Samhandling mellom 1. og 2. linje voksne: - og hva må til for å gjøre en god nok jobb?

Like dokumenter
Innvandrerhelse Flyktninger og asylsøkere som pasienter. Hva kan legen bidra med? Legekonferansen

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Likeverdige helsetjenester - Fokus på innvandrere i Norge. NSH, 7. mai 2010 Manuela Ramin-Osmundsen

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Migrasjonshelse i Barne- og Ungdomspsykiatrien

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

«Jeg har diabetes i blodet men ikke urinen» Diabetes type 2 blant innvandrere våre erfaringer Shaista Ayub Spesialrådgiver Diabetesforbundet 25.4.

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

RVTS Sør sitt tilbud til. tjenestene i. region sør. Psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Oppsummering av utfordringer og løsningsforslag med tidsplan for gjennomføring finnes på side 3-6.

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Prioriteringsvurderinger på LDPS & Den gode henvisning. Seksjonsledere Elisabeth Frøshaug Harald Aasen

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Maihaugen Lillehammer 9. mai 2012

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Likeverdige helse- og omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Likeverdige helseog omsorgstjenester god psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Prosjektleder Freja Ulvestad Kärki Helsedirektoratet

Helseutfordringer hos papirløse

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger under 15 år

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

Oversikt. Barns Beste i asylsaker En barnepsykiaters perspektiv. Barn på flukt fra hva?

Nydalen DPS Psykosepoliklinikken. TIPS teamet. Hvordan ser det ut hos oss? Grete Larsen Overlege og enhetsleder. Alle førstegangspsykoser:

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt

Sørlandet Sykehus. NONEMI 10 år. Birgit Lie, dr med, avd sjef Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer

Migrasjon og helse. Landskonferanse for sosialt arbeid i somatiske sykehus Ida Marie Bregård, sykepleier, NAKMI Ida.bregaard@nakmi.

DOBBELT SÅRBAR FLYKTNINGERS LEVEKÅR OG HELSE. Berit Berg, Mangfold og inkludering NTNU Samfunnsforskning

Høringsuttalelse til «Forebygging, utredning og behandling av psykiske lidelser hos eldre tjenester som møter dagens og morgendagens behov»

Statusrapport for bosetting av flyktninger i Balsfjord kommune. Mai 2016

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger

Vestnes kommune - folkehelseprosjekt Helse og sykdom. Uheldig med langvarig forbruk spesielt mht. vanedannende medikamenter.

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Holdning til psykisk helsevern og bruk av tvangsbehandling. Landsomfattende Omnibus februar 2009

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Erfaringer fra samtalegrupper i mottak. Kristin Buvik Seniorforsker/PhD. Folkehelseinstituttet

24SJU Delmålsetninger hjelp og øyeblikksomsorg når behovet er der Bidra til bedret helsetilstand, psykisk og fysisk Bidra til økt sosial integrering,

TF-CBT MED UNGE FLYKTNINGER. Kjell-Ole Myrvoll Randi E. Jenssen

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Pasientforløp kols - presentasjon

FORSVARLIGHET SAMTYKKEKOMPETANSE OG HELSEHJELP UTEN PASIENTENS SAMTYKKE. Case fra Fylkesmannen og kommunehelsetjenesten

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN. for deg mellom 16 og 18 år

samhandlingen mellom kommuner og

Bergfløtt Behandlingssenter

NSH PSYKIATRI OG AVHENGIGHET RUS OG PSYKISK HELSEVERN BEST SAMMEN ELLER HVER FOR SEG

Presentasjon av psykisk helsevern i Lovisenberg sektor - Psykiatrisk avdeling - Lovisenberg DPS - Nic Waals Institutt. Bydelsbesøk 26.

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere. Sundvollen

Barn og unges helse i Norge

Risør Frisklivssentral

Psykose BOKMÅL. Psychosis

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Behandling av psykiske lidelser og smerter i et kulturelt perspektiv

Fagsamling: Lillehammer 16. Juni psykososialt arbeid med flyktninger og innvandrere. Gabriele Frøen, spes. rådgiver SI

Migrasjon og helse. Erfaringar frå arbeid med flyktningar og asylsøkjarar i spesialisthelsetenesta

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Ola Marsteins innlegg på Kunnskapssenterets årskonferanse 6. juni 2006

Helse på unges premisser. Anne Lindboe, barneombud Kurs i ungdomsmedisin, 4.okt. 2013

Hvorfor blir unge uføre?

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Migrasjon og helse. Helse Førde 26. januar Arild Aambø, Seniorrådvier, NAKMI

Migrasjon, helse og sårbare migrantgrupper. Ida Marie Bregård, fagutviklingssykepleier og undervisningsleder, NAKMI

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Åpenbart psykotisk? Ingrid H. Johansen Forsker II, ALIS. Om de vanskelige valgene rundt tvangsinnleggelser

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

Kunnskapssenterets årskonferanse. Tromsø 31. mai ut når det virker?

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Hvorfor bør vi tilby mer helsehjelp til de som ikke er alvorlig syke? Lovisenberg DPS Tidl. avd.sjef Per Arne Holman

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Tolk hjelp eller forhindring? 23 mai 2012 Birgit Lie SSHF og RVTS -sør

Data om helse og levekår i innvandrerbefolkningen

Samhandling med spesialisthelsetjenesten

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

RETTIGHETER I PSYKISK HELSEVERN

Fylkesmannens tilsynsvirksomhet Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013

Likeverdige helsetjenester Elisabeth Kaasa, helsefaglig sjef

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

NAV Arbeidslivssenter Rogaland

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Transkript:

Samhandling mellom 1. og 2. linje voksne: Hvordan arbeider akuttposter og spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer (SPST) med flyktninger? - og hva må til for å gjøre en god nok jobb? Birgit Lie, avdelingsleder, Spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer

Helsetilbud til asylsøkere og flyktninger Store ankomster i 2015 ressurser, prioriteringer - og kunnskapsmangel NYE UTFORDRINGER Nasjonalt råd for prioritering i helse og omsorgstjenesten møte 29 januar 2016 Hvordan helseundersøkelser av flyktninger og asylsøkere bør organiseres. Når bør en eventuelt helseundersøkelse finne sted, og hvor omfattende bør den i så fall være. Diskusjon pågår 2016 2

Utfordringer i innvandrerhelse Helsetilstand og selvrapportert helse Dårligere i innvandrergruppene Lavere utdanning gir lavere selvrapportert helse Muskel- og skjelettlidelser Diabetes Kroniske sykdommer og lidelser Svangerskap, fødsel, barsel Psykiske lidelser Risikofaktorer Sosioøkonomiske forskjeller Traumer før, under og etter flukt/flytting Kosthold, fysisk aktivitet, røykevaner, alkoholinntak Lavere inntak av D-vitamin Overvekt og fedme, magefett Kilde: Tilstandsrapport, aug 09,Mighealthnet, Norge, Migrasjon og helse, utviklingstrekksrapport, jun 09,hdir, MRO 0 2016 3

Utfordringer fortsatt Psykiske lidelser Høyere forekomst av psykiske plager (depresjon, angst) Økende bruk av rusmidler Traumatiserte foreldre/traumatiserte barn Vold i nære relasjoner Seksuell overgrep Traumer før under og etter flukt - Asylsøkere i mottak Enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger Lavere bruk av og mindre kunnskap om behandlingsapparatet Usikkerhet ift behandlingsmetoder Behov for mer kunnskap/forskning 2016 4

Utfordringer Manglende systematikk når det gjelder identifisering, dokumentasjon og oppfølging, i særdeleshet når det gjelder mennesker som har vært utsatt for tortur -- men også når det gjelder andre sårbare grupper og individer. 2016 5

Innlegges innvandrere oftere enn etniske nordmenn i akuttpsykiatriske avdelinger? J E Berg E Johnsen Tidsskr Nor Laegeforen. 2004 Mar 4;124(5):634-6 N 415 / 80 innvandrerbakgrunn Lovisenberg Diakonale sykehus Språklige utfordringer kulturelle uttrykk utfordrer Flere menn, Yngre, Flere innlagt med tvang, Færre med rus, Flere med psykosediagnose Lav kvinneandel kan være uttrykk for bedre psykisk helse enn hos andre kvinner, eller enda større vansker med å nå frem med sine plager i helsevesenet pga. kulturelle barrierer Hovedbudskap Immigranter har samme innleggelsesrate som etniske nordmenn i en akuttpsykiatrisk avdeling Det ser ut til at innvandrere er psykisk sykere før de blir innlagt 2016 6

Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2003 Sep;38(9):515-9. Acute admissions among immigrants and asylum seekers to a psychiatric hospital in Norway. Iversen VC 1, Morken G. Alle (n=3053) akutt innlagt til Østmarka Hospital 1995-200 Innvandrere (94), asylsøkere (39) og norsk kontroll gruppe (133) RESULTATER: Innvandrere og norske lik Relativ risiko for innleggelse (1.07) Asylsøkere høyere Relativ risiko for innleggelse ift norske (8.84) Innvandrere hyppigste og asylsøkere laveste bruk av tvangsinnleggelse Schizofreni var hyppigst blant innvandrer kvinner 2016 7

Nord J Psychiatry. 2004;58(6):465-70. Differences in acute psychiatric admissions between asylum seekers and refugees. Iversen VC 1, Morken G. 53 asylsøkere på mottak og 45 flyktninger med opphold I Norge, akutt innlagt på et norsk sykehus fra 1995-2001 Tvangsinnleggelse, diagnose, lengde innlagt, år i Norge Post-traumatic stress forstyrrelse (PTSD) Asylsøkere (43.4%) flyktninger (11%) Schizophrenia Flyktninger (62.2%) asylsøkere(15%). Tvanginnleggelse Flyktninger (24.4%) asylsøkere (11%). Høyere andel PTSD blant asylsøkere Stress på mottak, 2016 usikker fremtid 8

Asylsøkere utfordring for systemet Hvem sitt ansvar? Hvilken linje hører de hjemme under? Hva er nødvendig helsehjelp? Etikk, moral og avgrensninger 2016 9

Asylsøker ekstrem livssituasjon Mulige traumer før flukt Flukt Asyl-tilværelsen - pågående stress: usikkerhet, savn, tap - språklig kommunikasjon - kultur-kommunikasjon 2016 10

TRAUMER PERSONLIGHET ASYL-TILVÆRELSEN Usikkerhet, savn, tap, dårlig bosituasjon, konflikt med andre, språk, kultur, økonomi Hva er mulig å gjøre noe med? Hva slags hjelp er god hjelp? 2016 11

Reell smerte, reelle behov hvem gjør hva? 1. Linje 1.5 linje når alle går litt utenfor boksen 2. linje 2016 12

1. linjetjenesten Skal prøve ut minste nivå av hjelp først Skal vurdere når det trengs noe mer Støtte og stabiliseringsfunksjon 2016 13

2. Linje = spesialisthelsetjeneste Vurdere psykiatri = sykdomstradisjon Vurdere behandlingsmulighet: cost/benefit Stor pågang, press på effektivitet ASYLSØKERE PASSER IKKE INN I MANDATET 2016 14

Hvordan oppleves det fra 2 linjen Profesjonell nær omsorg, varme og godhet i uformelle samtaler vs psykoterapi litt nærere samtaler gi livsmot og håp, støtte og anerkjennelse, våge å bli kalt storesøster eller mor ta en telefon til fastlege eller 1. linje, lytte til avmakt, høre hva de tenker, forklare begrensning, skape dialog og holdning om at vi bærer avmakten sammen. Forholde seg til noen praktiske ting (liten tue velter stort lass): uforståelige papirer, vanskelige telefoner 2016 15

«Hva oppleves som utfordrende i akutt psykiatrien Dette er den vanskeligste gruppen å hjelpe! Klarer i liten grad å hjelpe spesielt de uten nettverk - asylsøkerne Gir avmaktsfølelse Vanskelig pårørende arbeid Tabu om psykisk helse i innvandrergruppen Er dårlige og skrives ut til et tomrom 2016 16

«Hva oppleves som utfordrende i akuttpsykiatrien?» forts De psykiske vansker har direkte sammenheng med saksgang og asylsak hos UDI og UNE Midlertidig opphold begrenser så mye av livet vår måte å ta imot flyktninger lager sykdom 2016 17

«Hva opplever dere som utfordrende i akuttpsykiatrien?» forts Behandlerne er alt for hvite Kommunikasjon er vanskelig ved psykose med tolk Livet sorgen og avmakten! 2016 18

DPS - juni 2016 Både i spørsmålet om økt pågang asylsøker, innvandrere, flyktninger: ingen merkbar større pågang. Enkelte forespørsler ifht veiledning ved et mottak for en tid tilbake, men vi tror ikke dette er noe «mer» enn det vi har av og til. Vedr østeuropeer/arbeidsmarked: ingen merkbar økning i pågang.

AAT Januar 2016 En jevn økning i alkoholrelaterte plager hos polske arbeidere, vet ikke om det har med arbeidsmarkedet å gjøre Vi har fått inntrykk av at det igangsettes tilbud i kommunen (blant annet utvidet fastlegetilbud på Gyldengården), men at mottakene opplever stor grad av hjelpeløshet og press knyttet til den store grad av nød som preger disse fortvilte menneskene: Han gråter i resepsjonen i flere timer hver natt dere må legge ham inn eller gjøre noe for å stoppe dette. Når det gjelder flyktninger ser vi en liten tendens til økning i henvisninger på syrere, mange av dem bosatt i mottak. Vi har merket en liten økning siden vi snakket sammen om dette sist. Det er likevel ikke noe stort volum det dreier seg om, men det rapporteres at sakene er tunge/tøffe da de foreløpig dreier seg mest om sorg og fortvilelse mer enn psykiatri. 2016 SPST 20

AAT Juni 2016 En jevn økning i alkoholrelaterte plager hos polske arbeidere, vet ikke om det har med arbeidsmarkedet å gjøre Og når det gjelder flyktninger ser vi en liten tendens til økning i henvisninger på syrere, mange av dem bosatt i mottak.

Aktivitet i KPH DPS Aust Agder har hatt kontakt inn mot NAV Arendal og andre underveis SPST Fylkesmannens samling Mottaksledere akuttmottak Fagmøter i AFR Fagkonferanse for voksenopplæringen i Kr.sand Legekonferansen på Agder Kristiansand kommune Fagdager i flere kommuner Mange konsultasjoner 2016 SPST 22

Gruppetilbud for foreldre i flyktningbarnehagen ICDP-gruppene Fagdag for Kristiansand kommune mars 2016, modulbasert tilbud 1 av 4 ganger Tilbud om veiledningsgruppe/kurs innen migrasjonshelse for KPH og 1 linjens personell som er i kontakt med flyktninger Fagdag Mandal kommune Samarbeid med RVTS for å utnytte synergieffekten er ønskelig 2016 SPST 23

Behandling av traumatiserte flyktninger Vold- traumer tortur asylsøkere/flyktninger 2 linje DPS BUP 1 Psykoedukasjon Veilede hjelpere Behandle 2 andre tiltak* 3 henvisning *Familiesamtale Barn/kvinne/manns grp Bevegelses grp Traumegruppe 2016 24