En vurdering av barnehage - og skolestruktur i Fauske kommune

En vurdering av barnehage - og skolestruktur i Fauske kommune Mandag 7. desember 2015 1

Forord Dette dokumentet inngår som en del av arbeidet for å vurdere muligheter og konsekvenser ved å beholde Erikstad og Hauan som 1.- 4. skoler fra 2016. Arbeidsgruppen har bestått av: Leder for oppvekst- og kultur Rådmannen (ved delegasjon) Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Representant for KFU/FAU 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG TIDLIGERE VEDTAK... 4 2. VISJON OG HOVEDMÅL FOR ARBEIDET MED FRAMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR... 5 3. HOVEDALTERNATIVER FOR SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR... 5 3.1 HOVEDALTERNATIVER FOR SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR... 5 3.2 EN DETALJERT OVERSIKT OVER HOVEDALTERNATIVENE FOR SKOLESTRUKTUR... 7 4. METODISK TILNÆRMING OG PROBLEMSTILLING... 8 4.1 METODISK TILNÆRMING... 8 4.2 EN STRATEGISK TILNÆRMING TIL KOMMUNENS UTFORDRINGER... 9 4.3 PROBLEMSTILLING... 9 5. BESKRIVELSE AV KRITERIENE OG EN VURDERING AV ALTERNATIVENE... 10 5.1 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL ØKONOMI... 11 5.2 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL Å STYRKE KOMMUNENS TETTSTEDER... 13 5.3 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL BOSTEDSUTVIKLING... 13 5.4 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL ENDRINGER I MIKS MELLOM PRIVATE OG OFFENTLIG GRUNNSKOLE... 14 5.5 VURDERING AV HOVEDALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL FOLKEHELSEPERSPEKTIVET... 14 5.6 VURDERING AV HOVEDALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL INTEGRERING OG ET FLERKULTURELT SAMFUNN... 15 5.7 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL BARNS BESTE... 15 5.8 VURDERING AV HOVEDALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL ELEVER MED SPESIELLE BEHOV... 16 5.9 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL SAMMENSETNING AV TJENESTER... 16 5.10 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL TJENESTEKVALITET... 17 5.11 VURDERING AV ALTERNATIVENE SETT I FORHOLD TIL KOMMUNENS BYGNINGSPORTEFØLJE... 22 5.12 OPPSUMMERING... 23 3

1. Bakgrunn og tidligere vedtak Rådmannen har lagt fram forslag til framtidig skole- og barnehagestruktur i forbindelse med budsjettarbeidet 2016. Forslaget er forankret i tidligere kommunestyrevedtak. Etter valget Fauske kommune fått nytt en ny politisk sammensetning av kommunestyret. I vedtaket til oppvekt og kulturutvalget 29. oktober står det: Oppvekst- og kulturutvalget viser til at det etter kommunestyrevalget forrige måned er kommet sterke politiske føringer på at det skal arbeides med å videreføre nærmiljøskolene i Hauan og Erikstad for 1.- 4. klassetrinn. For å komme raskt i gang med dette arbeidet og for å få frem forslag på hvordan dette kan gjennomføres, nedsettes det en arbeidsgruppe bestående av: Leder oppvekst- og kulturutvalget, leder Hovedtillitsvalgt Utdanningsforbundet Hovedtillitsvalgt Fagforbundet Leder FAU/KFU Rådmannen (delegasjon) Utvalgets mandat er å legge frem alternative forslag på hvordan en videreføring av nærmiljøskolene i Hauan og på Erikstad kan finne sted, herunder økonomiske konsekvenser og lokalisering av kommunale tjenester. Utvalget kan også nedsette mindre arbeidsgrupper ved behov. Dette ble stadfestet i kommunestyremøtet 12. november og er som følger: Kommunestyret gir sin tilslutning til det arbeidet som oppvekst- og kulturutvalget har igangsatt. Arbeidsgruppen viser til overnevnte vedtak og ber rådmannen utrede følgende mulige løsninger med konsekvenser for skolestrukturen i Fauske sentrum: 1. Beholde nærmiljøskolene i Hauan og på Erikstad for 1.- 4. klassetrinn Denne løsningen innebærer at 1.- 4. klassetrinn blir værende på Erikstad og Hauan. Videre frigjøres areal på Erikstad, slik at kommunal barnehage på Erikstad kan lokaliseres i skolen. Kan disse organiseres som oppvekstsenter? Hva blir konsekvensene på Vestmyra og på Finneid? Hvilke muligheter finnens? 2. Som punkt 1, men i tillegg å videreføre 5-7 klassetrinn på Finneid. Denne løsningen innebærer at 1.- 4. klassetrinn blir værende på Erikstad og i Hauan. Videre frigjøres areal på Erikstad, slik at kommunal barnehage på Erikstad kan lokaliseres i skolen. Kan disse organiseres som oppvekstsenter? Ved i tillegg å beholde 5.- 7. klassetrinn på Finneid og flytte barnetrinnet på Vestmyra inn i den nye delen vil man frigi et helt bygg som kan brukes til annen kommunal aktivitet. Kostnader, muligheter, konsekvenser? Rådmannen vi bistå arbeidsgruppen slik at saken kan bli belyst på en best mulig måte slik at det kan danne grunnlag for politiske avveininger og prioriteringer. 4

2. Visjon og hovedmål for arbeidet med framtidig skole- og barnehagestruktur Det er utfordrende for Fauske kommune og balansere innbyggernes forventninger til kommunale tjenester og samtidig sikre en økonomisk tilfredsstillende drift av tjenestene. Kommuner som er på ROBEK listen er pålagt av Kommunal og regionaldepartementet å utarbeide en forpliktende plan som viser hvordan kommunen skal gjenvinne økonomisk kontroll. Rådmannen har i vedlegg til budsjett 2016 utarbeidet et dokument som gir en samlet oversikt over de strategiske tiltakene som anbefales gjennomført for å redusere kommunens langsiktige driftskostnader og som gir en langsiktig kontroll med kommunens økonomi. Vedlegget til rådmannens budsjett 2016 er i 5 deler hvorav del 1 og 2 gir: Del 1: En beskrivelse av kommunens økonomiske ståsted og utviklingen de siste årene (kapittel 1). Del 2: En beskrivelse av befolkningsframskriving og alderssammensetning i kommunen fram mot 2030 (kapittel 2). Gitt kommunens økonomiske utvikling, befolkningsframskriving og alderssammensetning har rådmannen hatt følgende visjon for utredningsarbeidet. Visjon Balansere behovet for tilfredsstillende omfang, kvalitet og sørvis på kommunale tjenester med kommunens økonomiske rammer For å konkretisere visjonen er to hovedmål etablert. Det ene målet er rettet mot selve tjenesteproduksjonen, mens den andre er forankret i byggene hvor de kommunale tjenestene utføres. Hovedmål for tjenesteproduksjon Sikre tilfredsstillende kvalitet og sørvis på kommunale tjenester Sikre kostnadseffektiv tjenesteproduksjon Sikre stedsutvikling i Sulitjelma, Valnesfjord og Fauske sentrum Hovedmål for bygg og eiendommer Sikre hensiktsmessige bygg for kommunale tjenesteyting Sikre ivaretagelse av fellesskapets verdier (bygg og eiendommer) Sikre kostnadseffektiv forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av formålsbyggene Det vil være forskjellige oppfatninger om hvordan kommunens utfordringer bør håndteres på best mulig måte. Visjonene og hovedmålene har vært retningsgivende for rådmannens arbeid. 3. Hovedalternativer for skole- og barnehagestruktur 3.1 Hovedalternativer for skole- og barnehagestruktur Rådmannen har lagt til grunn 3 hovedalternativer for skole- og barnehagestruktur. Alternativ 1 er lik tidligere kommunestyrevedtak og representerer rådmannens anbefaling i forbindelse med kommunens budsjett for 2016. 5

Alternativene 2 og 3 representerer fortsatt bruk av Erikstad og Finneid som skole for 1.- 4. klassetrinn. Basert på diskusjoner og avklaringer innad i arbeidsgruppen har rådmannen valgt å ikke fokusere på alternativet med 1.- 4. klassetrinn på Erikstad og Hauan og hvor en også beholder 5.- 7. trinn på Finneid skole. I alle alternativene (1, 2 og 3) er det løsninger i egne kommunale lokaler for Familiens hus, enhet Integrering og Erikstad barnehage. Det betyr reduksjoner i utgifter til ekstern husleie. Alternativene 2 og 3 gir også løsninger for Kulturskolen slik at den kan komme inn i egne lokaler (ny Vestmyra skole). Per i dag er Kulturskolen i leide lokaler. Dette vil fortsatt være tilfellet i alternativ 1. Alternativ 1 gir kommunen anledning til å avhende byggene til Vestmyra barnehage rød og hvit. I alternativene 2 og 2 vil disse to byggene bli ombygget og rehabilitert. Tabell 1: Oversikt over hovedalternativene for barnehage- og skolestruktur. Bygg SKOLER Erikstad skole Finneid skole Hauan skole Kosmo skole Ny Sulitjelma skole Ny Valnesfjord skole inkl. flerbrukshall Ny Vestmyra skole - innearealer Ny Vestmyra skole - uteareal og tilpasninger kulturskole (alt. 2 og 3) BARNEHAGER Hauan barnehage Valnesfjord barnehage Valnesfjord barnehage avdeling Kosmo Ny Sulitjelma barnehage Vestmyra barnehage rød Vestmyra barnehage hvit LEIDE AREALER Leide arealer kommunale barnehager Erikstad barnehage 1. Rådmannens anbefaling barnehage og skolestruktur 8 avd. barnehage + Familiens hus 2. Alternativ struktur fortsatt bruk av grendeskolene til skole 3. Alternativ struktur fortsatt bruk av grendeskolene til skole 1-4 trinn + 2 avd. barnehage + Familiens hus 1-4 trinn + 6 avd. barnehage 1-4 trinn * 2 1-4 trinn + 4 avd. barnehage 1-4 trinn + Familiens hus Enhet Integering + 2 avd. barnehage 1-4 trinn + 2 avd. barnehage 1-4 trinn + 2 avd. barnehage Avhendes Avhendes Avhendes Ferdigstilles 2016 Ferdigsilles 2016 Ferdigstilles 2016 Ferdigstilles 2018 Ferdigstilles 2018 Ferdigstilles 2018 Ferdigstilles 2016 1-10 trinn Ferdigstilles 2016 1-10 trinn Ferdigstilles 2016 1-10 trinn Ferdigstilles 2017 Ferdigstilles 2017 inkl. kulturskole Ferdigstilles 2017 inkl. kulturskole Enhet Integering + 2 avd. barnehage 1-4 trinn + 2 avd. barnehage 1-4 trinn + 2 avd. barnehage Ferdigstilles 2016 Ferdigstilles 2016 Ferdigstilles 2016 Avhendes Ferdigstilles 2017. 3 avd. barnehage Ferdigstilles 2017. 3 avd. barnehage Avhendes Ferdigstilles 2016. Enhet Integering Ferdigstilles 2016. Enhet Integering Leieavtale avsluttes Leieavtale avsluttes Leieavtale avsluttes Leide arealer skoler Kulturskolen Leieavtalen avsluttes Leieavtalen avsluttes Leide arealer Familiens hus og enhet Integrering Familiens hus Integering Leieavtale avsluttes Leieavtale avsluttes Leieavtalen avsluttes Leieavtale avsluttes Leieavtale avsluttes Leieavtalen avsluttes 6

3.2 En detaljert oversikt over hovedalternativene for skolestruktur Alternativ 1 Rådmannens anbefaling til skole- og barnehagestruktur innebærer at: Elevene fra Hauan skole (5. trinn), Finneid skole (5. 7. trinn) og Erikstad skole (1. 7. trinn) overføres til ny Vestmyra skole. Elevene fra Hauan skole (1. 4. trinn) overføres til Finneid skole o Endringer i antall klasser, klassestørrelser og lærere Elevene fra Kosmo skole overføres til Valnesfjord skole Finneid skole går fra å ha en klasse på hvert av trinnene fra 1.- 7. til få 2 paralleller på 1.- 4. trinn og dermed en økning fra 7 til 8 klasser totalt. o Endringer i antall klasser, klassestørrelser og antall lærere Arealene til Hauan skole, Erikstad skole og Kosmo skole frigjøres for salg eller annen kommunal bruk De økonomiske vurderingene av skolestruktur ble gjennomført i 2013. På det tidspunktet var det totalt 175 årsverk innen skoledrift. Ny Vestmyra skole var planlagt ferdigstilt sommeren 2016. Ny skolestruktur fra undervisningsåret 2016/2017 er planlagt med 159 årsverk jfr. gevinster ved endringer i tjenesteproduksjon. Rådmannen har foretatt løpende tilpasninger siden kommunestyrevedtaket 2012 om ny skolestruktur. I 2015/2016 er det totalt 161 årsverk innen skolesektoren. For skoleåret 2016/2017 vil det bli en reduksjon på ytterligere 2 årsverk sammenlignet med skoleåret 2015/2016. Rådmannen har tilpasset driften til den nye skolestrukturen med en reduksjon på 16 årsverk uten å redusere antall klasser. Dette har ført til en nedgang i lærertettheten i alle skolene de siste 4 årene. Innføringen av ny skolestruktur fra skoleåret 2016/2017 gir 8 færre klasser enn tidligere (fra 58 til 50 klasser). Strukturendring gir færre årsverk, men likevel en styrking av lærertettheten i hver enkelt gjenværende skole. I 2012/2013 (58 klasser) var det 3,02 årsverk per klasse i grunnskolen. I skoleåret 2015/2016 (58 klasser) er antall årsverk per klasse nede på 2,78. Fra skoleåret 2016/2017 er det 50 klasser i grunnskolen og antall årsverk per klasse er økt til 3,18. Se antall årsverk per klasse og sum kommunale skoler i oversikten under. Tabell 2: Oversikt over skoler, antall tilgjengelige elevplasser, anvendte plasser, klasser og årsverk. brukte elevplasser (2012-2013) Belegg i % (antall brukte elevplasser / antall tilgjengelige elevplasser) årsverk rektorer og inspektører årsverk pedagogisk personale (inkl. ass.) SKOLESTRUKTUR FØR VEDTAK I tilgjengelige årsverk adm. årsverk per Sum årsverk Bruttoareal KOMMUNESTYRET 2012/2013 Trinn elevplasser klasser personale Sum årsverk klasse SFO (BTA) Sum kommunale skoler 1305 58 0 0 0 175 3,02 19375 SKOLESTRUKTUR 2015/2016 Trinn tilgjengelige elevplasser brukte elevplasser (2015-2016) Belegg i % (antall brukte elevplasser / antall tilgjengelige elevplasser) klasser årsverk rektorer og inspektører årsverk pedagogisk personale (inkl. ass.) årsverk adm. personale Sum årsverk årsverk per klasse Kommunale skoler Sulitjelma skole inkl. bassengdel 1-10 85 40 47 % 6 0,94 10,44 0,70 12,08 2,01 Finneid skole 1-7 175 163 93 % 7 1,00 15,33 1,40 17,73 2,53 Hauan skole 1-5 100 85 85 % 5 0,95 12,27 1,50 14,72 2,94 Erikstad skole 1-7 175 141 81 % 7 1,00 12,84 1,00 14,84 2,12 Vestmyra barneskole 1-7 225 203 90 % 9 Vestmyra ungdomsskole 8-10 300 257 86 % 12 5,50 68,33 3,00 76,83 3,66 Kosmo skole 1-4 30 4 13 % 2 0,00 0,00 Idrettsbygg Valnesfjord Valnesfjord barneskole 1-7 140 121 86 % 7 Valnesfjord ungdomsskole 8-10 75 69 92 % 3 1,90 21,7 1,20 24,80 2,48 Sum kommunale skoler 1305 1083 83 % 58 11,29 140,91 8,80 161 2,78 NY SKOLESTRUKTUR VEDTATT AV KOMMUNESTYRET MED NY RESSURSFORDELINGSMODELL 2016/2017 Trinn tilgjengelige elevplasser brukte elevplasser (2016-2017) Belegg i % (antall brukte elevplasser / antall tilgjengelige elevplasser) klasser årsverk rektorer og inspektører årsverk pedagogisk personale (inkl. ass.) årsverk adm. personale Sum årsverk årsverk per klasse Sum årsverk SFO Bruttoareal (BTA) Bruttoareal per skoleelev Bruttoareal per skoleelev 0,44 3715 92,9 3,6 2297 14,1 2,6 855 10,1 1,4 2082 14,8 4,33 1740 8,6 5480 21,3 424 106,0 1,4 1446 12,0 1336 19,4 13,77 19375 17,9 Sum årsverk SFO Kommunale skoler Sulitjelma skole inkl. bassengdel 1-10 85 6 0,95 11 0,7 12,65 2,11 3715 1,2 Finneid skole 1-4 180 8 1,7 22 1,65 25,35 3,17 2297 1,2 Ny Vestmyra skole 1-10 675 26 4,7 85,29 3,35 93,34 3,59 7770 0,0 Ny Valnesfjord skole inkl. flerbrukshall 1-10 200 10 1,9 24,18 1,6 27,68 2,77 4954 0,0 Sum kommunale skoler 1140 50 9,25 142,47 7,3 159,02 3,18 18736 Bruttoareal (BTA) Bruttoareal per skoleelev Tilstandsgrad NS3454 Tilstandsgrad NS3454 2,3 1,2 1,5 1,1 1,4 2,1 1,5 1,6 1,4 Tilstandsgrad NS3454 7

Alternativene 2 og 3 vil innebære at kommunen fra skoleåret 2016/2017 vil ha to skoler ekstra i forhold til alternativ 1. Rådmannen har lagt til grunn at hver skole skal ha sin egen leder (rektor) og at noe administrative ressurser er påkrevet lokalisert i den enkelte skole. Det betyr at kommunen får økte utgifter til ledelse og administrasjon for sentrumsskolene uten at elevtallet økes i alternativene 2 og 3 sammenlignet med alternativ 1 alt annet likt. I tillegg vil to skoler ekstra i alternativene 2 og 3 sammenlignet med alternativ 1 kreve økte ressurser til SFO alt annet likt. Rådmannen har også lagt til grunn at antall klasser i alternativene 2 og 3 vil resultere i 2 ekstra klasser sammenlignet med alternativ 1 (fra 50 til 52 klasser). Det betyr at kommunen får økte utgifter til pedagogisk personale for sentrumsskolene uten at elevtallet økes i alternativene 2 og 3 sammenlignet med alternativ 1 alt annet likt. 4. Metodisk tilnærming og problemstilling 4.1 Metodisk tilnærming Det er flere tilnærminger som kan velges for å balansere kommunens tjenesteproduksjon og økonomiske rammer. En av de mest brukte angrepsmåtene er en variant av å beholde fjorårets budsjett inn i neste år. Innstrammingen vil da i hovedsak være lik endringene i lønns- og prisveksten fra et år til et annet. Ostehøvelprinsippene har noen klare svakheter. Den tar ikke hensyn til at det kan være tjenesteområder som driftes svært kostnadseffektivt, mens andre områder har et betydelig større potensiale for effektivisering uten at det går ut over omfang, kvalitet og sørvis på tjenestene. Ofte blir diskusjonene som leder fram til politiske vedtak stykkevis og delt, noe som går på bekostning av helheten. For å kompensere for svakheter i prioriteringene av tjenester rettet mot innbyggerne reduseres eller utsettes ofte nødvendige vedlikehold og oppgraderinger av infrastruktur som kommunale bygg og veier. Dermed har man balansert kommunens tjenesteproduksjon og økonomiske rammer. En slik balansering resulterer i at problemene skyves fram i tid og de vokser for hvert år. Rådmannen har valgt en tilnærming som kombinerer tjenesteproduksjon og bygg. Det gir nye og bedre muligheter til å synliggjøre potensialet som eksisterer i Fauske kommune. Fokus på tjenesteproduksjon er ikke nytt siden hoveddelen av kommunens ressurser er ansatte og deres lønninger. Forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av kommunens bygningsportefølje er en stor og viktig post i både drifts- og investeringsbudsjettet. For kommunene utgjør de om lag 15-20 % av kommunens totale kostnadene. Areal til nødvendig tjenesteproduksjon koster penger jfr. Fauske Eiendoms KFs rapport Eiendomsforvaltning i Fauske kommune FDVU kostnader (2012). Fauske kommune besitter en eiendomsmasse på mer enn 60 000 m 2 som fordeler seg på barnehager, skoler, eldresentre, sykehjem, rådhus og andre administrasjonslokaler, idrettshaller, samfunnshus, leiebygg og boliger. Flere studier har påvist helsemessige konsekvenser for ansatte som følge av manglende eller for lite vedlikehold av bygninger se for eksempel Fauske Eiendom KFs rapport Bygg og helse Det påvirker oss alle (2013). 8

4.2 En strategisk tilnærming til kommunens utfordringer Ved å kombinere bygg og tjenesteproduksjon åpnes nye muligheter til å lede og organisere kommunens tjenester mot innbyggerne. Disse mulighetene kommer ikke til overflaten ved bruk av ostehøvelprinsippene. Hovedspørsmålet blir da: Hvordan bør kommunens bygg og tjenesteportefølje optimaliseres for å balansere innbyggernes behov og kommunens økonomiske rammer? Det vil være ulike oppfatninger om hvilke løsninger som best egnet både innen administrasjonen, innbyggerne og politikerne. Figuren under gir et enkelt bilde av at gevinstene ved nye løsninger sammenlignet mot dagens situasjon kan komme innenfor forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg og/eller endringer i ledelse og organiseringen av tjenesteproduksjonen. ARBEIDET HAR BIDRATT TIL Å SYNLIGGJØRE SAMMENHENGENE MELLOM ØKONOMI, BYGG OG NYE LØSNINGER FOR TJENESTEPRODUKSJON Differanse Bygg Dagens Bygg- og eiendomsportefølje Etter strategiske endringer Gevinst? Differanse Tjenesteproduksjon Dagens tjenesteproduksjon? Ny l re e- legging tjenesteproduksjon Gevinst Figur 1. Gir nye løsninger gevinster sammenlignet mot dagens situasjon. 4.3 Problemstilling Det er 3 hovedalternativer for barnehage- og skolestruktur som vurderes. Problemstillingen er: Hvilket av de 3 hovedalternativene gir den beste løsningen for kommunen og dens innbyggere? Problemstillingen er kompleks og omfatter mange forskjellige aspekter. Rapporten er ment som et innspill til oppvekst- og kulturutvalgets arbeid med barnehage- og skolestruktur. Endringer i skolestruktur vil påvirke kommunens økonomiske handlefrihet direkte. Det gir igjen muligheter til å kanalisere mer ressurser til områder som er viktige for å øke elevenes læringsresultater. Et eksempel i så måte er å gjennomføre en mer systematisk og omfattende videreutdanning av lærerne og/eller øke lærertettheten i utvalgte deler av 9

undervisningen. Endringer av skolestruktur kan ha negative effekter knyttet til nærmiljø og stedsutvikling. Differansen i nåverdi (penger) mellom det beste bedriftsøkonomiske alternativet for skolestruktur (alternativ 1. Rådmannens forslag) og alternativene 2 og 3 viser hvor mye mer disse alternativene koster enn det som er mest optimalt rent økonomisk for kommunen. Det reiser et særdeles viktig og vanskelig spørsmål for kommunen og dens utvikling. Er det riktig å anvende kommunens begrensede økonomiske midler til å opprettholde en annen barnehage- og skolestruktur som avviker fra den bedriftsøkonomisk beste løsningen? Eller er det andre områder i kommunen som har et større behov for å bli styrket økonomisk. Rådmannen har derfor utarbeidet ulike kriterier som belyser forskjellige forhold knyttet til de tre hovedalternativene for barnehage- og skolestruktur. 5. Beskrivelse av kriteriene og en vurdering av alternativene Det å velge ett av de tre hovedalternativene for skole- og barnehagestruktur er en kompleks problemstilling og omfatter mange forskjellige aspekter. Rådmannen har derfor valgt å belyse de tre alternativene ved å bruke ulike innfallsvinkler. Innfallsvinklene synliggjør ulike aspekter ved alternativene. Disse innfallsvinklene kan også anvendes som vurderingskriterier. Det er fem hovedgrupper av innfallsvinkler/vurderingskriterier. Disse er økonomi, nærskole i et samfunnsperspektiv, brukerne (elevene), organisasjon og ansatte samt bygningsporteføljen. Figuren under gir en oversikt over vurderingskriteriene. 10

Hovedalternativene bør belyses ut fra hvilke effekter det får for Livssykluskostnader Robust økonomisk løsning Investeringsomfang og årlige driftskostnader tjenesteproduksjon og FDVU Balansere langsiktig økonomi og tjenesteyting Sikre kommunens tettsteder Understøtte bostedsutvikling Nærskole i et samfunnsperspektiv Miks mellom offentlige og private løsninger Folkehelseperspektivet Integrering og et flerkulturelt samfunn Brukerne Barnas beste Elever med spesielle behov Koblinger av tjenester Organisasjon og ansatte Tjenestekvalitet Faglige satsinger Robuste fagmiljø kompetanse og størrelser Bygningsportefølje Areal / størrelse Kvalitet / Tilstandsgrad Eide versus leide arealer Figur 2: Kriterier for å vurdere hovedalternativene for barnehage- og skolestruktur i Fauske. 5.1 Vurdering av alternativene sett i forhold til økonomi 1 Den bedriftsøkonomiske vurderingen viser at alternativ 1. Rådmannens forslag til skole- og barnehagestruktur er det beste rent økonomisk. Konklusjonen er meget robust. Hovedalternativ 1 med ny skole- og barnehagestruktur gir en nåverdi etter 40 år på kr. 890.513.862-. Alternativene 2 og 3 har samme nåverdi etter 40 på kr. 1073.218.495.-. Det er en differanse på over 182 mill. kroner i nåverdi mellom alternativ 1 og alternativene 2 og 3. 1 For en mer inngående beskrivelse av byggenes tilstand, arealer og priser for nybygg, oppgraderinger og tilpasninger vises det til rådmannens vedlegg til budsjett for Fauske kommune 2016. 11

TOTALT Investeringer FDVU-kostnader egne bygg Ekstern husleie Gevinster av drift Gevinster ved samlokalisering Oppgradering etter 30 års drift Salg /avhending av bygg Restverdi Alternativ 1. Rådmannens forslag til ny skole- og barnehagestruktur - 50 klasser 890 513 862 535 408 568 446 283 519 10 893 945-49 567 449-32 681 834 70 705 300-12 811 983-77 716 205 Alternativ 2. Ny skole- og barnehage struktur - bruk av grendeskolene til skoledrift - 52 klasser 1 073 218 495 551 750 919 462 755 164-94 831 789-21 787 890 73 314 925-7 321 133-80 325 280 Alternativ 3. Ny skole- og barnehagestruktur - bruk av grendeskolene til skoledrift - 52 klasser 1 073 218 495 551 750 919 462 755 164-94 831 789-21 787 890 73 314 925-7 321 133-80 325 280 Investeringer Investeringene er noe høyere i alternativ 2 og 3 sett i forhold til alternativ 1. Årsaken er at alternativene 2 og 3 forutsetter oppgradering og ombygging av Vestmyra barnehage rød og hvit samt tilpasninger til kulturskolen i Vestmyra skole. I alternativ 1 avhendes Vestmyra barnehage rød og hvit, samt at kommunen fortsatt leier arealer til kulturskolen. FDVU-kostnader egne bygg FDVU-kostnader er en funksjon av antall m 2 egne bygg som brukes til kommunal tjenesteproduksjon. Alternativene 2 og 3 krever et større areal enn alternativ 1. Av den grunn har alternativ 1 en lavere samlet FDVU kostnad enn alternativene 2 og 3. Ekstern husleie Dette gjelder husleie knyttet til Kulturskolen. Alternativ 1 fordrer fortsatt ekstern husleie knyttet til kulturskolen. I alternativ 2 og 3 er dette ivaretatt i egne bygg (Vestmyra skole). Gevinster av drift Alternativene 2 og 3 innebærer to skoler mer enn alternativ 1. Forskjellen i antall skoler innebærer at: Alternativ 1 krever årlig 2 lederårsverk (rektorer) mindre enn alternativ 2 og 3 Alternativ 1 krever årlig 0,25 administrativt årsverk mindre enn alternativ 2 og 3 Alternativ 1 krever årlig 1,25 SFO årsverk mindre enn alternativ 2 og 3. Alternativene 2 og 3 vil med stor sannsynlighet føre til økning i antall klasser. I alternativ 1 er det 50 klasser til sammen i kommunen I alternativene 2 og 3 er et konservativt estimat 52 klasser i kommunen. Dersom lærertettheten skal opprettholdes på samme nivå som alternativ 1 kreves 2,75 årsverk ekstra per klasse i alternativene 2 og 3. Det utgjør 5,5 årsverk per år. Dette forklarer den store forskjellen i kostnader mellom alternativ 1 på den ene siden og alternativene 2 og 3 på den andre. Gevinster ved samlokalisering I alternativ 1. Rådmannens forslag til skole- og barnehagestruktur er synergiene ved å slå sammen barnehager, Familiens hus og enhet Integrering anslått årlig til 1,5 mill. kroner per år. I alternativene 2 og 3 er disse effektene anslått til 1,0 mill. kroner per år. Oppgradering etter 30 års drift Oppgradering etter 30 års drift er direkte avhengig av hvor stort areal som anvendes til kommunal tjenesteproduksjon. Alternativene 2 og 3 krever større arealer enn alternativ 1. Det betyr at oppgraderingskostnadene er større i alternativene 2 og 3 enn hva som er tilfellet for alternativ 1. 12

Salg / avhending av bygg I alternativ 1 vil Vestmyra barnehage rød og hvit avhendes / selges. I alternativene 2 og 3 beholdes disse to byggene. For alle tre alternativene er det lagt til grunn salg / avhending av nåværende Valnesfjord skole og Kosmo skole. Restverdi Årlig avskrivninger av kommunale bygg er satt til 1,5 %. Restverdiene er avhengig av hvor mye som investeres i nye bygg og oppgraderinger tilpasninger av eksisterende bygg. 5.2 Vurdering av alternativene sett i forhold til å styrke kommunens tettsteder Fauske kommune er i en utfordrende økonomisk situasjon. Kommunens politikere må balansere stramme økonomiske rammer med innbyggernes behov for gode kommunale tjenester. Dette er også tilfellet innenfor skole- og barnehagesektoren. Fauske kommune har en desentralisert skolestruktur med 6 skoler for skoleåret 2015/2016. Innenfor hvert av kommunens tre geografiske tettsteder, Sulitjelma, Valnesfjord og Fauske sentrum er det skoler med undervisning for alle trinnene på grunnskolen (1-10 trinn). Det er et stort spenn fra den minste skolen, Sulitjelma skole med sine 40 elever, til Vestmyra skole med 460 elever. Bosettingsmønsteret og fordelingen av alderssammensetningen i de ulike områdene i Fauske har betydning for oppbygningen av oppvekststrukturen i kommunen. Elevtallet er synkende i kommunen. I dagens oppvekststruktur har kommunen flere barnehage -og skoleanlegg som over tid har fått et betydelig vedlikeholdsetterslep. Rådmannen er av den oppfatning at det er vesentlige avvik mellom hovedalternativene for barnehage- og skolestruktur. Alternativene 2 og 3 vil ikke være en robust langsiktig løsning for kommunen. Årsaken er de merkostnadene som oppstår ved å ha to ekstra skoler i forhold til rådmannens forslag, uten at det vil gi vesentlig bedre resultater for brukerne. Alternativene 2 og 3 vil bidra til å begrense satsingen på andre tiltak innen kommunens oppvekst- og kulturfelt. Sett i lys av de store utfordringene som er innen helse og omsorgssektoren legger rådmannen til grunn at løsningen med to ekstra skoler i Fauske sentrum (alternativ 2 og 3 sett i forhold til alternativ 1) vil være under et betydelig politisk press for å balansere kommunens tjenesteomfang og økonomiske rammer over tid. Alternativene 2 og 3 utfordrer den langsiktige satsingen på Sulitjelma, Valnesfjord og Fauske sentrum som kommunens viktigste tettsteder. 5.3 Vurdering av alternativene sett i forhold til bostedsutvikling Begrepet lokalsamfunn er i stadig forandring. Dette skyldes at samfunnsbegrepet langt på vei tar opp i seg mellommenneskelig kommunikasjon. Når kommunikasjonen både tar nye former og formene endrer omfang, vil det ha betydning for lokalsamfunnets utstrekning og innhold. Mens lokalsamfunnets «grenser» mange steder var sammenfallende med skolekretsens grenser, vil man nå heller si at skolen og skolekretsen er en av flere faktorer som definerer lokalsamfunnet. Endret kommunikasjon medfører at det ikke lenger alltid er slik at man bor og jobber eller tar utdanning samme sted. Lokalsamfunnet er dermed ikke nødvendigvis det stedet du sover. Det kan like gjerne være det stedet hvor du oppholder deg mest. Dette bidrar til å viske ut tradisjonelle grenser for lokalsamfunn. 13

En grunnlagsrapport for mulige skolenedleggelser i Steinkjer kommune fra 2012, trekker fram følgende funksjoner for skolen i lokalsamfunnet: 1. Foreldre blir kjent med hverandre/ etablerer samhold innad i foreldregruppa 2. Inkludering av tilflyttere 3. Fritidsaktiviteter for barn og ungdom 4. Kultur- og idrettsaktiviteter for ulike aldersgrupper 5. Uorganisert møteplass for barn, unge og voksne 6. Møtelokaler og arkiv/lager for lag og foreninger 7. Arrangementslokale Det er lite forskning på konsekvensene av endret skolestruktur, men disse konsekvensene kan være avhengig av i hvor stor grad det finnes alternativer til skolen når det gjelder funksjonene nevnt over. Fra politisk hold blir det ofte hevdet at dersom skolen legges ned, så dør bygda. Vi har ikke funnet støtte for dette i forskningslitteraturen. Det ser derimot ut til at skolenedleggelser er en konsekvens av at bygda allerede er uttynnet. Enkelte ganger vil en skolenedleggelse gjerne være en konsekvens av at ei bygd over tid har hatt en nedgang i folketall og endring i alderssammensetningen som gjør at elevtallet er så lavt at grunnlaget for å opprettholde en skole ikke lenger er tilstede. Lokalsamfunn som opplever at skolen legges ned vil kunne erfare forandringer i boligmarkedet, arbeidsmarkedet, velferdstilbud, kulturtilbud og kommunikasjonsforhold. Nordlandsforskning, arbeidsnotat nr. 1029/08 Sentraliseringens pris- eller gevinst peker på disse forholdene, men uttaler samtidig: Opplevelse av tap av sosiale nettverk, av naboer, av venner, skoletilbud og fritidstilbud kan være negativt, men folk finner ofte løsninger og tilpasser seg den nye situasjonen. Rådmannen vurderer virkningene for bostedsutvikling i Fauske sentrum å være meget begrenset ved en nedleggelse av Erikstad og Hauan skole jfr. hovedalternativ 1. 5.4 Vurdering av alternativene sett i forhold til endringer i miks mellom private og offentlig grunnskole Rådmannen er av den oppfatning at ingen av alternativene vil bidra til å forsterke en utvikling i retning av etablering av private skoler i kommunen. Endring i framtidig miks avhenger primært av utviklingen i kvalitet og omdømme til kommunens egne skoler. Rådmannen har videre lagt til grunn at spørsmålet om endring av miksen mellom offentlige og private skoler er et politisk spørsmål. 5.5 Vurdering av hovedalternativene sett i forhold til folkehelseperspektivet Før klassebegrepet og bestemmelsene som regulerte klassestørrelse i loven, ble tatt bort da opplæringsloven ble endret 02.07.03, var kapasitetsbegrepet gjerne knyttet opp mot at hver klasse skulle ha et eget klasserom etter de gamle klassedelingskriteriene. Helsedirektoratets faglige veileder «Miljø og helse i skole 2 er det viktigste utgangspunktet for å angi hvor stor elevkapasiteten er nå. Fra veilederen 3 framgår følgende. 2 Utgitt: 03/201 Publikasjonsnummer: IS-2073 3 Rettslig status; Innholdet i helsemyndighetenes faglige veiledere er i seg selv ikke rettslig bindende for mottakerne. I prinsippet er innholdet i veilederen a anse som en samling anbefalinger og ra d. 14

Inneareal (læringsareal) Når en klasse/elevgruppe disponerer tilleggsarealer (grupperom, formidlingsrom eller andre rom) i nærheten av klasserommet/hovedrommet, må klasserommet/ hovedrommet planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m 2 per. elev. Når en klasse/elevgruppe ikke disponerer tilleggsarealer i nærhet til klasserommet/hovedrommet, bør arealet være større, helst opp mot 2,5 m 2 per elev. Areal for ansatte kommer i tillegg til denne arealnormen. Uteareal Fra samme veileder framgår generelle anbefalinger om minimum nettoareal pr. elev på 50 m 2 justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen (ref. rapport fra IS-1130/ 2003): Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca. 5000 m 2. Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca. 10 000 m 2. Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca. 15 000 m 2 med tillegg på 25 m 2 for hver elev over 300. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skoler med mindre areal enn anbefalt norm vil dette være spesielt viktig. Rådmannen har søkt å ivareta folkehelseperspektivet gjennom krav til tomteplassering, størrelse og egnethet på ute og innearealer, bygningsmessige løsninger, idrettsanlegg i nærheten, tilgang til friarealer, vei og gangstier. Alle hovedalternativene for skolestruktur vil ivareta folkehelseperspektivet, om enn i ulik grad. Plassering av ny(e) skoler vil skje innenfor områder som er regulert til skole i kommunens arealplan. 5.6 Vurdering av hovedalternativene sett i forhold til integrering og et flerkulturelt samfunn Rådmannen vurderer det slik at alle hovedalternativene for skole- og barnehagestruktur ikke begrenser integrering og utvikling av et flerkulturelt samfunn i Fauske. 5.7 Vurdering av alternativene sett i forhold til barns beste Det er viktig at Barns beste blir ivaretatt av en kommune i omstilling. Barneombudet sier følgende om barns beste: I henhold til barnekonvensjonen artikkel 3 skal kommunen, i alle saker som berører barn, ta hensyn til hva som er barnets beste. I saksframlegget skal kommunen dokumentere hvordan en overføring til andre skoler vil gi en like god, eller bedre ivaretakelse av barna. Momenter av betydning kan være tilhørighet, nærhet, pedagogisk miljø, skolemiljø (psykologisk og fysisk, jfr. Opplæringsloven kapittel 9a), trafikksikkerhet, sikkerhet på skolebuss, klasse/basestørrelser, ivaretakelse av barn med spesielle behov, opprettholdelse av kulturell identitet osv. I vurderingen av de økonomiske konsekvenser bør et samfunnsøkonomisk aspekt vektlegges. 15

Det er kommunenes ansvar å gi elevene et grunnskoletilbud som gir hver enkelt en rett til "eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring", jfr. opplæringslovens 9a-1. Barnekonvensjonen artikkel 3 pålegger kommunen å vektlegge det som er barnas beste. Tilbudet elevene får, fasilitetene de bys og skoletransporten, vil være momenter av betydning. Selv om Opplæringsloven ikke nødvendigvis gjelder under transport til og fra skolen, er det hevet over tvil at elever som er avhengig av langvarig transport for å kunne ivareta sin skolerett, blir påført ubehag også i skoletiden som ikke er i overensstemmelse med intensjonene i kapittel 9a. Barneombudet oppfordrer kommunene til å synliggjøre i saksfremlegget hvordan vedtaket vil være til "barnas beste", jfr. barnekonvensjonen artikkel 3. I den forbindelse bør det også framgå hvordan en vil ivareta sikkerheten på skoleveg og skoleskyss. Barneombudet mener at i tillegg til å se på reisetiden må det også sees på hvilket skyssmiddel som brukes. Jo lengre reiseveg, jo viktigere er det at hver elev sikres rett til sitteplass med setebelte, og at bussen er moderne og i god stand og kan tilby fasiliteter som for eksempel toalett. Rådmannen er av den oppfatning at de tre hovedalternativene for framtidig barnehage- og skolestruktur ivaretar intensjonene til Barneombudet på en tilfredsstillende måte. Det er viktig vi vektlegger viktigheten av at barn fra samme nærmiljø også skal gå på samme skole. På den måten ivaretas tilhørighet og vennskap. Barna som blir tilbudt skoleplass på nye skoler vil få tilgang til byens mest moderne skoleanlegg hvor mulighet for tilrettelegging for den enkelte elev er godt ivaretatt. Klassestørrelsene i de involverte skolene vil kunne øke noe, men da Fauske i landsmålestokk ikke har store klassestørrelser fra før vil dette ikke ha nevneverdige negative konsekvenser. Etter all sannsynlighet vil barn som berøres av de strukturelle forandringene oppleve en hverdag med større kulturelt mangfold, bedre tilgang på spesial- og hjelpetjenester og mer spesialiserte pedagogiske tjenester. 5.8 Vurdering av hovedalternativene sett i forhold til elever med spesielle behov Rådmannen har lagt til grunn at det fattes enkeltvedtak for elever med spesielle behov. Valg av skolestruktur er uavhengig av antall og omfang av enkeltvedtak. Det betyr at valg av skolestruktur i utgangspunktet ikke påvirker elever med spesielle behov i negativ eller positiv retning. 5.9 Vurdering av alternativene sett i forhold til sammensetning av tjenester Rådmannen har lagt til grunn at formålsbyggene skal være mest mulig optimalt utformet for å ivareta behovene for den aktuelle tjenesteproduksjonen. Det betyr at barnehage og skolebygg primært skal tilrettelegges og utformes slik at disse tjenestene kan ytes på en mest mulig hensiktsmessig måte. Et av de langsiktige tiltakene innen skolesektoren er å få bygg som er best mulig tilpasset opplæring av elever i både barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. 16

Dersom faglige hensyn tilsier at det er gevinster ved å samlokalisere andre tjenester i barnehage og skolebygg er dette søkt realisert i alternativene 1, 2 og 3. Media har de siste årene dokumentert flere svært alvorlige hendelser knyttet til skoler. Hendelsene har ført til nye krav og større fokus på sikkerhet og beredskap ved undervisningsbyggene i Norge. Skolebyggene i Fauske er på dagtid søkt å være mest mulig innrettet mot opplæringsformål og ikke til andre målgrupper og tjenester. Rådmannen vurderer en samlokalisering mellom barneskole og Familiens hus (blant annet barnevernet og PPT) som utfordrende. Alternativene 2 og 3 for skole- og barnehagestruktur er i et slikt perspektiv ikke optimalt. 5.10 Vurdering av alternativene sett i forhold til tjenestekvalitet Samfunnsutviklingen blir mer kunnskapsbasert og arbeidslivet ytterligere spesialisert. Kommunen må ta konsekvensen av dette ved å tilpasse skolestrukturen til nye krav. Det er ikke mulig å forutse eksakt hva slags kompetanse landet trenger for å møte framtidens behov i arbeidslivet, men noen utviklingstrekk er relativt sikre. I St.meld. nr. 44 (2008 2009) Utdanningslinja peker regjeringen blant annet på at arbeidslivet blir stadig mer kunnskapsbasert og kunnskapsintensivt. St.meld. 13 (2011 2012) Utdanning for velferd. Samfunnsutviklingen går mot et mer kunnskapsbasert og spesialisert arbeidsliv. Innføringer av nye pedagogiske retninger og ideer endrer seg raskere enn skoleanleggene. Et skoleanlegg har en betydelig lengre levetid enn læreplanene. Fremtidens oppvekststruktur og anlegg må være fleksible og bærekraftige for å sikre gode læringsresultater. Planlegging, lokalisering, rehabilitering og nybygg av barnehager og skoler skal basere seg på prinsipper om universell utforming. Utearealer skal være tilpasset barnas behov for lek og utfoldelse. Fremtidens oppvekststruktur med sine anlegg skal være et naturlig samlingspunkt for barn og unge etter barnehage og skoletid. Anleggene skal stimulere til aktivitet i organisert og uorganisert regi.» En skolestruktur gjenspeiler ofte tendenser i tankegodset rundt pedagogiske retninger og ideer. I skolestrukturdebatten må en derfor jobbe ut fra det som allerede er kjent (historikk) mot det ukjente. Den siste innførte skolereformen som styrer skolens mål og retning er Kunnskapsløftet fra 2006. Her slås det fast at grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning skal prioriteres. Det er også et større fokus på kunnskap og nasjonale målinger av kunnskap hvor hver kommune kan sammenligne seg med andre kommuner, hele fylket og nasjonalt. Kunnskapsløftet har også innført flere undervisningstimer og leksehjelp for elever. Rådmannen har en valgt å ivareta læringsperspektivet og grunnleggende ferdigheter som må være til stede for at Fauske elevene skal kunne nå nasjonale krav. «Visjonen for Fauskeskolen er at den skal være helsefremmende og ivareta hele mennesket i et livslangt læringsperspektiv. Fauskeskolen skal være en kunnskapsskole hvor fokuset skal være på å fremme kunnskap og læring. Fauskeskolen skal legge hovedvekt på basisfagene lesing, skriving og regning. Fauskeskolen skal ivareta lærelysten og legge til rette for tilpasset undervisning ut fra den enkeltes behov og muligheter. Fauskeskolen er en 17

lærende organisasjon som prioriterer skoleutvikling og kompetansebygging. Skolehverdagen skal være preget av klare og tydelig rammer av hva som forventes av den enkelte elev.» Forut for gode læringsresultater har det vært en prosess som krever et inkluderende læringsmiljø ut fra den enkelte elevs forutsetninger. For at denne prosessen skal inneha morgendagens forventninger om kvalitet er det viktig at vi har gode lærere som sikrer læringsmiljøet og ivaretar hele mennesket. Dette krever ressurser som vil være tilstede i større kompetansemiljøer. I denne konteksten kan vi se for oss en lengre skolehverdag med større vekt på læringsutbytte, mer tid på skolen for barna og dermed større fokus på læringsmiljø. I sluttrapporten fra FOU-prosjekt for KS Kom nærmere fra 2010 vises det til at positive læringsmiljø med akademisk orientering er viktig. I St.meld. nr.30 Kultur for læring (2003-2004) heter det: Utstrakt bruk av samarbeid er et viktig virkemiddel for at kompetanse og kompetanseutvikling ikke skal privatiseres, men kan deles og videreutvikles i arbeidsfellesskap. I dag er lærerutdanningen mer spesialisert enn tidligere. Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn og Grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn. I tillegg kan studentene fordype seg i fagene gjennom en mastergrad. Ideen rundt en ny skolestruktur ligger i fordelen med større kompetansemiljøer. På denne måten kan en oppnå Fauskekolens mål og visjon om en lærende organisasjon som prioriterer skoleutvikling hvor læringsresultater er fokusert og mer spesialiserte lærere. Hvis kommunen skal nå ambisjonene om at lærerne skal ha et arbeidsfellesskap for å utvikle en akademisk orientert undervisning er det viktig med større skoleenheter. Lærerne får flere kollegaer innen samme fagfelt som sammen kan gi et godt faglig miljø. Hver lærer vil også kunne spesialisere sin undervisning i større grad og dermed bli en bedre faglærer. Det vil si at vi får større spesialisering i lærerstaben som allmennutdanningen også sikter mot. Elevene vil oppleve større skolemiljø hvor ressursene i større grad kan kanaliseres der hvor utfordringene ligger. Fordelen med mindre skoler finner vi i mindre og mer oversiktlige klasser. På små skoler har en ofte ikke spesialundervisning nettopp fordi det ikke er så mange elever per klasse slik at læreren kan gi hver elev den hjelp som trengs. Miljøet er trygt da det ofte er et oversiktlig antall elever. Det er viktig å peke på at miljøet på små skoler ofte kan virke tryggere på elevene enn større miljøer. Spesialiseringen i det pedagogiske miljøet uteblir da læreren nødvendigvis må kunne undervise i mange fag og fagfelleskapet blir mindre. Utfordringer med en sentralisert skolestruktur er at elever ofte må busses inn til sentrum. Dette medfører lokale trafikale utfordringer som må løses. Rådmannen har i sin anbefalte løsning for skole- og barnehagestruktur lagt til grunn en styrking av kommunens tre viktigste tettsteder. Disse er Sulitjelma, Valnesfjord og Fauske sentrum. Lokalsamfunn som opplever at skolen legges ned vil kunne oppleve forandringer i boligmarkedet, arbeidsmarkedet, velferdstilbud, kulturtilbud og kommunikasjonsforhold. Nordlandsforskning, arbeidsnotat nr. 1029/08 Sentraliseringens pris-eller gevinst peker på disse forholdene, men uttaler samtidig: Opplevelse av tap av sosiale nettverk, av naboer, av venner, skoletilbud og fritidstilbud kan være negativt, men folk finner ofte løsninger og tilpasser seg den nye situasjonen. Utviklingstrekk hvor arbeidslivet blir mer kunnskapsbasert og kunnskapsintensivert skaper utfordringer for Fauskesamfunnet. Mange elever og lokalsamfunn vil bli berørt av at elevtallet 18

er synkende. Svaret på disse utfordringene kan ligge i større enheter som har nødvendige miljømessige, kunnskapsmessige og ressursmessige muligheter for å nå målene for Fauskeskolen og Fauskesamfunnet. Telemarksforskning rapport nr. 338 2014 drøfter kvalitet og forskningsresultater innen grunnskolen. Deres vurderinger og konklusjoner knyttet til kvalitet gjengis her (s.67-69): Kvalitet i skolen er et omdiskutert begrep. Et forsøk pa en avklaring ligger i NOU 2002: 10, Førsteklasses fra første klasse. Læringsutbyttet i vid forstand sta r sentralt i kvalitetsvurderingen. Betegnelsen man bruker pa dette er resultatkvalitet som i prinsippet skal omfatte ba de kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Mest oppmerksomhet har knyttet seg til de nasjonale prøvene i lesing engelsk og regning, men i stadig større grad har man lagt vekt pa gjennomføringsgraden for viderega ende opplæring. Prosesskvalitet er en betegnelse for kjennetegn ved arbeidet i skolen, innholdet i opplæringen, undervisningsmetoder, bruk av lærernes kompetanse og selve læringsmiljøet. I noen grad blir dette ma lt gjennom sentralt organiserte brukerundersøkelser (elever, foreldre og lærere). De ytre rammer for skolens virksomhet gis samlebegrepet struktur. Strukturkvaliteten tar for seg de formelle rammene knyttet til lover, forskrifter og planer, men ogsa økonomi, personaltetthet, lærernes kompetanse, klassenes størrelse og sammensetning og fysiske rammer som bygninger og utstyr. Kvalitet i små og store skoler Na r man ønsker a vurdere om sma skoler har bedre eller da rligere kvalitet enn de store, vil man ha betydelige metodiske problemer. Viktigst er kanskje at: sma skoler vanligvis ligger i et annet miljø enn de store skolene sma skoler har langt færre elever per lærera rsverk enn de store Miljøet omfatter ba de næringsgrunnlaget i omra det og foreldrenes bakgrunn. Næringslivet og arbeidslivet for øvrig vil pa virke hvilken type utdannelse man trenger i lokalsamfunnet og dermed motivasjonen for læring. Foreldrenes sosioøkonomiske status er en viktig indikator for de individuelle læringsresultatene blant elevene. Det gjøres fa sammenlignende studier av sma og store skoler. Det kan være flere grunner til det, bl. a. at skolene rekrutterer fra ulike miljø og at man i Norge har en ressursfordelingsnøkkel som gir større innsats per elev ved sma enn ved store skoler. I Norge har vi ingen forsøk med a redusere lærertettheten i sma, gjerne fa delte, skoler til det som er vanlig i de store skolene. Ville de sma skolene ha like gode læringsresultater med de samme kostnadene per elev som i de store skolene? Noen forsøk pa sammenligninger er imidlertid gjort ba de i Norge og i andre land. Disse tyder pa at skolens størrelse ikke er avgjørende for resultatkvaliteten. Det er gjort noen sammenfatninger av forskning pa kvaliteten i sma og store skoler. En slik er gjort av Tone H. Sollien i Asplan Viak (Sollien: 2008). I artikkelen som baserer seg pa norsk og internasjonal forskning, finner Sollien fa holdepunkter for at det generelt er kvalitetsforskjeller mht. læringsresultater eller sosialt miljø. Hennes oppsummering tok med seg faglig utbytte, sosial kompetanse, motivasjon, elevmedvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmene og samarbeid med lokalsamfunnet. Vi gjengir oppsummeringen: 19

Elevenes faglige utbytte Forskningen viser at det er noe forskningsmessig belegg for a si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for a si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Elevenes sosiale kompetanse (mobbing, trivsel etc.) Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for a si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Elevenes motivasjon for læring Det finnes ikke forskningsmessig belegg for a si at skolestørrelse har betydning for elevenes motivasjon for læring. Elevmedvirkning Det finnes ikke forskningsmessig belegg for a si at skolestørrelse har betydning for mulighetene for elevmedvirkning i skolen. Tilpasset opplæring og like muligheter Forskningen gir noe støtte for at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper. Igjen er det viktig a huske pa at mindre skoler i internasjonal forskning er atskillig større enn hva man i Norge definerer som mindre skoler. Det er lite eller ingen forskning pa tilpasset opplæring og skolestørrelse, med unntak av forskning som ser pa muligheten for a bruke lokalsamfunnet som læringsarena (se nedenunder). Denne forskningen er særlig opptatt av den positive rollen de sma bygdeskolene (ofte skoler med under 50 elever) kan spille i bygdesamfunn samt muligheten elevene fa r til sosial læring gjennom bruk av aldersblandede grupper i fa delte skoler. Samarbeid med hjemmene Det finnes ingen forskning eller tilgjengelige nasjonale data som sier noe om sammenhengen mellom skolestørrelse og samarbeid skole-hjem. Samarbeid med lokalsamfunnet Det finnes noe forskningsmessig belegg for a si at sma bygdeskoler gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn og for a integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. Den norske forskningen pa dette omra det har imidlertid i stor grad omhandlet skoler under 50 elever. Ut fra dette konkluderer Sollien med at andre faktorer i skolens rammebetingelser og skolens virksomhet har større betydning for kvaliteten i skolen enn størrelsen pa skolene. Uavhengig av valgt skolestørrelse er kvalitet og kvalitetsutvikling i skolen avhengig av at man arbeider med forhold som man fra forskningen vet har betydning for kvaliteten i skolen. En senere statistisk undersøkelse (Leuven og Rønning 2011) tar utgangspunkt i standpunktkarakterene og eksamenskarakterene for ungdomsskoleelevene som avsluttet grunnskolen i 2002 og 2003. Resultatene fra skoler med to eller tre trinn i klassen (sma skoler) sammenlignes med fulldelte, noe større, skoler. I materialet kan Leuven og Rønning finne en positiv effekt av a ga i klasse med eldre elever, men ogsa at denne effekten i noen grad reduseres av en negativ effekt ved a ga i klasse med yngre elever. Samlet sett er likevel resultatet positivt. Først og fremst gjelder dette for jentene. Undersøkelser i andre land er ofte lite relevante for norske forhold. Det skyldes ba de at ressurstildelingen er svært forskjellig fra land til land, og at tilgangen pa kvalifiserte lærere er forskjellig. Vi kan likevel ha noe a lære ved a se nærmere pa land i Europa som har skoler som ligner mest pa de norske. Dette gjelder først og fremst Norden og de britiske øyene. 20