kongsberg definert som et regionsenter. Det er presisert at Kongsberg sentrum er unntatt fra midlertidig etableringsstopp, noe som tyder betyr at senter større enn 3.000m2 kan etableres innenfor sentrumskjernen. Sentrumsavgrensning for tiltaksområdet har gjennom ulike planer hatt ulike avgrensninger. Formelt har RPB (2008) løftet fylkesdelplan for handel til øverste plannivå, mens kommuneplan for Kongsberg vedtatt senere har inkludert planområdet i sentrum. Se kapittel 3.3. I Areal- og transportplan for Buskerudbyen (2013-2023) forventes en fortsatt næringsvekst i Kongsberg som følge av teknologimiljøet i byen. Det pekes i planen på at Kongsberg har unngått etablering av kjøpesentre utenfor sentrumssonen. Det rettes fokus mot etableringer som har jernbanefokus. Kompaktbyen Kongsberg er en av fem prioriterte utviklingsområder. Kongsberg er regionsenter og det viktigste kollektivknutepunktet i Kongsberg- regionen. Kongsberg har et sterkt teknologimiljø og byen har sterke forutsetninger for videre vekst, heter det i planen. Det pekes videre på at Kongsberg har klart å utvikle et sammenhengende og kompakt utbyggingsmønster med relativt korte reiseavstander. Bykjernen er todelt, med hovedtyngden av handel innenfor en radius av en kilometer fra togstasjonen. Kommunen har også klart å unngå bilbaserte handelssentre utenfor sentrum. Det pekes imidlertid på at lokalisering av biltilgjengelige kjøpesentre i sentrum ikke er uproblematisk for annen 3 Foredrag KMD. Juni 2014. Siste nytt fra KMDs planavdeling 10

sentrumsutvikling. Det pekes på at det er viktig å ha fokus på lokalisering ved jernbanestasjonen. Det pekes imidlertid ikke på utfordringen med at en svært stor andel av kompetansearbeidsplassene i teknologiklusteret er lokalisert utenfor sentrum. 3.2.1 Kommuner og fylker på ulik kurs Det eksisterer ulik praksis i kommuner og fylker hva angår lokalisering av plasskrevende varer/tunge varer/volumvarer/transportkrevende handel og differensiert planlegging av handel i bysentrum og handel ved hovedveinett. Definisjonen av slike varer er ulik, og metoder for å styre handelslokalisering i den ene eller annen retning er også ulik. Asker kommune har i sitt arbeid 4 drøftet å skille transportkrevende handel fra sentrumsaktuell handel ved hjelp av kriterier knyttet til begrenset parkeringskapasitet. I noen fylker og kommuner har man lagt inn flere vareslag enn de fire vareslagene som departementet har konkretisert (Lillehammer kommune, 2014), som f eks hvitevarer, brunevarer og møbler. Det eksisterer dermed ulike rammebetingelser i ulike geografiske områder. Noen kommuner vurderer handelskonsept etter hvordan de framstår i brukersammenheng. Det gjelder for eksempel Elverum, Gjøvik og Nedre Eiker. I disse kommunene har man vurdert hvordan handelskonseptet vil framstå i en bymessig sammenheng. Ulik praksis kan henge sammen med manglende kunnskap om årsak og virkning. Det hjelper ikke de offentlige planleggerne at bransjen tilpasser seg lynraskt og at det foregår en kontinuerlig bransjeendring. 3.3 Rammebetingelser for Kongsberg Kommuneplan for Kongsberg kommune 2009-20 (2009) og Sentrumsplan er viktige rammebetingelser i kommunen. Ettersom kommuneplanen henviser til Sentrumsplanen, er denne viktigste styringsdokument. Sentrumsplanen kan overstyre kommuneplanens arealdel. Planen er under revisjon og det er i planbeskrivelsen til revidert sentrumsplan lagt til grunn at byen skal utvikles etter kompaktbyprinsippet med korte avstander til sentrale funksjoner. Figur 3-1. Sentrum skal være attraktivt for barn og unge med gode og attraktive boliger og tilstrekkelig grøntareal. Det pekes videre på at en økende andel boligutvikling og arbeidskraftintensiv næringsvirksomhet legges til sentrumsområdet. Kongsberg bygger sin arealstrategi etter ABC- prinsippet. A- prinsippet er aktiviteter som i liten grad benytter bil. En utfordring til denne strategien er den sterke arbeidskraftintensive næringsvirksomheten som er lokalisert over 3 kilometer fra stasjonen. Kommunen har som hovedstrategi at detaljvarehandelen skal ligge i sentrum av Kongsberg. Det refereres i kommuneplanen til et grunnlagsdokument for planen at det er et stort potensial for handelsutvikling i Kongsberg Anslagsvis 40-50.000m2. Dette potensialet kommer vi tilbake til i den kvantitative analysen. Detaljvarehandel omfatter volumvarer som møbel, interiør, brune- og hvitevarer. Slik varehandel kan i følge kommuneplanen lokaliseres i randsonen av sentrum for å få god biltilgjengelighet. 4 Asker kommune, 2010 11

Plasskrevende varehandel omfatter i følge kommuneplanen landbruksmaskiner, hagesentre med egen produksjon og bilforretninger. Kommunen peker på mulighetene for å styrke spesifikke bransjeklynger og søker å styrke slike klynger. Kongsgårdmoen sør for Kongsberg har klyngedannelse for bilforretninger og det pekes i planen på at denne klyngen kan forsterkes. Skrubbmoen sørøst for sentrum kan styrkes som byggevare/håndverksbedrifter i en byggevareklynge. Figur 3-1 Bosettingsmønsteret i Kongsberg viser en kompakt struktur. Kilde Gule sider Figur 3-2 Kommuneplanens arealdel. Tiltaksområdet avmerket. Kilde Kongsberg kommune 12

3.4 Reguleringsplan for Sildetomta Planprogram for Sildetomta og Telenortomta, datert 2014, og omfatter utbygging i område 55a i Sentrumsplan, Kongsberg kommune. Tiltaksområdet er knyttet til E134 og ligger øst for denne. Denne analysen omfatter konsekvensutredning i henhold til RPB for kjøpesentre (2008) der målet er å styrke byer og tettstedssentre og legge til rette for miljøvennlig transportvalg, unngå byspredning og bidra til god tilgjengelighet for de som ikke bruker bil. I tillegg til de sentrale føringene ligger det føringer regionalt og lokalt. Tiltaket ligger i randsonen til det definerte sentrum i Sentrumsplanen, mens det ligger innenfor sentrumsavgrensingen i den senere vedtatte sentrumsplan. E134 er også på sikt planlagt lagt om fordi den oppleves som en barriere. Figur 3-4. Planområdet ligger innenfor det definerte sentrumsområdet i Kongsberg, men det er knyttet særlig krav til utvikling av området. 3.4.1 Tiltaket og utredningsalternativer Planprogram for Sildetomta og Telenortomta, datert 2014, og omfatter utbygging i område 55a i Sentrumsplan, Kongsberg kommune. Området ligger i randsonen til sentrumsområdet slik det er definert i fylkesdelplanen fra 2003. Grensen er endret i sentrumsplan for Kongsberg (2009) slik at her er tiltaksområdet definert innenfor sentrum. Det gjelder imidlertid spesielle retningslinjer for Sildetomta ihht sentrumsplanen. Området skal benyttes til kontor samt tjenesteyting, bolig, hotell, forretning, bevertning, randsoneparkering. Av forretninger kan tillates; detaljvarer, plasskrevende varehandel og en - 1 - dagligvareforretning. BRA kan ikke overstige 24.000m2 for byggeområde 55a. Tiltakshaver arbeider med et større prosjekt (anslagsvis 25.000m2) med handel, hotell, bolig og muligens kontor. Det er to alternativer til tiltaket; med og uten boliger. Det blir dermed følgende utredningsalternativer: Alt 0 utvikling med dagens status Alt 1 utvikling av tiltaket med boliger Alt 2 utvikling av tiltaket uten boliger. Konsekvenser skal utredes etter disse tre alternativene. Figur 3-3 Kongsberg sentrum. To sentrumsdeler. Kilde: Kongsberg kommune 13

Figur 3-4 Sentrumsavgrensning ihht opprinnelig Sentrumsplan. Kilde: Kongsberg kommune 3.4.2 Høringsuttalelser til planprogrammet Fylkesmannen 5 peker på potensialet for fortetting av sentrumsområdet og er derfor positiv til at tiltaksområdet blir tatt i bruk som del av sentrumsutviklingen. Fylkesmannen ber om at føringene i Buskerudbysamarbeidet, som også er tatt inn i forslaget til ny arealdel i kommuneplan, skal legges til grunn for videre planlegging og utbygging. 5 Fylkesmannen i Buskerud. Uttalelse til oppstart. Sildetomta/Telenortomta. 08.1+.14 14

4 Markedsmessige utfordringer På den ene siden har vi de politiske og planmessige rammebetingelser og på andre siden har vi de markedsmessige utfordringene som de planmessige rammene skal stake kursen for. Det har over tid vist seg å ikke være enkel oppgave. Det er derfor det blir mange dispensasjoner og mange lokale og regionale tilpasninger. Handel og byutvikling har vist seg vanskelig å styre. I dette kapitlet trekker vi opp noen problemstillinger som vil ligge til grunn for analysen. 4.1.1 Utfordringer med spesifikke planbestemmelser Veksten i varehandelsomsetningen (målt i volum) har økt med rundt 40 % siden år 2003 og handleatferden er i stadig endring, noe som viser hvor vanskelig det er å bruke plangrunnlag som bygger på historiske data for planlegging for fremtiden. Det planlegges dermed for morgendagens tilbud basert på gårsdagens situasjon. Handelsanalyser skal være mer oppdaterte og vil beskrive markedsmessig situasjon mer spesifikt. Det er også hensikten med denne analysen. Hovedmålet for offentlige rammebetingelser for handel er å utvikle en bærekraftig senterstruktur i fylkene. By- og tettstedssentre skal være steder for offentlig tjenesteyting, sosiale møteplasser og steder for handel, service og privat tjenesteyting. Det finnes i dag for lite kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til godt bymiljø, lav handelslekkasje og ulike handelskonsepters virkninger på byer og tettsteder, og hvordan disse faktorene samvirker. I myndighetenes regulering av handel mener vi det i for liten grad er tatt hensyn til de overordnet økonomiske drivkreftene og bransjemessige utfordringene. Det pågår imidlertid for tiden en kunnskapsinnhenting initiert av KMD for å få bedre grunnlag for fremtidige planmessige grep. 4.1.2 Bransjeendringer og forbruksendringer Miljøverndepartementet valgte å ikke definere spesifikke vareslag som kan unntas fra RPB om kjøpesentre. Men ettersom de gamle fylkesdelplanene fulgte bestemmelsen fra 1999, har de fleste fylker fortsatt plasskrevende varer unntatt lokaliseringskrav. Men bransjeglidningene er store og sammen med økt andel netthandel kan vi forvente fortsatt endring i varehandelen. Under har vi listet opp noen eksempler som gjør bruken av de planmessige rammebetingelsene utfordrende å implementere. Endring i vareslag hos de store reduserer omsetning for de små Små endringer innen konseptet plasskrevende kan gi store utslag på sentrumshandel. For eksempel tilbyr trelasthandlere tekstil- og interiørvarer, og flere plantesentrene tilbyr dyrefór. Fordi trelasthandlere og planteskoler kan etablere seg på billige tomter i billige bygg, vil de ha et konkurransefortrinn fremfor tekstilforretninger og dyrebutikker som normalt er lokalisert i dyre lokaler (for eksempel i kjøpesentre). Sistnevnte vil derfor møte økende konkurranse når den plasskrevende virksomheten justerer kurs og tilbyr deres varer. Økt netthandel gir økt prispress Samtidig ser vi at netthandel bidrar til en stadig sterkere konkurranse på pris. Netthandler øker prispresset fordi kunden enkelt søker den tilbyderen som har lavest pris. Økt prispress gjør det enda vanskeligere å operere med tilbud i dyre lokaler. Det bidrar også til økt press på sentrumshandel der arealprisene er høye. Forbruksendringer fra varer mot tjenester 15

Vi ser også endringer i forbruket mot kjøp av tjenester på bekostning av varekjøp. Mange kjøpesenteraktører er allerede i gang med å justere innholdet fra varer til tjenester. Dette øker potensialet for et tilbud i sentrum, men altså ikke for varer men for tjenester. Økt differensiering innen enkeltvise bransjer Det skjer endringer internt innen ulike bransjer. Under har vi eksemplifisert noen bransjer som er i sterk endring. Innen møbelvarehus- kjeder skjer det endringer. Tre hovedtrekk skiller seg ut: Noen har show- rooms i sentrum med varehenting på byeksterne lager Noen har rene møbelkonsepter uten småvarer Noe utvikler seg i retning av bredt vareutvalg (småvarer, jernvarer mv) Innen sportsbransjen skjer det også endringer: Noen konsepter omfatter mega- stores med prisgunstige varer og stort utvalg som presser prisene ned Økende antall nettleverandører innenlands og utenlands. De tradisjonelle sportsforretningene som har ligget i sentrum og i kjøpesentre merker økt press på pris og stadig flere av disse legges ned. Noen konsepter ser ut til spesialisere seg og tilbyr en blanding av spesialvarer og tjenester. Eksempler: Jakt; spesialforretning innen våpen, ammunisjon mv. Langrenn; personlig oppmålt utstyr, teknikk- kurs, treningskvelder og arrangement for eksempel felles reise og service til turrenn. Padling; uttesting og tilpasning av utstyr, teknikk- kurs og fellesturer. Fiske; spesialutstyr flue/agn osv, utleie, kurs og tilrettelegging for fisketurer. Sykkel; testing av utstyr, veiledning og tilpasning av utstyr, felles reise og service til sykkelritt, treningskvelder mv. De store aktørene tar store markedsandeler og de tar samtidig også nisjevarer fra annen faghandel. For dyrebutikkene har salg av fór vært en viktig del av omsetningen. Salg av fór tas i dag over av sportsforretninger og hagesentre. Det skaper store utfordringer for faghandelen. Men vi ser eksempler på at dyrebutikker har veterinær ved butikken. Innen trelasthandelen skjer det økt differensiering Med et bredere tilbud innen interiør og utstyr, kan trelastbutikkene tilby et større utvalg innen hus og hjem med trelast, fargehandel, interiør, båtutstyr osv. (F eks Maxbo). Vi ser eksempler på trelastlevererandører som leverer prisgunstige alternativer ved å øke sine tilbud innen sektorene VVS, motordrevet hageredskap og landbruk. (F.eks Jula). Noen konsepter har også utviklet store distribusjonssystemer som gjør at de leverer varer over store geografiske områder. (F eks Gausdal landhandel). Sett under ett vil alle disse forholdene gjøre det vanskelig for en arealplanlegger å ta inn med de rammebetingelsene de har til rådighet. Vi vil benytte en bred innfallsvinkel på denne handelsanalysen. 16

5 Metode 5.1 Hvorfor handelsanalyser? En handelsanalyse består av to deler; vurdering av plansituasjon og lokalisering samt omfanget av tiltaket. Med de planmessige bestemmelsene fra departementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting for handelsanalyser. Det er utfordringene mellom utbyggers (økonomiske) forutsetninger, markedets (innbyggernes) handleatferd og myndighetenes krav som skal sees samlet. Målet er et velfungerende sentrum, et godt og praktisk tilgjengelig handelstilbud med god tilgjengelighet kollektivt og med bil (for de varer der kunden bruker bil). Analysen skal omfatte vurderinger på flere temaområder. Klimamålene er også relevant for handelsanalyser på generell basis. En handelsanalyse forutsetter derfor et bredt metodisk grunnlag og en god analyse av den helhetlige plansituasjon. 5.2 Metodisk tilnærming Byer og tettsteder er bundet sammen i et hierarkisk system og inneholder et variert tilbud av offentlig service, handel, kulturtilbud og annen privat service. Til stedene er det knyttet et markedsområde med tilhørende befolkningsgrunnlag. For de handlende er tilgjengeligheten (avstand, reisetid og transportmulighet) og kvaliteten på tilbudet avgjørende for i hvilken grad de benytter et tilbud. Den eksisterende senterstrukturen kan til enhver tid bli utfordret av endringer i befolkningsgrunnlaget, økt mobilitet/tilgjengelighet, nye trender, nye brands og konkurranse fra andre byer. Med de sentrale føringene fra departementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting og dette vil også inngå som del av handelsanalysen. Det er (minst) fire metodiske tilnærminger som benyttes i en handelsanalyse: Dekningsgradsanalyse (som viser handelslekkasje og import) ATP- analyser (areal og transportanalyser med reisemotstand) Trendanalyser (markedsanalyser) Sentrumsanalyse (urban kvalitet) - arealbruksanalyse Departementet krever analyser med beregning av dekningsgrader og dette er også basismetoden som kreves i de fleste fylker. ATP/reisemotstandsmodeller kan benyttes som supplement, men ettersom tid påvirker handlemønsteret, vil dekningsgrader også gjenspeile reisemotstanden. Drøfting knyttet til arealbruk utover det som fremkommer av planmessige føringer bør også inngå i en handelsanalyse. Trendanalyser kan inngå som en del av framskrivningene, men bør suppleres med Finansdepartementets prognoser for forbruket. En handelsanalyse vil inneholde elementer som sier noe om dagens handlemønster; primært hva folk handler hvor. En ATP- analyse vil normalt gi et sammenfallende resultat. Dekningsgradanalyser viser faktisk omsetning innenfor et område, i forhold til teoretisk beregnet omsetning basert på befolkningsgrunnlag og kjøpekraft. Dette er basisinformasjon i en handelsanalyse. Ved hjelp av forventet befolkningsutvikling og vekst i kjøpekraft er det mulig å beregne forventet fremtidig omsetning innenfor detaljvarehandelen, og på dette grunnlag kan behovet for nye forretningsarealer beregnes. 17

Ved å legge inn prognoser for forventet befolkningsutvikling i markedsområdet og forventet vekst i kjøpekraft gir dekningsgrader uttrykk for stedets potensial for utvikling i varehandelen fram i tid. Sammen med disse prognosene drøftes økonomiske drivkrefter, bransjeendringer og forbrukeratferd, og disse faktorenes påvirkning på sentrumsutvikling og byutvikling. Resultatet blir derfor en blanding av kvantitative og kvalitative data. I et framskrevet alternativ (som dekningsgrader skal inneholde), må prognoser for vekst/reduksjon/endring i forbruk trekkes inn. Finansdepartementet og SSB er kilder for slik informasjon. Trender (som for eksempel netthandel, nye varer, bransjeglidninger) er kunnskap som kan trekkes inn i drøfting av en framtidig situasjon. Dekningsgradsanalyser (status og framskrivninger) sammen med analysefaktorer knyttet til areal- og transport vil gi et godt grunnlag for politiske og administrative beslutninger. Oppsummert betyr dette at en handelsanalyse bør legge til grunn dekningsgrader, trender/drivkrefter, tettstedsanalyse knyttet opp mot urban kvalitet og den bør se disse analyseresultatene opp mot arealbruk og transport. Dette skaper stor faglig kompleksitet. I det følgende drøfter vi flere detaljer om denne kompleksiteten. 5.2.1 Stor faglig kompleksitet Handel som fagfelt er utfordrende fordi det er stor faglig kompleksitet der det vektes både kvalitative og kvantitative variable. De kvantitative metodene er mest brukt, særlig konkretisert med reisevaner og reisemotstandsmodeller, mens brukeratferd og marked fer faktorer som ofte utelates i handelsanalyser. Kundenes atferd, preferanser og aktivitetsmønster er i liten grad med når offentlig sektor utvikler rammebetingelser for handel. Men det er til syvende og sist tilstrømming av kunder som er grunnlaget for kommersiell virksomhet. Kundetilstrømning er viktig og henger sammen med antall boliger og arbeidsplasser i sentrum. Vi ser stadig at offentlige institusjoner flyttes ut av sentrum (jamfør for eksempel diskusjoner om lokalisering av sykehus) og trekker mennesker/kunder ut fra sentrum. TØI har konkludert med at det ikke nødvendigvis er uheldig at handelsetableringer skjer der folk bor, fordi det kan bidra til at omfanget av transport reduseres. 6 Kompleksiteten i handelstilbud og handleatferd gjenspeiler at handelsanalyser kan ha ulik faglig fokus. Beregningsmodeller kan ikke besvare alle spørsmål. De ivaretar for eksempel ikke uforutsette markedsmessige endringer. Flere eksterne faktorer påvirker utvikling av og bruk av by- og tettstedssentrum, og bidrar til å øke eller redusere grunnlaget for handelsvirksomhet. Eksempler på slike faktorene kan være topografi, klima, kompakthet samt hvor mange mennesker som er i sentrum (boliger og arbeidsplasser) sammen med tilgjengelighet og ikke minst estetikk. Sentralt i utviklingen av attraktive handelssteder står også spørsmålet om sentrum som et trivelig sted å være. Figur 5-1. 6 TØI rapport 1303-2014. Detaljvarehandel i 20 bykommuner. 18

Figur 5-1 Faktorer som påvirker folks bruk av by- og tettstedssentrum 5.2.2 Dekningsgrader For å avdekke om et tilbud er tilpasset etterspørselen der folk bor, benyttes dekningsgrad som begrep og beregningsmetode. Dekningsgrader kan beregnes på fylkesnivå, kommunenivå og kommunedelsnivå. En dekningsgrad lik 100, betyr at tilbud er lik etterspørsel i området, mens en dekning på eksempelvis 80, betyr at 20 % av etterspørselen dekkes utenfor området. Det vil si at det er en handelslekkasje på 20%. Dekningsgrader kan og bør variere fra vareslag til vareslag med ulike geografiske nivåer, ettersom kundegrunnlagets størrelse vil variere med vareslag. Det er ikke kommersielt mulig å tilby konkurransedyktige priser på eksempelvis møbler med et lite kundeomland. Dekningsgrader kan justeres for forbruk (inntekt) i det gjeldene geografiske området. Og for å se utviklingen over tid er det nødvendig å prisjustere tallene. Beregningene kan relateres til forbrukerstatistikken eller en kan benytte gjennomsnitt fra varehandelsstatistikk. Forbrukerstatistikken har en annen statistisk inndeling enn varehandelsstatistikken, slik at den ikke er veldig godt egnet for å kople mot varehandelsstatistikken. I stedet for å beregne dekningsgrader med justering ihht forbrukerundersøkelsene, har vi for å forenkle benyttet snitt- tall målt per innbygger og sammenliknet disse med land, fylke og region. Tallene er prisjustert og kategorisert i bransjer og typer. Kjøpekraften for et gitt handelsomland skal ifølge Miljøverndepartementet 7 beregnes for dagens situasjon og i et framskrevet alternativ. Kjøpekraft er definert som forbruk ganger antall innbyggere i området. Den kan også inkludere turistrelatert etterspørsel og/eller arbeidstakeres kjøpekraft i området. Sesongmessige variasjoner gir gode indikasjoner på turistrelatert etterspørsel. Veksten i forbruket varierer med vare- og tjenestegrupper. Veksten er ulik og påvirkes av årlige markedsvinnere. Slike vinnere inntrer gjerne når det skjer teknologiske innovasjoner, trender eller økt inntekt. Da flatskjermene kom inn i markedet med en pris markedet responderte på, økte omsetningen for brunevarer mange prosent i løpet av et år. I år med lavkonjunktur reduseres omsetningen av dyre varer. Slike utslag finner man på for eksempel møbler. Møbelvarehus selger mer småvarer i slike perioder. 7 Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Miljøverndepartementet. Udatert. 19

5.2.3 Metodisk valg Miljøvernepartementet utviklet tidlig et eget metodisk opplegg for handelsanalyser. Den bygger på SSBs forbrukerundersøkelser og varehandelsstatistikk. Metoden er kvantitativ. Ettersom tilgang på statistikk er mangelfull ligger det begrensninger i bruken av resultatene. Statistikken oppgir kun tall på kommunenivå der det må være minst tre forretninger i hvert publiserte tall. Lite samsvar mellom varehandelsstatistikk og forbrukerundersøkelsene er en annen svakhet. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. har utviklet et eget prosess- og analyseverktøy (som er under årlig utvikling og oppdatering) for beregning av dekningsgrader/kundeunderlag basert på historisk statistikk. Verktøyet ivaretar prisjusteringer, demografi, vareslag og gir oversikt over utviklingen tilbake til år 2008 (evt 2000) med et framskrevet alternativ basert på SSBs og departementets prognoser for forbruksvekst. Mangel på empiri (faktisk kunnskap) er en utfordring i plansaker innen handel. Planfaglige miljøer benytter arealmetodikk og urban planning, mens transportfaglige miljøer benytter transportmodeller, reisemiddelvalg og reisevaneundersøkelser i handelsanalyser. De samfunnsfaglige miljøene trekker inn marked, brukerpreferanser, handleatferd mv. En kombinasjon av flere metoder er nødvendig for å gi en helhetlig analyse. Vi benytter flere metoder i tilnærmingen til problemstillingen ved å supplere analyser av kvantitative data med kvalitative analyser av sentrumsutvikling, attraktivitet og funksjonalitet. Fagstoff for dette finnes innen urban planning. Vista samarbeider med arkitektfirma i en rekke stedsutviklingsprosjekter og benytter samme tilnærming men justert mot næringsutvikling. I denne analysen benyttes Statistisk analyse omsetning, dekningsgrader, framskrivninger Urban utvikling og kvalitet kvalitativ analyse Marked og trender kvalitativ analyse Arealbruk - drøfting 5.2.4 Framskrivninger Ved å legge inn prognoser for forventet befolkningsutvikling i markedsområdet og forventet vekst i kjøpekraft, gir dekningsgrader uttrykk for stedets potensial for forventet utvikling i varehandelen fram i tid. Sammen med disse prognosene drøftes økonomiske drivkrefter, bransjeendringer og forbrukeratferd, og disse faktorenes påvirkning på sentrumsutvikling og byutvikling. En handelsanalyse består av to deler; vurdering av plansituasjon med framskrivninger samt en analyse av konsekvenser av tiltaket. I et framskrevet alternativ (som dekningsgrader skal inneholde), må prognoser for vekst/reduksjon/endring i forbruk trekkes inn. Finansdepartementet og SSB er kilder for slik informasjon. Trender (som for eksempel netthandel, nye varer, bransjeglidninger) er kunnskap som kan trekkes inn i drøfting av en framtidig situasjon. Dekningsgradsanalyser (status og framskrivninger) sammen med analysefaktorer knyttet til areal- og transport vil gi et godt grunnlag for politiske og administrative beslutninger. 5.2.5 VistaVare vårt eget verktøy har utviklet et eget prosess- og analyseverktøy (VistaVare) for beregning av dekningsgrader/kundeunderlag basert på historisk statistikk. Denne bygger på prinsippene som departementet i sin tid utviklet i forbindelse med den første rikspolitiske bestemmelsen i 1999. Verktøyet ivaretar prisjusteringer, demografi, vareslag og gir historiske data, med et framskrevet alternativ basert på byråets og departementets prognoser for forbruksvekst. 20

Metoden er kvantitativ. Statistikken oppgir kun tall på kommunenivå (og bydelsnivå for de store byene) der det må være minst tre forretninger i hvert publiserte tall. Lite samsvar mellom varehandelsstatistikk og forbrukerundersøkelsene er en annen svakhet. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. Grunnlaget for verktøyet hentes fra SSBs ulike statistikkdatabaser. I denne analysen benyttes; 1. Omsetning etter varehandelsstatistikk etter kommuner 2. Befolkningsstatistikk framskrevet alternativ alt MMM /SSB 3. Forbrukerundersøkelsene 4. Vekstprognoser her brukes også Finansdepartementets prognoser Verktøyet omfatter pr i dag historisk statistikk for alle kommuner. 5.2.6 Urban kvalitet arealbruk Byutvikling, funksjonelle byer, klimautfordringer er elementer i analysen og samtlige offentlige rammevilkår som er relevante i handelsutvikling legges til grunn for analysen. Den bygger på sekundærdata, teori og tilgjengelig empiri. 5.3 Oppsummert Flere metodiske tilnærminger tas i bruk for å skaffe et godt grunnlag ved tettstedsutvikling, handel, forbrukerpreferanser og transportatferd. Departementet la i sin tid opp til en forenklet metode, men erfaringene tilsier at lokale og regionale myndigheter har behov for grundigere analyser enn den departementet har utviklet. 21

6 Tilbud og etterspørsel trender og drivkrefter 6.1 Innledning I dette kapitlet drøftes utfordringer og muligheter for utvikling for handel sett i lys av forbruksendringer, handleatferd og handelstilbud. Vi benytter tilgjengelig statistikk og litteratur om emnet. Handel styres av behov, brands (merkevarer), trender og av lyst. Mens forskning på handel er omfattende i andre land, er handel dessverre gjenstand for mye synsing i Norge. Det finnes lite empirisk dokumentasjon som kan gi grunnlag for videre planlegging. I USA studerer antropologer handleatferd 8, mens planleggere i Norge ofte har benyttet reisevaneundersøkelser 9 og reisemotstandsmodeller. Altså rent tekniske og kvantitative metoder. 6.2 Trender og drivkrefter Det er flere overordnete drivkrefter i samfunnsutviklingen som følgende trekker vi opp noen av dem (uthevet i teksten under). påvirker handelen. I det Globalisering som drivkraft påvirker gjennom at avstander blir kortere, blant annet gjennom internetthandel og økt mobilitet generelt sett, slik at markedet påvirkes raskere av det som skjer ute. Globaliseringen bidrar dermed også til raskere endringer fordi påvirkninger utenfra forflytter seg raskt til nye markeder. Disse må næringene i sterkere grad tilpasse seg. Handelsnæringen er spesielt utsatt for raske endringer. Endring i økonomien påvirker prisene og dermed også etterspørsel etter varer og tjenester med nye produkter, nye kjeder, nye brands. Varehandelen er konjunkturømfintlig. Svekkes økonomien, reduseres forbruket umiddelbart. Det pågår også en sterk sentralisering og urbanisering og den største veksten i Norge skjer i Oslo- og Stavangerregionen. Men det er også en sterk vekst langs teknologiaksen fra Oslo via Bærum/Asker og Drammen til Kongsberg. Regioner i vekst trekker ikke bare kompetanse (main brains) som er viktig for utviklingen, men det trekker også et bredt spekter av service og tjenesteyting til de områdene der kompetansen bor. Innbyggere med høy kompetanse har høy inntekt og høyt forbruk. Derfor følger handelen etter kompetansen. Inntektsnivået ventes å stige som igjen betyr at forbruket øker. Men spesielt for handelsnæringen er at den påvirkes sterkt og raskt av endringer i inntektsnivået. Ved økte lønninger, øker etterspørselen etter varer og tjenester. Motsatt; ved økt ledighet og lavere lønnsvekst reduseres veksten i varehandelen. Teknologiske innovasjoner driver utviklingen mot et høyteknologisk samfunn og dette åpner for endringer i varehandelen ved at nye produkter kommer ut i markedet og påvirker etterspørselen (f eks elektronikk og flatskjerm som ga store hopp i etterspørselen da de gjorde sitt inntog). Økt individualisering er en annen drivkraft som innebærer større valgfrihet, lavere lojalitet og hyppigere skifter. Folks lojalitet reduseres og det bidrar til at kunden ikke bruker en butikk for å støtte opp om den. Kunden velger sitt handelssted ut fra egne behov. Dette gjenspeiles i at folk forflytter seg mellom dagligvarebutikker. Politikk er en drivkraft gjennom sentrale føringer som bidrar til å trekke regional utvikling i en valgt retning. Statlige bestemmelser er eksempler på dette. I tillegg til disse overordnete drivkreftene har vi noen trender som påvirker handelen. Det pågår en hardere lokaliseringskonkurranse mellom regioner, og handelstilbudet følger sentralstedsprinsippet, slik at de største byene har det største tilbudet. Vi ser også en stadig sterkere tendens til samlokalisering og klyngedannelser i næringslivet generelt, men også innen varehandel spesielt. Det bidrar til samlokalisering av ensartet handelstilbud i byeksterne 8 Daniel Miller. The Theory of Shopping 9 TØI. F eks 877/2007 22

avlastningssentre (herunder for eksempel volumvarer som sport, elektro, bygg, planter, dagligvarer mv), mens shoppingpreget virksomhet samlokaliseres i strøksgater i sentrum eller i kjøpesentre i eller utenfor sentrum. Dette skaper både utfordringer og muligheter lokalt. 6.3 Vi blir stadig rikere og forbruket øker Varehandel er en viktig bidragsyter til sysselsetting. Varehandelen følger forbruksveksten som igjen følger den økonomiske veksten. Forbruket øker med rundt fem prosentpoeng årlig, og prognosene fra SSB indikerer en tilsvarende vekst også for de nærmeste årene. Detaljhandelsomsetningens utvikling siste år fremgår av Figur 6-1. Veksten har vært over 30 % siste tiår, og var særlig stor i perioden 2005-2008. Prisstigningen var i samme periode 9 prosent. Etableringstakten innen varehandelen er derfor i en offensiv fase. Etterspørselen etter varer er stor, og tilbudene er ikke alltid lokalisert tilstrekkelig desentralisert. Gjennom 2008 spilte makroøkonomiske faktorer inn og reduserte omsetningen også i Norge, men etter det har omsetningen vokst igjen. Bare dagligvareomsetningen hadde en økning i 2008 (forretninger med bredt vareutvalg og hovedsakelig matvarer). Vi ser også en økning for plasskrevende virksomheter. Figur 6-1 Utviklingen i detaljomsetningen i volum i perioden 2000-2014. 10 Forbruket er imidlertid i en viss endring. Mens vi har sett en stor vekst i forbruket av varer fra 2000 til 2011, har vi de siste årene sett at omsetningen stabiliserer seg og vi har en trend med vekst i tjenester. Folk bruker mer penger på kultur og fritid enn tidligere og foruten vekst i bolig og brensel (vekst på 15,8 prosent) har det i perioden 2005 til 2009 vært en vekst på 12 prosent i forbruk av kultur og fritid, 12,4 prosent i matvarer og alkohol. Veksten i forbruk av konfeksjon er på 5,2 prosent i perioden mens det innen møbler og husholdning ikke har vært noen nevneverdig vekst. Generelt gjelder noen utviklingstrekk: Vi blir stadig rikere. Vi forbruker stadig mer både varer og tjenester Vi handler stadig mer. Forbruksendringer viser en tendens til økt netthandel og økt konkurranse på pris. Vi handler mer i volum, men prisene er lavere. 10 Kilde SSB 23