RAPPORT. Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold 2014/41. Hanne Toftdahl

Transkript

1 RAPPORT 2014/41 Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold Hanne Toftdahl

2 Dokumentdetaljer AS Rapporttittel ISBN Forfatter Dato for ferdigstilling Prosjektleder Oppdragsgiver Publisert Rapport nummer 2014/41 Sentrumsanalyse Sande i Vestfold Hanne Toftdahl November 2014 Hanne Toftdahl Klokkerjordet Utvikling A/S og Sande Meieri Handelslag A/S analyse.no

3 Forord Sande Meieri Handelslag A/S og Klokkerjordet Utvikling AS er grunneier til et utviklingsområde i Sande sentrum. Denne analysen er et ledd i planlegging og regulering av området til bolig med noe handel. Som ledd i planene er det et ønske å etablere en stor dagligvareforretning med ferskvare i boligområdet fordi dagens butikk ikke har utvidelsesmuligheter og fordi en ser for seg annet innhold i eksisterende butikklokaler i sentrum ved torget. Det knytter seg to problemstillinger til tiltaket. Det ene er utvikling av tomten i sentrum og det andre er hvorvidt det er markedsgrunnlag for en større dagligvare i Sande sentrum. Ole Jonny Lofsberg har vært oppdragsgiver kontaktperson. Hanne Toftdahl, partner i As har gjennomført oppdraget. Hanne Toftdahl Økonomisk geograf Prosjektleder AS 1

4

5 Innhold Forord... 1 Hovedpunkter Innledning Oppgaven Analyser og rammebetingelser Begreper benyttet I analysen Problemstilling Innledning Planmessige føringer Innledning Nasjonale føringer Overordnete føringer Rikspolitisk bestemmelse Planmessige føringer lokalt og regionalt Regional plan Kommuneplan Tiltaket Teori og metode Innledning Generelt om handelsanalyser og ulike analysemetoder Handelsanalyse og konsekvenser av tiltak Departementets krav til handelsanalyser Metodisk valg Statistisk analyse Arealbruksanalyse Urban kvalitet arealbruk SWOT- analyse Oppsummert Hvordan påvirker handel sentrum og omvendt Om handel Dagligvarer Klokkerjordet Hva har betydning for et attraktiv sentrum?

6 6.1 Innledning Hvordan skape den gode by med attraktive møteplasser? Sol og hygge Det kan ikke bli trangt nok Den italienske piazzaen Boliger og kontorarbeidsplasser inn I byen Små butikkenheter og åpen fasade gir urbanitet Velg noen viktige gangakser Oppsummert Trender og drivkrefter Forbruket øker Oppsummert Anbefaling Utfordringer med dagens lokalitet Muligheter ved Torget og Meierigården Handelsomfang Tidligere analyse Nye tall Oppsummert Oppsummert Figurer: Figur 1-1 Illustrasjon fra kommuneplan. Nytt Sande sentrum Figur 2-1 Eksempel på en storhandelspark. Varnaveien, Moss kommune Figur 3-1 Sentrum og sentrumssone Sande Figur 3-2 Kommuneplanens arealdel. Sande Figur 3-3 Befolkningsprognoser Sande. Kilde; Kommuneplan Figur 5-1 Faktorer som påvirker handleatferd Figur 5-2 Forhold som påvirker handleatferd. Noen eksempler Figur 5-3 Ulike kategorier handelstilbud Figur 5-4 Lokalisering etter kategori Figur 5-5 Torget i Sande sentrum med tiltakshavers dagligvareforretning i bakgrunnen

7 Figur 5-6 Alternativ utvikling av Klokkerjordet. Områdeplan. Næring nord Figur 5-7 Alternativ utvikling av Klokkerjordet. Detaljplan. Næring syd Figur 6-1 Møteplass i Oslo. Ved Nationaltheatret stasjon Figur 6-2 En festplass som mangler møteplasser i hverdagen Figur 6-3 Utviklingen i detaljhandelsomsetningen i perioden Nasjonale tall Figur 6-4 Endring i forbruksmønster fra 2005 til Nasjonale tall Figur 6-5 Endring i omsetning i detaljhandelen. Etter kategorier. 2005=100. Nasjonale tall Figur 6-6 Dagens torg. Små blomsterkasser og en mur som kunne vært sitteplass Figur 6-7 En av bilene som strever med å levere varer i Sande sentrum Figur 6-8 Traileren som leverer ferskvarer kommer nesten ikke frem Figur 6-9 Det er trangt om plassen Figur 6-10 Kjernefamilien bruker bil Figur 6-11 Inngangspartiet er et gullegg for alternativ publikumsrettet virksomhet med potensial for utvikling i gateplan Figur 6-12 Med blomster, fontene, fortauskafe kan torget blomstre Figur 7-1 Utvikling i omsetning i varehandelen for 2008 til Per kommune. Prisjustert for Figur 7-2 Dagligvareandelen av total varehandelsomsetning. Etter år. Kommune, fylke og land Figur 7-3 Utvikling i omsetning av dagligvarer etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert Figur 7-4 Utvikling i omsetning av utvalgsvarer etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert Figur 7-5 Utvikling i omsetning av kategorien bredt vareutvalg etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert

8

9 Hovedpunkter Denne rapporten er en analyse av potensialet for utvikling i eksisterende bygningsmasse til Sande Meieri i Sande sentrum, som i dag er dagligvarebutikk med ferskvare (Meny). Eiendommen har lav tilgjengelighet for dagligvareleveranser (semitrailere) og bygget er ikke tilfredsstillende som ferskvarekonsept slik forretningen drives i dag. Tiltakshaverne søker annen lokalisering av et tilsvarende dagligvarekonsept med et større format, mens det fra kommunens side er viktig med aktivitet i sentrum. Hvordan kan disse ulike ønskene forenes? Og hva er kritiske suksessfaktorer for et pulserende liv i Sande sentrum. Kommuneplanen for har en tydelig differensiert arealbruksstruktur. Planen er en illustrasjonsskisse som viser mulig arealdisponering i sentrum, men den er ikke juridisk bindende. Sentrum har et godt avgrenset område for sentrumsformål, mens boliger ligger i randsonen nord og sør for sentrum og ved stasjonen. Næring ligger lenger ute. Elva utgjør et potensial for grøntstruktur for friluftsliv og området nord og sør for sentrum disponeres til tjenesteyting. Området Klokkerjordet er avsatt for fremtidig tjenesteyting og boligformål. Området kan i følge planen gi arealer til offentlig formål koblet til sentrum og Hagaområdet. Tiltakshaver har to alternativer til utvikling på Klokkerjordet, med henholdsvis næring(dagligvare) i nord eller syd. Tiltakshaver ønsker en regulering på Klokkerjordet som omfatter både bolig og næring. Med utvikling av sentrum som viktig møteplass for innbyggerne i kommunen, vil de store byggene (big- boxes) som vi ser en bransjeglidning mot, kunne lokaliseres ved Klokkerjordet som er egnet for utvikling av noe plasskrevende sentrumsnær virksomhet. Med et forventet økt befolkningsgrunnlag fra og opp mot for Sande i planperioden fram mot 2040 vil det forventes en økt behov for supersentre og bransjesentre i Sande. Å lokalisere dette innenfor sentrumssonen, og med god tilgjengelighet med bil kan gi Sande et fortrinn. I området fra torget, mot inngangspartiet på dagens Meny og videre ned til elvestien, ligger et potensial for videre urban utvikling dersom det løses på en publikumstilpasset måte. Men det må elementer av opplevelse inn i bybildet. Menybygget kan åpne med butikkfasade mot gateplan for småbutikker. Inngangspartiet kan være inngang til fortauskafe og andre og tredje etasje kan være små leiligheter. Torget kan oppgraderes med blomster, sitteplasser og tilpasses til hverdagsformål. En storkiosk kan være aktuelt i dagens dagligvareforretning. Sande har hatt en liten omsetningsvekst i perioden fra 2008 til Det er har samtidig vært en forbruksvekst i perioden slik at etterslepet fortsatt er stort. Med handelslekkasje for dagligvarer, har Sande en utfordring i å tilrettelegge for et bedre 1 Kommuneplan. Arealdel Sande kommune 7

10 tilbud. Folk ønsker å handle mat der de bor. Med nær innbyggere i dag og på sikt, bør det være et mål å tilby full dekning av dagligvarer i hjemkommunen. Og det bør legges til rette for plasskrevende virksomhet i sentrums ytre sone. 8

11 1. Innledning 1.1 Oppgaven Denne rapporten er en analyse av potensialet for utvikling i eksisterende bygningsmasse til Sande Meieri i Sande sentrum, som i dag er dagligvarebutikk med ferskvare (Meny). Eiendommens har lav tilgjengelighet for dagligvareleveranser (semitrailere) og bygget er ikke tilfredsstillende som ferskvarekonsept slik forretningen drives i dag. Tiltakshaver søker annen lokalisering av et tilsvarende dagligvarekonsept med et større format, mens det fra kommunens side er viktig med handel i sentrum. Hvordan kan disse ulike ønskene forenes? Og hva er kritiske suksessfaktorer for et pulserende liv i Sande sentrum. Tiltakshaver ønsker å utvikle Klokkerjordet mellom tidligere E- 18- trase og Hagaveien til boligformål samt dagligvare og tiltakshaver ønsker samtidig å redusere tilbudet av dagligvare til et langt enklere konsept (storkiosk el l) i sentrum. Sande sentrum fremstår i dag som et moderne og attraktivt sentrum. Handlegater, torg og møteplass, busstasjon i sentrum og et torg som godt eksponert for sol. Barne- og ungdomsskolen nær sentrum har gangakser til torget der det er busstasjon. Dette gir et godt grunnlag for aktivitet og sirkulasjon i sentrum. Utfordringene knytter seg derimot til andre tilbud i store handelssentra i regionen. Både Drammen og Eiker med Buskerud Storsenter og Gulskogen sammen med Liertoppen og tilbudet i Sandvika og Asker har store nedslagsfelt som påvirker potensialet i Sande. Denne analysen omhandler Sandes potensial som handelssted sett i lys av det øvrige tilbudet i regionen og konsekvenser av å tilrettelegge for dagligvarehandel på Klokkerjordet. 1.2 Analyser og rammebetingelser Det foreligger en handelsanalyse fra Sande kommune har en ambisjon gjennom kommuneplanen 3 om følgende for Sande sentrum: Levende sentrum Elva i sentrum Kompetanseoppbygging Det er store ambisjoner for utvikling av Sande og av sentrum spesielt. Klokkerjordet som ligger inne med betydelig boligutbygging på kommuneplanens forside, utgjør en 2 Rambøll Kommuneplan Sande kommune 9

12 Handels- og sentrumsanalyse Sande i Vestfold viktig del av utviklingspotensialet i Sande sentrum. Klokkerjordet inngår som en del av sentrum i kommuneplanen for Figur 1-1 Illustrasjon fra kommuneplan. Nytt Sande sentrum. Vestfold fylkeskommune har en egen regional plan for handel og sentrumsutvikling4 med regionale virkemidler. 1.3 Begreper benyttet I analysen Begreper som benyttes i analysen er: o Kundeomland nedslagsfelt Ulike butikker baserer sitt tilbud på ulike kundeomland/nedslagfelt målt i forventet omsetning pr innbygger. Mens en bilforhandler trenger store kundeomland for sin virksomhet, vil en dagligvare i nærbutikk basere sin virksomhet på en liten lokal kundegruppe. Butikkstørrelse vil alltid være tilpasset et forventet kundeomlandet/nedslagsfelt. Potensiell etterspørsel per innbygger tilpasses deretter nødvendig omsetning pr kvadratmeter. Billig bygningsmasse kan ha lavere omsetning pr kvadratmeter butikkflate. o Bruksareal Kommunen benytter bruksareal som begrep i sin arealoversikt. Fellesareal er inkludert i begrepet bruksarael når kommunen gir arealoversikt i kjøpesenter, mens fellesareal naturlig nok ikke inngår i strøksgatevirksomhet. Da vil fellesareal være utendørs i gateplan. I departementets metodeveileder er det brukt begrepet bruksflate. 4 Vestfold fylkeskommune. Regional plan for handel og sentrumsutvikling I Vestfold Vista Analyse

13 o Big- boxes - fabrikkliknende bygg som normalt er lokalisert i sentrums randsone eller på egne avlastningsområder for plasskrevende varer. På grunn av økende konkurranse på pris er det en bransjeglidning mot slike konsepter. 11

14 2. Problemstilling 2.1 Innledning I denne analysen omhandles to forhold; sentrumsvirksomhet og sentrumsnær virksomhet. Handel i bysentrum omfatter kjøpesentre, handelshus og strøksgatevirksomhet beliggende i et definert og avgrenset bysentrum. Handel i bysentrum baseres som regel på frakt av varer hjem med kollektive transportmiddel. Det skal være begrenset parkeringskapasitet i sentrum og det er begrenset mulighet for å frakte varer til butikk i sentrum (med for eksempel semitrailere). Handel i sentrumsnære områder eller i randsonen er gjerne handelshus, dagligvareforretninger eller avlastningssentre for plasskrevende virksomhet som baserer sin virksomhet på frakt hjem med bil. Strøksgatevirksomhet er småbutikker i gateplan. Fordi folk går mellom butikkene, kan hver butikk ikke være for store eller ta for stor andel av gateplanet. Sentrumsnær handel eller randsonehandel har ulik karakter. Det kan variere fra handelsparker, stormarked eller kjøpesentre med detaljhandel av utvalgsvarer. Det fysiske uttrykket av handelsparker er ofte enkeltstående box- bygg (big- boxes) eller de mer moderne former der en lang rekke med bygningsbokser har hver sin inngang, slik vi ser langs Varnaveien i Moss/Rygge. Figur 2-1. Kommersielt vil omsetningen per kvadratmeter normalt ligge under NOK ,- og ofte helt ned i NOK per kvadratmeter med unntak av dagligvareforretninger som har høyere omsetning. Storhandelsparker er kjennetegnet med billig bygningsmasse med lav husleie. Det gir store konkurransemessige fortrinn. Kapitalvarer som elektro og møbler ligger normalt i storhandelsparker. Det er langt færre kunder innom hver butikk i snitt per dag enn i kjøpesentre, men omsetningen per kunde er høy. De senere årene har omsetningen i slike handelsparker økt samtidig som vareutvalget har økt i omfang som følge av bransjeglidning. Figur 2-1 Eksempel på en storhandelspark. Varnaveien, Moss kommune. Håndteringen av slike strukturer har vist seg vanskelig i plansammenheng, ikke minst på grunn av bransjeglidning og utvikling av nye handelskonsepter. Svært mange dagligvareforretninger ligger i dag i bog- boxer dels fordi det er sterk konkurranse på pris og dels fordi de er godt egnet for hyppig vareleveranse, kjølelager og retur av avfall. Det er imidlertid helt klart at strukturene er uegnet i en god urban sentrumsstruktur enten byggene står alene eller samlet slik bildet fra Moss viser. 12

15 3. Planmessige føringer 3.1 Innledning I dette kapitlet gjennomgås føringer for utvikling i Sande kommune sett i lys av overordnete rammebetingelser. De deler av planprogrammets som har relevans for denne analysen gjengis i dette kapitlet. 3.2 Nasjonale føringer Overordnete føringer Departementenes sentrale føringer med relevans for handelsutvikling ligger i følgende overordnete dokumenter: St.meld. nr. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, St. meld. nr. 34 ( ) Norsk klimapolitikk, St. meld. nr. 23 ( ) Bedre miljø i byer og tettsteder St meld nr 26 ( ) Bedre kollektivtransport Herunder også Belønningsordningen : midler til utvikling av kollektivtransport Fremtidens byer Rikspolitiske bestemmelser for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk bestemmelse for handel, service og senterstruktur Andre føringer fra departementet samt nye signaler fra Regjeringen. Disse overordnete føringene tar i særlig grad opp utfordringene som knyttes til klimagassutslipp, herunder redusert transportomfang, urbanisering og sentrumsutvikling, bedre og økt bruk av kollektivtransport og samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitisk bestemmelse Departementet har gjort gjeldene rikspolitiske bestemmelser fra Disse er en innskjerping av retningslinjene slik de var praktisert gjennom forrige runde fylkesdelplaner. Elementer fra ny bestemmelse er beskrevet under. Målsettingen er som følger: 5 Rikspolitiske bestemmelser for etablering av kjøpesentre. Miljøverndepartementet

16 Målet med denne politikken er å styrke by- og tettstedene og legge til rette for miljøvennlig transport. 6 Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for behandling av søknader om etablering eller utvidelse av større kjøpesentre. Bestemmelsen gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommune- planens arealdel, dersom disse ikke er i samsvar med fylkesplaner eller fylkesdelplaner med retningslinjer for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner. Rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre erstattes av fylkesdelplaner der disse finnes. Miljøverndepartementet definerer detaljvarehandel 7 som følger: o Dagligvare (omsetning med hovedvekt på mat og drikke f. eks alkohol) o Utvalgsvarer (øvrig butikkhandel med unntak av byggvare, hagesentre, møbler og elektro) o Møbler og hvitevarer (møbel, interiør og elektro) o Plasskrevende varer (byggvare, hagesentre og motor) o Plasskrevende omsetning av ikke plasskrevende varer Miljøverndepartementet definerte i sin første Rikspolitiske bestemmelse (RPB) (Miljø- verndepartementet, 1999) for lokalisering av varehandel fire vareslag som plass- krevende; trelast, landbruk, hagesenter og møbelvarehus. I bestemmelsen ble prinsippet med spesifikke plasskrevende vareslag tatt ut. Målene i RPB 2008 er blant annet følgende: o Bærekraftig og robust bystruktur o Unngå byspredning o Effektiv arealbruk o Redusert bilavhengighet for folk uten bil I bestemmelsen presiseres at det er de gjeldene fylkesdelplaner (FDP) 8 som skal brukes i arealplanleggingen. Disse har fått juridisk virkning og planen gjelder sammen med RPB. Fravik fra planen vurderes av kommune og avgjøres av fylkesmannen. I siste instans kan en sak sendes departementet for beslutning. Flere detaljer har fulgt gjennom ulike foredrag som representanter fra departementet har holdt. Foredragene 6 Statsråden, Kaldager, Miljøverndepartementet. Foredrag Skien For Oslo gjelder kommunedelplan (KDP) 14

17 viser at det på mange måter pågår learning by doing. Det innhentes erfaringer gjennom ulike praktiseringer og samtidig blir det tydelig at ikke alle rammebetingelser har gitt de ønskete effektene. Noen fylker 9 har arbeidet spesifikt med problemstillingene og innhenter empiri og kunnskap som brukes som grunnlag i det videre planarbeidet. Etter at det planavdelingen ble ført over til Kommunal- og moderniseringsdepartementet pågår det for tiden en betydelig kunnskapsinnhenting knyttet til lokalisering av varehandel. Statsråden signaliserte tidlig at han ville se på de handelsmessige rammebetingelsene, men han har valgt å la bestemmelsen videreføres til kunnskapsinnhentingen er gjennomført. I reguleringssaker som omfatter utvidelser av arealer for handel tillegges følgende forhold vekt: 1. Størrelse relatert til volum 2. Høy arealutnyttelse 3. Utvikling av eksisterende byer og tettsteder 4. Redusert bilbruk høy kollektivdekning og redusert parkeringsdekning Departementet har stor fokus på reduksjon av transportveksten i de store byene, der veksten i bruk av bil skal stanses og bilavhengigheten skal reduseres. Byer og tettsteder skal styrkes og regjeringen har satt opp følgende mål for miljøvennlig og bærekraftig by- og tettstedsutvikling 10 : 1. Å legge til rette for at en større del av befolkningen bruker kollektivtransport 2. Å redusere veksten i biltrafikken 3. Å lokalisere videre byvekst innenfor gjeldende byggesoner 4. Å stoppe økningen i bilbasert handel utenfor etablerte byer og tettstedssentral Departementet presiserer at Regjeringen har følgende forventninger til areal- og transportplanleggingen: 5. Mer konsentrert utbyggingsmønster rundt kollektivknutepunkter 6. Reduserte utslipp og støy fra transport 7. Styrket kollektivtransport og økt satsing på sykkelveger 8. Aktiv bruk av parkeringspolitikk for å påvirke reisemiddelfordelingen 9. Ny handelsvirksomhet skal være ledd i en ønsket senterstruktur Retningslinjer for den kommunale arealplanleggingen: o Prinsipper for senterinndeling senterfunksjoner og for avgrensning av sentrumssoner o Tilgjengelighet for kollektivtransport, og gående og syklende og felles parkeringspolitikk o Lokaliseringskriterier handel 9 For eksempel Rogaland og Akershus. 10 Foredrag av T. Kaldager, Miljøverndepartementet, Telemark Fylkeskommune. Februar

18 o Retningslinjer for utforming av områder for handel mht integrering i by- og tettstedsstrukturene, åpning av kjøpesentre mot eksisterende handlegater, tilpasning til kulturmiljøer, universell utforming mv. Ny regjering i 2013 har lempet noe på disse retningslinjene og vektlegger blant annet mulighet for sterkere lokal styring. 3.3 Planmessige føringer lokalt og regionalt Regional plan I regional plan er sentrum og sentrumssonen definert. Tiltaksområdet er her trukket ut av det som er definert som sentrumssonen. Se pil i Figur 3-1. Men det er presisert i planen at den samlete utviklingen av handel må tilpasses senterets plass i by- og senterstrukturen. Figur 3-1 Sentrum og sentrumssone Sande. Kilde Vestfold fylkeskommune Blant ytterligere presiseringer i planen gjelder at følgende forhold skal vektlegges når det gjelder lokalisering og avgrensning: At avsetting av andre områder for handel baserer seg på dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, vurderinger av mål for handelsvirksomheten og potensial for fortetting At avstand til sentrumssone/sentrum er kort, og innenfor rimelig gang- og sykkelavstand At området har en hensiktsmessig funksjonell plassering i forhold til eksisterende bebyggelse, og et langsiktig utviklingsmønster for byen/tettstedet At handelsetablering kan innpasses i en helhetlig og langsiktig arealbruk, slik at den ikke gir store negative konsekvenser for jordvern, friluftsliv, natur, landskap og kulturminner. 16

19 Det skal i følge regional plan fastsettes maks tillatt bruksareal innenfor en bestemt tidsperiode for områdene, slik at handelsetableringer ikke får negative konsekvenser for senterstrukturen. I følge planen legges det vekt på at reisemotstand og sentrenes attraksjonskraft legges som grunnlag i analyser av virkninger for senterstrukturen. Følgende forhold skal vektlegges ved vurdering av påvirkning av senterstrukturen: Reduksjon av omsetning i senterstrukturen målt som antall år med tapt omsetningsvekst Om påvirkningen primært er innenfor den aktuelle kommunes egen senterstruktur eller om det er en betydelig påvirkning over kommunegrensen, og lokale vurderinger av virkningen av svikt i omsetning i sentre/sentra. Andre områder for handel som ligger i umiddelbar tilslutning til sentrumssone/ lokalsenter/nærsenter skal vurderes mindre restriktivt enn andre områder for handel som ligger i en viss avstand fra sentra. Andre områder for handel som er innenfor forbudssonen langs E18 skal vurderes særlig restriktivt for å unngå en uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18. Vestfold fylkeskommune har utarbeidet en egen veileder med praktisk veiledning for hvordan retningslinjer og bestemmelser skal følges opp. Sande sentrum er definert som et områdesenter og rangerer dermed på nivået under regionsenter (som rangerer under fylkessenter). Et områdesenter skal ha et tilbud som dekker handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for kommunen, men som også kan ha betydning utover egen kommunegrense. For områder som ikke omfattes av en vedtatt plan er det ikke tillatt å etablere eller utvide kjøpesentre med et samlet bruksareal på mer enn 3.000m2. Innenfor sentrumssonene legger den regionale planen ikke begrensninger på omfanget av etableringer. Kommunene har adgang til å gjøre nye vurderinger av avgrensning av sentrumssonen i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan, samt av senterstrukturen for øvrig. Områder mer enn 500 meter fra kollektivknutepunkt eller torg, regnes normalt ikke som del av sentrumssonen. Det kreves dokumentasjon av handelen i dag, markedet og potensialet. Avstand er et viktig kriterie samt gang- eller sykkelavstand. Transportsystemet er viktig og funksjonell plassering i forhold til langsiktig arealbruk. Det kreves utredet virkninger på senterstrukturen, på handel over kommunegrense mv. Områder som ligger i umiddelbar tilslutning til sentrumssone skal vurderes mindre restriktivt enn områder som ligger i en viss avstand fra sentra. Forhold som skal belyses er sentrenes attraksjonskraft reisemønster befolkningsdata veinett og avstander valg av handelssenter påvirkning av handelsmønster 17

20 3.4 Kommuneplan Kommuneplanen for har en tydelig differensiert arealbruksstruktur. Planen er en illustrasjonsskisse som viser mulig arealdisponering i sentrum, men den er ikke juridisk bindende. Sentrum har et godt avgrenset område for sentrumsformål, mens boliger ligger i randsonen nord og sør for sentrum og ved stasjonen. Næring ligger lenger ute. Elva utgjør et potensial for grøntstruktur for friluftsliv og området nord og sør for sentrum disponeres til tjenesteyting. Området Klokkerjordet er avsatt for fremtidig tjenesteyting og boligformål. Området kan i følge planen gi arealer til offentlig formål koblet til sentrum og Hagaområdet. Figur 3-2 Kommuneplanens arealdel. Sande. Det forventes en betydelig befolkningsvekst i Sande kommune (Figur 3-3), og svært mye av boligveksten planlegges i nær tilknytning til kommunesenteret, noe som vil påvirke til en positiv urban utvikling. 11 Kommuneplan. Arealdel Sande kommune 18

21 Figur 3-3 Befolkningsprognoser Sande. Kilde; Kommuneplan. 3.5 Tiltaket Tiltaket omfatter utvikling av en dagligvareforretning med beregnet butikkareal på m2 for dagligvare, samt plasskrevende varer i et mindre format. Det er lokalisert helt i randsonen av fylkets definerte sentrumssone, men i kommuneplanen er området innlemmet i sentrumssonene og det inngår planer om å fortette med boliger i området. Tiltaksområdet er innenfor 500 meters avstand fra Sande sentrum/torget. Tiltaksområdet er foreslått som område for tjenesteyting i kommunens arealplan, men det er ingen juridiske bindinger knyttet til dette. 19

22 4. Teori og metode 4.1 Innledning I dette kapitlet presenteres metoder for denne analysen. Analysen bygger på både kvantitative og kvalitative tilnærminger. Økonomien er i endring og bosettingsmønsteret endrer seg, og fremtidig varehandel vil bli en variabel i en slik utvikling. 4.2 Generelt om handelsanalyser og ulike analysemetoder Byer og tettsteder er bundet sammen i et hierarkisk system og inneholder et variert tilbud av offentlig service, handel, kulturtilbud og annen privat service. Til stedene er det knyttet et markedsområde med tilhørende befolkningsgrunnlag. For de handlende er tilgjengeligheten (avstand, reisetid og transportmulighet) og kvaliteten på tilbudet avgjørende for i hvilken grad de benytter et tilbud. Den eksisterende senterstrukturen kan til enhver tid bli utfordret av endringer i befolkningsgrunnlaget, økt mobilitet/tilgjengelighet, nye trender, nye brands og konkurranse fra andre byer. Med de sentrale føringene fra departementet, vil byplanlegging og byutvikling stå sentralt som overordnet målsetting og dette vil også inngå som del av handelsanalyser. Det er utfordringene mellom utbyggers (økonomiske) forutsetninger, markedets (innbyggernes) handleatferd og myndighetenes krav som skal sees samlet. Litt forenklet kan vi si det er (minst) fire metodiske tilnærminger som benyttes i en handelsanalyse: Dekningsgradsanalyser (som viser handelslekkasje og import) ATP- analyser (areal og transportanalyser med reisemotstand) Trendanalyser (markedsanalyser) Sentrumsanalyse (urban kvalitet) - arealbruksanalyse Departementet krever analyser med beregning av dekningsgrader og dette er også basismetoden som kreves i de fleste fylker. ATP/reisemotstandsmodeller kan benyttes som supplement, men ettersom tid påvirker handlemønsteret, vil dekningsgrader også gjenspeile reisemotstanden. Drøfting knyttet til arealbruk utover det som fremkommer av planmessige føringer bør også inngå i en handelsanalyse. Trendanalyser kan inngå som en del av framskrivningene, men bør suppleres med Finansdepartementets prognoser for forbruk. En handelsanalyse vil inneholde elementer som sier noe om dagens handlemønster; primært hva folk handler hvor. Dekningsgradanalyser viser faktisk omsetning innenfor et område, i forhold til teoretisk beregnet omsetning basert på befolkningsgrunnlag og kjøpekraft. Dette er basis informasjon i en handelsanalyse. 20

23 Ved å legge inn prognoser for forventet befolkningsutvikling i markedsområdet og forventet vekst i kjøpekraft gir dekningsgrader uttrykk for stedets potensial for forventet utvikling i varehandelen fram i tid. Sammen med disse prognosene drøftes økonomiske drivkrefter, bransjeendringer og forbrukeratferd, og disse faktorenes påvirkning på sentrumsutvikling og byutvikling. I et framskrevet alternativ (som dekningsgrader skal inneholde), må prognoser for vekst/reduksjon/endring i forbruk trekkes inn. Finansdepartementet og SSB er kilder for slik informasjon. Trender (som for eksempel netthandel, nye varer, bransjeglidninger) er kunnskap som kan trekkes inn i drøfting av en framtidig situasjon. Dekningsgradsanalyser (status og framskrivninger) sammen med analysefaktorer knyttet til areal- og transport vil gi et godt grunnlag for politiske og administrative beslutninger. Oppsummert betyr dette at en handelsanalyse bør legge til grunn dekningsgrader, trender/drivkrefter, tettstedsanalyse knyttet opp mot urban kvalitet og den bør se disse analyseresultatene opp mot arealbruk og transport. 4.3 Handelsanalyse og konsekvenser av tiltak En handelsanalyse består av to deler; vurdering av plansituasjon med framskrivninger samt en analyse av konsekvenser av tiltaket. Målet er et velfungerende sentrum, et godt og praktisk handelstilbud med god tilgjengelighet med kollektive transportmidler. Analysen skal omfatte vurderinger på flere temaområder. En handelsanalyse forutsetter derfor et bredt metodisk grunnlag og en god analyse av den helhetlige plansituasjon. I plansammenheng benyttes planfaglige begreper. I faglig sammenheng vil mange flere begreper være nyttige å bruke. Innen handelsfaget finner vi blant annet: Utvalgsvarer, faghandel, kjøpesentre, strøksgater osv Volumhandel - der folk handler mye ( bunkrer ) hver gang de handler slik at de benytter bil for å få med seg varene hjem. Plasskrevende varer varer som tar stor plass i lager og i butikk f eks møbler, trelast, båter og hvite- og brunevarer. Også sportsartikler øker i volum, særlig treningsapparater som stadig øker i omsetning. Bransjesenter som bilrekvisita, kontorrekvisita mv Hypermarked; ofte forbundet med dagligvarer + Handelspark/ avlastningssenter/ storhandelspark/ regionalt knutepunkt. Begreper som dekker det samme men som er brukt spesifikt i ulike planer Handel står i en særstilling planmessig med en egen rikspolitisk bestemmelse. Men handel er bare en del av forbruket som består av etterspørsel etter varer og tjenester. Tjenester vil være bespisning, treningssentre, hår og hudpleie, kultur og underholdning samt økt bruk av hjelp til praktiske formål. De seneste årene har vi sett en tendens til at forbruk av tjenester er i sterk vekst sett i forhold til forbruk av varer. En slik utvikling 21

24 er positiv sett i forhold til sentrumsutvikling der tjenesteproduksjon har en relevant plass og fordi tjenestekjøp ikke krever frakt med bil. Økt forbruk innen tjenesteyting og service vil gi bysentrum et komparativt fortrinn. 4.4 Departementets krav til handelsanalyser Miljøverndepartementet utviklet tidlig en egen prosedyre for gjennomføring av handelsanalyser. Metoden bygger på SSBs forbrukerundersøkelser og varehandelsstatistikk. For å finne ut om tilbud er tilpasset etterspørsel der folk bor, benyttes dekningsgrad som begrep. En dekning lik 100, betyr at tilbud = etterspørsel, mens en dekning på eksempelvis 80, betyr at et anslått forbruk tilsvarende 20 % av etterspørselen handles andre steder. Dekningsgrader vil variere med kundegrunnlagets størrelse (sjeldenkjøpsvarer krever større kundegrunnlag enn dagligvarer). Det er ikke kommersielt mulig å tilby konkurransedyktige priser på eksempelvis møbler i et lite kundeomland. Dekningsgrader er justert for forbruk. I stedet for å beregne dekningsgrader med justering i henhold til forbruker- undersøkelsene, har vi for å forenkle, benyttet snitt- tall målt per innbygger og sammenliknet disse med fylke og region. Årsaken er at NACE- kodene ikke sammenfaller godt nok med forbrukerundersøkelsene. 12 Kjøpekraften for et gitt handelsomland skal i følge Miljøverndepartementet 13 beregnes for dagens situasjon og et framskrevet alternativ. Veksten i forbruket varierer med vare- og tjenestegrupper. Veksten er ulik og påvirkes av årlige markedsvinnere (eksempler har vært; treningsmaskiner, elektronikk, flatskjerm, interiør mv).metoden til departementet er kvantitativ. Ettersom tilgang på statistikk er mangelfull ligger det begrensninger i bruken av resultatene. Statistikken oppgir kun tall på kommunenivå der det må være minst tre forretninger i hvert publiserte tall. Lite samsvar mellom varehandelsstatistikk og forbrukerundersøkelsene er en annen svakhet. Ved vurderinger på lavt geografisk nivå, vil statistikken være mangelfull. Mangel på empiri (faktisk kunnskap) er en utfordring i plansaker innen handel. Planfaglige miljøer benytter arealmetodikk og urban planning, mens transport- faglige miljøer benytter transportmodeller, reisemiddelvalg og reisevane- undersøkelser i handelsanalyser. De samfunnsfaglige miljøene trekker inn marked, brukerpreferanser, handleatferd mv. En kombinasjon av flere metoder er nødvendig for å gi en helhetlig analyse. Faktorer som attraktivitet, funksjonalitet, grøntstrukturer og torg/møteplasser er viktig for utvikling av tettstedssentrum. 12 NACE- koder er bransjekodene SSB benytter i varehandelsstatistikken 13 Utfyllende kommentarer og veiledning til rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder. Miljøverndepartementet. Udatert. 22

25 4.5 Metodisk valg I denne analysen er det valgt å bruke ett sett av flere metodiske tilnærminger. Å se kompleksiteten er viktig fordi handel er tillagt stor betydning i utviklingen av byer og tettsteder. Metoden som benyttes bygger på en kombinasjon av kvalitative og kvantitative data: o Statistisk analyse - dekningsgrader, pendling, sysselsetting mv o Befaring i felt o Urban kvalitet - arealbruksanalyse (med referanse til kundesegment og kundepotensial) o Marked og trender o SWOT- analyse (sammenfatning) Statistisk analyse Metoden til departementet, herunder dekningsgrader og framskrivninger av handelsomfang, legges til grunn, men er videreutviklet av. Beregningene bygger på et verktøy (VistaVare) som Vista har utarbeidet for alle landets kommuner for en lengre tidsrekke. Grunnlaget for verktøyet hentes fra SSBs ulike statistikkdatabaser: 1. Omsetning etter varehandelsstatistikk etter bydeler etter termin (6 terminer pr år) - siste 10 år. Varehandelsstatistikken kjøpes årlig av SSB på kommunenivå (og suppleres ved behov på bydelsnivå). 2. Befolkningsstatistikk framskrevet alternativ alt MMM /SSB 3. Justering i forhold til forbrukerundersøkelsene 4. Vekstprognoser her brukes også Finansdepartementets prognoser Arealbruksanalyse Det er gjennomført befaring i felt og en analyse av senterstruktur, urban kvalitet, handelsomfang, tilgjengelighet og samlokalisering som til sammen danner et grunnlag for å beskrive hvordan handelstilbudet fremstår i en tettstedsstruktur som Førde Urban kvalitet arealbruk Byutvikling, funksjonelle byer, klimautfordringer er elementer i analysen og samtlige offentlige rammevilkår som er relevante i handelsutvikling legges til grunn for analysen. Den bygger på sekundærdata, teori og tilgjengelig empiri SWOT- analyse Resultatene sammenstilles i en SWOT- analyse. Den oppsummerer (interne) styrker og svakheter og (eksterne) muligheter og trusler. Hva er rammene for utvikling og hvordan er situasjonen for næringen (styrker og svakheter)? Er det store handelstilbud utenfor kommunen som påvirker tilbud og omsetning lokalt? Er folketallet tilstrekkelig til å kunne tilby handel og service på et tilstrekkelig nivå? Arbeidsreiser kan påvirke omsetning lokalt, og turisters etterspørsel i sommersesongen kan bidra positivt. Kjøpekraft, politiske rammebetingelser, og verneverdige bygg i sentrum er noen eksempler på forhold som kan bidra positivt eller 23

26 negativt. Verneverdige bygg kan ofte gi prisgunstige leiepriser som er positivt for nisjeforretninger. 4.6 Oppsummert Flere metodiske tilnærminger tas i bruk for å skaffe et godt grunnlag ved byutvikling, handel, forbrukerpreferanser og transportatferd. Departementet la i sin tid opp til en forenklet metode, men erfaringene tilsier at lokale og regionale myndigheter har behov for grundigere analyser enn den departementet har utviklet. 24

27 5. Hvordan påvirker handel sentrum og omvendt 5.1 Om handel Transformasjonen i handelen har pågått over mange år. Både håndverksbedrifter, varehandel, småindustri, storindustri, skoler, administrasjon og boliger er gjennom siste tiår trukket ut av sentrum. I siste fase forsvant store deler av handelen ut av byen, omtrent på samme tid som forbruket av varer økte betraktelig. Utvalget ble samlet i kjøpesentre i byenes randsone og det store utvalget bidro til en sterk sentralisering av handelstilbudet inn mot de store byene. Ambisjonen for eierne av disse sentrene var å rekke over store kundeomland, slik at omsetningen kunne maksimeres og dermed prisene minimeres. Senere har forbruket økt, og behovet store kundevolum er blitt mindre og kjøpesentrene som omsetter utvalgsvarer dekker i dag stadig mindre kundeomland. Bransjesentrene som tilbyr prisgunstige kapitalvarer (møbler, elektro, biler mv) har på grunn av stor konkurranse på pris fortsatt store nedslagsfelt, om enn mindre enn tidligere. Denne kategorien varer har også utviklet seg etter store merkevarer og i dag har enkelte brands tatt betydelige markedsandeler (IKEA, El- Kjøp, XXL). Fl Tid/avstand, utvalg og pris er sentrale kriterier for valg av handelssted. Figur 5-1. Kunden påvirkes av enda flere faktorer som kan variere fra den ene handleturen til den andre. Kunden kan kombinere flere formål, han kan påvirkes av pris og tilbud, og handelen kan være knyttet til et arrangement eller en opplevelse. Figur 5-2. Med markedets etterspørsel som årsak tilrettelegger tilbyderne handelstilbud som dekker ulike behov, noen som hverdagsbehov og andre som sjeldenkjøpsvarer. For et kommunesenter som Sande vil det være særlig hverdagsbehovet som blir viktig å opprettholde/utvikle. Situasjonen kan endre seg når folketallet stiger. Pris Opplev- elser Utvalg Bekvem melighe t Avstand /Tid Figur 5-1 Faktorer som påvirker handleatferd Utfordringene med lokalisering av handel i plansammenheng ligger i at kundens preferanser og behov påvirker adferd/valg av handlested. En kunde er ingen statisk 25

28 variabel i et regnestykke. Kunder forflytter seg over områder, påvirkes av trender og søker det utvalget de mener er best tilpasset eget behov, de kopler flere gjøremål og kombinerer handleturen med en sosial aktivitet eller benytter anledningen til å impulshandle på en feriereise. Vektingen av ulike påvirkningsfaktorer vil variere fra handletur til handletur. De planmessige utfordringene er å tilpasse arealplanleggingen slik at de ulike tilbudskategoriene blir optimalt lokalisert. For dersom kapitalvarer som er følsomme med hensyn til pris tvinges inn i dyre bygg på dyre tomter, vil de ikke kunne tilby prisgunstige alternativer, og dermed vil kunden i stedet reise lenger for å finne tilsvarende produkter til en bedre pris i nabofylket. Desto dyrere varer og desto sjeldnere kunden kjøper varen, desto lenger er villigheten til å reise. Dette vil dermed skjerpe konkurransen og øke presset på pris. Etterspørselen påvirkes av utvalg, pris og tid. Et handelssteds attraktivitet vil øke dersom det er andre tilbud på stedet (arrangementer og opplevelser). Prisen vil påvirkes av prisene på internett, men kan også påvirkes av om det andre tilbud på handelsstedet som trekker (tilbudsdager) og tidsfaktoren påvirkes av om reisen til et alternativt handelssted kan kombineres med andre gjøremål. Figur 5-2. Valg av handelssted blir på denne måten påvirket av et sett av ulike faktorer. arrangementer opplevelser Utvalg Pris tilbud hverdag vs fest internett sosiale faktorer andre gjøremål Tid Figur 5-2 Forhold som påvirker handleatferd. Noen eksempler. Noen varer handles sjelden og andre nesten daglig. Hverdagsbehov og sjelden- kjøpsvarer Figur 5-3 påvirkes av de tre faktorene pris, utvalg og tid. For sjelden- kjøpsvarer vil pris være viktig faktor. For dagligvarer vil tid og pris avgjøre valg av handelssted. Tilbud Hverdagsbehov Dagligvarer (P+T) Utvalgsvarer (U) Sjeldenkjøp Kapitalvarer (P) Figur 5-3 Ulike kategorier handelstilbud Dette handelsmessige mangfoldet som formes av mange påvirkningsfaktorer lokaliserer seg ulikt. Prisgunstige kapitalvarer er lokalisert i billig bygningsmasse (big- 26

29 boxes) på billig areal i bransjesentre. Supersentre er gjerne bekvemmelige med store utvalg, innendørs strøksgater og både tjenesteyting og varehandel. Bysentre ligger i de fleste byer og mange har erkjent at disse sentrene suksess er nær knyttet til lokalisering tett ved kollektive knutepunkt og/eller god tilgjengelighet med bil. I nærsentrene er tilbudet begrenset og knyttet opp til de varene man trenger i hverdagen. (Figur 5-4). Et dagligvaretilbud vil sortere under det laveste nivået der nærhet er svært viktig. Bransjesenter PRIS Supersenter BEKVEM- MELIGHET Bysenter UTVALG Nærsenter NÆRHET Figur 5-4 Lokalisering etter kategori 5.2 Dagligvarer Dagligvarer utgjør en svært stor andel av forbruket vårt over NOK per person (inkl mva). Noen handler en pose mat daglig på vei hjem fra jobb, mens de aller fleste bunkrer opp en gang i uken og fyller opp andre dager. En barnefamilie frakter hjem mellom tre og fire tonn dagligvarer 14 per år. De aller fleste bruker bil når de handler dagligvarer. Dels fordi man må raskt hjem med varene slik at man får puttet dem i kjøl/frys og dels fordi de er tunge. Familier med to fulltidsarbeidende voksne har knapphet på tid samler ofte familiens innkjøp til en eller to dager per uke. Såkalt bunkring kan skje relativt sjelden, mens de fleste gjør påfyll av melk og brød flere ganger per uke. Derfor genererer dagligvarehandel. De fleste forsøker å gjennomføre innkjøp av dagligvarer så raskt og effektivt som mulig. Det er derfor viktig at dagligvareforretningene ligger lett tilgjengelig for bil og nærmest mulig bosted (kjøl/frys). Fordi kunden vil raskt hjem med varene sine, reduseres også potensialet for annet opphold i sentrum. 14 Muntlig meddelelse svensk dagligvareleverandør. 27

30 Vareleveransene skjer med semitrailere flere ganger per uke. Dersom det er trangt og komplisert å håndtere de store bilene skapes det trafikkfarlige situasjoner. Slike situasjoner er svært vanlig ved leveranser til Meny- butikken i Sande sentrum. Sande sentrum har utviklet et svært attraktivt sentrumsområde. Tiltakshavers dagligvareforretning er lokalisert vis a vis dette torget. Meny- bygget er svært sentralt i en videre utvikling av torget og Sande sentrum. Dagligvarehandel og særlig matvarebutikk med stor andel ferskvare slik Meny er - genererer mye trafikk. Folk bruker bil når de frakter matvarer hjem (melk, drikkevarer, middagsmat mv) og det kreves daglig frakt inn til butikk med varer som har rask omløpshastighet. Figur 5-5 Torget i Sande sentrum med tiltakshavers dagligvareforretning i bakgrunnen. 5.3 Klokkerjordet Tiltakshaver har to alternativer til utvikling på Klokkerjordet, med henholdsvis næring(dagligvare) i nord eller syd. Rambølls forslag til Områdeplan for sentrum ivaretar ikke alternativet med næring på Klokkerjordet. Dette må i så fall endres før Områdeplan for sentrum og reguleringsplan for Klokkerjordet skal opp til første gangs behandling. Dette forventes å skje helt i starten på Tiltakshaver ønsker en regulering på Klokkerjordet som omfatter både bolig og næring. Med utvikling av sentrum som viktig møteplass for innbyggerne i kommunen, vil de store byggene (big- boxes) som vi ser en bransjeglidning mot, kunne lokaliseres ved Klokkerjordet som er egnet for utvikling av noe plasskrevende sentrumsnær virksomhet. Med et forventet økt befolkningsgrunnlag fra og opp mot for Sande i planperioden vil det forventes en økt behov for supersentre og bransjesentre i Sande. Å lokalisere dette nær sentrum, men med god tilgjengelighet med bil kan gi Sande et fortrinn. I figurene under er næring alternativt lokalisert nord eller syd på tiltaksområdet. 28

31 Figur 5-6 Alternativ utvikling av Klokkerjordet. Områdeplan. Næring nord. Figur 5-7 Alternativ utvikling av Klokkerjordet. Detaljplan. Næring syd. 29

32 6. Hva har betydning for et attraktiv sentrum? 6.1 Innledning Dette kapitlet gis en gjennomgang av handelens betydning for sentrumsutvikling, sentrums vitalitet og hvilke begrensninger som ligger i handel som viktigste drivkraft i urban utvikling. Teori og empiri ligger til grunn for drøftingen i dette kapitlet. 6.2 Hvordan skape den gode by med attraktive møteplasser? Sol og hygge Carmona og Tiesdell 15 hevder at de viktigste faktorene i utvikling av byer er knyttet til klima, estetikk, funksjon og topografi. Ser vi på Sande sentrum, så har torget som er den viktigste møteplassen i sentrum en god estetikk og et godt klima i den forstand at torget og bysentrum er eksponert mot sol. Funksjonaliteten er god og det er god tilgang til elven som renner gjennom sentrum. Sande sentrum har godt utgangspunkt for å tilfredsstille de fire kravene til Carmona og Tiesdell Det kan ikke bli trangt nok Erling Dokk Holm bruker begrepet friksjon som mål for å skape aktivitet. 16 Han mener det en viktig faktor for å skape en aktiv og pulserende by er at det er en trang og kompakt bygningsstruktur med høy visuell kvalitet som trekker mennesker. Riktig skala på arealene er også vesentlig. Det må være en tett forbindelse mellom fysisk utforming og sosial funksjon. Dokk Holm kritiserer arkitektene som han mener er for opptatt av store åpne plasser som han hevder ikke blir brukt. Det kan se ut til at Sande sentrum og særlig torget som den viktigste møteplassen, nettopp har for dårlig tilrettelagt for friksjon. Selv når ungdommene venter på bussen på torget, er det store åpne rom. Det er lite friksjon og det er få lune sitteplasser der folk kan oppholde seg. En svakhet ved torget i Sande er at det blir en festplass og et transittområde. Torget har så mange kvaliteter at det også har potensial som en møteplass, men da må det settes opp elementer som bidrar til friksjon Den italienske piazzaen Enkelte byer og tettsteder har utviklet et tydelig sentrumsmiljø, bestående av ulike møteplasser, torg og strøksgater. Men det viser seg at utvikling av attraktive byrom ikke er så lett å få til. I flere byer og tettsteder er hovedpulsåren i sentrum et kjøpesenter. Utfordringen med en slik utvikling er at det innebærer en privatisering av møteplassene. Oslo kommune har utarbeidet en egen kommunedelplan for torg og møteplasser og retter på den måten fokus på det offentlige rom og behovet for 15 Cormona, Tiesdell m fl Public Places Urban Spaces 16 Diverse kronikker I Dagens Næringsliv 30

33 kvalitet i disse rommene. 17 Sande kommune behøver ikke se på planen til Oslo, men det er visse mangler ved byrommet som bidrar til at det blir for lite friksjon og opphold. Det blir for få steder med sammenstimling av folk. Bygget vis a vis torget der Meny holder til har stengt fasade mot gateplan slik dagligvareforretninger har. Dette bygget har et stort potensial for et annet og mer gatestimulerende innhold. Men det forutsetter at det åpnes mot gateplan og at dagens inngangsparti som er soleksponert benyttes som et aktivitetsområde for opphold (café, kaffebar el l). De to øvrige etasjene bør kunne utvikles for boliger slik at de som bor der skaper liv i gateplan og lys i vinduene på kveldene. I boka Italias urbane fenomen beskriver forfatteren hvordan de italienske plassene er de beste forbilder for vellykkede møteplasser. 18 De ulike plassene er formet etter hvilken funksjon de skal inneha. Handelsplassen formes ulikt symbolplassen og scenografiplassen formes ulikt sakralplassen. Plassene er formet etter den menneskelige atferd. I utformingen av gode møteplasser bør fokus rettes mot rommets funksjon. I Norge ser vi ofte at plassene blir for mange, eller de er for store, eller de har for lite sol (eventuelt for mye vind) eller de er ikke egnet for opphold. Norske plasser har en tendens til å ende opp som transittområder. Små plasser skal være tilpasset hverdagsbruk og mindre volum mennesker. Gode møteplasser skapes ofte rundt et torg. Disse må være attraktive for at de skal trekke folk. Rundt italienske piazzaer er det ikke butikker som stimulerer folk til å bruke plassen. Det er bare gode sitteplasser og spisesteder. På torget i Sande mangler det sitteplasser. Det mangler noe folk kan lene seg mot eller ha i ryggen, slik folk liker når de setter seg ned. Bildene under viser hvor liten og trang en møteplass kan være, selv i en stor by. Figur 6-1. Figur 6-1 Møteplass i Oslo. Ved Nationaltheatret stasjon. 17 Oslo kommune. Kommunedelplan for torg og møteplasser. Vedtatt Brantenberg, Tore

34 Figur 6-2 En festplass som mangler møteplasser i hverdagen Boliger og kontorarbeidsplasser inn I byen Det har gjennom strenge rammebetingelser for etablering av handel vært en stor tiltro til at det er handel som skal redde sentrum. Men handel kommer som følge av sirkulasjon av mennesker. Det betyr at det er viktig å utvikle boliger og kontorarbeidsplasser i sentrum. Det er folk som skaper vitalitet i sentrum. Det er ikke handel i seg selv som skaper de beste møteplassene, men handel blir en av flere funksjoner. Det er romlig kvalitet og høy funksjonalitet som skaper vitalitet. Viktigst er å skape aktivitet og sirkulasjon. En utvikling av offentlige rom bør skje i god dialog mellom offentlig sektor og private aktører. Det er spesielt viktig at offentlig sektor holder hus i sentrum og ikke fristes av å bygge nytt kulturhus eller rådhus utenfor sentrum, slik mange kommuner har gjort. Dette skaper sirkulasjon av folk og dermed også grunnlag for kommersiell virksomhet. Gode miljøer særpreges av pulserende liv der handel er en av mange faktorer. Det er ikke handel i seg selv som bygger byer. Det er i like stor grad kultur, servering og ulike former for tjenester. Kommersiell virksomhet utvikles der det er mennesker (kunder). Desto flere mennesker i sirkulasjon, desto bedre grunnlag skapes for handel, service og ulike tjenester. Handel er dermed en funksjon av møteplasser, attraktivitet og tilgjengelighet. Moderne byer er inne i en omstruktureringsprosess der: o det bygges boliger i sentrum, o sentrum fortettes og strammes inn o det utvikles etter en felles profil som kan styrke byens image og synliggjøring o det utvikles pulserende møteplasser for kultur, handel og bespisning o næringslivssamarbeid utvikles etter næringsklyngeprinsipper o utdanning står i fokus 32

35 o eiendomsstrukturen endrer karakter fra mange mindre tradisjonelle eiere til færre eiere med større investeringsmulighet o det skjer en omstrukturering i bransjene med utviklingen av store bransjesentre. Sande kommune gjør flere gode grep. De fortetter og bygger boliger tett på sentrum, de vil åpne og tilgjengeliggjøre elva og elvesidene, de har busstasjon i sentrum og de har utviklet et visuelt attraktivt sentrum Små butikkenheter og åpen fasade gir urbanitet Trenden viser at folk handler en stadig større andel av varene sine i kjøpesentrene. Mens kjøpesentrene øker sin omsetning, taper de mindre forretningene. Til alle trender eksisterer også mottrender, som for eksempel; o Utvikling av handlegater, strøksgater eller handelsmiljø der enkelte typer forretninger samlokaliseres og målrettes mot spesielle segment. o Revitalisering av gamle sentrumsområder med blant annet kultur, bespisning, boliger og handel. Folks handleatferd påvirkes av mange forhold. Både pris, utvalg, avstand, og bekvemmelighet er viktig, men opplevelser og visuelle opplevelser påvirker kundene i sterk grad. Noen handlevarer er mer nødvendige enn andre. Charles Landry 19 deler handel i to: o The essentials (dagligvarer) o The inessentials (mote) Det kan se ut til at bysentrum særlig omfatter handel i kategorien inessentials (shopping). Ingen tviler på at bysentrum påvirkes av handel. Men strukturendringer i handelen har vist seg å påvirke byen, og alle byer eller byområder vil være gjenstand for transformasjon. Landry nevner Champs Elysees i Paris, som tidligere var glamour- strøket innen mote. I dag domineres gaten av reisebyråer, showrooms (for blant annet biler). I Oslo hadde vi tidligere Møllergata som var byens møbelgate. I dag er møbelbutikker nesten ikke igjen i Oslo sentrum og Møllergata har knapt handel igjen. De store møbelbutikkene er lokalisert i byens randsone i big- boxes. De er fortsatt samlokalisert, slik de var i Møllergata, men strukturendringene og konkurranse på pris har bidratt til at de er flyttet ut av byen. Et av målene med departementets innføring av kjøpesenterstoppen, var å bidra til at handel ble en viktig katalysator for sirkulasjon og bruk av bysentrum. Den planmessige utfordringen er hvordan det kan oppnås synergier mellom handel og annen aktivitet og andre tilbud i byen. I en slik sammenheng blir det viktig å vurdere nøye hvilke 19 The Art of City Making

36 kategorier handel som stimulerer til god sentrumsutvikling, og hvilke som ikke vil bidra. Forutsetningen for å oppnå slik handelsaktivitet er at det er tilgjengelig areal for mindre butikkenheter i attraktive bygg. Veldig mange av sentrumsbutikkene har små lokaler og de vil ha inngangsdør inn fra gateplan. Dette skaper åpne fasader og vitalitet i gata. Store butikkenheter som stenger fasadene mot gata, passer ikke inn i et vitalt byrom. Derfor passer heller ikke dagligvareforretninger inn i strøkgater. Handelen har historisk sett påvirket byen og bystrukturen. Men hvilke rammebetingelser som kan bidra til at handelen på en positiv måte kan stimulere til god byutvikling, er ikke entydig. Her gjenstår fortsatt arbeid for å finne nøkkelen til god utvikling. I Stockholm, Oslo og andre europeiske byer fungerer bysentrum med levedyktige shoppingmiljøer uten plasskrevende varer i bymiljøet. De viktigste handlegatene i Stockholm har god tilgjengelighet til T- banenettet. I tillegg er parkeringsforholdene i forstedene svært gode ved T- banenettet. Videre er det også mange parkeringshus i sentrum av byen, og ikke minst nær de store handlegatene/kjøpesentrene. Stockholm har en høy handelsaktivitet i sentrum, og har spesielt tilrettelagt for god tilgjengelighet med både bil og bane. Sentrumshandelen skjer i et attraktivt gatemiljø og i kjøpesentre i sentrum. Eksempler på handlegater i europeiske byer er; o o o o o o Via Del Corso i Roma (gågate) Drottningegatan i Stockholm (gågate) Strøget i København (gågate) Bogstadveien og Skovveien i Oslo (trafikkerte veier) Storgata i Lillehammer (gågate) Storgata i Bodø med Glasshuset mv Felles for disse pulserende handelsstedene er at de er tette og kompakte og relativt korte, de er hyggelige å gå i og det er rom for opplevelser og opphold sammen handel. Kundens preferanser er viktig for å forstå effekter av ulike byplanmessige grep. Eksemplene over er hentet fra store byer, men grad av kompakthet i disse store byene viser at prinsippet gjelder også for mindre sentrumsområder. En god regel er at det ikke må ikke være tomrom noen steder. Sandes utfordringer er at sentrum blir for glissen og det er for mye lukkete fasader. Innholdet er for lite utadvendt. Men sentrumsstrukturen er så god at det er fullt mulig å gjøre sentrum tettere. Med en økning i folketall i kommunen på over innbyggere vil det bli flere brukere. For å oppnå kompakthet og friksjon må Sande sørge for følgende i sentrum: Småbutikker små lokaler vendt ut mot gateplan Ingen lukkete fasader mot gateplan Flere små oppholdsrom med sitteplasser (med og uten bespisning) Kontorarbeidsplasser Leiligheter i etasjene over gateplan 34

37 Ingen tomrom ingen lukket fasade Velg noen viktige gangakser For å skape sirkulasjon der det er få mennesker er det et tips å konsentrere seg om noen få gangakser og forsøke å få mange til å velge disse aksene. De kan være mellom skole og bussholdeplass, gjennom sentrum og til grønstområder og store arbeidsplasser. Kanalisering av ferdsel er et viktig grep for å skape friksjon og vitalitet. 6.3 Oppsummert Å utvikle attraktive møteplasser og god sirkulasjon gjennom sentrum krever en innsats der både offentlig og privat sektor spiler på lag. Det forutsetter en forståelse for stedets dynamikk og en respekt for folks bevegelsesmønster i området. Fravær av vær og vind er viktig sammen med god eksponering av sol, høy grad av estetikk og god funksjonalitet. Forståelse for kommersiell planlegging er viktig for at handelsstanden skal finne stedet attraktivt å være på. Det er ikke tilstrekkelig å tillegge privat sektor alt ansvar for utvikling av bydelssentre og lokalsentre. Uterom, offentlig rom, attraktivitet og funksjonalitet kreves for at møteplasser skal dannes i mindre sentrumsområder 6.4 Trender og drivkrefter Overordnete drivkrefter i samfunnsutviklingen påvirker handelen. Globalisering som drivkraft påvirker handelen gjennom at avstander blir kortere, blant annet gjennom internetthandel og økt mobilitet generelt sett gjennom for eksempel feriereiser. Markedet påvirkes raskere av det som skjer ute. Globaliseringen bidrar dermed også til raskere endringer fordi påvirkninger utenfra forflytter seg raskt til nye markeder. Handelsnæringen er spesielt utsatt for raske endringer. Endring i økonomien påvirker prisene og dermed også etterspørsel etter varer og tjenester med nye produkter, nye kjeder, nye brands. Det pågår også en sterk sentralisering og urbanisering og den største veksten i Norge skjer i Oslo- og Stavangerregionen. Det innebærer at Osloregionen samtidig utvikler en sterk handelsnæring med et stort tilbud. Inntektsnivået ventes å stige som igjen betyr at forbruket øker. Ved økte lønninger, øker etterspørselen etter varer og tjenester. Teknologiske innovasjoner driver utviklingen mot et høyteknologisk samfunn og dette åpner for endringer i tilbudet ved at nye produkter kommer ut i markedet og påvirker etterspørselen (f eks elektronikk og flatskjerm som ga store hopp i etterspørselen da de gjorde sitt inntog). Økt individualisering er en annen drivkraft som innebærer større valgfrihet, lavere lojalitet og hyppigere skifter. Kunden velger sitt handelssted ut fra egne behov. Dette gjenspeiles i at folk forflytter seg mellom dagligvarebutikker og mellom handelssteder. Politikk er en drivkraft gjennom sentrale føringer som bidrar til å trekke regional utvikling i en valgt retning. Statlige bestemmelser er eksempler på dette. I tillegg til disse overordnete drivkreftene har vi noen trender som påvirker handelen. Det pågår en hardere lokaliseringskonkurranse mellom regioner og handelen følger sentralstedsprinsippet, slik at de største byene har det største tilbudet. Vi ser også en stadig sterkere tendens til samlokalisering og klyngedannelser i næringslivet generelt, 35

38 men også innen varehandel spesielt. Det bidrar til samlokalisering av ensartet handelstilbud i klyngedannelser. Det innebærer at bransjesentre samlokaliserer seg (herunder for eksempel volumvarer som sport, elektro, bygg, planter, dagligvarer mv) i avlastningssentre, mens shoppingpreget virksomhet samlokaliseres i strøksgater i sentrum eller i kjøpesentre i eller utenfor sentrum. Dette skaper både utfordringer og muligheter lokalt. 6.5 Forbruket øker Vekst i befolkning i de største kommunene, økt etterspørsel etter kompetanse og vekst i forbruket er hovedtrekket i utviklingen. Varehandel er en viktig bidragsyter til sysselsetting. Varehandelen følger forbruksveksten som følger den økonomiske veksten. Forbruket har vist en jevn vekst de senere år, og forventes å øke i samme omfang de nærmeste årene. Forbruket øker med rundt fem prosentpoeng årlig, og prognosene fra SSB indikerer en forventet vekst også for de nærmeste årene. Detaljhandelsomsetningens utvikling siste år fremgår av Figur 6-3. Veksten har vært over 30 % siste 8 år med særlig stor vekst fra Prisstigningen var i samme periode 9 % prosent. Etableringstakten innen varehandelen er derfor i en offensiv fase. Etterspørselen etter varer er stor, og tilbudene er ikke alltid lokalisert tilstrekkelig desentralisert. I 2008 spilte makroøkonomiske faktorer inn og reduserte veksten også i Norge. I 2012 er forbruket tilbake igjen på samme høye nivå som tidligere. Oppsummert kan vi si; o Vi blir stadig rikere. o Vi forbruker stadig mer. Figur 6-3 Utviklingen i detaljhandelsomsetningen i perioden Nasjonale tall. Kilde SSB 36

39 Mens vi har sett en stor vekst i forbruket av varer, ser vi nå en tendens til at forbruksveksten tas ut i kjøp av tjenester. 20 Folk bruker mer penger på kultur, helse og fritid enn tidligere, og i perioden 2005 til 2009 har det vært en vekst på 12 prosent i forbruk av kultur og fritid, 12,4 prosent i matvarer og alkohol. Veksten i forbruk av konfeksjon er på 5,2 prosent i perioden, mens det innen møbler og husholdning ikke har vært noen nevneverdig vekst (Figur 6-4).!"#$%"&'%'($)*+",'-../0-..1'23,&%4+$'%'5$'($' 63*6)7#"%"&'0'*%*,+'8$*'($%*+$9' &'%6@5,-%+),-,%./%*J-@-;*-,% &&%I-;*)A,)@*!%./%2.*-00*J-@-;*-,% $H%9A0*A,%./%3,4B5% $F%G,)@;E.,*% $C%D-0;-E0-4-% $"%(<70-,%./%2A;2.05@4@/;),B10-,% $>%?.04/#%0=;%./%7,-@;-0% $8%90:,%./%;1.*<=% $'% ,411-,%./%*.7)11% $&%()*+),-,%./%) ,4-%5,411-+),-,%!"#$% $#$% "#$% &$#$% &"#$% '$#$% Figur 6-4 Endring i forbruksmønster fra 2005 til Nasjonale tall. Kilde SSB Flere detaljer viser at forbruket endres og at det er til dels store variasjoner innen de ulike bransjene. IKT sektoren har hatt stor vekst. Det har også matvarer fra spesialforretninger. Figur 6-5. En svært viktig faktor er veksten i forbruket som de siste årene tas ut i form av kjøp av tjenester og ikke varer. Vi hygger oss mer ute, vi trener mer på treningsstudio og vi bruker mer penger på kropp og helse. Dette er tilbud som er svært godt egnet å ha i sentrum. 20 SSBs forbrukerdata 37

40 %+"# %*"# %)"# %("#,-./012/34-0# #6/0:#/9#;<.<=9<:3-=#,-./012/34-0# #6/0:#/9#;<.<=9<:3-=# %'"# A7B552/34-0#;-4#3C=83:6D#<:# 3E.-06-6;840-=#8#6>-68/0F<==-.383:-=#,-./012/34-0#;-4#4=896.<G#B0#;<.<=9<:3-=# %&"# %%"# %""#,-./012/34-0#;-4#HIJD7.6.E=#8# 6>-68/0F<==-.383:-=# A7B552/34-0#;-4#/34=-#2762<04383:69/=-=# 8#6>-68/0F<==-.383:-=# /34=-#F=8B46/=B50-=#8#6>-68/0F<==-.383:-=# $"#!"# &"")# &""*# &""+# &""!# &""$# &"%"# &"%%# Figur 6-5 Endring i omsetning i detaljhandelen. Etter kategorier. 2005=100. Nasjonale tall. Kilde SSB 6.6 Oppsummert Finansdepartementet skisserer fortsatt vekst på mellom to og fire prosent årlig og vi ser to trender: o Forbruksveksten tas ut i form økt kjøp av tjenester og ikke som kjøp av varer. Flere av de store kjøpesenteraktørene har allerede påbegynt en justering av tilbudet i sine sentre. o Bransjeglidning bidrar til at omsetningen øker i de store butikkenhetene på bekostning av de små o Netthandelen øker og dermed øker også konkurranse på pris. o Med økt interesse for opplevelse, trening, helse og kultur skjer det en innholdsendring i strøksgater og i kjøpesentre fra varer til tjenester. Dette er sentrums potensial. Med økt forbruk vil motsatsen til krav om utvalg ligge i at det vil blir et stadig bedre tilbud der folk bor. I kommuner med innbyggere vil tilbudet kunne bli bredere, slik at man lokalt får dekket stadig mer. 38

41 Opplevelser i kombinasjon med handel blir stadig viktigere. Med økt etterspørsel etter tjenester som kropp, helse, trening, kultur og bespisning blir det stadig viktigere å utvikle et attraktivt og sentrum med ulike tilbud. Det vil bli stadig viktigere å utvikle tilbud innen opplevelser og aktiviteter i sentrum. Krav til estetikk og funksjonalitet øker og det vil være de som klarer utvikle høyest attraktivitet som vil vinne kunden. 6.7 Anbefaling Det bør tilrettelegges for små oppholdsrom på torget med fokus på soleksponering og le for dominerende vindretning. Dette må løses arkitektonisk slik at plassen også vil fungere som en festplass. Med møteplasser i sentrum vil oppholdstiden øke og interessen for tilrettelegging av kommersielle tilbud vil øke. Oppholdsrommet får økt tiltrekningskraft ved bruk av blomsterrekker. Mindre blomsterkasser spredt ut over rommet er ikke tilstrekkelig, men kunne vært en mulighet dersom de var ti ganger så store slik at folk kunne sette seg på kanten rundt. Den lange muren på torget mangler noe i ryggen for at folk skal sette seg ned. Gress kan erstattes med busker, da vil det være lettere for folk å sette seg ned. Man liker å ha noe i ryggen. Figur 6-6 Dagens torg. Små blomsterkasser og en mur som kunne vært sitteplass. Det bør tilstrebes at alle bygg åpnes mot gateplan innenfor et avgrenset område der det skal være mål å holde opp en høy puls. Dette gjøres ved å kanalisere ferdsel og øke friksjon. Det kan nesten ikke være tett nok. Det bør tilstrebes å tilrettelegge for kontorarbeidsplasser i sentrum. Dette gjelder kommuneadministrasjon og servicetorg. Alle soleksponerte hjørner i sentrumsbyggene har spesielt potensial. Det er her kaffebutikker og kafeer skal ligge. Dersom byggene har store butikklokaler så bør disse gjøres om til små enheter slik at mange aktører får plass. 39

42 Dagligvareforretninger og storhandel bør ikke ligge i det som defineres som det pulserende sentrum. Disse lukker fasaden mot gateplan og de skaper stor trafikk med vareleveranser fra flere semitrailere per uke. Turakser kan tilrettelegges ut fra torget med mål om økt bruk av turveier langs for eksempel elva. Disse gangaksene bør ende opp på torget slik at folk går på tur til sentrum og stopper der for en kaffe. All sirkulasjon av mennesker må sees i sammenheng og tilrettelegges slik at det skapes koplinger mellom kommersielle tilbud og andre tilbud. 6.8 Utfordringer med dagens lokalitet Det er vanskelig å drive dagligvarebutikk i sentrum. Den økende etterspørselen etter ferskvaretilbud krever høy omsetningstakt og daglig tilførsel av nye varer. Semitrailerne som normalt frakter matvarer til butikk har problemer med parkering og med mye mennesker i gateplan som gjør rygging vanskelig. Det må derfor benyttes mindre biler, noe som gjør det vanskeligere å drive butikken. Figur 6-7 En av bilene som strever med å levere varer i Sande sentrum. Figur 6-8 Traileren som leverer ferskvarer kommer nesten ikke frem. 40

43 Figur 6-9 Det er trangt om plassen. Butikkeier forteller at omsetningen består av mye småinnkjøp (lunsj og skoleelever), små volum (eldre beboere i sentrum). Butikk- konseptet Meny egner seg derfor ikke på nåværende lokalitet. Det kan gjerne være en mindre dagligvare, men Meny- konseptet er vanskelig drivbart. I samme bygg er det en godt besøkt jernvareforretning i bakkant. Denne kunne med fordel vært vendt mot fasade i gateplan, men tunge varer forutsetter god tilgjengelighet med bil også for dette konseptet. Figur 6-10 Kjernefamilien bruker bil. Tiltakshaver mener at en stor dagligvare med ferskvareutvalg bør ligge nærmere der folk bor, og har pekt ut Klokkerjordet som det beste alternativet. 41

44 6.9 Muligheter ved Torget og Meierigården Meierigården dagens Meny m.m. har en unik lokalisering i Sande sentrum. Bygget er eksponert mot torget, mot hovedgata og mot elva som kan bli et framtidig rekreasjonsområde. Dagligvareforretninger lukker fasaden mot gateplan og ødelegger for aktivitet og myldring. Dessuten vil folk stort sett raskt hjem med matvarene når de har kjøpt dem. Det finnes alternativ utnyttelse av bygget. En kaffebar, café eller enklere bespisning der inngangspartiet er nå, mens jernvarehandelen bør kunne snu fasaden mot gateplan. Videre bør de to øvrige etasjer kunne åpnes med mer vindu og bedre bo fasiliteter slik at huset ikke ser tomt ut etter stengetid. I bakkant bør det kunne tilrettelegges for bedre korttidsparkering for brukere av sentrum og tilgjengelighet ned til elvestien (trapp el l). Dette vil kunne bidra til bedre samkvem mellom elvestien og torget. Figur 6-11 Inngangspartiet er et gullegg for alternativ publikumsrettet virksomhet med potensial for utvikling i gateplan. I området fra torget, mot inngangspartiet på dagens Meny og videre ned til elvestien, ligger et uutnyttet potensial for urban vitalitet dersom det løses på en publikumstilpasset måte. Men det må elementer av opplevelse inn i bybildet. Menybygget kan åpne med butikkfasade mot gateplan for småbutikker. Inngangspartiet kan være inngang til fortauskafe og andre og tredje etasje kan være små leiligheter. Figur Torget kan oppgraderes med blomster, sitteplasser og tilpasses til hverdagsformål. 42

45 Figur 6-12 Med blomster, fontene, fortauskafe kan torget blomstre 43

46

47 7. Handelsomfang 7.1 Tidligere analyse Rambølls handelsanalyse fra 2009 konkluderte med at sentrum mangler et variert handelstilbud og at sentrum er for spredt til å kunne fungere som en aktiv enhet. Analysen konkluderte med at det blant annet var den store utpendlingen som forårsaket en lav dekningsgrad (45%) for varehandel i Sande. Analysen konkluderer med at det på grunn av den sterke befolkningsveksten i kommunen ikke vil være noe til hinder for etablering av en dagligvareforretning på Klokkerjordet. 7.2 Nye tall Situasjonen i Sande er endret fra 2007 til Med en dekningsgrad på 45 prosent ihht undersøkelsen, var det i 2008 en dekningsgrad på 49 prosent og en dekningsgrad på 59 prosent i Dagligvareomsetningen målt per innbygger har økt med 12 prosent (prisjustert), mens omsetningen innen utvalgsvarer har økt med 8 prosent " " 80000" 60000" 40000" år"2008" År"2013" 20000" 0" Sande" Drammen"" Tønsberg" Holmestrand" Land" Figur 7-1 Utvikling i omsetning i varehandelen for 2008 til Per kommune. Prisjustert for Mindre kommuner som grenser opp mot større regionsentra har en stor andel dagligvarer sett som andel av total varehandelsomsetning. Sande er ikke noe unntak. Figur 7-2. Samtidig har Sande kommune en underdekning på dagligvarer ved at snittomsetningen per innbygger ligger under snittet for landet. Figur 7-3. Det betyr at dagligvaretilbudet i kommunen ikke er tilfredsstillende for kundene. De aller fleste foretrekker å handle mat der de bor. Det er svært viktig at kommunen tilstreber en utvikling der dagligvaretilbudet er tilstrekkelig attraktivt for brukerne. Det er også viktig for attraktiviteten som boligmarked. 45

48 80" 70" 60" 50" 40" 30" 20" 10" Dagligvarer"som"andel"av"tot" Sande" Dagligvarer"som"andel"av"tot" Buskerud"" Dagligvarer"som"andel"av"tot" Ves?old" Dagligvarer"som"andel"av"tot"Land" 0" 2008" 2009" 2010" 2011" 2012" 2013" Figur 7-2 Dagligvareandelen av total varehandelsomsetning. Etter år. Kommune, fylke og land. Kilde og SSB Land" Sande" Tønsberg" Holmestrand" Horten" Lier" 2018" 2013" 2008" Nedre"Eiker" Drammen" 0" 5000" 10000"15000"20000"25000"30000"35000"40000"45000" Figur 7-3 Utvikling i omsetning av dagligvarer etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert. Kilde og SSB 46

49 Land" Sande" Tønsberg" Holmestrand" Horten" Lier" 2018" 2013" 2008" Nedre"Eiker" Drammen" 0" 5000" 10000"15000"20000"25000"30000" Figur 7-4 Utvikling i omsetning av utvalgsvarer etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert. Kilde og SSB Det pågår en vekst i omsetning i konsepter i kategorien bredt vareutvalg. Det forutsetter et større kundeomland for at disse konseptene tilbys i dag. Det er imidlertid grunn til å forvente at omsetningen innen plasskrevende varer eller prisgunstige alternativ vil øke. Vår anbefaling er derfor å sette av areal til plasskrevende handel tett opp mot sentrum på areal som har god tilgjengelighet. Land" Sande" Tønsberg" Holmestrand" Horten" Lier" 2018" 2013" 2008" Nedre"Eiker" Drammen" 0" 1000" 2000" 3000" 4000" 5000" Figur 7-5 Utvikling i omsetning av kategorien bredt vareutvalg etter snitt per innbygger. Prisjustert. Etter år. Kommuner og land. Prisjustert. Kilde. SSB 47

50 7.3 Oppsummert Sande har hatt en liten omsetningsvekst i perioden fra 2008 til Det er har samtidig vært en forbruksvekst i perioden slik at etterslepet fortsatt er stort. Med handelslekkasje for dagligvarer, har Sande en utfordring i å tilrettelegge for et bedre tilbud. Folk ønsker å handle mat der de bor. Med nær innbyggere bør det være et mål å tilby dagligvarer i hjemkommunen. Og det bør legges til rette for plasskrevende virksomhet i sentrums randsone. 48

51 8. Oppsummert I tabellen under har vi oppsummert utfordringer og muligheter for videre utvikling av et handels- og tjenestetilbud i Sande og Sande sentrum Tabell 8-1 Sammenfatning i SWOT Styrker Svakheter Sande sentrum Attraktivt sentrum Kompakt struktur Bygger boliger i og tett på sentrum Festplass Elv gjennom sentrum Rådhus i sentrum For glissent For mange gangakser Mangel på oppholdsrom i sentrum For stor festplass som er lite egnet som møteplass i hverdagen Sande Attraktivt kommunesentrum Boligutbygging Tilgang til fjord og mark Omsetningsøkning fra Store avstander mellom boligområdene i kommunen og sentrum. Mangel på gang- og sykkelakser Stor andel av handel er dagligvarer. Muligheter Boligmarked i vekst Økt etterspørsel etter varer og tjenester Økt fokus på helse Handelslekkasje av dagligvarer og andre varer Boligmarked i vekst Økt etterspørsel etter varer og tjenester Trusler Økt fokus på gang og sykkel Handelslekkasje til Drammen og Tønsberg Folk handler der de jobber Utvikling av et boligmarked på bekostning av arbeidsmarked. Pendling Underdekning for dagligvarer indikerer at tilbudet ikke er godt nok. Det bør derfor tilstrebes en tilrettelegging for et bedre dagligvaretilbud med god tilgjengelighet fra der folk bor. 49

52 Sentrum bør utvikles med sikte på å styrke en kompakt struktur, åpne byggene mot gateplan og utnytte de muligheter som ligger i soleksponerte bygningshjørner. Dagligvareforretninger med større utvalg ferskvarer bør ikke ligge inn mot områder der det er mange gående og syklende. Til det er det for store trafikale utfordringer knyttet til daglig vareleveranser. En utbygging av en stor dagligvare med ferskvare på Klokkerjordet bør tilstrebes slik at folk kan handle mat der de bor. Erfaringsvis vil det skje en økt omsetning og økt tilbud når kundegrunnlaget stiger til opp mot innbyggere. Med et økt antall innbyggere bør kommunen også tilrettelegge et område for fremtidig big- box- strukturer slik at ikke de spres over et stort område. Det er viktig å tilstrebe samlokalisering. Utvikling i sentrum er viktig for å tilrettelegge for opphold og et pulserende liv i sentrum. Mennesker som oppholder seg i sentrum er potensielle kunder. Det er derfor viktig å få folk inn i sentrum. Da vil også kremmerne komme. 50

53 51

54 52