Metoderapport OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Hensikten med kols-egenbehandlingsplan er å fange opp kolsforverringer tidlig, forebygge og redusere utvikling av en forverring, hindre sykehusinnleggelse og gi pasienten økt trygghet og mestringsopplevelse. 2. Helsespørsmål(ene) i fagprosedyren er: 1) Hvordan kan pasienter med kols iverksette tiltak ved forverringer? 2) Detaljspørsmål som har vært diskutert i arbeidsgruppen: - Hvem skal ha kols egenbehandlingsplan? - Hvilke intervensjoner er anbefalt i grønn, gul og rød sone? - Er det hensiktsmessig å bruke PEF-måling ved kols? - Hva er tidlige symptomer på en kols-forverring? - Hvilke symptomer skal være til stede for å starte/øke systemiske steroider? - Hvilke symptomer skal være til stede for å starte med antibiotika? - Hvilket aktivitetsnivå er anbefalt i grønn, gul og rød sone? - Er slimmobilisering hensiktsmessig? - Hvor lenge kjenne på symptomer (utføre "gul behandling") før man gjør noe mer? - Hvilke kriterier ligger til grunn for en sykehusinnleggelse? - Når skal pasienten kontakte lege? 3. Populasjonen (pasienter, befolkning osv) fagprosedyren gjelder for er: Personer med kols.
INVOLVERING AV INTERESSER 4. Arbeidsgruppen som har utarbeidet fagprosedyren har med personer fra alle relevante faggrupper (navn, tittel og arbeidssted noteres): Samtlige i arbeidsgruppen er i klinisk arbeid ved LHL klinikkene, Glittre i Nittedal. Navn Tittel, utdanning Årserfaring Liv Hasund Eid Lena Kristin Jørgensen -Spesialsykepleier og teamkoordinator -Videreutdanning: Faglig ledelse for sykepleiere -Spesialsykepleier og teamkoordinator -Videreutdanning: Faglig ledelse for sykepleiere 25 år Sykepleier i 8 år Hjelpepleier i 10 år Iren Kristiansen Sykepleier -Klinisk spesialist Karen Aurmo -Sykepleier -Klinisk spesialist -Master i klinisk sykepleievitenskap Lars Morland -Sykehuslege fra 1977 -Spesialist indremedisin og lungesykdommer fra 1985 16 år 18 år 36 år Ulla Pedersen -Spesialfysioterapeut (hjerte- og 21 år lungefysioterapi) -Fagutvikler -MSc i Helsefagvitenskap UiO-2012, Marie Bruheim, MnC, sykepleier, OUS har vært veileder for arbeidsgruppen. 5. Synspunkter og preferanser fra målgruppen (pasienter, befolkning osv) som fagprosedyren gjelder for: Fokusgruppeintervju ble brukt som metode for å inkludere pasientenes synspunkter på kols egenbehandlingsplan. Det ble iverksatt to fokusgruppeintervjuer der gruppene bestod av 6 og 7 pasienter. 6. Det fremgår klart hvem som skal bruke prosedyren: Prosedyren gjelder for sykepleiere, leger og fysioterapeuter som innehar kompetanse om kols og som arbeider klinisk med pasienter med kols i spesialist- og primærhelsetjenesten. METODISK NØYAKTIGHET 7. Systematiske metoder ble benyttet for å søke etter kunnskapsgrunnlaget: Det har vært utført flere systematiske søk; 3. og 7. mars 2014, 18. desember 2014 og 25.-26.mars 2015. Søkene i mars 2014 ble utført i OVID. I desember 2014 ble det søkt i PubMed og OVID. Siste søket i mars 2015 ble
utført etter oppdaterte krav fra Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i alle relevante litteraturdatabaser. Alle søk ble gjennomført av bibliotekar på universitetssykehus. Det framkom ingen ny forskningskunnskap etter siste søk i mars 2015 som endret prosedyren, men tidligere fremkommet kunnskap ble styrket. Søkeordet "astma" og "barn" ble ved en feiltagelse inkludert i søkene i mars 2014. Dette medførte mange ikkerelevante artikkelfunn. Søk 3. mars 2014 fikk 69 treff. Et oppfølgingssøk 7. mars 2014 ble gjennomført med bakgrunn i at søkeordet "self management" var utelatt i første søk. Totalt 101 treff. Oppdateringssøk ble foretatt desember 2014. Totalt 26 treff. Søk utført mars 2015 hadde 93 treff. For helsespørsmål (se punkt 2) som omhandlet slimmobilisering og fysisk aktivitet, ble det ikke utført systematisk litteratursøk. Her ble det anvendt litteratur fra guidelines, oversiktsartikler og randomiserte kontrollerte studier (fra 2009-2014) fanget opp gjennom systematisk fagutvikling. Totalt var dette 7 referanser (2,3,22,23,26-28), der referanse 2,3 og 23 også er treff i søk fra bibliotekar. Øvrige referanser som ikke er funnet gjennom systematiske søk er referanse nummer 15,16,24,33-36. Disse referansene er funnet gjennom systematisk fagutvikling. Referanse nummer 14 er basert på erfaringsbasert kunnskap ved vårt arbeidssted. Søkestrategier og PICO-skjema er vedlagt. 8. Kriterier for utvelgelse av kunnskapsgrunnlaget er: Prosedyren er basert på forsknings- og tverrfaglig erfaringsbasert kunnskap, samt brukermedvirkning. 9. Styrker og svakheter ved kunnskapsgrunnlaget er: Nasjonale og internasjonale retningslinjer har vært førende i arbeidsprosessen (1-3). Disse er av nyere dato og vi vurderer kildene som gode. Andre litteraturhenvisninger er i stor grad oversiktsartikler, men få av artiklene omhandlet direkte kolsegenbehandlingsplaner. På vårt arbeidssted har vi flere års erfaring med utarbeiding av kols egenbehandlingsplaner. På den andre side har vi mindre erfaring med hvordan pasientene håndterer planen sin hjemme og i hvilken grad egenbehandlingsplanen følges opp av fastlege/lungespesialist. Vi ser det som en svakhet at pasienters og helsepersonells erfaringer med kols egenbehandlingsplaner ikke er mer belyst. På tross av at det er et fysiologisk rasjonale for å anvende slimmobiliserende teknikker hos personer med kols, finnes det ikke klare internasjonale anbefalinger innen dette området, verken i de siste retningslinjene fra GOLD eller fra ATS/ERS. Dette skyldes sannsynligvis manglende kvalitet på forskning innen dette emneområdet (27). Samtlige artikkelfunn ble lest og vurdert kritisk av minst to personer i arbeidsgruppen. Noen av de sentrale artiklene har vi vurdert kritisk etter sjekklister anbefalt i Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. I arbeidet har vi vurdert kols egenbehandlingsplaner fra Canada (31), Skottland (35) og Norge (36). I tillegg har gruppen benyttet klinisk tverrfaglig kompetanse og brukererfaringer.
10. Metodene som er brukt for å utarbeide anbefalingene er: Det har vært enighet i den tverrfaglige arbeidsgruppen i kunnskapsbasering av prosedyren. Vi har hatt flere møter med ulik varighet i perioden november 2013 d.d. Medisinske råd og anbefalinger i egenbehandlingsplanen følger gjeldene nasjonale og internasjonale guidelines. Det er en forutsetning at sykepleiere og leger har spesialkompetanse på fagfeltet for å kunne foreta riktige medisinske vurderinger. 11. Helsemessige fordeler, bivirkninger og risikoer er tatt i betraktning ved utarbeidelsen av anbefalingene: Arbeidsgruppen har lagt vekt på å forebygge, redusere antall forverringer og sykehusinnleggelser, øke mestringsgrad og trygghet til pasientene som får kols forverringer. 12. Det fremgår tydelig hvordan anbefalingene henger sammen med kunnskapsgrunnlaget: Alle anbefalinger i prosedyren er kunnskapsbasert med referanser. 13. Fagprosedyren er blitt vurdert eksternt av eksperter før publisering (Tittel, navn, avdeling, sykehus på alle som har hatt prosedyren til høring): 1. Frode Gallefoss, overlege, Sørlandet Sykehus postmottak@sshf.no 2. Elise Austegard, sykepleier, enhetsleder Sørlandet Sykehus elise.austegard@gmail.com 3. Anders Østrem, spesialist i allmennmedisin, leder av "Lunger i praksis" anders.ostrem@outlook.com 4. Hilde Bryhn, fagansvarlig lungesykepleier og Marit Bjerke, lungesykepleier, Sykehuset Innlandet, Granheim Lungesykehus hilde.bryhn@sykehuset-innlandet.no 5. Gerd Gran, sykepleier og leder for NSF Faggruppe av lungesykepleiere gerd.gran@helse-bergen.no 6. Kjell Ellingsen, brukerrådsrepresentant LHL brukerutvalg kjellell@hotmail.com 7. Tonje Klætte, fysioterapeut, OUS Ullevål tott@uus.no 8. Karin Rønning, sykepleier, ambulerende lungeteam, Akershus Universitetssykehus Karin.Ronning@ahus.no 9. Ingvil Berger, lege, OUS Ullevål, enhet for lungerehabilitering lungerehabilitering@ous-hf.no 10. Christine Borge, sykepleier, Lovisenberg Diakonale Sykehus post@lds.no 11. Tore Rødølen, avdelingsoverlege, Sykehuset Innlandet, Granheim Lungesykehus tore.rodolen@sykehusetinnlandet.no 12. Frank Kjeldsberg, avdelingssjef, Akershus Universitetssykehus frank.kjelsberg@ahus.no 13. Eva Engen, sykepleier, Akershus Universitetssykehus eva.engen@ahus.no Prosedyren ble sendt ut på høring til 13 ulike instanser hvorav de 8 første kom med tilbakemelding etter noe purring. Vi vurderte dette som tilstrekkelig, da vi hadde fått tilbakemelding fra aktuelle faggrupper. Tilbakemeldingene var generelt positive. Konkrete innspill er vurdert av arbeidsgruppen og hensiktsmessige endringer er implementert i prosedyren. For eksempel ble lay out i selve egenbehandlingsplanen justert for å gi bedre plass til individuell tilpasning av tekst. Enkelte formuleringer ble endret for å fremheve/presisere betydningen. 14. Tidsplan og ansvarlige personer for oppdatering av fagprosedyren er:
Nytt litteratursøk og oppdatering av fagprosedyre juni 2018, ansvarlig sykepleier Liv Hasund Eid. KLARHET OG PRESENTASJON 15. Anbefalingene er spesifikke og tydelige: Anbefalingene er basert på gjeldende retningslinjer, men egenbehandlingsplanen til den enkelte pasient må være individuelt tilpasset. Skjemaet Kols egenbehandlingsplan er utarbeidet etter modell benyttet i Nasjonal Plan for Astmaskoler (NPAS) fra 1998. Opplæringsmateriellet fra NPAS er elektronisk tilgjengelig for alle på Norsk Astma og Allergiforbund (http://www.naaf.no/). Gjennom erfaring og kompetanseheving er gjeldende skjema/mal tilpasset og utviklet for kols egenbehandling. Malen vår kan fritt kopieres og benyttes av helsepersonell som er i klinisk arbeid med pasienter med kols. Det anbefales at skjemaet opprettes som et eget dokument i elektronisk pasientjournal. 16. De ulike mulighetene for håndtering av tilstanden eller det enkelte helsespørsmålet er klart presentert: Ja 17. De sentrale anbefalingene er lette å identifisere: Ja 18. Faktorer som hemmer og fremmer bruk av fagprosedyren: Forutsetter god klinisk kunnskap om pasienter med kols. Mangel på videre oppfølging av egenbehandlingsplanen av førstelinjetjenesten og spesialisthelsetjenesten kan hemme bruken av prosedyren. ANVENDBARHET 19. Hvilke råd og/eller verktøy for bruk i praksis er fagprosedyren støttet med: Ingen. 20. Potensielle ressursmessige konsekvenser ved å anvende anbefalingene er: Det må avsettes tid for å oppnå godt samarbeid med pasienten for å utarbeide en kols egenbehandlingsplan. Når pasienten i større grad mestrer forverringer ved hjelp av egenbehandlingsplanen, kan det redusere ressursbruk på sikt.
21. Fagprosedyrens kriterier for etterlevelse og evaluering: Det er ikke satt opp kriterier for etterlevelse og evaluering. REDAKSJONELL UAVHENGIGHET 22. Synspunkter fra finansielle eller redaksjonelle instanser har ikke hatt innvirkning på innholdet i fagprosedyren: Nei 23. Interessekonflikter i arbeidsgruppen bak fagprosedyren er dokumentert og håndtert: Ingen interessekonflikt.